Kapittel 39

Hvordan kan jeg komme i et nært forhold til Gud?

ET NÆRT forhold — til Gud? For mange mennesker er Gud en nokså fjern skikkelse, en upersonlig ’Førsteårsak’. Tanken på å stå i et nært forhold til ham kan derfor virke foruroligende og kanskje til og med skremmende.

Det kan også være at du opplever det på samme måte som en ung kvinne som heter Lynda. Lynda, som vokste opp i en kristen familie, forteller: «I løpet av alle disse årene [da jeg var i tenårene] gikk jeg sjelden glipp av et kristent møte, og jeg var med i forkynnelsesarbeidet hver eneste måned. Likevel utviklet jeg aldri et nært, personlig forhold til Jehova.»

Men hele din framtid avhenger av hvorvidt du kommer i et nært forhold til Gud. Jesus Kristus sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud.» (Johannes 17: 3) Å kjenne Gud innebærer ikke bare det å lære eller å kunne framsi fakta — en ateist vil også kunne gjøre det. Det innebærer å utvikle et forhold til Gud, å bli Guds venn. (Jevnfør Jakob 2: 23.) Gud er langt fra utilnærmelig. Han innbyr oss til å «søke . . . og finne ham», for «han er . . . ikke langt borte fra en eneste en av oss». — Apostlenes gjerninger 17: 27.

 Hvordan du kan lære Gud å kjenne

Har du noen gang stirret opp på stjernehimmelen, lyttet fascinert til havets brusende bølger, begeistret iakttatt en vakker sommerfugl eller betraktet skjønnheten i et lite blad? Disse eksemplene fra Guds skaperverk gir oss et ørlite innblikk i hvilken enorm makt, visdom og kjærlighet Gud er i besittelse av. Hans «usynlige egenskaper . . . blir oppfattet ut fra de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet». — Romerne 1: 19, 20, NW.

Du trenger imidlertid å vite mer om Gud enn bare det skaperverket kan fortelle. Gud har derfor gitt oss sitt skrevne Ord. Bibelen viser at Gud ikke er et navnløst vesen eller en upersonlig kraft, men en virkelig person som har et navn. «Kjenn at [Jehova] er Gud,» sier salmisten. (Salme 100: 3) Bibelen forteller også om personen bak navnet, om «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) Dens detaljerte beretninger om hvordan Gud har handlet med menneskene, gjør det også mulig for oss å se Gud i virksomhet! Det å lese Bibelen er derfor absolutt nødvendig hvis vi skal komme i et nært forhold til Gud.

Gjør det til en glede å lese i Bibelen

Det tar riktignok tid å lese en så tykk bok som Bibelen. Bare størrelsen skremmer mange unge fra å lese den. Noen klager også over at Bibelen er kjedelig. Men Bibelen er Guds åpenbaring til menneskene. Den forteller om hvordan vi er blitt til, og om hva framtiden vil bringe. Den viser oss nøyaktig hva vi må gjøre for å få leve evig på en paradisisk jord. Hvordan kan det være kjedelig? Det er sant at Bibelen ikke er lettlest, og noe ’er vanskelig å  forstå’. (2. Peter 3: 16) Men det behøver ikke å være et ork å lese Bibelen.

En ungdom som heter Marvin, kommer med et praktisk forslag med hensyn til hvordan en kan gjøre bibellesning mer interessant. Han sier: «Jeg prøver å se for meg det som det fortelles om, og se meg selv i bildet.» Tenk for eksempel på beretningen i Daniel, kapittel 6. Istedenfor bare å lese beretningen kan du prøve å forestille deg at du er Daniel. Du er blitt arrestert på grunnlag av en skandaløs anklage, nemlig fordi du har bedt til din Gud. Straffen? Døden! Persiske soldater sleper deg brutalt av sted til det som skal bli din grav — en hule full av sultne løver.

Det høres en lav rumling idet den store steinen som dekker hulen, blir skjøvet til side. Løvene i hulen brøler faretruende. En iling av redsel går gjennom deg da kongens soldater griper deg, kaster deg ned i hulen mot den visse død og skyver steinen på plass igjen. Og i mørket kjenner du at en pelskledd skapning skubber borti deg . . .

