Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Forteller klærne mine hvem jeg egentlig er?

Forteller klærne mine hvem jeg egentlig er?

Kapittel 11

Forteller klærne mine hvem jeg egentlig er?

«DET er ikke altfor kort,» skrek Peggy til foreldrene sine og styrtet inn på rommet sitt. «Det er bare dere som er gammeldagse!» Det var slutten på en krangel om et skjørt hun ville ha på seg. Du har kanskje vært oppe i en lignende situasjon selv. Moren eller faren din, en av lærerne dine eller arbeidsgiveren din har kanskje kritisert en klesdrakt du likte svært godt. Du kalte den løs og ledig; de kalte den sjuskete. Du kalte den stilig; de kalte den oppsiktsvekkende og utfordrende.

Det er nå engang slik at smaken er forskjellig, og du har rett til å ha din egen mening. Men betyr det at det ikke spiller noen rolle hva du har på deg?

Et riktig inntrykk?

«Det du har på deg,» sier Pam, «viser i virkeligheten hvem du er, og hva du synes om deg selv.» Ja, klærne dine sender visse signaler; de forteller andre om deg. Klærne kan fortelle at du er samvittighetsfull og avbalansert, og at du har høye moralnormer. Eller de kan gi uttrykk for opprør og misnøye. De kan til og med plassere deg i en bestemt bås. For noen ungdommer er klærne et slags varemerke — de går med klær som er revet i stykker, «punkete» klær eller dyre merkeklær. Andre kler seg for å få oppmerksomhet fra det annet kjønn, eller de går med klær som gjør at de ser eldre ut enn de er.

Det er derfor lett å forstå hvorfor de unge legger så stor vekt på klær. John T. Molloy, som har skrevet boken Dress for Success, kommer imidlertid med denne advarselen: «Måten vi kler oss på, har en bemerkelsesverdig innvirkning på folk vi treffer, og har stor betydning for hvordan de behandler oss.»

Det er derfor ikke rart at foreldrene dine er opptatt av hva du har på deg. For dem er det mer enn et spørsmål om personlig smak. De vil at klærne dine skal sende riktige signaler om deg — at de skal fortelle at du er en likevektig og ansvarsbevisst person. Gir den måten du kler deg på, et slikt inntrykk? Hva er avgjørende for hvilke klær du velger?

«Jeg gjør alt det vennene mine vil»

Mange unge markerer sin uavhengighet og individualitet ved måten de kler seg på. Men siden du er ung, vil din personlighet stadig forandre seg. Den er fortsatt under utvikling. Det kan være at du har lyst til å fortelle noe om deg selv, men at du ikke er helt sikker på hva du vil fortelle, eller hvordan du skal fortelle det. Noen ungdommer kler seg i spesielle og stygge klær. Men istedenfor å markere sin individualitet oppnår de bare å få oppmerksomheten rettet mot sin manglende modenhet — for ikke å snakke om at det gjør foreldrene deres brydd.

Andre unge velger å kle seg som sine kamerater; det kan virke som om det gir dem en følelse av trygghet og tilhørighet. Å tilpasse seg andre mennesker behøver selvsagt ikke være galt. (Jevnfør 1. Korinter 9: 22.) Men vil en kristen virkelig ønske å bli identifisert med ikke-troende ungdommer? Og er det klokt å ønske å bli godtatt av vennene sine for enhver pris? Én ung jente innrømmet: «Jeg gjør alt det vennene mine vil, så de ikke skal ha noe å si.» Men hva kaller du noen som står på pinne for andre, som lystrer andres minste vink? Bibelen svarer: «Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver.» — Romerne 6: 16.

Blant ungdommer kan det «bli lagt så stor vekt på ensretting at det nesten ser ut til at gruppens normer har gjort dem som hører med til gjengen, til fanger. De blir avhengige av dem [vennene sine] for å få råd med hensyn til hvordan de skal kle seg, hvordan de skal snakke, hva de skal gjøre, og til og med hva de skal tenke og tro». — Adolescence: Transition From Childhood to Maturity.

