Kapittel 9

Hvordan kan jeg motstå gruppepress?

DA Karen var 14 år, var hun allerede storforbruker av narkotika og hadde regelmessig seksuell omgang. Da Jim var 17, var han blitt alkoholiker og levde et umoralsk liv. Begge innrømmet at de ikke egentlig likte det livet de levde, eller det de gjorde. Men hvorfor hadde de da havnet i et slikt uføre? På grunn av gruppepress!

«Alle som jeg var sammen med, gjorde dette, og det hadde stor innvirkning på meg,» forklarer Karen. Jim er enig og sier: «Jeg ville ikke miste kameratene mine ved å være annerledes.»

Hvorfor de unge følger kameratene sine

Etter hvert som en blir eldre, avtar ofte foreldrenes innflytelse, og ønsket om å være populær og å bli godtatt av kameratene blir sterkere. Noen føler ganske enkelt behov for å snakke med noen som «forstår» dem, eller som får dem til å føle at noen er glad i dem eller trenger dem. Hvis det ikke er en slik kommunikasjon i hjemmet — noe det ofte ikke er — prøver de å finne det de leter etter, hos kameratene. Mangel på selvtillit og en følelse av usikkerhet gjør også at enkelte lett lar seg påvirke av dem de omgås.

Ikke all påvirkning fra andre er av det onde. Et ordspråk sier: «Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre.» (Ordspråkene 27: 17) Akkurat som en kniv av jern kan slipe eggen på en annen kniv, kan ditt samvær med andre ’slipe’ din personlighet og gjøre deg til et bedre menneske — hvis kameratene dine er modne og har sunne holdninger.

 Men altfor ofte mangler det mye på at ungdommer er modne — både mentalt og åndelig sett. Mange unge har synspunkter og oppfatninger som er uforstandige, upålitelige, ja, til og med farlige. Så en ungdom som blindt følger kameratene sine, kan sammenlignes med en blind som blir ledet av en blind. (Jevnfør Matteus 15: 14.) Følgene kan bli katastrofale.

Selv om kameratene dine ikke får deg til å oppføre deg dårlig, kan det likevel være at den påvirkning de øver, føles som et press. «Du er veldig opptatt av å bli godtatt av de andre,» sa Debbie. «Da jeg var 18 år, var jeg redd for å bli upopulær, for da ville ingen be meg med ut for å ha det gøy. Jeg var redd for å bli ensom.» Debbie anstrengte seg derfor for å bli godtatt av kameratene sine.

Blir jeg utsatt for påvirkning?

Har du begynt å kle deg, å snakke eller å oppføre deg på en bestemt måte for ikke å skille deg ut? Sytten år gamle Susie sier: «Andre ungdommer kan ikke få deg til å gjøre noe du selv ikke vil.» Det kan nok være, men presset fra kameratene kan være så snedig at du ikke ser i hvor stor grad det påvirker deg. Tenk for eksempel på apostelen Peter. Han var en modig mann med bestemte meninger. Han var en av kristendommens støtter. Gud åpenbarte for Peter at mennesker fra alle nasjoner og raser kunne oppnå Hans godkjennelse. Peter hjalp derfor de første troende hedninger til å bli kristne. — Apostlenes gjerninger 10: 28.

Tiden gikk, og Peter oppholdt seg en stund i Antiokia, en by hvor mange ikke-jøder var blitt kristne. Han var stadig sammen med disse troende hedningene. Så en dag  kom noen jødekristne fra Jerusalem på besøk til Antiokia. De hadde fremdeles fordommer mot ikke-jødene. Hvordan skulle Peter oppføre seg nå som disse jødene var kommet?

Peter trakk seg unna de hedningekristne og ville ikke engang spise sammen med dem! Hvorfor gjorde han det? Han var tydeligvis redd for å støte sine jødiske venner. Han resonnerte kanskje som så: ’Jeg jenker meg litt nå mens de er her. Så kan jeg fortsette å spise sammen med hedningene etter at de har reist. Hvorfor skulle jeg ødelegge mitt vennskap med dem på grunn av en slik bagatell?’ Så Peter hyklet — han handlet i strid med sine egne prinsipper og lot som om han mente noe han egentlig ikke mente. (Galaterne 2: 11—14) Det er derfor ingen som er upåvirkelige når det gjelder gruppepress.

 Hvordan ville jeg reagere?

Det er lett å si: ’Jeg bryr meg ikke om hva andre mener!’ Men det å holde fast på en slik beslutning når du blir utsatt for gruppepress, er noe helt annet. Hva ville du for eksempel ha gjort i følgende situasjoner?

