Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Står Gud alltid over Jesus?

Står Gud alltid over Jesus?

Står Gud alltid over Jesus?

JESUS hevdet aldri at han var Gud. Alt han sa om seg selv, viser at han ikke i noen henseende regnet seg for å være lik Gud — verken i makt, kunnskap eller alder.

Hans tale og handlinger har til alle tider i hans tilværelse, både i himmelen og på jorden, vitnet om at han underordner seg under Gud. Gud er alltid den overordnede og Jesus den underordnede, en som er blitt skapt av Gud.

Jesus og Gud — atskilte personer

JESUS viste gang på gang at han var en skapning som er atskilt fra Gud, og at han, Jesus, hadde en Gud over seg, en Gud som han tilbad, en Gud som han kalte «Far». I bønn til Gud, altså til sin Far, tiltalte han ham som «den eneste sanne Gud». (Johannes 17: 3) I Johannes 20: 17 sa han til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» I 2. Korinter 1: 3 bekrefter apostelen Paulus dette forholdet: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.» Ettersom Jesus hadde en Gud, sin Far, kunne han ikke samtidig være denne Gud.

Apostelen Paulus hadde ingen betenkeligheter med å omtale Jesus og Gud som to som er helt atskilt og forskjellige: «For oss er det bare én Gud, Faderen. . . . Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus.» (1. Korinter 8: 6) Apostelen viser også denne forskjellen når han nevner «Gud og Kristus Jesus og de utvalgte engler». (1. Timoteus 5: 21, EN) På samme måte som Jesus og englene ifølge dette er atskilte vesener i himmelen, er Jesus og Gud det også.

Jesu ord i Johannes 8: 17, 18 er også verdt å merke seg. Han sier: «I deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» Her viser Jesus at han og Faderen, altså den allmektige Gud, må være to atskilte vesener, for hvordan kunne det ellers være to forskjellige vitner?

Jesus viste også at han er et vesen som er atskilt fra Gud, da han: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god — det er Gud.» (Markus 10: 18) Jesus sa her at ingen er så god som Gud er, ikke engang Jesus selv. Gud er god på en måte som skiller ham fra Jesus.

Guds underdanige tjener

JESUS kom også med slike uttalelser som disse: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» (Johannes 5: 19) «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Står ikke den som sender noen ut, over den utsendte?

Dette innbyrdes forhold kommer tydelig til uttrykk i Jesu lignelse om vingården. Han sammenlignet Gud, sin Far, med eieren av vingården, som reiste utenlands og forpaktet den bort til noen vindyrkere, som stod for det jødiske presteskapet. Da eieren senere sendte en tjener for å hente noe av vingårdens frukt, slo vindyrkerne tjeneren og sendte ham tomhendt bort. Da sendte eieren en annen tjener og senere en tredje, som begge fikk samme behandling. Til slutt sa eieren: «Jeg vil sende min egen kjære sønn [Jesus]. Ham vil de sikkert ha respekt for.» Men de dårlige vindyrkerne sa: «Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel.» (Lukas 20: 9—16) Jesus gjorde det på denne måten klart at han var sendt av Gud for at han skulle gjøre hans vilje, akkurat som en far sender en underdanig sønn.

Jesu etterfølgere betraktet alltid Jesus som en underdanig Guds tjener, ikke som en som var likestilt med Gud. I bønn til Gud omtalte de ham som «din hellige tjener Jesus, ham som du salvet», og de bad om at det måtte skje «helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn». — Apostlenes gjerninger 4: 23, 27, 30.

Gud er alltid den største

HELT i begynnelsen av Jesu tjeneste, da han steg opp av vannet etter dåpen, sa Guds røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 16, 17) Sa Gud at han var sin egen sønn, at han hadde behag i seg selv, og at han hadde sendt seg selv? Nei, Gud, Skaperen, sa at han som den overordnede hadde behag i en som stod under ham, hans Sønn, Jesus, med tanke på det arbeid som forestod.

Jesus viste at hans Far har den overordnede stilling, da han uttalte: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige.» (Lukas 4: 18) Det å salve innebærer at en overordnet gir myndighet eller fullmakt til en som fra før av ikke har slik myndighet. Her er Gud helt tydelig den overordnede, for han salvet Jesus og gav ham en myndighet han tidligere ikke hadde hatt.

