Kapittel 3

Bibelens falske venn

I dette kapitlet skal vi drøfte den viktigste grunnen til at mange i ikke-kristne land nekter å godta Bibelen som Guds Ord. Opp gjennom historien har kristenheten hevdet at den tror på Bibelen, og at den er dens vokter. Men kristenhetens religiøse organisasjoner har vært innblandet i noen av de forferdeligste grusomheter i historien, fra korstogene og pogromene i middelalderen til vår tids holocaust. Er kristenhetens framferd en god grunn til å forkaste Bibelen? Sannheten er at kristenheten har vist seg å være en falsk venn av Bibelen. Bibelens kamp for å overleve var på ingen måte over da kristenheten tok form i det fjerde århundre etter Kristus.

1, 2. (Ta med innledningen.) a) Hvorfor nekter mange å godta Bibelen som Guds Ord? b) Hvilket godt arbeid ble utført i de to første århundrene, men hvilken farlig utvikling var i gang?

VED utløpet av det første århundre var nedskrivningen av alle Bibelens bøker fullført. Fra da av var det i første rekke de kristne som tok avskrifter av hele Bibelen og distribuerte den. Samtidig var de travelt opptatt med å oversette den til de vanligste språkene på den tiden. Men mens den kristne menighet holdt på med dette prisverdige arbeidet, begynte noe å ta form som  skulle vise seg å bli en alvorlig trussel mot Bibelen.

² Bibelen hadde forutsagt denne utviklingen. Jesus fortalte en gang en lignelse om en mann som sådde hvetekorn av god kvalitet i åkeren sin. Men mens han sov, kom en fiende og sådde ugress blant hveten. Begge typene såkorn spirte, og en stund gjorde ugresset det vanskelig å få øye på hveten. Med denne lignelsen viste Jesus at den frukten hans arbeid skulle bringe, var sanne kristne, men at falske kristne skulle trenge seg inn i menigheten etter hans død. Med tiden skulle det bli vanskelig å skille mellom sanne og falske kristne. — Matteus 13: 24—30, 36—43.

3. Hva ville det at det fantes ugresslignende «kristne», føre til, ifølge apostelen Peter?

³ Apostelen Peter advarte direkte mot slike ugresslignende «kristne» og forutsa at de ville innvirke på folks syn på kristendommen og Bibelen. Han sa: «På samme måte skal det opptre vranglærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som har løskjøpt dem. Dermed fører de seg selv snart i fortapelse. Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» — 2. Peter 2: 1, 2.

4. Hvordan ble Jesu og Peters profetier oppfylt allerede i det første århundre?

 ⁴ Jesu og Peters profetier gikk i oppfyllelse allerede i det første århundre. Ærgjerrige menn trengte seg inn i den kristne menighet og sådde splid. (2. Timoteus 2: 16—18; 2. Peter 2: 21, 22; 3. Johannes 9, 10) I løpet av de to neste århundrene ble Bibelens rene sannhet fordervet av gresk filosofi, og mange godtok i uvitenhet hedenske læresetninger som Bibelens sannhet.

5. Hvilken forandring innførte Konstantin tidlig på 300-tallet?

⁵ I det fjerde århundre gjorde den romerske keiser Konstantin «kristendommen» til Romerrikets offisielle religion. Men den «kristendom» som han kjente, skilte seg sterkt ut fra den religion Jesus hadde forkynt. Nå trivdes «ugresset», slik Jesus hadde forutsagt. Vi kan imidlertid være forvisset om at det i hele denne tiden var noen som representerte den sanne kristendom og bestrebet seg på å følge Bibelen som Guds inspirerte Ord. — Matteus 28: 19, 20.

Motstand mot oversettelse av Bibelen

6. Når begynte kristenheten å ta form, og hva var én forskjell mellom dens religion og Bibelens kristendom?

⁶ Det var på Konstantins tid at kristenheten, slik vi kjenner den i dag, begynte å ta form. Den degenererte form for kristendom som hadde slått rot, var fra da av ikke lenger bare en religion. Den var en del av staten, og dens ledere spilte en viktig rolle i politikken. Etter hvert brukte den frafalne kirke sin politiske makt på en måte som var fullstendig i strid med Bibelens kristendom, og den medvirket til at Bibelen ble truet. Hvordan?

7, 8. Når ville paven ikke gi tillatelse til at Bibelen ble oversatt, og hvorfor ikke?