En av skolekameratene dine tilbyr deg en sigarett mens de andre ser på. Du vet at det er galt å røyke. Alle sammen står og venter for å se hva du vil gjøre . . .

Jentene på skolen snakker om det å ha sex med kjæresten sin. En av dem sier til deg: «Du er vel ikke jomfru fremdeles?»

Du har lyst på en slik kjole som alle de andre jentene har, men moren din sier at den er for kort. Den kjolen hun vil at du skal gå med, får deg til å føle deg som en seksåring. Klassekameratene erter deg. En av jentene sier: «Hvorfor sparer du ikke lommepengene og kjøper deg noe skikkelig? Moren din behøver ikke å få vite det. Du kan gjemme klærne her på skolen.»

Ville det ha vært lett å gjøre det som er riktig? Nei, men hvis du er redd for å si nei til kameratene dine, ender du opp med å si nei til deg selv, til dine normer og til foreldrene dine. Hvordan kan du få styrke til å motstå gruppepress?

 «Tenkeevne»

Femten år gamle Robin begynte å røyke, ikke fordi hun hadde lyst, men fordi alle andre gjorde det. Hun forteller: «Senere tenkte jeg: ’Jeg liker det ikke, så hvorfor gjør jeg det egentlig?’ Nå gjør jeg det ikke lenger.» Ved å tenke selv klarte hun å stå imot presset fra de andre.

Bibelen oppfordrer de unge til å tilegne seg «kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 1—5, NW) En som har tenkeevne, har ikke behov for å støtte seg til uerfarne jevnaldrende for å få veiledning. Men han vil heller ikke bli «selvsikker» og fullstendig overse andres meninger. (Ordspråkene 14: 16, NW) Han eller hun er villig til å ’høre på råd og ta imot formaning’ for å ’bli vis’. — Ordspråkene 19: 20.

Men ikke bli overrasket om du blir mislikt eller endog latterliggjort når du bruker din tenkeevne. «En mann [eller kvinne] med tenkeevne blir hatet,» står det i Ordspråkene 14: 17 (NW). Men hvem er det som i virkeligheten har størst styrke — de som gir etter for sine lidenskaper og følelser, eller de som kan si nei til urette ønsker? (Jevnfør Ordspråkene 16: 32.) Hva vil de som erter og spotter deg, få ut av livet? Er det det samme som du ønsker å få ut av livet ditt? Kan det være at de bare er misunnelige på deg  og dekker over sin egen usikkerhet ved å gjøre narr av deg?

Ikke gå i fellen

«Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv,» sier Ordspråkene 29: 25. En felle kan raskt fange et intetanende dyr som prøver å snappe til seg lokkematen. Ønsket om å bli godtatt av kameratene kan være en slags lokkemat. Det kan få deg til å gå i fellen og bryte Guds normer. Hvordan kan du så unngå den fellen eller snaren som menneskefrykt utgjør?

For det første: Velg dine venner med omhu. (Ordspråkene 13: 20) Omgås dem som følger kristne normer. Det begrenser riktignok din omgangskrets. En tenåring sier: «Da jeg ikke ville føye de andre på skolen og gjøre som dem når det gjaldt narkotika og sex, lot de meg snart være i fred. Selv om dette lettet en god del av presset, fikk det meg også til å føle meg litt ensom.» Men det er bedre å være litt ensom enn å la kameratenes innflytelse bryte deg ned åndelig og moralsk sett. Omgang med familien og med den kristne menighet kan hjelpe deg til ikke å føle deg så ensom.

Hvis du lytter til foreldrene dine, kan det også hjelpe deg til å motstå gruppepress. (Ordspråkene 23: 22) De gjør seg sannsynligvis store anstrengelser for å lære deg de rette verdinormer. En ung jente sa: «Foreldrene mine var bestemt overfor meg. Til sine tider likte jeg det ikke, men i dag er jeg glad for at de var det og begrenset min omgang.» På grunn av den hjelp hun fikk fra foreldrene sine, gav hun ikke etter for sexpress og oppfordringer til å bruke narkotika.

Beth Winship, en rådgiver for tenåringer, sier: «Unge som gjør det godt i et eller annet, føler seg betydningsfulle i seg selv. De er ikke avhengig av kameratenes godkjennelse for å ha et godt selvbilde.» Hvorfor ikke da bestrebe deg på å utføre de oppgaver du har på skolen og hjemme,  på en skikkelig måte? Unge vitner for Jehova bestreber seg spesielt på å være «en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av» i sin kristne tjeneste. — 2. Timoteus 2: 15.

