Kapittel 35

Spiller det noen rolle hva jeg leser?

KONG Salomo sa: «Det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett.» (Forkynneren 12: 12) Salomo frarådet ikke folk å lese, men rådet dem til å være selektive.

En fransk filosof i det 17. århundre, René Descartes, sa: «Når en leser gode bøker, er det som å føre en samtale med dannede mennesker som en gang har levd. Vi kan til og med kalle det en selektiv samtale, hvor forfatteren bare gir uttrykk for sine mest opphøyde tanker.» Men det er ikke alle forfattere vi bør «føre en samtale med», og deres tanker er ikke alltid «opphøyde».

Følgende bibelske prinsipp, som så ofte blir sitert, kommer igjen inn i bildet: «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Ja, de du omgås, kan være med på å forme din personlighet. Har du noen gang tilbrakt så mye tid sammen med en venn at du til slutt har begynt å oppføre deg, snakke og til og med tenke slik som  ham? Det å lese en bok er som å snakke i timevis med den som skrev den.

Det prinsippet som Jesus framholdt i Matteus 24: 15 (NW), er derfor aktuelt: «Leseren bør bruke dømmekraft.» Lær deg å analysere og vurdere det du leser. Alle mennesker er påvirket av visse fordommer og ikke alltid helt objektive i sin fremstilling av kjensgjerningene. Godta derfor ikke blindt alt du leser eller hører. «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.

Du bør være spesielt forsiktig når det gjelder lesestoff som framholder en bestemt livsfilosofi. Ungdomsblad er for eksempel fulle av råd om alt fra det å ha fast følge til sex før ekteskapet — råd som en kristen ikke alltid kan følge. Og hva med bøker som graver seg ned i filosofiske spekulasjoner?

Bibelen kommer med denne advarselen: «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære [filosofi, NW] og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og . . . ikke [stammer] fra Kristus.» (Kolosserne 2: 8) Bibelen og bibelsk litteratur, som denne publikasjonen, kan gi deg langt bedre råd. — 2. Timoteus 3: 16.

Kjærlighetsromaner — sunn lesning?

Bare i USA er omkring 20 millioner mennesker blitt nærmest avhengige av å lese kjærlighetsromaner. Det var selvfølgelig Gud selv som nedla et ønske i mannen og kvinnen om å finne en å være glad i og gifte seg. (1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 23, 24) Det er derfor ikke overraskende at det ofte er romantiske innslag i skjønnlitteraturen. Og det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Noen kjærlighetsromaner blir betraktet som god litteratur. Men siden disse eldre romanene etter dagens normer anses for å være tamme, har forfatterne nå funnet ut at det er lønnsomt å spy ut en ny type kjærlighetsromaner. Noen bruker fremdeles en historisk eller middelaldersk ramme for å tilføre  romanen dramatikk og skape en spesiell stemning. Andre bruker en moderne stil og lar handlingen foregå i vår egen tid. Med få unntak og små variasjoner følger ikke desto mindre disse moderne kjærlighetsromanene et nokså fastlagt mønster: Helter og heltinner trosser nesten uoverstigelige hindringer som truer deres spirende romanse.

Den typiske helten er en sterk og ofte arrogant mann som formelig strutter av selvtillit. Heltinnen derimot er vanligvis følsom og sart og ofte 10 til 15 år yngre enn helten. Og selv om han ofte behandler henne på en nedlatende måte, kan hun ikke la være å føle seg tiltrukket av ham.

Ofte har helten en rival. Selv om rivalen er vennlig og omtenksom, synes ikke heltinnen at det er noe spennende  eller interessant ved ham. Så hun bruker sin forføreriske sjarm til å forme sin stoiske helt til en hengiven sjel som nå åpent erklærer sin evige kjærlighet til henne. Alle tidligere betenkeligheter er borte, alt er tilgitt, og de blir gift og lever lykkelig alle sine dager . . .

Er kjærligheten som i kjærlighetshistoriene?

Kan ditt syn på det virkelige liv bli forstyrret ved at du leser slike fantasifulle historier? Bonnie, som begynte å lese kjærlighetsromaner da hun var 16 år, ser tilbake og sier: «Jeg lette etter en høy, mørk og kjekk ung mann, en som var spennende og hadde en dominerende personlighet.» Hun innrømmet: «Hvis jeg gikk ut med en ung mann og han ikke ville kysse meg og ta på meg, syntes jeg han var kjedelig, selv om han var både omtenksom og snill. Jeg ville ha den spenningen jeg hadde lest om i romanene.»

Bonnie fortsatte å lese slik litteratur etter at hun giftet seg, og hun sier: «Jeg hadde et pent hjem og en hyggelig familie, men av en eller annen grunn var det ikke nok . . . Jeg ville oppleve den spenningen som blir så besnærende beskrevet i romanene. Jeg følte at det var noe galt med ekteskapet mitt.» Men Bibelen hjalp Bonnie til å forstå at en ektemann ikke bare må ha sjarm og kunne gi sin kone ’spenning’. Den sier: «Mennene [skal] elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den.» — Efeserne 5: 28, 29.

