Kapittel 29

Er jeg moden nok til å ha følge?

I MANGE land blir det å ha følge eller å gå ut med noen sett på som romantisk underholdning og uskyldig moro. Det arter seg derfor på mange forskjellige måter. For enkelte er det noe høytidelig og planlagt — blomster, en bedre middag og et godnattkyss står alt sammen på programmet. For andre betyr det bare at de tilbringer litt tid sammen med en de liker av det annet kjønn. Det er også par som stadig blir sett sammen, men som likevel hevder at de er ’bare gode venner’. Men uansett om du kaller det å ha følge, å være sammen eller bare å treffes, går det vanligvis ut på det samme: En gutt og en jente tilbringer en stor del av sin fritid sammen, ofte på tomannshånd.

I bibelsk tid var det ikke vanlig å ha følge eller å gå ut med en av det annet kjønn. Men hvis det hele skjer på en forstandig, forsiktig og ærbar måte, er det en måte å bli kjent med hverandre på som kan ha sin berettigelse. Det kan dessuten være svært hyggelig. Men betyr det at du bør ha følge med noen?

Press fra andre

Det kan være at du føler deg presset til å ha følge med noen. De fleste av vennene dine har kanskje en de er sammen med, og du ønsker naturligvis ikke å skille deg ut. Det kan også være at du føler et slikt press fra velmenende venner og slektninger. Da 15 år gamle Mary Ann ble invitert ut, sa tanten hennes: «Det spiller ingen rolle om du vil gifte deg med gutten eller ikke. Det å ha følge er ganske enkelt en del av din naturlige utvikling . . . . Hvis du alltid sier nei til guttene, blir du upopulær, og til slutt er det ingen som vil be deg ut.» Mary Ann forteller: «Det tanten  min sa, gjorde inntrykk på meg. Lot jeg en god sjanse gå fra meg? Gutten hadde egen bil og nok av penger, og jeg visste at jeg ville få det gøy sammen med ham. Skulle jeg gå ut med ham eller ikke?»

For enkelte ungdommer er det deres eget behov for varme og forståelse som er drivkraften. «Jeg følte behov for å bli elsket og satt pris på,» sa 18 år gamle Ann. «Ettersom jeg ikke hadde noe nært forhold til foreldrene mine, vendte jeg meg til kjæresten min for å finne fortrolighet, en som jeg kunne snakke med om mine følelser, og som virkelig ville forstå meg.»

Men en tenåring bør ikke ha følge eller gå ut med en av det annet kjønn fordi han eller hun føler seg presset til det. Det å ha følge er en alvorlig sak — det er en del av den prosessen som består i å velge en ektefelle. Ektefelle? Ekteskap? Det er kanskje det siste ungdommer som har følge, tenker på. Men oppriktig talt, hvorfor skulle to mennesker av forskjellig kjønn begynne å tilbringe mye tid sammen hvis det ikke var for å finne ut om de passet sammen som ektefeller? Hvis det er en annen grunn til at en ungdom har følge, vil det i det lange løp sannsynligvis føre til alt annet enn «moro». Hvorfor det?

Negative sider ved å ha følge

For det første er ungdommer i en periode i livet som Bibelen kaller «ungdommens vår», hvor de er lett påvirkelige. (1. Korinter 7: 36, NW) I denne perioden gjør kjønnsdriften seg sterkt gjeldende. Det er ikke noe galt i det; det er en del av det å bli voksen.

Men kjønnsdriften skaper et stort problem når det gjelder tenåringer som har følge: Tenåringer har akkurat begynt å lære hvordan de kan kontrollere sine følelser på det seksuelle område. Du kjenner kanskje godt til Guds lover angående kjønnslivet, og du ønsker kanskje oppriktig å bevare din moralske renhet. (Se kapittel 23.) Ikke desto mindre dreier det seg her om en biologisk kjensgjerning som man ikke kommer utenom: Jo mer du er sammen  med en av det annet kjønn, jo sterkere blir de seksuelle lyster — enten du liker det eller ikke. (Se sidene 232 og 233.) Det er den måten vi er skapt på! Før du blir eldre og kan kontrollere følelsene dine bedre, kan det være at du ikke vil mestre det å ha følge. Dessverre er det mange som først finner ut det ved egen, bitter erfaring.