Jesus gjorde det klart at hans Far står over ham, da moren til to av disiplene bad om at sønnene hennes måtte få sitte på høyre og venstre side av Jesus når de kom inn i hans rike. Jesus svarte: «Hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det», altså Gud. (Matteus 20: 23) Hvis Jesus var den allmektige Gud, ville det ha vært hans sak å avgjøre hvem som skulle sitte der. Men Jesus kunne ikke det, for det var det Guds sak å gjøre, og Jesus var ikke Gud.

Jesu bønner er også et kraftig vitnesbyrd om hans underordnede stilling. Kort tid før Jesus døde, viste han hvem som var ham overordnet, ved å be: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» (Lukas 22: 42) Hvem var det han bad til? Til en del av seg selv? Nei, han bad til en helt annen, nemlig sin Far, Gud. Guds vilje var overordnet Jesu vilje og kunne være forskjellig fra den. Og Jesu Far var den eneste som kunne ’ta dette beger fra ham’.

Like før Jesus døde, ropte han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Markus 15: 34) Hvem var det Jesus ropte til? Var det til seg selv eller til en del av seg selv? Nei, dette ropet, «min Gud», kan ikke ha kommet fra en som betraktet seg selv som Gud. Og hvis Jesus var Gud, hvem var det da som hadde forlatt ham? Ham selv? Det ville ikke gi noen mening. Jesus sa også: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Lukas 23: 46) Hvis Jesus var Gud, hvorfor skulle han da overgi sin ånd til Faderen?

Da Jesus var død, var han i graven i deler av tre dager. Hvis han var Gud, må det som står i Habakkuk 1: 12, være galt: «Herre, min hellige Gud, du som aldri dør.» Men Bibelen sier at Jesus virkelig døde og lå i graven uten bevissthet. Og hvem var det som oppreiste Jesus fra de døde? Hvis han virkelig var død, kunne han ikke ha oppreist seg selv. Hvis han på den annen side ikke virkelig var død, ville han ikke ved sin angivelige død kunne ha betalt gjenløsningsprisen for Adams synd. Men han betalte fullt ut denne prisen ved sin virkelige død. Og «Gud reiste [Jesus] opp og løste ham fra dødens veer». (Apostlenes gjerninger 2: 24) Den overordnede, den allmektige Gud, oppreiste den underordnede, sin tjener Jesus, fra de døde.

Viser det at Jesus kunne utføre mirakler, som for eksempel å oppreise døde, at han var Gud? Profetene Elia og Elisja og apostlene hadde jo også makt til å gjøre dette, men de var likevel ikke annet enn mennesker. Gud gav profetene, Jesus og apostlene makt til å utføre mirakler for å vise at han stod bak dem. Men dette gjorde ikke noen av dem til en del av en sammensatt guddom.

Jesus hadde begrenset kunnskap

DA Jesus kom med sin profeti om enden på denne tingenes ordning, sa han: «Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Markus 13: 32) Hvis Jesus som Sønnen hadde vært likestilt med Faderen som en del av en guddom, ville han ha visst det Faderen vet. Men Jesus visste ikke dette, for han var ikke likestilt med Gud.

Likedan leser vi i Hebreerne 5: 8 at Jesus «lærte . . . lydighet av det han led». Kan vi forestille oss at Gud måtte lære noe? Nei, men det måtte Jesus, for han visste ikke alt det Gud vet. Og han måtte lære noe som Gud aldri trenger å lære, nemlig lydighet. Gud behøver aldri å lyde noen.

Det var fortsatt forskjell på hva Gud vet, og hva Kristus vet, etter at Jesus var blitt oppreist til liv i himmelen for å være hos Gud. Legg merke til de første ordene i den siste boken i Bibelen: «Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham.» (Åpenbaringen 1: 1) Hvis Jesus selv var en del av en guddom, ville han da måtte ta imot en åpenbaring av en annen del av guddommen — av Gud? Nei, da ville han ha visst alt om den, for det gjorde Gud. Men Jesus visste det ikke, for han var ikke Gud.

Jesus er fortsatt underordnet

JESUS var underordnet under Gud i sin førmenneskelige tilværelse og også da han var på jorden. Etter sin oppstandelse er han fortsatt i en underordnet, sekundær stilling.

