Kapittel 14

Hvordan kan jeg bli kvitt ensomhetsfølelsen?

Det er lørdag kveld. En gutt sitter alene på rommet sitt.

«Jeg kan ikke fordra helgene!» roper han. Men det er ingen som svarer. Han tar opp et blad og ser et bilde av en flokk ungdommer på stranden. Han slenger bladet i veggen. Tårene kommer. Han biter seg hardt i underleppen, men tårene presser seg fram. Han klarer ikke å kjempe imot lenger og kaster seg på sengen og hulker: «Hvorfor blir jeg alltid holdt utenfor?»

HAR du noen gang følt det på samme måte — utestengt fra verden, ensom, unyttig og tom? Hvis du har det, så fortvil ikke. Det er ikke moro å føle seg ensom, men det er heller ikke dødelig. Ensomhet er, for å si det enkelt, et varsel. Sultfølelse varsler deg om at du trenger mat. Ensomhetsfølelse varsler deg om at du trenger nærhet, fortrolighet og noen å være sammen med. Vi trenger mat for å fungere bra. På samme måte behøver vi venner for å føle oss vel til mote.

Har du noen gang stått og betraktet en haug med glødende kull? Hvis du tar ett stykke kull ut av haugen, vil det slutte å gløde. Men når du legger det tilbake i haugen,  begynner det å gløde igjen. Vi mennesker kan heller ikke «gløde» eller fungere bra hvis vi er isolert over lengre tid. Trangen til å ha noen å være sammen med er en del av den menneskelige natur.

Alene, men ikke ensom

Essayforfatteren Henry David Thoreau skrev: «Jeg har aldri funnet en venn som var så omgjengelig som ensomheten.» Er du enig? «Ja,» sier Bill, som er 20 år. «Jeg liker naturen. Noen ganger drar jeg ut på et vann med den lille båten min. Jeg kan sitte der i timevis mutters alene. Jeg får tid til å meditere over hva jeg gjør med livet mitt. Det er virkelig fint.» Steven, som er 21, er enig. «Jeg bor i en stor boligblokk,» sier han, «og noen ganger går jeg opp på taket av bygningen bare for å kunne være alene. Jeg får tenkt litt, og jeg ber. Det gir meg virkelig ny styrke.»

Ja, hvis vi gjør god bruk av de stundene vi er alene, kan det gi oss en dyp tilfredshet. Også Jesus satte pris på slike stunder: «Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han [Jesus] opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.» (Markus 1: 35) Jehova sa ikke: ’Det er ikke godt for mannen å være alene av og til.’ Det Gud sa, var at det ikke var godt for mannen «å fortsette å være alene». (1. Mosebok 2: 18—23, vers 18 fra NW) Det er derfor det å være alene i lengre perioder som kan føre til ensomhet. Bibelen advarer: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1, NW.

Midlertidig ensomhet

Ensomhet kan noen ganger være påtvunget oss på grunn av omstendigheter som vi ikke har kontroll over.  Det kan for eksempel hende at vi flytter til et nytt sted, langt borte fra nære venner. Steven tenker tilbake og sier: «Hjemme var James og jeg venner; vi stod hverandre nærere enn brødre. Da jeg flyttet, visste jeg at jeg kom til å savne ham.» Steven tar en pause, som om han gjenopplever avskjeden. «Da jeg måtte gå om bord i flyet, fikk jeg klump i halsen. Vi omfavnet hverandre, og jeg drog. Jeg følte at noe verdifullt var forbi.»

Hvordan klarte Steven seg i sitt nye miljø? «Det var hardt,» sier han. «Hjemme hadde jeg venner som likte meg, men her ble jeg rakket ned på av noen av dem jeg jobbet sammen med. Jeg husker at jeg så på klokken og telte fire timer tilbake (det var tidsforskjellen) og tenkte på hva James og jeg kunne ha gjort akkurat da. Jeg følte meg ensom.»

Når noe ikke går så bra, har vi ofte en tendens til å tenke tilbake på en tid da vi hadde det bedre. Bibelen sier imidlertid: «Du skal ikke si: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå?» (Forkynneren 7: 10) Hvorfor får vi dette rådet?

Én ting er at omstendighetene kan forandre seg til det bedre. Det er derfor forskere ofte snakker om «midlertidig ensomhet». Steven klarte derfor å overvinne sin ensomhet. Hvordan? «Det at jeg snakket med noen om mine følelser, var til hjelp for meg. En kan ikke leve i fortiden.  Jeg tvang meg selv til å treffe andre mennesker og vise dem interesse. Det hjalp; jeg fikk nye venner.» Og hva med James? ’Jeg tok feil. Det at jeg flyttet, var ikke slutten på vårt vennskap. Jeg ringte til ham her om dagen. Vi snakket og snakket i én time og et kvarter!’