Kjedelig? Slett ikke! Men husk: Du leser ikke for underholdningens skyld. Prøv å se hva beretningen forteller om Jehova. Viser ikke for eksempel det Daniel opplevde, at Jehova tillater at hans tjenere blir stilt overfor vanskelige prøvelser?

Forsøk også å ha en timeplan for regelmessig bibellesning. Hvis du bruker bare 15 minutter hver dag, vil du kanskje ha lest hele Bibelen i løpet av et år! ’Kjøp tid’ fra mindre viktige gjøremål — for eksempel det å se på TV. (Efeserne 5: 16) Hvis du begynner å lese flittig i Bibelen, vil du helt sikkert føle at du kommer i et nærere forhold til Gud. — Ordspråkene 2: 1, 5.

Bønn hjelper deg til å komme i et nærere forhold til Gud

En jente i tenårene som heter Laverne, sa: «Du kan vanskelig si at du har et personlig forhold til noen, hvis du  ikke snakker med vedkommende.» Jehova, «som hører bønner», innbyr oss til å snakke med ham. (Salme 65: 3) Hvis vi ber til ham i tro, «hører [han] oss når vi ber om noe som er etter hans vilje». — 1. Johannes 5: 14.

Lynda (som er omtalt tidligere) lærte det av egen erfaring. Hun forteller at på et tidspunkt i livet, da problemer og vanskeligheter tårnet seg opp for henne, ’bad hun om og om igjen i flere dager om hjelp til å løse problemene sine’. Når hun fikk styrke til å mestre sine vanskeligheter, følte hun at Gud, som tidligere hadde vært så fjern for henne, nå var nærere. En annen ungdom, Kay, lærte også verdien av bønn: «Noen ganger har du lyst til å gi uttrykk for dine innerste følelser, og det finnes ingen som er bedre å vende seg til enn Jehova, for han forstår, og du vet at han er den eneste som virkelig kan hjelpe deg.»

Men er det slik at bønn bare kan gi følelsesmessig hjelp og lindring? Nei, Jakob 1: 2—5 forsikrer oss om at når vi møter forskjellige prøvelser, bør vi «be [fortsette å be, NW] til Gud . . . for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser». Det er ikke sikkert at Gud lar oss slippe prøvelsen, men han garanterer at vi vil få visdom til å møte prøvelsen på rette måte! Han minner deg kanskje om bibelske prinsipper som har med saken å gjøre. (Jevnfør Johannes 14: 26.) Eller han sørger kanskje for at du blir gjort oppmerksom på visse ting under ditt personlige bibelstudium eller på kristne møter. Husk også at «han [ikke vil] la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det». Så han vil ikke ’la deg i stikken’. (1. Korinter 10: 13; 2. Korinter 4: 9, NW) Vil du ikke føle at du står i et nærere forhold til Gud, hvis du har erfart hans hjelp under prøvelser?

Men ikke la bønnene dine bare dreie seg om personlige problemer. I mønsterbønnen viste Jesus at det som det er viktigst å be om, er at Jehovas navn må bli helliget, at Guds rike må komme, og at Guds vilje må bli gjennomført.  (Matteus 6: 9—13) «Påkallelse med takk» er også en viktig side ved bønn. — Filipperne 4: 6.

Men hva om du synes det er vanskelig å be? Ta det med i din bønn. Be Gud om hjelp til å åpne ditt hjerte for ham. Hvis du er ’utholdende i bønn’, vil du med tiden oppdage at du kan snakke like åpent med Jehova som du kan med en nær venn. (Romerne 12: 12) En ung jente som heter Maria, sier: «Jeg vet at når jeg har et problem, kan jeg vende meg til Jehova for å få veiledning, og han vil hjelpe meg.»

