Kapittel 32

Hvordan kan jeg bruke tiden før ekteskapet best mulig?

«DE FLESTE mislykkede ekteskap var mislykkede forhold allerede før ekteskapet ble inngått. Dette kan ikke gjentas for ofte,» sier Paul H. Landis, en forsker som gransker familielivet. Det kan Louise bekrefte. Hun forklarer: «Den største feilen jeg gjorde, var å bli følelsesmessig knyttet til Andy før jeg fikk tid til å se hva slags menneske han var. Vi var mye alene da vi hadde følge. Jeg så aldri hvordan han oppførte seg utenom disse ’ideelle’ situasjonene.» Deres ekteskap ble oppløst ved skilsmisse. Hvordan kan man unngå en slik tragedie? Ved å bruke tiden før ekteskapet best mulig.

Før du får fast følge

«Den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Det å utvikle romantiske følelser for en som du knapt nok kjenner, er det samme som å be om vanskeligheter — selv om vedkommende virker tiltrekkende. Det kan føre til at du gifter deg med en som har følelser og mål som er fjernt fra dine. Det er derfor klokt først å legge merke til hvordan vedkommende oppfører seg sammen med andre, for eksempel når dere tar del i en eller annen form for atspredelse.

«Jeg visste at hvis forholdet ble for nært med en gang, ville følelsene svekke dømmekraften,» forklarte Dave, som nå har vært lykkelig gift i ti år. «Så jeg betraktet Rose på avstand uten at hun visste at jeg var interessert i henne. Jeg kunne legge merke til hvordan hun behandlet andre, og hvorvidt hun var en flørt. Når vi snakket sammen, fant jeg ut hvilken bakgrunn og hvilke mål hun hadde.» Det vil også være til hjelp å finne ut hvilket omdømme han eller  hun har, ved å snakke med noen som kjenner vedkommende godt. — Jevnfør Ordspråkene 31: 31.

De første avtalene

Når du har funnet ut at en bestemt person kan være en passende ektefelle for deg, sier du kanskje til vedkommende at du gjerne vil bli bedre kjent med ham eller henne. * Hvis du får et positivt svar, behøver ikke den første avtalen å være noen omstendelig affære. Kanskje dere kan gå ut og spise et måltid sammen eller gå ut sammen med flere. Det vil hjelpe dere til å bli bedre kjent med hverandre, slik at dere kan finne ut hvorvidt dere ønsker å utvide bekjentskapet. Hvis dere gjør det hele nokså uformelt og uoffisielt, vil det hjelpe på den nervøsiteten dere begge føler i starten. Og hvis dere unngår å komme med forpliktende uttalelser før tiden er moden til det, kan dere begrense følelsen av å bli forsmådd — og forlegenheten — hvis en av dere mister interessen.

Uansett hva slags avtale dere har truffet, bør du komme presis og være pent og passende kledd. Vis at du er flink til å konversere. Vær en god tilhører. (Jakob 1: 19) Det finnes ingen faste regler for slike anledninger, og en  ung mann vil derfor følge det som blir ansett for å være skikk og bruk på stedet. Det kan for eksempel innebære å åpne døren for sin venninne eller trekke ut stolen for henne. En ung kvinne vil ikke vente å bli behandlet som en prinsesse, men hun vil beskjedent samarbeide med vennen. Når dere behandler hverandre med respekt, kan det danne et mønster for framtiden. En ektemann er pålagt å ’vise hustruen ære som den svakere part’, og en hustru skal ha «dyp respekt for sin mann». — 1. Peter 3: 7; Efeserne 5: 33, NW.

Er det passende å holde hverandre i hånden, kysse hverandre og omfavne hverandre, og i så fall når? Det å gi uttrykk for sine følelser — når det dreier seg om ekte uttrykk for hengivenhet og ikke selvisk begjær — kan være både rent og passende. Den bibelske boken Høysangen antyder at den sjulamittiske piken og hyrden som hun elsket og snart skulle gifte seg med, hadde gitt uttrykk for hengivenhet overfor hverandre på en passende måte. (Høysangen 1: 2; 2: 6; 8: 5) Men i likhet med dette paret, som bevarte sin renhet, vil to som har følge, være forsiktige, slik at deres uttrykk for hengivenhet ikke blir urene eller fører til seksuell umoral. * (Galaterne 5: 19, 21) Men slike passende uttrykk for hengivenhet bør naturlig nok først forekomme når forholdet har nådd et stadium hvor dere er blitt nær knyttet til hverandre, og det ser ut til at  dere kommer til å gifte dere. Hvis dere viser selvkontroll, kan dere unngå å bli avledet fra det som er den primære hensikten med å ha fast følge, nemlig det å . . .

