Kapittel 15

Hvorfor er jeg så sjenert?

«ALLE sier at jeg tar meg godt ut,» skrev en ung kvinne i et leserinnlegg i en avis. Men så fortsatte hun: «Jeg har vanskelig for å snakke med folk. Hvis jeg ser noen inn i øynene mens jeg snakker, rødmer jeg, og jeg føler det som om jeg holder på å kveles . . . På jobben har jeg hørt flere si at jeg er overlegen fordi jeg ikke snakker med noen. . . . Jeg er ikke overlegen; jeg er bare sjenert.»

En undersøkelse viste at 80 prosent av dem som ble spurt, hadde vært sjenerte i en eller annen periode i livet, og 40 prosent mente at de fortsatt var det. Sjenerthet har vært alminnelig kjent blant menneskene helt fra de tidligste tider. Bibelen forteller at Moses var sjenert og kviet seg for å påta seg oppgaven som Guds talsmann overfor Israels folk. (2. Mosebok 3: 11, 13; 4: 1, 10, 13) Det ser også ut til at den kristne disippelen Timoteus var sjenert og usikker når han skulle ta ordet og utøve sin myndighet. — 1. Timoteus 4: 12; 2. Timoteus 1: 6—8.

Hva er sjenerthet?

En som er sjenert, føler seg usikker og unnselig når han er sammen med andre, for eksempel fremmede, noen som har myndighet, noen av det annet kjønn eller til og med kamerater. Sjenerthet er en form for sterk selvbevissthet som gir seg utslag på forskjellige måter. Noen blir forlegne; med nedslåtte øyne og et hjerte som hamrer i brystet, føler de seg ute av stand til å åpne munnen. Andre blir brakt ut av likevekt og begynner å skravle i ett sett.  Andre finner det vanskelig å gi uttrykk for hva de mener eller foretrekker.

Det finnes imidlertid positive sider ved det å være litt sjenert. Sjenerthet er beslektet med beskjedenhet og ydmykhet, og en av de ting Gud ser etter og roser, er at vi ’vandrer ydmykt med ham’. (Mika 6: 8) Det er flere fordeler ved å være taktfull og beskjeden og ikke være overlegen og altfor pågående. En som er sjenert, blir ofte betraktet som en god tilhører. Men når sjenertheten hemmer oss og hindrer oss i å utnytte våre muligheter og har en negativ innvirkning på vårt forhold til andre, vårt arbeid og våre følelser, er det på tide å gjøre noe.

En god begynnelse er å lære å forstå problemet. (Ordspråkene 1: 5, NW) Sjenertheten er ikke et utslag av hva du er; sjenertheten har å gjøre med hvordan du oppfører deg, hvordan du reagerer i bestemte situasjoner, og det atferdsmønster som du har lært, og som er blitt forsterket på grunn av det du har opplevd i forholdet til andre. Du tror at andre har et negativt syn på deg, at de ikke liker deg. Du tror at andre er bedre eller mer normale enn deg. Du tror at det vil gå galt hvis du forsøker å snakke med andre. Du venter at det skal gå galt, noe det også ofte gjør — fordi du blir anspent og oppfører deg i samsvar med det du tror.

Hvordan sjenerthet berører ditt liv

Når du er tilbakeholden og ikke sier noe eller er så opptatt av deg selv at du ikke legger særlig merke til andre, kan andre få inntrykk av at du er overlegen eller uvennlig, at du kjeder deg, er uinteressert eller avvisende. Når tankene dine er rettet mot deg selv, er det vanskelig å konsentrere seg om den samtalen som er i gang. Du følger derfor ikke med og får ikke med deg det som blir sagt. Da skjer det du frykter mest — du virker dum.

Du har i virkeligheten lukket deg inne bak en mur av sjenerthet, innestengt som i et fengsel. Du utnytter ikke  de muligheter som byr seg. Du godtar ting eller situasjoner som du egentlig ikke ønsker å godta — bare fordi du er redd for å si hva du mener. Du går glipp av gleden ved å treffe mennesker og skaffe deg nye venner eller foreta deg noe som kan gjøre livet rikere. Men også andre går glipp av noe. De lærer deg ikke å kjenne slik du virkelig er.

Hvordan du kan overvinne sjenerthet

Et atferdsmønster kan forandres, men det krever tid og anstrengelser. Tenk for det første ikke på hvorvidt andre står og vurderer deg. De har det sannsynligvis for travelt med å tenke på seg selv og hva de skal si og gjøre. Og hvis de oppfører seg barnslig og driver gjøn med deg, bør du forstå at det er deres problem. «Tankeløs er den som forakter sin neste.» (Ordspråkene 11: 12) De som er verd å ha som venner, vil ikke vurdere deg etter ditt ytre, men etter hva du er som menneske.

Forsøk også å tenke positivt. Ingen er fullkommen; vi har alle våre sterke og svake sider. Husk at det er ulike måter å se ting på. Folk har forskjellige sympatier og antipatier. Når noen har et annet syn enn deg, betyr ikke det at de kaster vrak på deg som person.