«Da vi fikk følge, . . . holdt [vi] ikke hverandre i hånden engang, og vi kysset ikke hverandre heller. Jeg hadde bare lyst til å være sammen med henne og snakke med henne,» sa en ung mann. «Men hun var svært kjærlig og pleide å sette seg tett inntil meg. Med tiden begynte vi å holde hverandre i hånden og kysse hverandre. Dette gjorde at de seksuelle lyster ble enda sterkere i meg. Det påvirket min tankegang, slik at jeg ønsket å være sammen med henne, ikke bare for å snakke med henne, men for å holde henne inntil meg, ta på henne og kysse henne. Jeg kunne ikke få nok! Jeg var helt vill av begjær. Av og til følte jeg meg simpel og skamfull.»

 Det er derfor ikke så rart at det å ha fast følge ofte resulterer i seksuell omgang. I en undersøkelse som omfattet flere hundre tenåringer, mente 87 prosent av jentene og 95 prosent av guttene at sex enten var «nokså viktig eller svært viktig» når de hadde følge med noen. Men 65 prosent av jentene og 43 prosent av guttene svarte at det hadde hendt at de hadde hatt seksuell omgang med en de var sammen med, selv om de ikke ønsket det.

«Jo oftere vi så hverandre, desto mer intime ble vi,» sa 20 år gamle Loretta. «Kyssing var snart ikke spennende nok, og vi begynte med intim kjæling. Jeg ble et nervevrak fordi jeg følte meg så skitten. Han jeg var sammen med, ventet etter hvert også at jeg skulle løpe linen helt ut . . . Jeg var forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det  eneste jeg tenkte på, var: ’Jeg vil ikke miste ham.’ Jeg var svært ulykkelig!»

Det er sant at ikke alle par ender opp med å ha seksuell omgang; noen lar sine følelser komme til uttrykk, men stopper like før det kommer så langt. Men hva fører det til når en er sterkt følelsesmessig engasjert, men ikke kan få utløp for sine følelser på en ærbar måte? Det fører til frustrasjon. Og denne frustrasjonen berører ikke bare følelsene på det seksuelle område.

Sårede følelser

Tenk over den situasjonen en ung mann befant seg i: ’Jeg likte Kathy veldig godt til å begynne med. Og jeg skal innrømme at jeg fikk henne til å være med på enkelte ting som hun ikke syntes var riktig. Nå føler jeg meg skitten fordi jeg har mistet interessen. Hvordan skal jeg kunne slå opp med Kathy uten å såre henne?’ For et dilemma! Og hvordan ville du føle det hvis du var Kathy?

 Hjertesorg er nokså alminnelig blant tenåringer. Et ungt par som går hånd i hånd, kan riktignok være et hyggelig syn. Men hvor store er sjansene for at de samme to holder sammen om ett år, for ikke å snakke om at de gifter seg? Svært små. Tenåringsromanser vil nesten alltid føre til brudd. De fører sjelden til ekteskap, men ender ofte med hjertesorg.

Når alt kommer til alt, er en tenårings personlighet i stadig utvikling. Du blir klar over hvem du er, hva du liker, og hva du ønsker å få ut av livet ditt. En som interesserer deg i dag, kan godt kjede deg i morgen. Hvis du da har degget for romantiske følelser, vil en av dere bli såret. Det er derfor ikke overraskende at flere undersøkelser viser at «en trette med kjæresten» eller «kjærlighetssorg» er årsaker til at mange unge begår selvmord.

Er jeg moden nok?

Gud sier til den unge: «Gled deg, du ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye.» Unge mennesker har en tendens til å «gå på de veier som hjertet vil». Men svært ofte fører disse ’veiene’, som det kan synes å være så morsomt å gå på, til «ergrelser» og «ulykke». Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen i det neste verset: «Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet [hold ulykke borte, NW]! For ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust.» (Forkynneren 11: 9, 10) Den som har «ergrelser», er dypt bekymret eller svært nedtrykt. «Ulykke» står her for en personlig tragedie. Både «ergrelser» og «ulykke» kan gjøre livet uutholdelig.

 Betyr det at det å ha følge eller å gå ut med noen i seg selv er en kilde til ergrelser og ulykke? Ikke nødvendigvis, men det kan bli det hvis du har følge på feil grunnlag (’for moro skyld’) eller før du er moden nok til det. Følgende spørsmål kan hjelpe deg til å granske din situasjon:

Vil det å ha følge bidra til eller hemme min følelsesmessige vekst? Når du har følge, er du ofte bare sammen med en bestemt gutt eller jente. Kan det ikke være bra for deg å ’utvide’ din omgangskrets? (Jevnfør 2. Korinter 6: 12, 13, EN.) En ung kvinne som heter Susan, forteller: «Jeg skaffet meg nære venner blant de eldre kristne kvinnene i menigheten. De hadde behov for noen å være sammen med, og jeg hadde behov for deres stabiliserende innflytelse. Så jeg stakk gjerne innom dem og fikk en kopp kaffe. Vi pratet og lo. Jeg sluttet gode og varige vennskap med dem.»

