FØRSTE gang jeg hørte om Jehovas vitner, var da jeg var student og bodde i byen Kutaisi. En nabo fortalte meg at vitnene ikke bruker ikoner i tilbedelsen, og at de ikke tror at Jesus er Den Allmektige Gud. Dette var i strid med de trosoppfatningene jeg som ortodoks kristen var så glad i.

Da jeg dro tilbake til hjembyen min, Tsageri, sommeren 1992, fant jeg ut at vitnene var aktive der også. Moren min hadde hørt mye positivt om vitnene. Siden jeg fortsatt hadde et negativt syn på dem, sa hun: «Gå og undersøk selv hva de tror.»

To pionerbrødre, Pavle og Paata, besøkte jevnlig en familie i nabolaget vårt. Mange av naboene benyttet muligheten til å høre på dem og stille spørsmål, så jeg bestemte meg for å være med på disse samtalene. Hver  gang jeg stilte et spørsmål, slo brødrene opp i Bibelen og ba meg om å lese. Det gjorde sterkt inntrykk på meg – jeg så Bibelens svar med egne øyne!

Det tok ikke lang tid før jeg ble med i en gruppe som brødrene studerte Bibelen med. Sommeren etter ble ti av oss døpt. Senere ble også moren min et av Jehovas vitner.

Når jeg ser tilbake, er jeg takknemlig for at brødrene besvarte alle spørsmålene mine ved å la meg lese svarene ut fra Bibelen. Dette hjalp meg med den indre konflikten jeg slet med fordi det jeg hadde trodd på, ble satt på prøve. Siden jeg vet hvor stor nytte jeg hadde av å se svarene i Bibelen, bruker jeg selv denne metoden når jeg nå hjelper andre til å forstå sannheten!