MANNEN min og jeg kom i kontakt med Jehovas vitner i 1989, da de besøkte naboene våre. Bror Givi Barnadze, som studerte Bibelen med dem, hadde ingen bibel, for det var vanskelig å få tak i bibler i Georgia på den tiden.

Vi likte det vi hørte, og fikk et sterkt ønske om å skaffe oss en bibel. En gang Badri besøkte broren sin, kom han til å nevne dette for ham. Til Badris overraskelse svarte broren at han nettopp hadde kjøpt en ny utgave av Bibelen på georgisk, og at han gjerne ville gi ham den i gave.

Da Badri kom hjem igjen, satt han ved bordet og leste i Bibelen til langt utpå kvelden. Dagen etter sto han opp og leste videre. Da jeg kom hjem fra jobben, satt han fortsatt  ved bordet og leste i Bibelen. Han klarte ikke å legge den fra seg! Så jeg foreslo at han kunne ta seg noen dager fri for å lese ferdig. Snart hadde han lest hele Bibelen.

Senere, da Barnadze begynte å studere boken Den sannhet som fører til evig liv med oss, var vi veldig glade for at vi hadde vår egen bibel. Det fungerte veldig bra, for vi hadde ikke et eget eksemplar av Sannhetsboken, og læreren vår hadde ingen bibel! Omtrent et år senere ble Badri og jeg døpt.