Da Peter og de som var med ham, talte til det jødiske Rådet om Jesu oppstandelse, sa de: «Ham [Jesus] har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd.» (Apostlenes gjerninger 5: 31) Paulus sa: «Derfor har Gud høyt opphøyet ham.» (Filipperne 2: 9) Hvis Jesus var Gud, hvordan kunne han da ha blitt opphøyd, det vil si gitt en høyere stilling enn tidligere? Han ville da allerede ha vært en opphøyd del av treenigheten. Hvis Jesus hadde vært likestilt med Gud før han ble opphøyd, ville denne opphøyelsen ha ført til at han nå stod over Gud.

Paulus sa også at Kristus gikk inn i «selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt». (Hebreerne 9: 24) Hvis du trer fram for en annens ansikt, hvordan kan du da være denne personen? Det er en umulighet. Du må være en annen enn ham, atskilt fra ham.

Like før martyren Stefanus ble steinet i hjel, rettet han «blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd». (Apostlenes gjerninger 7: 55) Det er tydelig at han så to atskilte personer — men ingen hellig ånd, ingen treenig guddom.

I beretningen i Åpenbaringen 4: 8 til 5: 7 fortelles det at Gud sitter på sin himmelske trone, men det gjør ikke Jesus. Han må gå bort til Gud for å ta imot en bokrull av Guds høyre hånd. Dette viser at Jesus i sin himmelske tilværelse ikke er Gud, men at han er atskilt fra ham.

I tråd med dette heter det i et tidsskrift som utgis av John Rylands-biblioteket i Manchester i England: «Jesus blir i sitt himmelske liv etter sin oppstandelse fremstilt med en personlig individualitet som er akkurat like atskilt fra Guds person som den han hadde i sitt liv på jorden som den jordiske Jesus. Ved siden av Gud og sammenlignet med Gud fremstår han faktisk som et av de himmelske vesener i Guds himmelske hoff, akkurat som englene — selv om han som Guds Sønn kommer i en annen kategori og står langt over dem.» — Bulletin of the John Rylands Library; jevnfør Filipperne 2: 11.

Dette tidsskriftet sier også: «Men det som blir sagt om hans liv og oppgaver som den himmelske Kristus, verken betyr eller antyder at han hva guddommelig status angår, er jevnbyrdig med Gud selv og fullt ut er Gud. Nei, i det bildet Det nye testamente tegner av hans himmelske person og tjeneste, ser vi en skikkelse som både er atskilt fra og underordnet Gud.»

I den evige framtid i himmelen vil Jesus fortsette å være en atskilt, underordnet tjener for Gud. Bibelen uttrykker det slik: «Så kommer enden, når han [Jesus i himmelen] overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, . . . Og . . . så . . . skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.» — 1. Korinter 15: 24, 28.

Jesus hevdet aldri at han var Gud

BIBELEN er helt klar på dette punktet. Den allmektige Gud, Jehova, er ikke bare en person som er atskilt fra Jesus, men han står også alltid over ham. Jesus blir alltid fremstilt som en atskilt og underordnet person, en ydmyk tjener for Gud. Det er derfor Bibelen sier rett ut at «Kristi hode er Gud», på samme måte som «Kristus er enhver manns hode». (1. Korinter 11: 3) Og det var derfor Jesus selv sa: «Faderen . . . er større enn jeg.» — Johannes 14: 28.

Faktum er at Jesus ikke er Gud og aldri har hevdet at han er det. Stadig flere teologer erkjenner nå dette. Som det ovennevnte tidsskriftet sier: «Vi må se den kjensgjerning i øynene at den nytestamentlige forskning de siste 40 årene eller så har fått stadig flere anerkjente forskere som beskjeftiger seg med Det nye testamente, til å trekke den slutning at Jesus . . . slett ikke trodde at han selv var Gud.»

Dette tidsskriftet sier også om de kristne i det første århundre: «Når de gav [Jesus] slike ærestitler som Kristus, Menneskesønnen, Guds Sønn og Herren, sa de ikke dermed at han var Gud, men at han gjorde Guds gjerning.»

Også noen teologer erkjenner altså at forestillingen om at Jesus er Gud, strider mot hele Bibelens vitnesbyrd. Ifølge Bibelen er Gud alltid den overordnede, og Jesus er den underordnede tjener.

[Uthevet tekst på side 19]

’Den nytestamentlige forskning har fått stadig flere forskere til å trekke den slutning at Jesus slett ikke trodde at han selv var Gud.’ — Bulletin of the John Rylands Library

[Bilde på side 17]

Jesus sa til jødene: «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» — Johannes 6: 38

[Bilde på side 18]

Da Jesus ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», kunne han umulig ha trodd at han selv var Gud