Ordspråkene 29: 25 advarer mot den fellen som menneskefrykt utgjør, og sier så: «Den som stoler på [Jehova], er trygg.» Forholdet til Gud kan kanskje mer enn noe annet styrke deg til å motstå press fra kamerater. Debbie (som er omtalt tidligere) hadde for eksempel en tid fulgt mengden. Hun drakk seg full og misbrukte narkotika. Men så gikk hun i gang med et alvorlig studium av Bibelen og begynte å stole på Jehova. Hvordan virket det på henne? «Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gjøre det samme som en ubetydelig ungdomsgjeng,» sa Debbie. Hun sa til de tidligere vennene sine: «Dere får gå deres vei, og jeg går min. Hvis dere ønsker mitt vennskap, må dere respektere de normer som jeg respekterer. Beklager, men jeg bryr meg bare ikke om hva dere synes. Det er dette jeg kommer til å gjøre.» Det var ikke alle vennene til Debbie som respekterte hennes nye tro. Men Debbie sier: «Jeg likte meg selv mye bedre etter at jeg hadde bestemt meg.»

Du vil også ’like deg selv bedre’ og bli spart for mange sorger hvis du unngår den fellen som gruppepress utgjør.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor har de unge lett for å la seg påvirke av kameratene sine? Er det nødvendigvis av det onde?

□ Hva kan vi lære av det apostelen Peter opplevde, når det gjelder gruppepress?

□ Hvilke situasjoner kan utgjøre en prøve på din evne til å si nei? (Nevn personlige erfaringer.)

□ Hva bør du tenke på hvis du blir utfordret til å gjøre noe du vet er galt?

□ Hva kan hjelpe en ungdom til å unngå den fellen som menneskefrykt utgjør?

[Uthevet tekst på side 74]

«Du er veldig opptatt av å bli godtatt av de andre,» sa Debbie. «Jeg [var] redd for å bli upopulær . . . Jeg var redd for å bli ensom»

 [Ramme på side 75]

’Du tør ikke!’

«Kom igjen!» Klassekameratene til Lisa drev på. «Si til frøken at hun har dårlig ånde!» Saken gjaldt egentlig ikke lærerens munnhygiene. Lisa ble provosert til å gjøre noe vågalt for å vise at hun ikke var feig. Det ser ut til at noen ungdommer nyter å egge andre til å gjøre ting som spenner fra nokså harmløse rampestreker til de rene selvmordsaksjoner.

Men når du blir utfordret til å gjøre noe dumt, uvennlig eller direkte farlig, bør du tenke deg om. En vismann sa: «Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke, til å gjære. Slik gjør litt dårskap med en som er verdsatt for visdom og ære.» (Forkynneren 10: 1, NW) I gammel tid kunne en verdifull salve eller parfyme bli ødelagt av noe så lite som en død flue. Ens gode navn og rykte, som en møysommelig har opparbeidet seg, kan på lignende måte bli ødelagt av bare «litt dårskap».

Barnslige rampestreker kan ofte føre til nedsetting av karakterer, utvisning fra skolen, ja, til og med arrestasjoner! Men hva om du tror du kan slippe unna? Spør deg selv: Er det forstandig å gjøre det jeg er blitt bedt om? Er det kjærlig? Vil det bety at jeg krenker Bibelens normer eller de normer som foreldrene mine har lært meg? Ønsker jeg virkelig at livet mitt skal bli styrt av normene til ungdommer som bare er ute etter å ha det moro? Er ungdommer som ber meg om å sette liv og omdømme på spill, egentlig venner? — Ordspråkene 18: 24.

Prøv derfor å resonnere med ungdommer som kommer med dumme utfordringer. Atten år gamle Terry sørger for at det ikke blir noe morsomt lenger, ved å stille spørsmål som: ’Hvorfor skulle jeg gjøre det?’ ’Hva ville det bevise?’ Gjør det også kjent at du har bestemte normer som du vil leve etter. En ung jente prøvde å forlede en gutt til å gjøre seg skyldig i umoral. Hun sa: «Du vet ikke hva du går glipp av.» «Jo visst,» svarte gutten. «Herpes, gonoré, syfilis . . .»

Ja, hvis du er modig nok til å si nei til kameratene dine, kan du unngå å gjøre noe du senere ville angre på.

[Bilde på side 76]

De unge støtter seg ofte til hverandre

[Bilde på side 77]

Har du noen gang blitt presset av kameratene dine til å gjøre noe du visste var galt?

[Bilde på side 78]

Vis at du er sterk nok til å motstå gruppepress