Og hva med den utopiske slutten og de lettvinte løsninger personene i disse romanene vanligvis kommer fram til når de oppdager at de har forskjellige personligheter? De er langt fra realistiske. Bonnie sier: «Når jeg var uenig med mannen min, etterlignet jeg heltinnens tricks istedenfor å snakke ut med ham. Når mannen min ikke reagerte på samme måte som helten, ble jeg sur.» Er ikke Bibelens råd til gifte kvinner mye mer realistisk og praktisk? Den sier: «Dere hustruer skal underordne dere under deres menn.» — Kolosserne 3: 18.

 Fokusering på sex

Det er interessant å merke seg at det er de romanene som legger vekt på sex — og som er tilgjengelige på offentlige biblioteker mange steder — tenåringer først og fremst vil lese. Kan du ta skade av å lese slike romaner? Atten år gamle Karen forklarer: «Bøkene vakte virkelig sterke seksuelle følelser hos meg og gjorde meg nysgjerrig. Heltinnens følelse av ekstase, velbehag og lidenskap når hun var sammen med helten, fikk meg til å ønske å oppleve de samme følelsene. Så når jeg var sammen med en gutt, prøvde jeg å gjenskape disse følelsene. Det fikk meg til å drive utukt.» Men opplevde hun det samme som heltinnene hun hadde lest og fantasert om? Karen forteller hva hun fant ut: «Disse følelsene er et produkt av forfatternes sinn. De er ikke virkelige.»

Noen forfattere går inn for å få leseren til å gi seg av med seksuelle fantasier. Tenk over den veiledningen en forlegger gir forfattere av kjærlighetsromaner: «Beskrivelsen av seksuelle opplevelser bør konsentreres om lidenskaper og de erotiske følelser som blir vakt ved heltens kyss og kjærtegn.» Forfatterne får også vite at kjærlighetshistoriene «bør virke opphissende og vekke spenning hos leseren og finne dyp følelsesmessig og sanselig respons». Det er innlysende at det å lese slikt stoff ikke vil hjelpe en til å følge Bibelens formaning: «La . . . det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær.» — Kolosserne 3: 5.

Vær selektiv

Det er derfor best å la være å lese romaner som vekker  umoralske følelser, eller som skaper urealistiske forventninger. Hvorfor ikke utvide ditt interessefelt og prøve å lese andre slags bøker, for eksempel bøker om historie eller vitenskap? Dette betyr ikke at man ikke kan lese skjønnlitterære bøker. Det finnes skjønnlitteratur som ikke bare er underholdende, men også lærerik. Men hvis en roman skildrer sex, meningsløs vold og okkultisme, eller hvis «heltene» i romanene er umoralske, hensynsløse eller grådige, bør du da kaste bort tiden på å lese dem?

Velg derfor lesestoff med omhu. Før du leser en bok, bør du undersøke omslaget og finne ut om det er passende lesning. Og hvis du, etter at du har tatt dine forholdsregler, finner ut at boken er usunn lesning, bør du ha karakterstyrke nok til å legge den fra deg.

Det å lese Bibelen og bibelsk litteratur vil på den annen side hjelpe deg, ikke skade deg. En jente sier for eksempel at det å lese Bibelen hjalp henne til å holde tankene borte fra sex, noe som ofte er et problem for unge mennesker. «Jeg har alltid Bibelen liggende ved siden av sengen, og jeg har gjort det til en vane å lese i den før jeg legger meg til å sove,» sier hun. «Det er når jeg er alene og ikke har noe å gjøre (som for eksempel når jeg har lagt meg), at tankene noen ganger begynner å dreie seg om sex. Det å lese i Bibelen er derfor virkelig til hjelp for meg!» Ja, det å føre en «samtale» med troens menn og kvinner som er omtalt i Bibelen, kan gi deg moralsk styrke og bidra til å gjøre deg lykkelig. — Romerne 15: 4.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor må du være selektiv når det gjelder lesestoff?

□ Hvorfor appellerer kjærlighetsromaner til mange unge? Hva er farene ved å lese slike romaner?

□ Hvordan kan du velge passende lesestoff?

□ Hva er noen av fordelene ved å lese Bibelen og bibelsk litteratur?

[Uthevet tekst på side 287]

«Jeg hadde et pent hjem og en hyggelig familie, men av en eller annen grunn var det ikke nok . . . Jeg ville oppleve den spenningen som blir så besnærende beskrevet i romanene. Jeg følte det var noe galt med ekteskapet mitt»

[Bilde på side 283]

Når det finnes så mange tusen bøker, må du være selektiv

[Bilder på side 285]

Du kan bli fullstendig oppslukt av å lese kjærlighetsromaner, men gir de et riktig bilde av kjærlighet og ekteskap?