Jonathan var på et sykehus på Filippinene og ventet på en lege. En kvinne som jobbet i resepsjonen, la merke til at Jonathan var pent kledd, og spurte om han var forsikringsagent. Jonathan fortalte at han var et av Jehovas vitner, og at han var på sykehuset for å hjelpe et vitne som var pasient.  Resepsjonisten, som het Laila, ble imponert, og hun fortalte Jonathan at faren hennes, som nylig hadde dødd, pleide å lese Vakttårnet. Jonathan viste henne Johannes 5:28, 29 og ga henne traktaten Hvilket håp er det for de døde?

Ved senere besøk på sykehuset hadde Jonathan med mer litteratur til Laila, og han satte henne i  kontakt med en søster, som begynte å studere med henne. Ikke lenge etter var mannen til Laila med på studiet, og det var også søsteren og moren, som bodde sammen med dem.

Naboen til Laila, som het Rose, spurte Laila om hvorfor det kom så mange på besøk til henne. Laila fortalte at hun studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det førte til at Rose også begynte å studere, og da hun dro for å besøke søsteren sin i den provinsen hun kom fra, fortalte hun henne entusiastisk om det hun lærte. Søsteren, Abigail, ble nysgjerrig, så hun spurte om hun kunne få et bibelstudium. Også moren til Rose begynte å studere Bibelen.

Laila ble nylig døpt på et regionalt stevne. Moren hennes har også blitt døpt. Naboen hennes, Rose, og søsteren til Rose ble døpt i fjor. Moren til Rose går regelmessig på møtene. Og noen i Lailas familie fortsetter å studere Bibelen. Alt dette begynte med én samtale på et sykehus!

Forkynnerne i Mongolia deltar aktivt i storbyforkynnelse med stand, selv når temperaturen synker til 30 minusgrader. En myndighetsperson som hadde tatt med seg noen publikasjoner fra en litteraturtralle, skrev et lite takkebrev. I brevet sto det: «Jeg er buddhist. Men jeg har undersøkt mye annet, for jeg lever etter prinsippet om at vi ikke bare bør følge én vei, men også utforske andre. Etter å ha lest noen av  de publikasjonene som dere har utgitt med tanke på alle mennesker, har jeg bestemt meg for å skrive et brev for å gi uttrykk for det jeg føler. Det er tydelig for meg at dere har brukt mye tid og krefter for å gi informasjon som er både praktisk og nyttig. Én ting jeg har lært av litteraturen deres, er at Bibelen er en bok man må lese. Denne boken inneholder sannheten. Bibelen gir oss god veiledning i livet. Jeg ønsker å takke alle som arbeider hardt for å oversette litteraturen til mongolsk. I tillegg vil jeg takke alle som deler ut litteraturen til folk uansett om det er ekstremt varmt eller iskaldt ute.»

I Hongkong gikk en pionerbror som heter Brett, bort til en ung mann i slutten av 20-årene og tilbød ham traktaten Hvordan få et lykkelig familieliv? Da den unge mannen så traktaten, begynte han å gråte. Han fortalte at han hadde vokst opp i sannheten, men at han rømte hjemmefra da han var 16 år. De fem neste årene bodde han på gaten, og han ble avhengig av narkotika. Til slutt ble han funnet av en veldedig organisasjon som hjalp ham.

Den unge mannen fortalte videre at den morgenen han traff Brett, hadde han bedt til Gud: «Hvis den religionen jeg tilhørte da jeg var ung, er riktig, så vær så snill å gi meg et tegn i dag.» Han følte at han var blitt bønnhørt. De to gikk til en kaffebar i nærheten, hvor de snakket sammen om noe av det som står i brosjyren Vend tilbake til Jehova. Den unge mannen, som bodde i Frankrike, måtte dra tilbake dit samme kveld, så de utvekslet kontaktinformasjon.  Senere skrev han til Brett: «Min kjære bror, Jehova har besvart bønnene mine. Jeg skal gå til nærmeste Rikets sal på søndag.» Han tok kontakt med vitnene i Frankrike og begynte å studere Bibelen og å gå på møtene.