Det er ikke nødvendig å bruke et høytidelig og tilgjort språk når du ber. «Øs ut for ham det som fyller hjertet,» sa salmisten. (Salme 62: 9) La dine følelser og bekymringer komme til uttrykk. Be ham om hjelp til å arbeide med dine svake sider. Be om at han må velsigne familien din og dine medkristne. Be ham om tilgivelse når du handler galt. Takk ham hver dag for livets gave. Når bønn blir en regelmessig del av livet ditt, vil du kunne komme i et nært og godt forhold til Jehova Gud.

Gjør ditt vennskap med Gud offentlig kjent

Når du kan glede deg over å være Guds venn, bør du ikke da være ivrig etter å hjelpe andre til også å komme i et slikt dyrebart forhold til ham? Det er faktisk et krav til dem som ønsker å være Guds venner, at de ’kunngjør offentlig til frelse’. — Romerne 10: 10, NW.

 Mange begynner ved å dele sin tro med andre på en uformell måte, for eksempel når de snakker med skolekamerater, naboer eller slektninger. Senere tar de del i forkynnelsesarbeidet «fra hus til hus» sammen med Jehovas vitner. (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW) Men noen ungdommer synes det er vanskelig å ta del i dette offentlige arbeidet. «Jeg tror mange unge synes det er flaut å gå fra hus til hus,» sier en kristen ungdom. «De er redd for hvordan vennene deres vil betrakte dem.»

Men hva har størst betydning for deg — å bli godtatt  av kameratene dine eller å bli godkjent av din himmelske Far, Jehova? Bør du la frykt eller forlegenhet hindre deg i å oppnå frelse? «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp,» formaner apostelen Paulus. (Hebreerne 10: 23) Du vil oppdage at hvis du øver og forbereder deg godt nok, vil du finne ekte glede i forkynnelsesarbeidet. — 1. Peter 3: 15, 16.

Med tiden vil din verdsettelse av din himmelske Venn tilskynde deg til uforbeholdent å innvie deg til Gud og bli døpt i vann som et symbol på det. (Romerne 12: 1; Matteus  28: 19, 20) Å tilkjennegi offentlig at en er en døpt disippel av Kristus, må ikke tas lett på. Det innebærer å «fornekte seg selv» — å skyve sine personlige ambisjoner til side og sette Jehova Guds interesser først. (Markus 8: 34) Det innebærer videre å identifisere seg med Jehovas vitners verdensomfattende organisasjon.

«Jeg tror mange unge nøler med å bli døpt,» sa en ung gutt som heter Robert. «De frykter for at det er et endelig skritt, noe de ikke kan gå tilbake på.» Og det er sant; man kan ikke gå tilbake på en innvielse til Gud. (Jevnfør Forkynneren 5: 3.) Men «den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder» — uansett om han er døpt eller ikke! (Jakob 4: 17) Spørsmålet er i virkeligheten: Verdsetter du Guds vennskap? Ønsker du å tjene ham for bestandig? La i så fall ikke frykt hindre deg i å tilkjennegi at du er Guds venn!

Det bringer evige goder å være Guds venn!

Når du velger å være Guds venn, vil du komme på kant med verden. (Johannes 15: 19) Du blir kanskje latterliggjort. Kanskje møter du vanskeligheter, problemer eller fristelser. Men la ikke noen eller noe få ødelegge ditt forhold til Gud. Han lover sin sikre støtte og sier:  «Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» — Hebreerne 13: 5.

Denne boken er bare ett uttrykk for den interesse Jehova og hans organisasjon har for ditt evige ve og vel. Og selv om det i denne boken ikke har vært mulig å drøfte alle de spørsmål og problemer du måtte ha, vil du helt sikkert verdsette Bibelen høyere enn noen gang som en uuttømmelig kilde til visdom! (2. Timoteus 3: 16, 17) Når det oppstår problemer og du ikke vet hva du skal gjøre, bør du lete i den hellige bok, Bibelen. (Ordspråkene 2: 4, 5) Gudfryktige foreldre er også en kilde til åndelig visdom og støtte — hvis du bare åpner ditt hjerte for dem.

