Kapittel 5

Hva skal jeg gjøre når en av foreldrene mine gifter seg på nytt?

«Den dagen pappa giftet seg med Rita, var den verste dagen i hele mitt liv,» sa Shane. «Jeg var rasende. Rasende på pappa fordi han hadde forrådt mamma. Rasende på mamma fordi hun hadde dratt av gårde for å studere jus og overlatt oss til oss selv. Rasende på de to ungene til Rita, som skulle komme og bo i huset vårt . . . Men mest av alt var jeg rasende på Rita . . . Jeg hatet henne. Og fordi jeg mente det er galt å hate, var jeg rasende på meg selv også.» — Stepfamilies—New Patterns in Harmony av Linda Craven.

NÅR en av foreldrene dine gifter seg på nytt, forsvinner håpet om at moren og faren din noen gang vil bli gjenforent. Det kan få deg til å føle deg usikker, forrådt og sjalu.

Det kan være spesielt sårende for barna hvis den ene av foreldrene gifter seg på nytt like etter at den andre har dødd. «Etter at mor døde, ble jeg veldig bitter,» innrømmet 16 år gamle Missy. «Jeg syntes fars forlovede tok mors plass, så jeg var veldig stygg mot henne.» På grunn av din lojalitet mot dine kjødelige foreldre vil du kanskje til og med få skyldfølelse hvis du begynner å bli glad i stemoren eller stefaren din.

Det er derfor ikke rart at mange unge lar sine vonde følelser komme til uttrykk på destruktive måter. Noen forsøker til og med å ødelegge farens eller morens nye ekteskap. Men husk at de to har avlagt et løfte overfor Gud. «Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker [deriblant barn] ikke skille.» (Matteus 19: 6) Og selv  om du klarte å splitte dem, ville ikke det bringe dine kjødelige foreldre sammen igjen.

Det er også meningsløst stadig å ligge i strid med en stefar eller en stemor. Ordspråkene 11: 29 gir denne advarselen: «Den som fører vanskeligheter over sin familie, vil bare arve vind.» (New International Version) Den uvilje som 15 år gamle Gerri følte overfor stemoren sin, resulterte i en bitter strid. Hva førte det til? Stemoren hennes forlangte at Gerris far måtte velge mellom henne og datteren sin. Det endte med at Gerri flyttet tilbake til moren sin — som også hadde giftet seg på nytt.

Kjærlighet hjelper deg til å mestre situasjonen

Hvordan kan du mestre den situasjonen som oppstår når en av foreldrene dine gifter seg på nytt? Du må legge for dagen den kjærlighet som er bygd på prinsipper, som er beskrevet i 1. Korinter 13: 4—8:

Kjærligheten «søker ikke sine egne interesser» (NW). Det vil si ikke å ’søke vårt eget beste, men den andres beste’. (1. Korinter 10: 24) Hvis en av foreldrene dine har bestemt seg for at han eller hun igjen trenger det fellesskap som en ektefelle kan gi, bør du da føle deg fornærmet av den grunn?

 Kjærligheten «misunner ikke». Ofte ønsker ikke ungdommer å dele sin kjødelige fars eller mors kjærlighet med noen annen. Men du behøver ikke å være redd for at foreldrene dine skal gå tom for kjærlighet, for kjærligheten kan vokse og utvide seg. (Jevnfør 2. Korinter 6: 11—13.) Din kjødelige far eller mor kan utvide sin kjærlighet til å omfatte en ny ektefelle uten å miste sin hengivenhet for deg. Er du villig til å gi plass i ditt hjerte for stefaren eller stemoren din? Det vil i så fall ikke på noen måte bety at du er illojal mot den av foreldrene dine som er død.

Kjærligheten «gjør ikke noe usømmelig». Det å bo sammen med nye brødre og søstre av det annet kjønn kan utgjøre et moralsk press. Det hevdes at urette seksuelle forbindelser mellom familiemedlemmer finner sted i 25 prosent av alle stefamilier.

Da moren til David giftet seg på nytt, fikk han fire stesøstre i tenårene inn i huset. Han sier: «Jeg var nødt til å sette opp et mentalt stengsel mot seksuelle følelser.» Du må også være påpasselig, slik at du ikke opptrer for familiært eller kler eller oppfører deg på en måte som virker seksuelt utfordrende. — Kolosserne 3: 5.

Kjærligheten «klarer seg gjennom alt . . . Den gir oss kraft til å utholde alt». (Charles B. Williams’ oversettelse) Av og til ser det ut som om ingenting kan få de vonde følelsene til å forsvinne. Marla sa: «Jeg følte det som om jeg ikke hadde noen plass i hjemmet. Jeg sa til mamma at jeg skulle ønske at jeg aldri var født.» Marla ble opprørsk og rømte til og med hjemmefra. Nå sier hun imidlertid: «Det beste er å holde ut.» Hvis du også holder ut, vil den bitterhet, forvirring og smerte du følte til å begynne med, gradvis forsvinne.

