DEN 7. og 8. mai 2016 var det en forventningsfull stemning i lobbyen på hovedkontoret i 25 Columbia Heights i Brooklyn i New York. Selv om lobbyen og utstillingene vanligvis ikke er åpne i helgene, hadde man denne helgen invitert naboene i området rundt Betel til et åpent hus-arrangement der de kunne få se bibelutstillingen.

Invitasjonskampanjen førte til at det ble avlagt et fint vitnesbyrd i nabolaget, og var åndelig forfriskende for dem som var med på den. Det var spesielt oppmuntrende å høre mange positive kommentarer fra noen av dem som har vært naboene våre i årevis.

 «Jeg har bodd på forskjellige steder i [området rundt Betel] siden 1960-tallet», sa en mann, «og dere har vært de beste naboene man kan ha. Vi kommer virkelig til å savne dere, og vi skulle ønske at dere ikke skulle flytte.»

«Nabolaget ville ikke ha utviklet seg slik som det har gjort, uten dere», sa en kvinne. «Vi er veldig glad for å ha hatt dere som naboer i alle disse årene.»

Mange av de pionerene som delte ut invitasjoner i området, gledet seg over hvor vennlige og positive folk i nabolaget var. En mann i en nabolagsforening sa at han likte organisasjonen vår godt, og at han syntes det var veldig synd at han kom til å være bortreist den helgen det skulle være åpent hus.

Resultatene av dette initiativet var veldig oppmuntrende. I løpet av de to dagene var det 48 personer som ikke er Jehovas vitner, som kom for å se bibelutstillingen. Noen medlemmer av Betel-familien sto i lobbyen for å ønske velkommen og snakke med dem som kom på besøk.

Sally, en kvinne i slutten av 20-årene, var på utstillingen i cirka en halv time. Da hun kom, viste det seg at de pionersøstrene som hadde gitt henne invitasjonen, var i lobbyen. Sally fortalte at hun ikke hadde hørt om denne bibelutstillingen før. Pionerene sa at det var hyggelig å møte en ung person med hennes faglige bakgrunn som satte pris på Bibelen. Sally svarte: «Det er så viktig å gjøre det. Det er bare gjennom Bibelen vi kan bli kjent med Guds budskap. Den er et levende dokument for livet vårt.»

 Sally fortalte at det hun følte for Bibelen, hadde fått henne til å studere latin og gresk, og at hun var veldig interessert i oversetting. Hun mente at det er viktig å være nøyaktig når man oversetter, slik at budskapet ikke blir formet etter noens personlige agenda. Da pionerene fortalte Sally at nettstedet vårt, jw.org, inneholder bibelsk materiale som er oversatt til over 800 språk, trodde hun knapt sine egne ører og ble veldig begeistret. Da søstrene forklarte henne hva bibeloversettere har gjort med Jehovas navn, ble hun sjokkert og spurte: «Hvorfor har Jehovas navn blitt fjernet fra Bibelen?» Da Sally skulle gå, sa hun: «Jeg har bodd her i nabolaget hele livet, og dere er de beste naboene.»

Mandagen etter at det hadde vært åpent hus, kom en prest bort til John, en betelitt som sto på stand i nærheten av Betel. Han fortalte John hvor godt han hadde likt åpent hus-arrangementet, og at han syntes det var bra at vi holder oss til Bibelen. Men etter at de hadde snakket sammen en stund, sa han plutselig: «Jeg er sint på vitnene!» John ble forvirret og spurte hvorfor. «Fordi dere flytter! BLI HER! Kjøp større bygninger eller bygg hva dere vil, men bli her. Dere skaper stabilitet i nabolaget. Jeg synes det er veldig trist at dere flytter nordover!»

Invitasjonskampanjen og den åpne bibelutstillingen førte til at det ble avlagt et fint vitnesbyrd i nærmiljøet, og til at Guds navn ble framhevet som aldri før for naboene.