Hvis du har mange venner av begge kjønn — gamle og unge, gifte og ugifte — vil du lære å omgås mennesker, også det annet kjønn, med likevekt og sikkerhet, uten å føle det press som det å ha følge skaper. Hvis du omgås ektepar, vil du få et mer realistisk syn på ekteskapet. Da vil du senere være bedre i stand til å velge en passende ektefelle og til å fylle din egen rolle i ekteskapet. (Ordspråkene 31: 10) En ung jente som heter Gail, sier: «Jeg er ikke rede til å gifte meg og etablere meg ennå. Jeg holder fremdeles på med å lære meg selv å kjenne, og jeg har mange åndelige mål som jeg skal nå. Så jeg har egentlig ikke behov for en nær venn av det annet kjønn.»

Ønsker jeg å ha andres sårede følelser på samvittigheten? Hvis dere innleder et romantisk forhold uten å tenke på at det skal føre til ekteskap, kan dere begge føle dere knust. Er det riktig å overøse en person med romantiske følelser, bare for å få litt erfaring med det annet kjønn? — Se Matteus 7: 12.

 Hva sier foreldrene mine? Foreldre er ofte i stand til å se farer som du ikke ser. De har jo også vært unge en gang. De vet hvilke store problemer som kan oppstå når to unge mennesker av forskjellig kjønn begynner å tilbringe mye tid sammen. Så ikke protester hvis foreldrene dine ikke liker at du har følge. (Efeserne 6: 1—3) De mener sannsynligvis bare at du bør vente til du blir eldre.

Vil jeg klare å følge Bibelens moralnormer? Hvis du er forbi «ungdommens vår», vil du lettere kunne hanskes med seksuelle lyster — men selv da er det ikke enkelt. Er du virkelig moden nok nå til å ha et nært forhold til en av det annet kjønn og samtidig bevare din renhet?

Det er interessant å merke seg at mange unge har stilt seg slike spørsmål og kommet til samme konklusjon som Mary Ann (som er omtalt tidligere). Hun sa: «Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bry meg om hva andre mente om det å ha følge. Jeg ville vente med å ha følge inntil jeg var gammel nok og moden nok til å gifte meg og fant en som hadde de egenskaper jeg ville at min mann skulle ha.»

Mary Ann er her inne på det avgjørende spørsmålet som du også må tenke igjennom før du bestemmer deg for å ha følge med en av det annet kjønn.

Spørsmål til drøftelse

□ Hva innebærer gjerne det å «ha følge»?

□ Hvorfor føler noen unge seg presset til å ha følge?

□ Hvorfor er det ikke forstandig å ha følge hvis en er i «ungdommens vår»?

□ Hvordan kan en ungdom ’holde ulykke borte’ når det gjelder det å ha følge?

□ Hvilke problemer kan oppstå når en gutt og en jente er ’bare gode venner’?

□ Hvordan kan du vite om du er moden nok til å ha følge?

[Uthevet tekst på side 231]

«Kyssing var snart ikke spennende nok, og vi begynte med intim kjæling. Jeg ble et nervevrak fordi jeg følte meg så skitten. Han jeg var sammen med, ventet etter hvert også at jeg skulle løpe linen helt ut»

[Uthevet tekst på side 234]

’Hvordan skal jeg kunne slå opp med Kathy uten å såre henne?’

 [Ramme/bilde på sidene 232 og 233]

Kan en gutt og en jente være ’bare gode venner’?

Såkalte platoniske forhold (vennskaps- eller kjærlighetsforhold mellom menn og kvinner uten seksuelt begjær) er forholdsvis vanlige blant unge. Gregory, som er 17 år gammel, sier: «Det er lettere å snakke med jenter, for de viser gjerne større medfølelse og forståelse.» Andre ungdommer hevder at slike vennskap hjelper dem til å utvikle en mer avbalansert personlighet.

