Del 5

Den frie vilje — en vidunderlig gave

1, 2. Hvilken vidunderlig gave er vi utrustet med?

FOR å forstå hvorfor Gud har tillatt lidelser, og hva han har til hensikt å gjøre, må vi forstå hvordan han har skapt oss. Han har ikke bare skapt oss med en kropp og en hjerne. Han har også skapt oss med spesielle mentale og følelsesmessige egenskaper.

² En viktig del av vår mentale og følelsesmessige beskaffenhet er vår frie vilje. Ja, Gud har gitt oss frihet til å velge. Denne friheten er en vidunderlig gave.

Hvordan vi er skapt

3—5. Hvorfor setter vi så stor pris på å ha en fri vilje?

³ La oss se hvordan den frie vilje blir berørt av at Gud tillater lidelser. Tenk for det første over følgende: Setter du pris på å ha frihet til å velge hva du skal si og gjøre, hva du skal spise, hva du skal ha på deg, hva slags arbeid du skal ha, og hvor og hvordan du skal bo? Eller ville du foretrekke at det var noen som dikterte hvert eneste ord du sa, og hvert eneste skritt du tok?

⁴ Ikke noe normalt menneske ville ønske å bli fratatt herredømmet over sitt liv på den måten. Hvorfor ikke? På grunn av den måten Gud har skapt oss på. Bibelen sier at Gud skapte mennesket i ’sitt bilde, som et avbilde av seg’, og Gud har frihet til å velge. (1. Mosebok 1: 26; 5. Mosebok 7: 6) Da han skapte  menneskene, utrustet han dem også med denne friheten — friheten til selv å treffe sine egne valg. Det er en av grunnene til at vi synes det er frustrerende å være underlagt undertrykkende herskere.

⁵ Ønsket om frihet er følgelig ikke tilfeldig, for Gud er en frihetens Gud. Bibelen sier: «Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» (2. Korinter 3: 17) Den frie vilje er knyttet til vår natur. Ettersom Gud var klar over hvordan vårt sinn og våre følelser er, visste han at vi ville oppnå størst lykke ved å ha en fri vilje.

6. Hvordan har Gud skapt menneskehjernen for at den skal virke sammen med den frie vilje?

⁶ Sammen med den frie vilje har Gud gitt oss evnen til å tenke, foreta vurderinger, treffe avgjørelser og skille mellom rett og urett. (Hebreerne 5: 14) Den frie vilje skulle følgelig være knyttet til et forstandig valg. Vi ble ikke skapt som roboter, uten egen vilje. Vi ble heller ikke skapt til å følge instinkter, slik som dyrene. Nei, vi ble skapt med en fantastisk hjerne som skulle samarbeide med vår frie vilje.

Den beste start

7, 8. Hvilken god start gav Gud våre første foreldre?

⁷ Guds store omsorg kommer også til uttrykk ved at våre første foreldre, Adam og Eva, i tillegg til en fri vilje fikk alt som noen kunne tenkes å ønske seg. De fikk bo i et stort, parklignende paradis. De hadde en overflod av materielle goder. De hadde et fullkomment sinn og en fullkommen kropp, så de behøvde ikke å eldes eller å bli syke og dø — de kunne ha levd evig. De kunne ha fått fullkomne barn som også kunne ha hatt en lykkelig, evig framtid. Og de menneskene som etter hvert kom til, kunne ha gledet seg over et tilfredsstillende arbeid — å gjøre hele jorden til et paradis. — 1. Mosebok 1: 26—30; 2: 15.

⁸ Bibelen sier om det som ble skaffet til veie: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1. Mosebok 1: 31) Bibelen sier også om Gud: «Fullkomment er hans verk.» (5. Mosebok 32: 4) Ja, Skaperen gav menneskeslekten en fullkommen start. Den kunne ikke ha vært bedre. For en omsorgsfull Gud han har vist seg å være!

Frihet innenfor visse grenser

9, 10. Hvorfor må den frie vilje være underlagt visse grenser?