Men er de skikket til å gi deg slike råd? (Jevnfør Matteus 15: 14.) Opplever de ikke de samme følelsesmessige problemer som det du gjør? Er det da klokt uten videre å la dem fastsette hvilke normer du skal følge — til og med når disse normene er i strid med din egen sunne fornuft og med dine foreldres verdinormer og ønsker?

Moderne i dag — umoderne i morgen

Andre ungdommer lar seg styre av motelunene. Men forandringene skjer fort innen moteverdenen. Det minner oss om Bibelens ord: «Denne verdens scene skifter.» (1. Korinter 7: 31, NW) Det som er moderne i dag, kan plutselig være umoderne i morgen, noe som kan bli svært kostbart. Skjørtelengden og buksevidden varierer, og fabrikantene og motedesignerne tjener store beløp fordi folk lett lar seg påvirke.

Tenk for eksempel på den utvikling som fant sted for noen år siden i forbindelse med dongeribuksene. Plutselig ble dongeribukser høyeste mote. Folk betalte skyhøye priser for å gå rundt som levende reklame for navn som Calvin Klein og Gloria Vanderbilt. «Folk vil ha et navn,» forklarer Eli Kaplan, som er direktør i det firmaet som lager dongeribukser av merket «Sergio Valente». Hvem er så denne Valente, som har et så ansett navn at det blir sydd på bukselommene? «Han har aldri eksistert,» meldte Newsweek. Og som en forklaring sier Kaplan: «Hvem ville vel kjøpe Eli Kaplan-bukser?»

’Men er det galt å følge moten?’ spør du kanskje. Ikke nødvendigvis. Guds tjenere i bibelsk tid kledde seg i samsvar med det som var vanlig der hvor de bodde. Bibelen sier for eksempel at Tamar hadde på seg en sid kjole, «for kongens døtre brukte slike klær» på den tiden. — 2. Samuelsbok 13: 18.

Men bør en bli en moteslave? En ung jente beklaget seg: «I en butikk ser du noen stilige bukser som alle andre har, og du sier: ’Mamma, kjøp de buksene til meg,’ og hun sier: ’Nei, sånne kan jeg sy til deg.’ Jeg sier: ’Men du skjønner ingenting. Jeg vil ha disse buksene.’» Men vil ikke det at du lar deg dirigere av motedesignerne, være ensbetydende med at du gir slipp på din individualitet og skjuler ditt egentlige jeg? Hvorfor skulle du la pågående reklame, slagord og merker få bestemme over deg?

Bibelen sier i Romerne 12: 2: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» Hva er «det som er til hans behag», når det gjelder ditt valg av klær?

’Beskjedent og velordnet’

I 1. Timoteus 2: 9 (NW) blir de kristne oppfordret til å «pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn». «Velordnede klær» vil naturligvis være rene og pene. Hva som er ’beskjedent’ og «sømmelig» (se 1978-oversettelsen), er avhengig av omstendighetene. Det passer kanskje at du har en pen drakt eller dress på jobben, men det passer ikke på stranden. På den annen side ville det virke latterlig å gå med badedrakt eller badebukse på kontoret.

Unge vitner for Jehova må derfor passe på at det de har på seg på kristne møter eller når de er opptatt i forkynnelsesarbeidet, ikke er for fritidspreget, men viser at de er unge tjenere for Gud. Husk Paulus’ ord i 2. Korinter 6: 3, 4: «Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet. I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere.»

Beskjedenhet og sømmelighet henger også sammen med andres følelser. Apostelen Paulus sa at en kristen ikke bare skulle ta hensyn til sin egen samvittighet, men også til andres samvittighet. (1. Korinter 10: 29) Og bør du ikke i særlig grad ta hensyn til dine foreldres samvittighet?

