KORT tid etter at jeg var blitt døpt, spurte de eldste om jeg hadde lyst til å utvide tjenesten. Den 4. mai 1992 overvar jeg et spesielt møte som ble holdt for dem som kunne tenke seg å flytte til et sted med større behov. Neste dag flyttet feltpartneren min og jeg til havnebyen Batumi i Adsjaria-regionen.

Første gang jeg forkynte i Batumi, var jeg veldig nervøs. Jeg spurte meg selv: «Hvordan skal jeg innlede en samtale?» Jeg ble overrasket over reaksjonen til den første damen jeg møtte. Hun utbrøt: «Hvor har dere vært hele denne tiden?» Hun var så ivrig etter å få vite mer om Jehovas vitner at hun begynte å studere Bibelen sammen med oss allerede dagen etter!

Før vi flyttet til Batumi, fikk vi en liste over adresser til interesserte personer. Siden vi ikke var så godt kjent i  byen, spurte vi folk på gaten om veien. De fleste gatene hadde nettopp fått nye navn, så mange av dem vi stoppet, kunne ikke hjelpe oss. De viste ikke desto mindre interesse for budskapet. Snart ledet vi bibelstudier med grupper på 10–15 stykker.

Bare fire måneder etter at vi kom til byen, var det over 40 som gikk fast på møtene våre. Vi spurte oss selv: «Hvem skal ta seg av alle disse nye?» Så, som følge av konflikten mellom den georgiske hæren og separatistene i Abkhasia, flyttet alle som hadde tilhørt den gamle menigheten min, til Batumi. På bare én dag ble det opprettet en ny menighet med erfarne eldste og pionerer!