⁹ Men var det Guds hensikt at friheten ikke skulle ha noen grenser? Forestill deg en travel by uten trafikkregler, hvor alle kan kjøre i den retningen og med den hastigheten de vil. Kunne du tenke deg å kjøre under slike forhold? Nei, under slike lovløse forhold ville det inntreffe mange ulykker.

¹⁰ Det er på lignende måte med den frie vilje Gud har gitt oss. Ubegrenset frihet skaper lovløse tilstander i samfunnet. Det må finnes lover som styrer menneskenes virksomhet. Guds Ord sier: «Vær som frie mennesker; ha imidlertid ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er ondt.» (1. Peter 2: 16) Gud vil at den frie vilje skal reguleres av hensyn til  det som tjener til alles beste. Det var ikke hans hensikt at vi skulle ha fullstendig frihet, men relativ frihet, en frihet som var underlagt visse lover.

Hvem skal fastsette lovene?

11. Hvilke lover er vi skapt til å lyde?

¹¹ Hvem skal fastsette de lovene vi skal adlyde? Skriftstedet i 1. Peter 2: 16 sier også: «Vær . . . som slaver for Gud.» (1. Peter 2: 16) Dette sikter ikke til undertrykkende slaveri, men det viser at vi er skapt slik at vi oppnår størst lykke når vi er underlagt Guds lover. (Matteus 22: 35—40) Hans lover gir den beste veiledning, langt bedre veiledning enn den noen menneskelagde lover gjør. «Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå.» — Jesaja 48: 17.

12. Hvilken valgfrihet gir Guds lover oss?

¹² Samtidig gir Guds lover oss stor valgfrihet innenfor de grensene de fastsetter. Det skaper variasjon og gjør menneskeslekten interessant. Tenk på den veldige variasjon vi finner rundt om i verden når det gjelder mat, klesdrakt, musikk, kunst og boliger. Vi foretrekker absolutt å velge selv i slike spørsmål framfor å ha noen andre til å treffe avgjørelsen for oss.

13. Hvilke fysiske lover må vi adlyde til vårt eget beste?

¹³ Vi er følgelig skapt slik at vi er mest tilfreds når vi er underlagt Guds lover for menneskelig atferd. Det er omtrent det samme som å være underlagt Guds fysiske lover. Hvis vi for eksempel ignorerer tyngdeloven og hopper ut fra et høyt sted, vil vi bli skadet eller drept. Hvis vi ignorerer de fysiske lovene som kroppen er underlagt, og slutter å spise, drikke eller puste, dør vi.

14. Hvordan vet vi at menneskene ikke ble skapt til å være uavhengige av Gud?

¹⁴ Like sikkert som at vi er skapt med et behov for å underordne oss under Guds fysiske lover, er vi skapt med et behov for å underordne oss under Guds morallover. (Matteus 4: 4) Menneskene er ikke skapt slik at de kan handle uavhengig av sin Skaper og lykkes. Profeten Jeremia sier: «Jeg vet . . . at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Tukt meg, [Jehova].» (Jeremia 10: 23, 24) Menneskene ble i enhver henseende skapt til å leve under Guds herredømme, ikke sitt eget.

15. Ville Guds lover ha vært en byrde for Adam og Eva?

¹⁵ Det ville ikke ha vært noen byrde for våre første foreldre å adlyde Guds lover. Det ville snarere ha vært til gagn for dem og for hele menneskeslekten. Hvis det første menneskepar hadde holdt seg innenfor de grensene som Guds lover fastsatte, ville alt ha vært bra. Ja, da ville vi ha levd som en lykkelig, forent menneskeslekt i et vidunderlig gledens paradis, uten ondskap, lidelse og død!

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 11]

Skaperen gav menneskene en fullkommen start

[Bilde på side 12]

Kunne du tenke deg å kjøre i tett trafikk på et sted hvor det ikke fantes trafikkregler?