Del 3

Hvordan vi kan vite at det finnes en Gud

1, 2. Hvilket prinsipp hjelper oss til å finne ut om det finnes en Gud?

ÉN FRAMGANGSMÅTE vi kan følge for å finne ut om det finnes en Gud, er å anvende dette anerkjente prinsippet: Ingenting blir til av seg selv. Jo mer komplisert en ting er, jo dyktigere må den som har laget den, være.

² Se deg omkring hjemme hos deg selv. Bord, stoler, senger, gryter og kjeler, tallerkener og bestikk — alt må være laget av noen. Det samme gjelder veggene, takene og gulvene. Når såpass enkle ting må være laget av noen, er det ikke da innlysende at mer kompliserte ting må være laget av noen, av noen som er i besittelse av stor intelligens?

Vårt ærefryktinngytende univers

3, 4. Hvordan hjelper universet oss til å vite at det finnes en Gud?

³ Et ur må være laget av en urmaker. Hva med vårt uendelig mye mer kompliserte solsystem, med solen og planetene som kretser rundt solen med en enestående presisjon århundre etter århundre? Hva med den galaksen vi befinner oss i, melkeveisystemet, med dens over hundre milliarder stjerner? Har du noen gang stått og sett opp på Melkeveien en stjerneklar kveld? Gjorde det inntrykk på deg? Tenk da på det utrolig store universet, som inneholder utallige milliarder galakser lik melkeveisystemet! Og himmellegemene beveger seg århundre etter århundre med en slik presisjon at de er blitt sammenlignet med presisjonsur.

⁴ Når et ur, som er forholdsvis enkelt, vitner om at det må finnes en urmaker, er det innlysende at det langt mer kompliserte og ærefryktinngytende universet må vitne om at det finnes en konstruktør og skaper. Det er derfor Bibelen oppfordrer oss til å ’løfte øynene mot det høye og se’, og så spør den: «Hvem var det som skapte disse?» Svaret lyder: «Han [Gud] som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.» (Jesaja 40: 26) Ja, universet er et produkt av en usynlig, mektig, intelligent Skaper — Gud.

 Jorden er enestående

5—7. Hvilke trekk ved jorden viser at den må ha en konstruktør?

⁵ Jo mer vitenskapsmennene studerer jorden, desto tydeligere blir det for dem at forholdene på den er lagt til rette på en enestående måte med tanke på at den skal være en bolig for menneskene. Den har akkurat den avstand fra solen som må til for at den skal få den rette mengde lys og varme. I løpet av et år beveger den seg rundt solen, og jordaksen har nøyaktig den helningsvinkelen som gjør at vi mange steder på jorden kan glede oss over de skiftende årstidene. Jorden foretar også en omdreining om sin egen akse i løpet av et døgn, slik at vi får regelmessige perioder med lys og mørke. Den har en atmosfære som inneholder akkurat den rette blanding av de gassene vi må ha for å puste og for å bli beskyttet mot skadelig stråling fra verdensrommet. Og den har vann og jordsmonn, som gjør at det kan frambringes føde.

⁶ Hvis ikke alle disse og andre betingelser hadde vært til stede, ville det ikke ha kunnet eksistere liv på jorden. Er alt dette blitt til ved et slumpetreff? Et vitenskapelig tidsskrift (Science News) sier: «Det ser ut til at slike spesielle og fullstendig riktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet.» Nei, de kan ikke det. De vitner om at det finnes en Skaper som har en hensikt.

⁷ Hvis du gikk inn i et pent hus og fikk se at det hadde et rikelig forråd med mat, et utmerket fyrings- og klimaanlegg og innlagt vann, hvilken slutning ville du da trekke? At det hele var blitt til av seg selv? Nei, du ville naturligvis tenke at noen har nedlagt et stort arbeid på å tegne og bygge huset og utstyre det. Det er på samme måte med jorden. Det er blitt nedlagt et stort arbeid på å gjøre den til en velegnet bolig for menneskene, et arbeid som er mye mer omfattende og komplisert enn arbeidet på et hus. Jorden er dessuten langt mer velutstyrt enn noe hus.