Lær deg også å vurdere andre riktig. En ung mann som tidligere var sjenert, forteller: «Jeg oppdaget to ting ved meg selv . . . For det første var jeg for selvopptatt. Jeg  tenkte altfor mye på meg selv og var overdrevent opptatt av hva folk syntes om det jeg sa. For det andre tilla jeg andre dårlige motiver — jeg stolte ikke på dem og trodde at de kom til å se ned på meg.»

Denne unge mannen overvar et av Jehovas vitners møter. «Jeg hørte en tale som var til stor hjelp for meg,» sier han. ’Taleren påpekte at kjærligheten er utadvendt. Han sa også at hvis du har kjærlighet, tror du det beste om folk, ikke det verste. Etter det lærte jeg å slutte å tillegge folk dårlige motiver. Jeg sa til meg selv: «De kommer sikkert til å forstå; de kommer nok til å være vennlige; de kommer nok til å ta hensyn.» Jeg begynte å stole på folk. Jeg innså at noen kanskje kom til å vurdere meg galt, men nå så jeg det slik at det fikk bli deres problem.’

«Jeg ble også klar over nødvendigheten av å vise kjærlighet  på en aktiv måte — å gjøre noe for andre,» sa han. «Til å begynne med konsentrerte jeg meg om dem som var yngre enn meg. Senere begynte jeg å besøke andre i deres hjem. Jeg lærte å være våken for deres behov, å tenke på å hjelpe dem.» På denne måten erfarte han sannheten i Jesu veiledning i Lukas 6: 37, 38: «Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. . . . Gi, så skal dere få . . . For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.»

Lær deg å ta initiativet

Lær deg derfor å være omgjengelig — å si hei og innlede en samtale. Det kan være så enkelt som å si noe om været. Husk at du bare bærer halvparten av ansvaret. Den andre halvparten hviler på den andre personen. Hvis du sier noe dumt, så ikke føl deg fortapt av den grunn. Hvis andre ler, bør du lære å le med dem. Hvis du sier: «Nå sa jeg visst noe dumt» eller noe lignende, vil du lettere kunne slappe av og fortsette samtalen.

Kle deg slik at du føler deg vel, og pass på at klærne dine er rene og ordentlige. Når du føler deg velstelt, vil din usikkerhet på dette området bli mindre, og det vil bli lettere for deg å konsentrere deg om samtalen. Stå rett og rank, men likevel ledig. Se vennlig ut og smil. Bevar øyekontakten og nikk eller gi muntlig uttrykk for at du har oppfattet det den andre sier.

 Når du står overfor en vanskelig situasjon, for eksempel når du skal i en konferanse eller holde en tale, bør du være så godt forberedt som mulig. Øv deg på forhånd på hva du skal si. Hvis du har talevansker, kan du også overvinne eller redusere dem ved å øve. Det vil ta tid, akkurat som det tar tid å tilegne seg en hvilken som helst annen ferdighet. Men etter hvert som du ser de positive resultatene, vil du bli ytterligere oppmuntret, slik at du vil lykkes.

Du bør heller ikke glemme den hjelp Gud kan gi. Saul, den første kongen i det gamle Israel, var svært sjenert til å begynne med. (1. Samuelsbok, kapitlene 9 og 10) Men da tiden var inne til at han skulle gå til handling, «kom Guds Ånd over ham», og han førte folket til seier. — 1. Samuelsbok, kapittel 11.

I dag har unge kristne et ansvar for å hjelpe andre til å lære om Gud og hans lovte, rettferdige, nye verden. (Matteus 24: 14) Det å forkynne det gode budskap og representere den høyeste myndighet i universet vil gi deg selvtillit og hjelpe deg til ikke å konsentrere deg så mye om deg selv. Hvis du trofast tjener Gud, kan du derfor være sikker på at han vil velsigne deg og hjelpe deg til å overvinne din sjenerthet.

Spørsmål til drøftelse

□ Hva er egentlig sjenerthet, og hvordan oppfører en sjenert person seg når han er sammen med andre? Kjenner du deg til en viss grad igjen?

□ Hvorfor mister en som er sjenert, selvtilliten når han er sammen med andre?

□ Hva kan en sjenert person gå glipp av?

□ Hvordan kan du overvinne sjenerthet? Har noen av disse forslagene vært til hjelp for deg?

[Uthevet tekst på side 121]

En som er sjenert, har vanskelig for å utnytte sine muligheter

[Ramme på side 124]

Du kan overvinne sjenerthet ved å

ønske å forandre deg og tro at det er mulig

erstatte negative tanker med positiv handling

sette deg realistiske og verdifulle mål

finne ut hvordan du kan slappe av og redusere engstelse

tenke igjennom en situasjon på forhånd

oppnå selvtillit etter hvert som du lykkes i dine forsøk og får erfaring

huske at det finnes forskjellige meninger, og at andre også gjør feil

øve for å bli dyktigere og for å lære nye ferdigheter

gjøre noe aktivt for å vise kjærlighet og for å hjelpe andre

kle deg ordentlig og opptre med selvtillit

stole på den hjelp som Gud gir

ta del i kristne møter og dele din tro med andre

[Bilder på side 123]

En som er sjenert, tror at andre ser ned på ham

[Bilde på side 125]

Lær deg å være omgjengelig. Vær blid, hils på andre og innled samtaler