 ⁷ Da latin opphørte å være et språk folk brukte i dagligtale, ble det behov for nye oversettelser av Bibelen. Men den katolske kirke var ikke lenger for dette. I 1079 bad Vratislav, som senere ble konge i Böhmen, pave Gregor VII om tillatelse til å oversette Bibelen til sitt folks språk. Pavens svar var nei. Han sa: «Det er klart for dem som ofte tenker over det, at det ikke er uten grunn at det har behaget den allmektige Gud at de hellige skrifter skal være skjult på visse steder; hvis ikke, hvis de var helt åpenbare for alle mennesker, ville de kanskje ikke bli særlig aktet, men bli gjenstand for ringeakt; eller de ville kanskje bli feilaktig forstått av dem med middelmåtig lærdom, med den følge at det oppstod villfarelse.»¹

⁸ Paven ville ikke at Bibelen skulle foreligge på andre språk enn latin, som nå var et dødt språk. Dens innhold skulle holdes «skjult» og ikke oversettes til vanlige folks språk. * Hieronymus’ latinske oversettelse Vulgata, som var blitt laget i det femte århundre for å gjøre Bibelens budskap tilgjengelig for alle, ble nå et middel til å holde det skjult.

9, 10. a) Hvilke tiltak traff den katolske kirke mot Bibelen? b) Hva var kirkens hensikt med dette?

⁹ Senere i middelalderen skjerpet kirken sin motstand mot at Bibelen skulle oversettes til det talte språk. I 1199 skrev pave Innocens III et så  strengt brev til erkebiskopen av Metz i Tyskland at erkebiskopen brente alle bibler på tysk som han kom over.³ I 1229 vedtok kirkemøtet i Toulouse i Frankrike at «lekfolk» ikke kunne være i besittelse av bibelske bøker på folkets språk.⁴ I 1233 befalte et kirkemøte i provinsen Tarragona i Spania at alle bøker fra «Det gamle eller Det nye testamente» skulle leveres inn for å brennes.⁵ Et kirkemøte som erkebiskop Thomas Arundel innkalte til i Oxford i England i 1407, forbød ettertrykkelig at Bibelen ble oversatt til engelsk eller til noe annet moderne språk.⁶ Og i 1431, også i England, utstedte biskop Stafford av Wells forbud mot å oversette Bibelen til engelsk og å være i besittelse av slike oversettelser.⁷

¹⁰ Disse religiøse autoritetene prøvde ikke å tilintetgjøre Bibelen. De prøvde å gjøre den til en fortidslevning ved å sørge for at den bare forelå på et språk som få kunne lese. På denne måten håpet de å kunne forhindre det som de kalte kjetteri, men som i virkeligheten var innvendinger mot deres autoritet. Hvis de hadde lykkes, kunne det ha ført til at Bibelen bare hadde hatt kuriositetens  interesse og hadde øvd liten eller ingen innflytelse i vanlige menneskers liv.

Bibelens forsvarere

11. Hva førte det til at Julián Hernández smuglet bibler på spansk inn i Spania?

¹¹ Det var heldigvis mange oppriktige mennesker som nektet å følge disse forordningene. Men det var et farlig standpunkt. Mange fikk lide forferdelig for den «forbrytelse» å ha en bibel. Tenk for eksempel på det som hendte med spanjeren Julián Hernández. Historikeren John Foxe skriver at Julián (eller Juliano) «påtok seg å bringe et stort antall bibler, gjemt i tønner og fraktet som rhinskvin, fra Tyskland til sitt eget land». Han ble forrådt og arrestert av den romersk-katolske inkvisisjon. Alle de som biblene var bestemt for, ble «torturert uten forskjell, og deretter ble de fleste av dem idømt ulike straffer. Juliano ble brent, 20 ble stekt på spidd, en rekke ble fengslet for livstid, noen ble pisket offentlig, og mange ble sendt til galeiene».⁸

12. Hvordan vet vi at de religiøse myndighetene i middelalderen ikke representerte Bibelens kristendom?

¹² For et forferdelig maktmisbruk! Disse religiøse myndighetspersonene representerte så visst ikke Bibelens kristendom. Bibelen viser hvem de tilhørte, når den sier: «Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud. For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre. Vi må ikke ligne Kain; han var av den onde og drepte sin bror.» — 1. Johannes 3: 10—12.