Bibelen oppfordrer unge menn til å behandle «yngre kvinner som søstre, i renhet». (1. Timoteus 5: 2) Mange har anvendt dette prinsippet og knyttet rene, gode vennskap med noen av det annet kjønn. Apostelen Paulus var for eksempel en ugift mann som hadde mange gode venner blant kristne kvinner. (Se Romerne 16: 1, 3, 6, 12.) Han skrev om to kvinner: «De har kjempet med meg for evangeliet.» (Filipperne 4: 3) Jesus Kristus gledet seg også over å ha et likevektig, sunt forhold til kvinner. Ved mange anledninger nøt han godt av Martas og Marias gjestfrihet, og han likte å snakke med dem. — Lukas 10: 38, 39; Johannes 11: 5.

Men et «platonisk» vennskap er ofte i realiteten en dårlig kamuflert romanse eller et middel til å få oppmerksomhet fra en av det annet kjønn uten å binde seg. Og siden følelser lett forandrer seg, er det nødvendig å være forsiktig. Dr. Marion Hilliard gav denne advarselen: «Et ukomplisert vennskap som beveger seg i en fart av omkring ti kilometer i timen, kan uten forvarsel forandres til blind lidenskap som raser av sted i hundre.»

Mike, som er 16 år gammel, erfarte det da han og en 14 år gammel jente ble «gode venner»: «Jeg forstod snart at to personer ikke kan fortsette å være bare venner når de til stadighet er alene sammen. Vårt forhold fortsatte å utvikle seg. Snart hadde vi spesielle følelser for hverandre, og det har vi ennå.» Siden ingen av dem er gamle nok til å gifte seg, skaper disse følelsene stor frustrasjon.

Det å omgås for nært og for ofte kan ha enda alvorligere følger. En ung gutt forsøkte å trøste en venninne som hadde betrodd seg til ham og snakket om noen av sine problemer. Det tok ikke lang tid før de begynte å kjæle med hverandre. Hva  førte det til? Til at de fikk dårlig samvittighet, og til at det ble en flau stemning dem imellom. For andre har det resultert i seksuell omgang. En undersøkelse som ble foretatt av tidsskriftet Psychology Today, viste at «nesten halvparten av dem som svarte (49 prosent), hadde opplevd at et vennskap hadde ført til et seksuelt forhold». Ja, «nesten en tredjedel (31 prosent) sa at de hadde hatt seksuell omgang med en venn i løpet av den siste måneden».

’Men jeg føler meg ikke tiltrukket av vennen min og kommer aldri til å nære romantiske følelser for ham [eller henne].’ Kanskje ikke. Men hvordan vil du føle det i framtiden? Bibelen sier dessuten: «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre.» (Ordspråkene 28: 26) Vårt hjerte kan være svikefullt og bedragersk og kan gjøre oss blinde for våre virkelige motiver. Og vet du egentlig hvordan vennen din føler det overfor deg?

I sin bok The Friendship Factor skriver Alan Loy McGinnis: «Ikke stol for mye på deg selv.» Ta derfor dine forholdsregler, kanskje ved bare å være sammen i større grupper under tilbørlig tilsyn. Unngå å la dine følelser komme til uttrykk på upassende måter og å være alene under romantiske omstendigheter. Når du har problemer, bør du betro deg til foreldrene dine eller andre voksne og ikke til en ungdom av det annet kjønn.

Men hva skal man gjøre hvis det oppstår romantiske følelser som ikke blir gjengjeldt, selv om alle disse forslagene er blitt fulgt? «Tal sant» og la den andre få vite hvor du står. (Efeserne 4: 25) Hvis det ikke løser problemet, kan det være best at du holder en viss avstand. «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» (Ordspråkene 22: 3) Eller som boken The Friendship Factor sier: «Prøv å komme deg ut av det, om nødvendig. Uansett hvor mye vi anstrenger oss, hender det at vi mister kontrollen over et vennskap med en av det annet kjønn, og vi vet hva det fører til.» Da er det på tide å «bakke ut».

 [Bilder på side 227]

Ungdommer føler seg ofte presset til å ha følge eller være på tomannshånd med en av det annet kjønn

[Bilde på side 228]

En ungdom som har følge, føler seg ofte presset til å gi uttrykk for sine følelser, selv om han eller hun ikke ønsker det

[Bilde på side 229]

Du kan glede deg over samvær med personer av det annet kjønn uten å føle det press som det å ha følge skaper

[Bilde på side 230]

Såkalte platoniske vennskap ender ofte med hjertesorg