8. Hva annet ved jorden vitner om Guds kjærlige omsorg for oss?

⁸ Tenk også på alt det som gjør at vi kan glede oss over livet. Tenk på alle de vakre, fargerike blomstene og den behagelige duften fra dem. Tenk på alt det som vokser og gror som er en fryd for ganen. Vi har skoger og innsjøer, fjell og fjorder og vakre solnedganger som vi kan nyte synet av. Og er det ikke fornøyelig å iaktta valper, kattunger og andre dyreunger når de gjør sine lekne krumspring eller kjælent gir uttrykk for sin hengivenhet? Jorden byr på uendelig mange overraskelser som vi absolutt ikke trenger for å kunne opprettholde livet. Alt dette vitner om at jorden må ha en Skaper som har kjærlig omsorg for oss mennesker. Vi skulle ikke bare eksistere; vi skulle virkelig kunne glede oss over livet.

9. Hvem har skapt jorden, og hvorfor har han gjort det?

⁹ Det vil følgelig være fornuftig å erkjenne at det finnes en som er all god gaves Giver, i likhet med den bibelskribenten som sa om Jehova Gud: «Du . . . skapte himmel og jord.» Hva var Guds hensikt med det? Bibelskribenten besvarte det spørsmålet ved å beskrive Gud som «han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet  den til bolig for folk». — Jesaja 37: 16; 45: 18, EN. *

Den forunderlige levende celle

10, 11. Hva er det som er så forunderlig ved en levende celle?

¹⁰ Hva med livsformene? Må ikke de ha en skaper? Tenk for eksempel på noen av de forunderlige trekkene ved en levende celle. Molekylarbiologen Michael Denton skriver: «Selv de enkleste av alle levende organismer som finnes på jorden i dag, nemlig encellete bakterier, er ytterst kompliserte objekter. Selv om de minste encellete bakteriene er utrolig små . . . , er hver av dem i virkeligheten en mikrominiatyrisert fabrikk med tusenvis av innviklede, praktfullt konstruerte maskiner . . . Alt dette er langt mer komplisert enn noen maskin som menneskene har bygd, og er helt uten sidestykke i den ikke-levende verden.» — Evolution: A Theory in Crisis.

¹¹ Med hensyn til den genetiske koden i den enkelte celle sier han: «Den kapasitet DNA har når det gjelder å lagre informasjon, overgår langt kapasiteten til noe annet system vi kjenner; den er så stor at all den informasjon som trengs for å beskrive en så komplisert organisme som menneskekroppen, veier mindre enn noen tusen milliondels gram. . . . Sammenlignet med den sinnrikhet og innviklede beskaffenhet som livets molekylære system framviser, virker selv våre mest avanserte [produkter] ubehjelpelige. Vi føler oss ydmyket.»

12. Hva sa en vitenskapsmann om cellens opprinnelse?

¹² Denton tilføyer: «Den enkleste celletype vi kjenner, er så komplisert at det er umulig å godta at et slikt objekt plutselig kan ha blitt rasket sammen som følge av en eller annen underlig, høyst usannsynlig begivenhet.» Cellen må ha en konstruktør og skaper.

Vår utrolige hjerne

13, 14. Hva er det ved hjernen som gjør at den er enda mer forunderlig enn cellen?

¹³ Denne vitenskapsmannen sier videre: «Når det gjelder komplisert beskaffenhet, er en enkelt celle for ingenting å regne sammenlignet med et system lik det vi finner i pattedyrenes hjerne. Menneskehjernen består av cirka ti milliarder nerveceller. Hver nervecelle sender ut et sted mellom 10 000 og 100 000 fibrer, og ved hjelp av dem danner den forbindelser  med andre nerveceller i hjernen. Alt i alt kommer det totale antall forbindelser i menneskehjernen opp i nærmere . . . en billiard.»