Husk framfor alt at Jehova Gud kjenner alle svarene. Han er «en hjelp som i trengsler er lett å finne», og han kan veilede deg gjennom enhver vanskelig situasjon. (Salme 46: 2, NW) Tenk derfor «på din skaper i ungdommens år». (Forkynneren 12: 1) Det vil glede Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Og det er på den måten du kan oppnå evig liv i et paradis som aldri vil forsvinne. Det er den lønnen som Jehova har i beredskap for dem som er hans venner.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor er det viktig å stå i et nært forhold til Gud?

□ Hva forteller Bibelen om Gud?

□ Hvordan kan du gjøre bibellesning til noe som bringer glede og gir resultater?

□ Hva innebærer det å kunngjøre sin tro offentlig? Føler du deg tilskyndt til å gjøre det? Hvorfor?

□ Hvilken rolle spiller møtene når det gjelder å komme i et nært forhold til Gud, og hvordan kan du få størst mulig utbytte av dem?

□ Hvilke goder bringer det å være Guds venn?

[Uthevet tekst på side 311]

Er det virkelig mulig for meg å komme i et nært forhold til Gud?

[Uthevet tekst på side 312]

Bibelen er Guds åpenbaring til menneskene. Den forteller hvordan vi er blitt til, og hva som skjer med oss når vi dør

[Ramme/bilde på sidene 316 og 317]

Møtene — en hjelp til å komme i et nært forhold til Gud

«Jeg har funnet ut at det er lettere for meg å holde meg nær til Jehova når jeg er sammen med andre som elsker ham,» sa en ung jente. Jehovas vitner arrangerer regelmessige møter i Rikets sal, hvor en kan omgås slike mennesker. (Hebreerne 10: 23—25) Anita, som er 16 år gammel, sa: «Jeg fant virkelige venner i Rikets sal.»

Men slike samvær har ikke bare en sosial funksjon. I menigheten blir det gitt bibelsk undervisning på fem ukentlige møter. Et bredt spekter av emner blir drøftet: familielivet, bibelske profetier, livsførsel, lærespørsmål og den kristne tjeneste, for å nevne noen. Selv om det ikke er tale om noen avanserte sceneshow, er disse møtene tilrettelagt på en interessant måte. De består av taler, gruppedrøftelser, intervjuer og livlige demonstrasjoner eller sketsjer. Den teokratiske tjenesteskolen skiller seg spesielt ut fordi den har lært opp tusener til å bli dyktige foredragsholdere.

Hva om du allerede overværer møtene? Anstreng deg for å få større utbytte av dem. 1) Forbered deg: «Jeg har satt av bestemte tider til å studere de bøkene vi bruker på møtene,» sier Anita. Forberedelse vil gjøre det lettere for deg å 2) delta: Da Jesus var ung, lyttet han aktivt, stilte spørsmål og svarte da åndelige spørsmål ble drøftet i templet. (Lukas 2: 46, 47) Du kan også ’vie de ting du har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’ ved å gjøre notater for å bevare konsentrasjonen. (Hebreerne 2: 1, NW) Når forsamlingen kan delta, kan du være med å kommentere.

Et annet nyttig forslag er å 3) anvende det du lærer: Snakk med andre om det du lærer. Og enda viktigere, anvend det du lærer, i ditt liv og gjør om nødvendig forandringer. Vis at sannheten ’virker i deg’. — 1. Tessaloniker 2: 13.

Prioriter møtene. Hvis du har veldig mye lekser, bør du forsøke å gjøre dem før møtet. «Jeg liker å prate etter møtene og å være igjen helt til slutt,» sier en ungdom som heter Simeon. «Men når jeg har lekser, drar jeg hjem med én gang for å gjøre dem.» Gjør det som passer best for deg, men gjør alt du kan for å overvære møtene regelmessig. De er absolutt nødvendige for din åndelige vekst.

[Bilde på side 315]

Det å lese Bibelen er absolutt nødvendig hvis vi skal utvikle et nært forhold til Gud

[Bilder på side 318]

«Jeg vet at når jeg har et problem, kan jeg vende meg til Jehova for å få veiledning, og han vil hjelpe meg»