ONSDAG den 23. september 2015 informerte det styrende råd Betel-familien verden over om noen organisasjonsmessige forandringer som skulle gjennomføres med tanke på å gjøre best mulig bruk av de bidragene som kommer inn. Lørdag den 3. oktober 2015 kom det styrende råd så med en opplysning der de forklarte: «I Filipperne 1:10 blir vi oppfordret til å ‘forvisse oss om de viktigere ting’. I tråd med dette kloke rådet ønsker vi [det styrende råd] å prioritere de aktivitetene som i størst grad bidrar til Guds folks åndelige ve og vel og fremmer det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet.»

 Stephen Lett fra det styrende råd utdypet dette på JW Broadcasting: «Det styrende råd er så opptatt av å fremme Rikets interesser ute i distriktet at vi har sett nærmere på hvordan vi kan kutte kostnader på alle Betel-hjemmene, slik at vi kan bruke mer av midlene på virksomheten ute i distriktet. For eksempel vil mange tradisjonelle Betel-rutiner og -tjenester bli redusert eller fjernet. Det vil føre til at det trengs færre medlemmer i Betel-familien.»

Siden september 2015 har derfor rundt 5500 betelitter verden over sluttet på Betel. Disse forandringene har krevd store tilpasninger, men det er tydelig at Jehova har velsignet det som har blitt gjort, og forandringene har satt ytterligere fart i forkynnelses- og undervisningsarbeidet.

Et ektepar på Sri Lanka som ble bedt om å slutte på Betel, så på dette som en mulighet til å vise tro på Jehova og tillit til hans organisasjon. De skriver: «Vi visste ikke helt hva som lå foran oss. Men vi var helt sikre på at Jehova ikke ville svikte oss. Så vi ba: ‘Vær så snill, Jehova, hjelp oss til å gjøre forandringer sånn at vi begge – uansett hvordan situasjonen vår blir – kan være pionerer.’ Den første måneden hadde vi veldig lite materielt sett. Men vi følte Jehovas kjærlighet og omsorg, og nå har vi en fast inntekt som dekker utgiftene våre. Vi har en travel timeplan med blant annet husarbeid, jobb og pionertjeneste. Men vi klarer å disponere tiden vår godt på grunn av den opplæringen vi fikk på Betel. Det finnes ikke noe som er mer tilfredsstillende enn å  lære andre sannheten, og vi er veldig glad for at vi kan gjøre det som pionerer.»

Noen av dem som har sluttet på Betel i Colombia, har lært seg et nytt språk og flyttet til avsidesliggende områder for å forkynne der. Disse brødrene og søstrene har vært en velsignelse for de menighetene de har kommet til. En kretstilsynsmann skrev om et ektepar som hadde flyttet til en menighet i kretsen hans: «Brødrene og søstrene i menigheten setter veldig stor pris på den hjelpen de får av dem. Menigheten gjør nå mer i felttjenesten, og brødre får opplæring i å ta hånd om forskjellige ansvarsoppgaver i menigheten.» Mange tidligere betelitter har også stilt seg til rådighet for å tjene på Betel som deltidspendlere én eller flere dager i uken.

En bror som hadde tjent på Betel i Japan i 31 år, ble bedt om å flytte til en menighet som bare hadde to eldste. Siden det var planlagt at Rikets sal skulle bygges om, bestemte han seg for å sette av to uker til å være med på ombyggingen. Men rett før ombyggingen skulle starte, ble Kumamoto-området, der Rikets sal lå, rammet av et jordskjelv som målte 7,0 på Richters skala. Ettersom broren hadde planlagt at han ikke skulle gjøre noe verdslig arbeid i to uker, hadde han mulighet til å ta ledelsen i nødhjelpsarbeidet og hyrdearbeidet etter jordskjelvet. Han sier: «Når jeg ser tilbake, forstår jeg at Jehova plasserte meg på et av de stedene hvor behovet ville være størst.»

Phil og Sugar, som hadde tjent på avdelingskontoret i Australasia, forteller: «Da vi sluttet på Betel, var vi bestemt på å fortsette å leve enkelt. Vi ba Jehova om å  hjelpe oss til å ta gode avgjørelser, og om å velsigne de avgjørelsene vi tok. Det eneste ønsket vi hadde, var å tjene i en menighet i et fremmed land. Det er ikke tvil om at Jehova har velsignet avgjørelsene våre og jevnet veien for oss, slik at vi kan tjene ham av hele vår sjel!» Nå tjener de på Samal Island i provinsen Davao på Filippinene, i en engelsk gruppe som har 34 forkynnere og 9 pionerer. De har cirka 120 adresser til interesserte som de skal følge opp. «Det er mye givende arbeid å gjøre. Vi er veldig glad for at vi stolte fullt og helt på Jehova. Det har absolutt gitt oss sterkere tro og større kjærlighet til ham!»

En ugift søster i Russland som sluttet på Betel og ble utnevnt til spesialpioner, forteller: «Pionertjenesten gir meg mulighet til å gjøre mer i det svært viktige arbeidet med å forkynne om Guds rike, et arbeid som aldri kommer til å bli gjentatt. Det gir meg stor glede å være et redskap i Jehovas hånd.» For tiden leder hun seks bibelstudier, med personer fra blant annet Irak, Nigeria, Sri Lanka, Syria og Zambia.

Mange som har tjent på Betel i Zambia, har nå begynt som pionerer. De synes det er flott å kunne gjøre mer i felttjenesten. Andrew, som er pioner sammen med sin kone, sier: «Kort tid etter at vi sluttet på Betel, hjalp vi to stykker til å lære å lese og skrive.» Han forteller videre: «En av dem vi studerer med, en gutt på ti år, skal snart ha sitt første oppdrag på midtukemøtet. Et ektepar som vi forkynte for, kom på minnehøytiden, og siden da har de gått fast på møtene. De studerer Bibelen og gjør fine framskritt.  Vi føler at ikke noe av dette hadde vært mulig hvis vi ikke hadde fulgt Jehovas veiledning, vært våkne for hvordan han har støttet oss, og ventet på hans velsignelse.»

Edson og Artness, som også bor i Zambia, hadde vært gift i bare noen måneder da de ble bedt om å slutte på Betel. Artness forteller: «Det vi lærte på Betel, har hjulpet oss til å klare oss med lite penger og til å være lykkelige og unngå gjeld. Vi angrer ikke på at vi søkte om å få begynne på Betel. Vi har lært hvordan vi kan justere våre åndelige mål og nå dem med Jehovas hjelp. Vår tro på Jehova har blitt foredlet, og vi er innstilt på å fortsette å være lojale mot ham.»