Positive følger av å være passende kledd

Bibelen forteller at dronning Ester ved en anledning måtte tre fram for sin mann, kongen. Å gå inn til kongen uten å være tilkalt var imidlertid et lovbrudd som kunne føre til døden! Ester bad uten tvil inderlig til Gud om hjelp. Men hun passet også på hvordan hun så ut, ved å ’kle seg i sitt dronningskrud’ — på en måte som passet for anledningen. Og da kongen «fikk se dronning Ester som stod ute i gården, fikk han godvilje for henne». — Ester 5: 1, 2.

Hvis du kler deg smakfullt, men beskjedent og sømmelig, kan du gjøre et godt inntrykk i en konferanse. Yrkesveilederen Vicki L. Baum sier: «Noen kvinner blir forvirret når de skal i konferanse. De tror det er omtrent som å ha stevnemøte, og de ser forførende ut.» Hva fører det til? «Det tar oppmerksomheten vekk fra dine yrkesmessige kvalifikasjoner.» Hun advarer mot å ha på seg klær «som er tettsittende eller utfordrende».

Unge menn bør også bestrebe seg på å ha på seg «velordnede klær» når de søker jobb. John T. Molloy sier at forretningsmenn «grer håret og har nypussede sko. Og de venter det samme av andre menn».

Du kan skade ditt forhold til andre hvis du ikke kler deg beskjedent og sømmelig. Psychology Today omtalte en undersøkelse som ble foretatt blant ungdommer, og som viste at menn sannsynligvis ville oppfatte «en dypt utringet overdel, shorts, tettsittende bukser eller ingen BH» som en invitasjon til sex. En ung mann innrømmet: «Personlig synes jeg det er nokså vanskelig å tenke bare rene tanker om yngre kvinner når jeg ser den måten de kler seg på.» Når du kler deg beskjedent og sømmelig, kan du få folk til å sette pris på dine egenskaper. Hvis du ikke er sikker på hvorvidt en bestemt klesdrakt er passende, så spør foreldrene dine til råds.

Det «indre menneske»

Apostelen Peter oppfordret de kristne til å la sitt smykke være «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud» — ja, også for andre! (1. Peter 3: 4) Du vil kanskje imponere noen av vennene dine hvis du går i moteriktige klær. Men du får ikke ordentlig gode venner ved hjelp av klær. Det får du ved å konsentrere deg om det «indre menneske». (2. Korinter 4: 16) En som har indre skjønnhet, vil alltid bli godt likt av andre, selv om klærne ikke er av siste mote eller er dekorert med et spesielt merke.

Hvem vet hva slags mote som neste gang får ungdommer til å storme til butikkene? Du kan imidlertid tenke selv. Hold deg til høye normer når det gjelder klær. Unngå å følge motelunene slavisk og å bruke klær som fremhever det seksuelle. Vær heller konservativ ved ikke å være den første — men heller ikke nødvendigvis den siste — til å følge en mote. Kjøp kvalitetsklær som du vil kunne ha lenge — ikke slike som raskt går av moten. Sørg for at klærne dine gir et riktig bilde av deg, ikke et slikt bilde som er diktert av massemediene og kameratene dine, men slik du virkelig er!

Spørsmål til drøftelse

□ Hvordan sender klærne dine visse signaler om deg?

□ Hvorfor velger noen unge spesielle klær?

□ I hvor stor grad lar du deg påvirke av kameratene dine når det gjelder klær?

□ Hvilke ulemper er forbundet med alltid å skulle følge siste mote?

□ Hvordan kan du avgjøre om en bestemt klesdrakt er ’beskjeden og velordnet’?

[Uthevet tekst på side 94]

«Det du har på deg, viser i virkeligheten hvem du er, og hva du synes om deg selv»

[Bilde på side 91]

Foreldre kan ofte være uenige med barna sine om hva de skal ha på seg. Er det bare fordi foreldre er gammeldagse?

[Bilde på side 92]

Mange unge kler seg spesielt i et forsøk på å markere sin individualitet

[Bilder på side 93]

Kle deg etter omstendighetene. Klærne dine sender visse signaler om deg