13, 14. a) Hvilket bemerkelsesverdig faktum med hensyn til Bibelen i middelalderen viser at den er fra Gud? b) Hvordan forandret situasjonen seg i Europa?

 ¹³ Er det ikke bemerkelsesverdig at folk var villige til å risikere å bli utsatt for en slik rystende behandling bare for å eie en bibel? Og slike ting har hendt mange ganger helt fram til vår tid. Den inderlige gudfryktighet som Bibelen har fremkalt hos mange, deres villighet til å lide tålmodig og til å gå en fryktelig død i møte uten å klage og uten å ta igjen med sine plageånder, er et mektig vitnesbyrd om at Bibelen er Guds Ord. — 1. Peter 2: 21.

¹⁴ Etter protestantenes opprør mot den romersk-katolske makt i det 16. århundre ble romerkirken etter hvert tvunget til å utarbeide oversettelser av Bibelen til europeiske folkemål. Men selv da ble Bibelen snarere satt i forbindelse med protestantismen enn med katolisismen. Som den katolske presten Edward J. Ciuba skrev: «Det må ærlig innrømmes at en av de mer tragiske følgene av den protestantiske reformasjonen var at Bibelen ble forsømt blant katolske troende. Bibelen ble riktignok aldri helt glemt, men den var en lukket bok for de fleste katolikker.»⁹

Historisk-kritisk bibelforskning

15, 16. Hvorfor kan vi si at protestantismen ikke er uten skyld når det gjelder å motarbeide Bibelen?

¹⁵ Men de protestantiske kirkesamfunnene er ikke uten skyld når det gjelder å motarbeide Bibelen. Etter hvert som årene gikk, rettet visse protestantiske lærde en annen form for angrep mot Bibelen — et intellektuelt angrep. På 1700- og  1800-tallet utviklet de en måte å studere Bibelen på som er blitt kjent som historisk-kritisk bibelforskning. Tilhengerne av denne studiemetoden lærte at mye av det som står i Bibelen, er legender og myter. Noen sa til og med at Jesus aldri har levd. Disse protestantiske lærde hevdet at Bibelen ikke er Guds Ord, men menneskers ord, ja, et sammensurium av menneskers ord.

¹⁶ De mest ytterliggående av disse synspunktene blir ikke lenger holdt i hevd, men det blir fremdeles undervist i historisk-kritisk bibelforskning ved teologiske fakulteter, og det er ikke uvanlig å høre protestantiske prester offentlig forkaste store deler av Bibelen. En australsk avis siterte for eksempel en anglikansk prest som sa at mye av det som står i Bibelen, «er rett og slett galt. Noe av det historiske stoffet er galt. Noen av detaljene er åpenbart fordreid». En slik tankegang er et produkt av historisk-kritisk bibelforskning.

’Sannhetens vei er blitt spottet’

17, 18. Hvordan har kristenhetens framferd ført til at Bibelen er blitt spottet?

¹⁷ Men det er kanskje kristenhetens framferd som mer enn noe annet har hindret folk i å godta Bibelen som Guds Ord. Kristenheten hevder at den følger Bibelen. Dens framferd har imidlertid ført stor vanære over Bibelen og over benevnelsen «kristen». Som apostelen Peter forutsa, er ’sannhetens vei blitt spottet’. — 2. Peter 2: 2.

¹⁸ Samtidig som den katolske kirke forbød oversetting av Bibelen, gav paven sin fulle støtte til store militære felttog mot muslimene i Midtøsten.  De ble kalt «hellige» korstog, men det var ikke noe hellig ved dem. Det første korstoget — «folkekorstoget» — anslo tonen for det som skulle komme. Før den uregjerlige hæren forlot Europa, oppildnet av predikanter, vendte den seg mot jødene i Tyskland og slaktet dem ned i den ene byen etter den andre. Hvorfor? Historikeren Hans Eberhard Mayer sier: «Det argument at jødene som Kristi fiender fortjente å bli straffet, var bare et ynkelig forsøk på å skjule det egentlige motivet — griskhet.»¹⁰

19—21. Hvordan bidrog trettiårskrigen, europeernes misjonsvirksomhet og koloniseringen til å bringe Bibelen i vanry?