¹⁴ Denton fortsetter: «Selv om bare en hundredel av forbindelsene i hjernen var spesielt organisert, ville dette likevel representere et system som inneholdt et mye større antall bestemte forbindelser enn hele jordens kommunikasjonsnett.» Han stiller så spørsmålet: «Er det noen som helst mulighet for at en rent tilfeldig prosess skulle ha kunnet frambringe slike systemer?» Svaret må være: nei. Hjernen må ha hatt en omsorgsfull konstruktør og skaper.

15. Hva har noen sagt om hjernen?

¹⁵ Sammenlignet med menneskehjernen er selv de mest avanserte datamaskiner primitive. Forfatteren Morton Hunt skriver: «Vår aktive hukommelse rommer flere milliarder ganger mer informasjon enn en av dagens store forskningsdatamaskiner.» Hjernekirurgen dr. Robert J. White trakk følgelig denne slutningen: «Jeg har ikke noe annet valg enn å innrømme at det finnes en stor Intelligens, som er ansvarlig for at det utrolige forholdet mellom hjernen og sinnet har oppstått — noe som ligger langt over menneskets evne til å forstå. . . . Jeg må tro at det står en intelligens bak alt dette, at Noen fikk det til å skje.» Denne Noen måtte være en som også bryr seg om menneskene.

Det enestående blodomløpet

16—18. a) På hvilke måter er blodets kretsløp enestående? b) Hvilken slutning må vi trekke?

¹⁶ Tenk også på det enestående blodomløpet, som transporterer næringsstoffer og oksygen rundt i kroppen og beskytter den mot smitte. Vi leser om de røde blodlegemene, som hører med til blodets viktigste bestanddeler: «En enkelt dråpe blod inneholder over 250 millioner atskilte blodlegemer . . . Kroppen inneholder kanskje 25 billioner av dem — nok til å dekke fire tennisbaner hvis de ble spredt utover. . . . Utskiftningen foregår med en hastighet på tre millioner nye celler pr. sekund.» — ABC’s of the Human Body.

¹⁷ Den samme kilden sier om de hvite blodlegemene, som også er viktige bestanddeler av blodet: «Mens det bare finnes én type røde blodlegemer, forekommer de hvite blodlegemene i mange varianter, og hver av disse er i stand til å kjempe kroppens kamper på sin egen måte. Én type tilintetgjør døde celler. Andre typer produserer antistoffer mot virus, fjerner gift fra fremmede stoffer eller likefram spiser opp og fordøyer bakterier.»

¹⁸ For et forunderlig og høyst organisert system! Det er klart at noe som er så sinnrikt sammensatt og har en så stor beskyttelsesevne, må ha en svært intelligent og omsorgsfull organisator — Gud.

Andre forunderlige ting

19. Hvordan er øyet sammenlignet med menneskelagde apparater og maskiner?

¹⁹ Det finnes mange andre forunderlige trekk ved menneskekroppen. Ta for eksempel øyet, som er oppbygd på en så enestående måte at ikke noe kamera kan måle seg med det. Astronomen Robert Jastrow sa: «Det ser ut til at øyet er konstruert; ingen konstruktør  av teleskoper kunne ha gjort det bedre.» Og et fotoblad skriver: «Menneskets øyne oppfatter langt flere detaljer enn film gjør. De ser i tre dimensjoner, i en kolossalt stor vinkel, uten forvrengning, i vedvarende bevegelse . . . Å sammenligne kameraet med menneskets øye er ikke rettferdig analogi. Menneskets øye er mer likt en utrolig avansert superdatamaskin med kunstig intelligens og evne til å behandle opplysninger og med en hastighet og virkemåter som langt overgår det mennesker har laget, det være seg datamaskin eller kamera.» — Popular Photography.

20. Nevn noen andre forunderlige trekk ved menneskekroppen.

²⁰ Tenk også på hvordan kroppens forskjellige organer samarbeider uten at vi ofrer det en tanke. Vi fyller for eksempel magen med mange forskjellige sorter mat og drikke, og kroppen bearbeider alt dette og frambringer energi. Prøv å fylle bensintanken på bilen din med så mange forskjellige ting, og se hvor langt du kommer! Så har vi det mirakel som en fødsel er. På bare ni måneder blir en skjønn liten baby til — en kopi av sine foreldre. Og hva skal vi si om det faktum at et barn som bare er noen få år gammelt, kan lære å snakke et innviklet språk?