’Du er ikke faren/moren min!’

Det er ikke lett å ta imot tukt av en stefar eller en stemor, og når han eller hun ber deg om å gjøre noe, er det kanskje fristende å utbryte: ’Du er ikke faren/moren min!’  Men husk det prinsippet som kommer fram i 1. Korinter 14: 20: «Vær . . . voksne i forstand.»

Ved å anerkjenne den myndighet stefaren eller stemoren din har til å gi deg tukt, viser du at du er blitt ’voksen i forstand’. Han eller hun ivaretar de plikter en kjødelig far eller mor har, og fortjener å bli vist respekt. (Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 1—4) Ester, som Bibelen forteller om, ble oppdratt av en adoptivfar, en «fosterfar», da foreldrene hennes døde. Enda Mordekai ikke var hennes riktige far, ’rettet hun seg etter det han sa’, og adlød ham, selv da hun ble voksen! (Ester 2: 7, 15, 17, 20) Det at stefaren eller stemoren din tukter deg, viser i virkeligheten at han eller hun er glad i deg og bryr seg om deg. — Ordspråkene 13: 24.

Men du vil helt sikkert av og til ha grunn til å klage. Vis da at du er ’voksen i forstand’, ved å følge oppfordringen i Kolosserne 3: 13: «[Bær] over med hverandre og [tilgi] hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre.»

Lær å dele med andre og å jenke deg

Da 15 år gamle Jamie bodde alene sammen med moren sin, hadde hun eget rom og dyre klær. Da moren hennes giftet seg igjen og Jamie plutselig befant seg i en familie med fire barn, ble situasjonen en annen. «Nå har jeg ikke engang eget rom lenger,» klaget hun. «Jeg må dele alt.»

Du er kanskje heller ikke det eldste barnet eller enebarn lenger. Hvis du er gutt, har du kanskje hatt oppgaver som ’mannen i huset’ en tid, en rolle som stefaren din nå har overtatt. Eller hvis du er jente, kan det være at du og moren din var som søstre og til og med sov i samme rom, men at du nå har måttet flytte ut av rommet på grunn av stefaren din.

«La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker,» sier  Bibelen. (Filipperne 4: 5, NW) Det ordet som ble brukt i grunnteksten, betydde «føyelighet» og uttrykte den innstilling en har når en ikke tviholder på de rettighetene en har krav på. Prøv derfor å være føyelig og jenk deg. Gjør det beste ut av den nye situasjonen og ikke tenk på hvordan det var før. (Forkynneren 7: 10) Vær villig til å dele med dine stesøsken istedenfor å behandle dem som fremmede. (1. Timoteus 6: 18) Jo tidligere dere begynner å behandle hverandre som brødre og søstre, jo tidligere vil dere begynne å nære gode følelser for hverandre. Og ikke bli sur og fornærmet på den nye mannen i huset. Vær glad for at han er der og kan være med på å bære ansvaret i hjemmet.

Forskjellsbehandling

En ung jente innrømmet at stefaren hennes viste kjærlighet, men så tilføyde hun: «Han gjør forskjell. Han venter mer av oss, er strengere mot oss og mindre forståelsesfull overfor oss . . . enn han er overfor sine egne barn på samme alder. Det er et ømt punkt.»

Innse at en stemor eller en stefar vanligvis ikke føler det samme overfor et stebarn som overfor sitt eget barn. Det skyldes ikke først og fremst blodets bånd, men alt det de har opplevd sammen. Selv en kjødelig far eller mor kan være mer glad i ett barn enn i et annet. (1. Mosebok 37: 3) Men det er en viktig forskjell mellom det å behandle noen likt og det å behandle noen rettferdig. Folk har forskjellig  personlighet og forskjellige behov. Så istedenfor å være altfor opptatt av om du og de andre blir behandlet likt, bør du se om stemoren eller stefaren din forsøker å dekke dine behov. Hvis du føler at de ikke gjør det, har du grunn til å snakke med stemoren eller stefaren din om det.

Det kan også oppstå uoverensstemmelser mellom deg og stesøsknene dine. Glem ikke at de kanskje også strever for å tilpasse seg forholdene i en stefamilie. Kanskje de ser på deg som en inntrenger i deres familie. Forsøk derfor så godt du kan, å være vennlig. «Overvinn det onde med det gode» hvis de gir deg en overhaling. (Romerne 12: 21) Det er dessuten ikke unaturlig at selv kjødelige søsken tørner sammen fra tid til annen. — Se kapittel 6.

Det lønner seg å være tålmodig

«Enden på noe er bedre enn begynnelsen. Tålmod er bedre enn hovmod.» (Forkynneren 7: 8) Vanligvis tar det flere år før tilliten blir så stor at alle i en stefamilie føler seg vel i hverandres selskap. Først da vil forskjellige vaner og verdinormer smelte sammen til en brukbar rutine. Vær derfor tålmodig! Regn ikke med å oppleve «kjærlighet ved første blikk» eller at familien blir godt sammensveist på en, to, tre.