¹⁹ Det protestantiske opprøret i det 16. århundre førte til at katolisismen mistet makten i mange land i Europa. Et av resultatene var trettiårskrigen (1618—1648) — «en av de frykteligste krigene i Europas historie», ifølge et historisk  verk. Hva var den grunnleggende årsaken til krigen? «Katolikkenes hat til protestantene og protestantenes hat til katolikkene.»¹¹

²⁰ På dette tidspunkt hadde kristenheten begynt å bre seg ut over Europas grenser, og den tok med seg den «kristne» kultur til andre deler av verden. Denne militære ekspansjonen var preget av grusomhet og griskhet. På det amerikanske kontinent brukte ikke de spanske conquistadorene lang tid på å ødelegge de innfødte amerikanernes kulturer. En historiebok sier: «Stort sett ødela de spanske guvernørene den innfødte kultur uten å innføre den europeiske. Tørsten etter gull var det viktigste motivet som trakk dem til den nye verden.»¹²

²¹ Protestantiske misjonærer drog også ut fra Europa til andre kontinenter. Deres virksomhet bidrog blant annet til å fremme koloniseringen av andre land. I dag er følgende et utbredt syn på protestantenes misjonsvirksomhet: «Misjonsvirksomheten er i mange tilfelle blitt brukt som et forsvar og et skalkeskjul for det å herske over folk. Det nære forholdet mellom misjon, teknologi og imperialisme er velkjent.»¹³

22. Hvordan har kristenheten vanæret kristendommens navn i det 20. århundre?

²² Den nære forbindelsen mellom kristenhetens religionssamfunn og staten har fortsatt fram til vår tid. De to siste verdenskrigene ble hovedsakelig  utkjempet blant «kristne» nasjoner. Prester på begge sider av fronten oppfordret sine unge menn til å kjempe og til å prøve å drepe fienden — som ofte tilhørte samme religion. Som det så treffende er blitt sagt: «Det taler så visst ikke til [kirkesamfunnenes] ære at vår tids krigsmaskineri har oppstått og gjort størst skade blant stater som er viet kristendommens sak.»¹⁴

Guds Ord overlever

23. Hvordan viser kristenhetens historie at Bibelen er Guds Ord?

²³ Når vi betrakter kristenhetens lange, bedrøvelige historie, ser vi at den understreker to punkter. For det første er disse begivenhetene en oppfyllelse av Bibelens profetier. Det var forutsagt at mange som hevdet at de var kristne, skulle føre  vanære over Bibelen og kristendommens navn, og det at det har skjedd, viser at Bibelen er sann. Vi må imidlertid ikke glemme at kristenhetens framferd ikke gir et sant bilde av Bibelens kristendom.

24. Hva er det som kjennetegner de sanne kristne og dermed klart viser at kristenheten er ukristen?

²⁴ Jesus forklarte hva som skulle kjennetegne sanne kristne: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Jesus sa også: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) På begge disse punktene har kristenheten klart vist at den ikke representerer Bibelens kristendom. Den hevder at den er Bibelens venn, men den har vært en falsk venn.

25. Hvorfor er Bibelen blitt bevart fram til vår tid trass i alle vanskeligheter?

²⁵ Det andre punktet er dette: I betraktning av at kristenheten som et hele i så høy grad har motarbeidet Bibelens interesser, er det virkelig bemerkelsesverdig at denne boken er blitt bevart fram til i dag og fremdeles øver en gagnlig innflytelse i mange menneskers liv. Bibelen har overlevd trass i bitter motstand mot at den skulle oversettes, voldsomme angrep fra modernistiske bibelforskere og dens falske venns, kristenhetens, ukristne framferd. Hvorfor? Fordi Bibelen er annerledes enn ethvert annet bokverk. Bibelen kan ikke utryddes. Den er Guds Ord, og den sier selv: «Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» — Jesaja 40: 8.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 34]

De fleste protestantiske kirkesamfunn har vært med på å rette et kraftig intellektuelt angrep mot Bibelen

[Bilde på side 26]

Kristenhetens historie begynte da Konstantin legaliserte sin tids «kristendom»

[Bilde på side 29]

Pavene Gregor VII og Innocens III spilte en fremtredende rolle i den katolske kirkes kamp for å hindre at Bibelen ble oversatt til de språk folk talte

[Bilde på side 33]

Kristenhetens sjokkerende framferd har fått mange til å tvile på at Bibelen er Guds Ord

[Bilde på side 35]

Disse russiske soldatene bøyer seg for et ikon før de drar ut for å drepe sine med-«kristne» i den første verdenskrig