21. Hva sier mange når de tenker på alle de vidunderlige trekkene ved menneskekroppen?

²¹ Ja, det er mange trekk ved menneskekroppen som fyller oss med ærefrykt. Ingen tekniker eller ingeniør kunne etterligne dem. Kan de ha blitt til ved et slumpetreff? Det er umulig. Mange som tenker på alle de vidunderlige trekkene ved menneskekroppen, sier i likhet med salmisten: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk.» — Salme 139: 14.

Den høyeste Byggmester

22, 23. a) Hvorfor bør vi erkjenne at det finnes en Skaper? b) Hva sier Bibelen med rette om Gud?

²² Bibelen sier: «Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» (Hebreerne 3: 4) Når ethvert hus, hvor enkelt det enn er, må være bygd av noen, må også det uendelig mye mer kompliserte universet og alle de forskjellige livsformene på jorden være «bygd» av noen. Vi har ikke noe problem med å erkjenne at det er noen som har oppfunnet slike ting som flyet, fjernsynet og datamaskinen. Bør vi ikke da også kunne erkjenne at det er Én som har utrustet menneskene med en hjerne som gjør at de kan lage slike ting?

²³ Bibelen erkjenner det. Den omtaler ham som «Herren [Jehova], som skapte himmelen og spente den ut og bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden». (Jesaja 42: 5) Bibelen sier med rette: «Du er verdig, Jehova, ja, vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — Åpenbaringen 4: 11.

24. Hvordan kan vi vite at det finnes en Gud?

²⁴ Ja, vi kan vite at det finnes en Gud, på grunn av det han har skapt. «For [Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, . . . ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet [av Gud].» — Romerne 1: 20.

25, 26. Hvorfor er det at noe blir misbrukt, ikke noe bevis for at det ikke er noen som har laget det?

²⁵ Det faktum at noe blir misbrukt, betyr ikke at det ikke er noen som har laget det. Et fly kan bli brukt til et nyttig formål, som passasjerfly. Men det kan også bli brukt til et destruktivt formål, som bombefly. Det at det blir brukt til å spre død og ødeleggelse, betyr ikke at det ikke er noen som har laget det.

²⁶ Det faktum at menneskene gjør så mye  ondt, betyr heller ikke at det ikke er noen som har skapt dem, at det ikke finnes noen Gud. Bibelen sier så treffende: «Hvor bakvendt dere tenker! Skal ikke pottemakeren aktes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: ’Han har ikke laget meg’, og karet si om pottemakeren: ’Han skjønner seg ikke på slikt’?» — Jesaja 29: 16.

27. Hvorfor kan vi regne med at Gud vil besvare våre spørsmål om menneskenes lidelser?

²⁷ Skaperen har gitt sin visdom til kjenne ved alt det forunderlige og kompliserte som han har frambrakt. Han har vist at han virkelig bryr seg om oss, ved å sørge for at jorden oppfyller alle de nødvendige betingelser for at vi skal kunne leve her, ved å skape vår kropp og vårt sinn på en slik vidunderlig måte og ved å skape så mye som vi kan nyte og glede oss over. Det er innlysende at han må legge den samme visdom og omsorg for dagen ved å gjøre kjent svarene på slike spørsmål som: Hvorfor har Gud tillatt lidelser? Hva vil han gjøre?

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 5]

Jorden, med dens beskyttende atmosfære, er et enestående hjem som en omsorgsfull Gud har gitt oss

[Bilde på side 6]

Jorden vitner om at en som har kjærlig omsorg for oss, ville at vi skulle glede oss fullt ut over livet

[Bilde på side 7]

’Én hjerne inneholder flere forbindelser enn hele jordens kommunikasjonsnett.’ — En molekylarbiolog

[Bilde på side 8]

«Det ser ut til at øyet er konstruert; ingen konstruktør av teleskoper kunne ha gjort det bedre.» — En astronom