Bli kjent med «hjertets skjulte menneske»

I publikasjonen Journal of Marriage and the Family (mai 1980) uttalte en gruppe forskere: «Det ser ut til at sannsynligheten er større for at et ekteskap vil vare og bli lykkelig hvis folk trer inn i ektestanden med en forholdsvis grundig kjennskap til den andres indre jeg.» Ja, det er viktig å lære å kjenne «hjertets skjulte menneske» hos motparten. — 1. Peter 3: 4, NW.

Men det krever anstrengelser og forstand å «øse» opp tankene fra en annens hjerte. (Ordspråkene 20: 5) Planlegg derfor å ta del i aktiviteter som vil hjelpe deg til å lære den andres indre jeg å kjenne. Det å gå på kino eller på en konsert er kanskje tilstrekkelig til å begynne med, men beskjeftigelser som gjør det lettere å snakke sammen (for eksempel det å gå tur — på ski eller på bena — eller besøke museer eller kunstutstillinger), gir dere en bedre anledning til å bli kjent med hverandre.

Du kan stille spørsmål for å få greie på den andres synspunkter, for eksempel: ’Hva gjør du i fritiden?’, ’Hva ville du ha valgt å gjøre hvis du ikke behøvde å ta hensyn til hvor mye det kostet?’ og ’Hvilke trekk ved tilbedelsen av Gud liker du best? Hvorfor?’ Hvis du stiller slike spørsmål, kan du få inngående svar som vil hjelpe deg til å finne ut hva den andre verdsetter.

Etter hvert som dere blir bedre kjent og begynner å tenke alvorlig på å gifte dere, er det nødvendig å snakke  alvorlig sammen om viktige spørsmål, for eksempel deres syn på verdier, hvor og hvordan dere skal bo, økonomi, hvorvidt begge skal arbeide utenfor hjemmet, om dere skal sette barn til verden, prevensjon, synet på den enkeltes rolle i ekteskapet og både kortsiktige og langsiktige mål og hvordan dere skal nå disse. Mange unge vitner for Jehova begynner i heltidstjenesten etter at de har sluttet skolen, og ønsker å fortsette etter at de har giftet seg. Nå er tiden inne til at dere forsikrer dere om at det er samsvar mellom deres åndelige mål. Det er også på tide å fortelle om ting som kan ha betydning for ekteskapet — kanskje ting som hører fortiden til. Det kan for eksempel gjelde større lån eller forpliktelser. Helseproblemer, for eksempel en alvorlig sykdom og de konsekvenser den kan få, bør også drøftes åpent og ærlig.

Når dere drøfter slike ting, bør dere etterligne Elihu, som sa: «Jeg taler av et oppriktig hjerte, jeg sier likefram det jeg vet.» (Job 33: 3) Når Esther skal forklare hvordan tiden før ekteskapet gjorde henne forberedt til det som ble et lykkelig ekteskap, sier hun: «Jeg forsøkte aldri å ’late som’ eller si at jeg var enig med Jaye når jeg ikke var det. Det gjør jeg ikke nå heller. Jeg forsøker alltid å være ærlig.»

Ikke unnvik eller dekk over ømtålige emner av frykt for å sette den du har følge med, i klemme. Beth gjorde denne feilen da hun hadde følge med John. Beth sa at hun mente det var viktig å spare med tanke på framtiden og ikke sløse med penger. John sa at han var enig. Beth trengte ikke dypere inn i emnet, for hun trodde at de hadde samme syn når det gjaldt økonomiske spørsmål. Men det viste seg at det John mente med å spare med tanke på framtiden, var å spare til en ny sportsbil! Etter at de var blitt gift, kom deres uenighet når det gjaldt bruk av penger, tydelig for en dag og ble et problem.

Slike misforståelser kan unngås. Louise (som er omtalt tidligere) tenker tilbake på tiden før hun giftet seg, og sier:  «Jeg skulle ha stilt mange flere spørsmål, for eksempel: ’Hva ville du gjøre hvis jeg skulle bli gravid og du ikke ønsket barn?’ eller: ’Hva ville du gjøre hvis vi hadde stor gjeld og jeg gjerne ville være hjemme for å ta hånd om barnet vårt?’ Da skulle jeg ha lagt nøye merke til hva han svarte.» Slike drøftelser kan avsløre indre egenskaper som det er en fordel å få kjennskap til før et eventuelt ekteskap.