Kronisk ensomhet

Men av og til hender det at du fortsetter å føle deg ensom, og du ser ingen lysning. Ronny, som går på videregående skole, forteller: «Jeg har ennå ikke klart å få en eneste venn i løpet av de åtte årene jeg har gått på skole her på stedet! . . . Ingen vet hvordan jeg har det, og ingen bryr seg om meg. Enkelte ganger føler jeg at jeg ikke klarer det stort lenger!»

Mange tenåringer lider i likhet med Ronny av det som kalles kronisk ensomhet. Det er mer alvorlig enn midlertidig ensomhet. Forskere sier at det er «som forskjellen mellom vanlig forkjølelse og lungebetennelse». Men i likhet med lungebetennelse, som kan helbredes, kan man også gjøre noe med kronisk ensomhet. Først må du finne ut hva som er årsaken. (Ordspråkene 1: 5, NW) Seksten år gamle Rhonda peker på den vanligste årsaken til kronisk ensomhet: «Jeg tror at årsaken til at jeg føler meg så ensom, er — vel, du kan ikke få venner hvis du ikke liker deg selv. Og jeg tror ikke jeg liker meg selv særlig godt.» — Lonely in America.

 Rhondas ensomhetsfølelse kommer innenfra. Hennes lave selvaktelse hindrer henne i å være åpen og å skaffe seg venner. En forsker sier: «Tanker som ’jeg er stygg’, ’jeg er uinteressant’ og ’jeg er ingenting verd’, er svært vanlige blant de kronisk ensomme.» Du kan derfor bli kvitt ensomhetsfølelsen ved å bygge opp selvrespekten. (Se kapittel 12.) Når du framelsker det Bibelen kaller «den nye personlighet», som kjennetegnes av vennlighet, ydmykhet og mildhet, vil din selvrespekt uten tvil øke. — Kolosserne 3: 9—12, NW.

Etter hvert som du lærer å like deg selv, vil andre føle seg tiltrukket av de fine egenskaper du har. Men akkurat som du først kan se de fine fargene i en blomst når den er sprunget ut, kan andre først verdsette dine fine egenskaper fullt ut når du åpner deg for dem.

Bryt isen

’Det beste rådet man kan gi en som er ensom, er at vedkommende bør engasjere seg i andre mennesker,’ står det i en publikasjon som er utgitt av det amerikanske institutt for mental helse. Dette rådet er i overensstemmelse med det bibelske rådet om å «gi plass i hjertet» og å vise «medfølelse» eller empati. (2. Korinter 6: 11—13; 1. Peter 3: 8) Det har en positiv virkning. Når du har omsorg for andre, får du ikke bare tankene bort fra din egen ensomhet, men det får også andre til å vise interesse for deg.

Nitten år gamle Natalie bestemte seg for ikke å sitte og vente på at andre skulle hilse på henne. ’Jeg må også være vennlig,’ sier hun. ’Ellers vil folk tro at jeg er overlegen.’  Begynn derfor med et smil. Da vil den andre kanskje smile tilbake.

Innled deretter en samtale. Lillian, som er 15 år gammel, innrømmer: «Det var virkelig forferdelig å henvende seg til fremmede de første gangene. Jeg var redd for ikke å bli godtatt.» Hvordan innleder Lillian en samtale? Hun sier: «Jeg stiller enkle spørsmål, for eksempel: ’Hvor kommer du fra?’ eller: ’Kjenner du ham eller henne?’ Kanskje har vi felles kjente, og snart er samtalen i gang.» Vennlige handlinger og en gavmild ånd vil også hjelpe deg til å knytte verdifulle vennskapsbånd. — Ordspråkene 11: 25.

Husk også at du kan ha en venn som aldri vil svikte deg. Jesus Kristus sa til sine disipler: «Jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.» (Johannes 16: 32) Jehova kan også bli din nærmeste venn. Bli kjent med hans personlighet ved å lese Bibelen og ved å iaktta skaperverket. Styrk ditt vennskap med ham gjennom bønn. Når alt kommer til alt, er vennskap med Jehova Gud det beste middel mot ensomhet.

Ikke vær bekymret om du fremdeles føler deg ensom av og til. Det er helt normalt. Men hva om du er svært sjenert og tilbakeholden og derfor har vanskelig for å få venner og omgås andre?

Spørsmål til drøftelse

□ Er det å være alene nødvendigvis negativt? Hvilke positive sider har det å være alene?

□ Hvorfor er ensomheten som regel midlertidig? Er det slik du har det?

□ Hva er kronisk ensomhet, og hvordan kan du overvinne en slik ensomhet?

□ Hvordan kan du ’bryte isen’ i forholdet til andre? Hva har vært til hjelp i ditt tilfelle?

[Uthevet tekst på side 119]

’Det beste rådet man kan gi en som er ensom, er at vedkommende bør engasjere seg i andre mennesker,’ sier det amerikanske institutt for mental helse

[Bilder på sidene 116 og 117]

Venner kan holde kontakten selv om de bor langt fra hverandre

[Bilde på side 118]

Du kan ha glede av å være alene