Da Olivia, som bor i Australia, gikk i barnehagen, inviterte hun barnehagelæreren til minnehøytiden. Hvert år de neste åtte årene fortsatte Olivia å invitere denne læreren til minnehøytiden. Til slutt, i 2016, ringte læreren for å si at hun gjerne ville komme. Hun sa at hun følte seg beæret over at Olivia hadde invitert henne hvert år. Hun kom  på minnehøytiden, og mannen hennes var også med. Han husket da Rikets sal der i byen ble bygd, for han hadde jobbet for bystyret. Han fortalte brødrene at han hadde vært veldig imponert over hvor godt organisert Rikets sal-prosjektet hadde vært. Både læreren og mannen hennes likte seg så godt i Rikets sal at de var blant de siste som gikk.

Jacintu og kona hans bor på Øst-Timor. Som aktive katolikker ble de overrasket da nevøen deres ble et Jehovas vitne og sluttet å gå i kirken sammen med resten av familien. Jacintu ville bevise at nevøen tok feil, så han bestemte seg for å lese boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Målet hans var å finne vranglære. Senere sa han til kona: «Jeg har lest boken. Alt som står der, er riktig.»

«Du kan ikke ha lest den grundig nok», svarte hun. «Les den en gang til, men sakte denne gangen.»

Jacintu gjorde det, og igjen sa han til kona: «Alt som står der, er riktig.» Og han la til: «Alt sammen er fra Bibelen. Også det den sier om å tilbe de døde, er fra Bibelen.»

Hun sa: «Les den enda en gang, men denne gangen må du streke under ting du merker deg, i hvert avsnitt – studer den grundig. Det som står i den, kan ikke være riktig.»

Jacintu studerte boken nøye og markerte ting i hvert avsnitt. Etter å ha lest igjennom boken for tredje gang  sa han: «Alt stemmer! Nevøen vår har rett.» Nå studerer Jacintu Bibelen sammen med Jehovas vitner.

En pionersøster som bor på Guam, besøkte en kvinne fra øya Pohnpei og viste henne videoen Hvorfor studere Bibelen? Søsteren sa at hun ville komme tilbake. Hun gikk tilbake flere ganger, men traff aldri kvinnen hjemme. Så da datteren til kvinnen lukket opp, bestemte søsteren seg for å vise henne en video fra serien Bli Jehovas venn. Datteren likte videoen veldig godt. Neste gang søsteren gikk tilbake, møtte hun endelig moren igjen, som reagerte positivt på Bibelens budskap. Datteren hadde sagt til moren sin at de burde gå til kirken til den damen som hadde vist henne videoen. Dette hadde tydeligvis gjort moren mer interessert. Søsteren  viste henne hvordan et bibelstudium fungerer, og de ble enige om å fortsette å studere.

Terence, som er kretstilsynsmann, og hans kone, Stella, dro til Inakor, et ledig distrikt i Papua Ny-Guinea. Terence forteller: «Tidlig om morgenen den første dagen, mens vi fortsatt lå og sov, banket det på døren. Da vi åpnet, så vi at det sto mange utenfor og ventet, så vi forkynte for dem fra klokken seks til klokken tolv. Vi stoppet for å ta oss en dusj, og etterpå oppdaget vi at det hadde kommet mange flere som ventet  på oss. Så vi fortsatte å forkynne, fra klokken to til midnatt.» Morgenen etter bestemte paret seg for å gå ut veldig tidlig for å forkynne i et annet område. Igjen kom det mange til losjiet deres for å treffe dem, men det var ingen som åpnet. «Da de fant ut hvor vi hadde dratt, fulgte de etter oss og fant oss», forteller Terence. «Igjen forkynte vi til klokken tolv. Da vi kom tilbake til losjiet vårt senere på dagen, var det andre som ventet på oss der. Hver dag skjedde det noe lignende. Menneskene der var ‘som sauer uten hyrde’.» – Matt 9:36.

Agnès, en pioner på Ny-Caledonia, måtte til fysioterapeut på grunn av en vond arm. Under behandlingen sa fysioterapeuten at hun hadde sett så mange mennesker lide at hun lurte på om Gud er ufølsom. Agnès takket Jehova inni seg for denne muligheten til å forsvare ham. Så viste hun fysioterapeuten traktaten Blir det noen gang slutt på all lidelse? og leste Åpenbaringen 21:3, 4 for henne.

Fysioterapeuten sa: «Jeg er ikke sikker på om det du nettopp leste, står i den bibelen jeg har – den har bare evangeliene.» Da hun skjønte at Agnès var et Jehovas vitne, sa hun at hun hadde truffet vitner i hjemlandet sitt, Chile.

Agnès kom på at det lå en rapport fra avdelingskontoret i Chile ute på JW Broadcasting. Så da hun skulle til fysioterapeuten neste gang, tok hun med nettbrettet sitt og viste henne reportasjen. Det gjorde dypt inntrykk på fysioterapeuten å se Betel og stevnehallen i Chile.  Etterpå sa Agnès: «Jeg har også noe annet til deg – en komplett bibel, sånn at du kan lese Åpenbaringen 21:3, 4, som jeg leste for deg forrige uke.» Fysioterapeuten reiste seg begeistret fra stolen, klemte Agnès og sa: «Tusen takk for disse to fantastiske gavene!»

Neste gang Agnès var hos fysioterapeuten, hadde hun med seg boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og forklarte nærmere hvorfor det er så mye lidelse på jorden. Fysioterapeuten sa at hun skulle på ferie til Chile, og at hun skulle ta med seg boken for å lese hele.