Se ham eller henne i samvær med andre!

«En person kan være veldig grei på tomannshånd,» forklarte Esther. «Men når det er andre i nærheten, kommer man ofte opp i uventede situasjoner. En av vennene dine sier kanskje et eller annet til den du har følge med, som han kanskje ikke liker. Da kan du se hvordan han reagerer under press. Vil han gi vedkommende en overhaling eller være sarkastisk?» Hun forteller: «Det var til stor hjelp å være sammen med hverandres venner og familie da vi hadde følge.»

I tillegg til å ta del i atspredelser sammen bør dere bruke tid på å gjøre nyttige ting sammen. Ta del i kristent arbeid, deriblant studium av Guds Ord og den kristne tjeneste. Utfør også sammen noen av de daglige plikter som vil bli en del av livet deres etter at dere er blitt gift — handle mat, tilberede et måltid, vaske opp og gjøre rent i huset. Når dere er sammen under hverdagslige omstendigheter — kanskje når den du har følge med, viser seg fra sin minst flatterende side — kan du se hans eller hennes sanne jeg.

 Hyrden i Høysangen la merke til hvordan den piken han elsket, reagerte når hun var skuffet, og når hun arbeidet under den brennende solen og var svett og sliten. (Høysangen 1: 5, 6; 2: 15) Og etter at han hadde sett hvordan hun lojalt motstod de fristelser den rike kong Salomo utsatte henne for, utbrøt han: «Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.» (Høysangen 4: 7) Han mente selvfølgelig ikke at hun var fullkommen, men at hun ikke hadde noen grunnleggende moralsk defekt eller lyte. Hun var vakker, og hennes moralske styrke oppveide enhver svakhet hun måtte ha, og gjorde henne enda vakrere. — Jevnfør Job 31: 7.

Det tar tid å foreta en slik vurdering. Ta dere derfor tid når dere har følge. (Ordspråkene 21: 5) En mann og en kvinne vil vanligvis gjøre alt for å vinne hverandres kjærlighet. Men irriterende vaner eller tendenser kommer som regel for en dag. Et par som ikke bare tar tiden til hjelp, men som også bruker den best mulig, vil sannsynligvis ha lettere for å tilpasse seg etter at de er gift. De kan gå inn i ekteskapet med åpne øyne og være sikre på at de vil kunne løse de uoverensstemmelsene som vil oppstå. En vellykket tid før ekteskapet har forberedt dem til et tilfredsstillende og lykkelig ekteskap.

[Fotnoter]

Spørsmål til drøftelse

□ Hva er først og fremst hensikten med å ha følge, og hvor viktig er denne tiden for å oppnå lykke i ekteskapet?

□ Hva vil hjelpe dere til å bli kjent med hverandres «indre jeg»?

□ Hva slags samtaler bidrar til at tiden før ekteskapet blir vellykket?

□ Hvorfor er det forstandig å tilbringe tid sammen i forskjellige situasjoner?

□ Hvilke signaler antyder at et forhold ikke fungerer?

□ Når bør man slå opp?

[Uthevet tekst på side 255]

«Det ser ut til at sannsynligheten er større for at et ekteskap vil vare og bli lykkelig hvis folk trer inn i ektestanden med en forholdsvis grundig kjennskap til den andres indre jeg.» — Journal of Marriage and the Family

 [Ramme/bilde på sidene 256 og 257]

Burde vi slå opp?

Det er ikke uvanlig at det oppstår tvil etter hvert som et romantisk forhold nærmer seg det punkt da man er nødt til å treffe en avgjørelse. Hva om tvilen oppstår på grunn av flere alvorlige svakheter hos den personen du er sammen med, eller på grunn av svakheter i selve forholdet?

Det er sant at mennesker som er glad i hverandre, også er uenige iblant. (Jevnfør 1. Mosebok 30: 2; Apostlenes gjerninger 15: 39.) Men hvis dere er uenige om absolutt alt, hvis enhver diskusjon ender med en krangel hvor dere roper og skriker til hverandre, eller hvis forholdet mellom dere er preget av en uendelig rekke av brudd og gjenforeninger, bør du være på vakt. En rundspørring blant 400 leger viste at stadig krangling er en sterk indikasjon på at man «ikke er følelsesmessig moden for ekteskapet», og det avslører kanskje også «bitre uoverensstemmelser mellom partene».

Noe annet som kan forårsake bekymring, kan være det at du oppdager foruroligende trekk ved personligheten til en framtidig ektefelle. Hvis vedkommende har et voldsomt temperament eller har en tendens til å være selvisk, umoden, humørsyk og sta, kan det være at du begynner å lure på om du egentlig ønsker å tilbringe resten av livet sammen med ham eller henne. Likevel er det mange som overser eller forsøker å rettferdiggjøre slike mangler og svakheter, fast bestemt på at forholdet skal fortsette, koste hva det koste vil. Hvorfor gjør de det?

Ettersom sanne kristne tar det å ha fast følge alvorlig — og det med rette — føler noen at de er nødt til å gifte seg med den de har følge med. De er kanskje også redd for å ta opp problemer med vedkommende og kanskje såre ham eller henne. Andre er ganske enkelt redd for at de kanskje aldri vil finne noen annen å gifte seg med. Men ikke noe av dette er gode nok grunner til å forlenge et problemfylt forhold.

Hensikten med å ha følge med en person er å undersøke muligheten for å gifte seg med vedkommende. Og hvis en kristen innleder et bekjentskap med ærlige hensikter, er han eller hun ikke forpliktet til å fortsette hvis det viser seg at det ikke fungerer. Vil det dessuten ikke være  galt og selvisk å forlenge et bekjentskap som forverrer seg, fordi man tenker: ’Kanskje jeg ikke finner noen annen?’ (Jevnfør Filipperne 2: 4.) Det er viktig at dere ikke viker unna de problemene dere møter som et par, men tar dem opp til drøftelse. Begynn med å se på den du har følge med, med et nøkternt blikk.

Viser hun for eksempel at hun er en kvinne som vil underordne seg og være en dyktig hustru? (Ordspråkene 31: 10—31) Viser han at han er en mann som vil legge for dagen selvoppofrende kjærlighet og være en god forsørger? (Efeserne 5: 28, 29; 1. Timoteus 5: 8) En person kan hevde at han er en ivrig Guds tjener, men har han gjerninger som støtter en slik påstand? — Jakob 2: 17, 18.

Hvis dere har investert mye tid og følelser i et forhold, bør du ikke være for snar til å bryte forbindelsen bare fordi du har oppdaget at han eller hun ikke er fullkommen. (Jakob 3: 2) Kanskje du kan leve med hans eller hennes feil og mangler.

Men hva om du ikke kan det? Snakk ut om tingene. Er det fundamentale ting som skiller dere? Har dere forskjellige mål og synspunkter? Eller dreier det seg bare om misforståelser? Kan det være at dere begge trenger å lære hvordan man skal «styre sitt sinn» og ordne opp i uoverensstemmelsene på en rolig måte? (Ordspråkene 25: 28) Hvis den andre har noen særegenheter som irriterer deg, innrømmer han eller hun da ærlig sine feil og mangler og viser et ønske om å forbedre seg? Kan det tenkes at du burde være mindre fintfølende og nærtagende? (Forkynneren 7: 9) Å kunne ’bære over med hverandre i kjærlighet’ er en forutsetning for et godt ekteskap. — Efeserne 4: 2.

Det å snakke ut om tingene behøver ikke å ødelegge forholdet, men kan tvert imot vise hvilke muligheter det har for å utvikle seg videre i framtiden. Men hvis diskusjonen bare skaper en frustrerende avstand, bør du ikke ignorere klare tegn på et forestående havari. (Ordspråkene 22: 3) Det er lite sannsynlig at forholdet vil bli bedre etter at ekteskapet er inngått. Kanskje vil det være i begges interesse å gjøre det slutt.

[Bilde på side 253]

Hvis dere iakttar hverandre i samvær med andre, kan dere bli kjent med hverandre uten å være for følelsesmessig engasjert

[Bilde på side 254]

Hvis dere følger det som er god skikk og bruk der hvor dere bor, kan det danne et mønster av gjensidig respekt som dere også vil ta med inn i ekteskapet

[Bilde på side 259]

Når det er tydelig at et forhold ikke fungerer, vil det være riktig å drøfte saken åpent og forklare hvorfor dere bør gjøre det slutt