Da moren til Thomas giftet seg igjen, var han skeptisk, for å si det mildt. Moren hans hadde fire barn, og den mannen hun giftet seg med, hadde tre. «Vi kranglet, sloss og laget kaos og fikk store følelsesmessige problemer,» skrev Thomas. Hva var det som gjorde at det etter hvert gikk mye bedre? «Vi løste problemene ved å anvende Bibelens prinsipper. Forholdene løste seg ikke alltid med én gang, men etter hvert som tiden gikk og vi framelsket Guds ånds frukter, ble alt glattet over.» — Galaterne 5: 22, 23.

At det å følge Bibelens prinsipper virkelig gir gode resultater, blir illustrert ved det noen ungdommer som vi intervjuet, erfarte.

 Ungdommer i lykkelige stefamilier

Intervjueren: Hvordan unngikk du å reagere negativt når du ble tuktet av stefaren din?

Lynch: Mor og stefaren min stod alltid sammen når det gjaldt tukt. Når det hendte et eller annet, ble de enige om hva som skulle gjøres, så når jeg fikk ris, visste jeg at de var enige om at jeg burde få det.

Linda: Det var veldig vanskelig til å begynne med, for jeg hadde lyst til å si: «Hvilken rett har du til å si dette til meg?» Men så tenkte jeg på at Bibelen sier at «du skal hedre din far og din mor». Selv om han ikke var den riktige faren min, var han faren min i Guds øyne.

Robin: Jeg visste at mor ville føle seg veldig såret hvis jeg ikke tålte den som hun var glad i.

Intervjueren: Hva var det som fremmet god kommunikasjon mellom dere?

Lynch: Du er nødt til å være interessert i det stefaren eller stemoren din gjør. Jeg hjalp stefaren min med hans verdslige arbeid. Når vi jobbet sammen, snakket vi mye sammen. Det hjalp meg til å forstå hvordan han tenkte. Andre ganger satt vi bare sammen og snakket om «alt og ingenting».

Valerie: Stemoren min og jeg var mye sammen, og jeg lærte virkelig å forstå henne. Vi ble nære venner.

Robin: Mor giftet seg igjen bare et år etter at far døde. Jeg ønsket ikke å bli nær knyttet til stefaren min, ettersom jeg ikke ville at han skulle ta fars plass. . . . Jeg bad til Gud om at han måtte hjelpe meg til å komme over fars død og til å bli nærere knyttet til stefaren min. Jeg bad og bad og bad. Jehova besvarte virkelig disse bønnene.

Intervjueren: Hva gjorde du for at dere skulle bli nærere knyttet til hverandre?

Valerie: Av og til spurte jeg stemoren min om ikke hun og jeg kunne gå på en eller annen forestilling  sammen — bare vi to. Og når jeg var ute en tur, kjøpte jeg ofte noen blomster eller en vase til henne, et eller annet som kunne vise at jeg tenkte på henne. Det satte hun veldig stor pris på.

Eric: Du må være på utkikk etter noe som dere begge kan ha glede av. Det eneste jeg hadde felles med stefaren min, var at vi begge var glad i mor, og at vi bodde i samme hus. Det som var til størst hjelp, var at jeg begynte å få den samme interesse for Bibelen som han hadde. Etter hvert som jeg ble nærere knyttet til Jehova Gud, ble jeg også mye nærere knyttet til stefaren min. Nå hadde vi virkelig noe felles!

Intervjueren: Hvordan har du personlig høstet gagn av forholdet mellom dere?

Robin: Da jeg bodde alene sammen med mor, var jeg opprørsk og bortskjemt. Jeg ville alltid ha tingene på min egen måte. Nå har jeg lært å tenke på andre og være mer uselvisk.

Lynch: Stefaren min hjalp meg til å tenke som en mann. Han hjalp meg til å tilegne meg forskjellige ferdigheter og til å lære å bruke hendene. Når jeg hadde det vanskelig og trengte støtte, var han der. Ja, han er den beste faren noen kan ha.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvordan føler mange unge det når foreldrene gifter seg på nytt? Hvorfor?

□ Hvordan vil det å vise kristen kjærlighet være til hjelp?

□ Må du ta imot tukt fra stefaren eller stemoren din?

□ Hvorfor er det viktig at du deler med andre og jenker deg?

□ Bør du vente å bli behandlet på samme måte som dine stesøsken? Hva bør du gjøre hvis du mener at du blir urettferdig behandlet?

□ Nevn noe av det du kan gjøre for å komme bedre overens med stemoren eller stefaren din?

[Uthevet tekst på side 45]

«Jeg syntes fars forlovede tok mors plass, så jeg var veldig stygg mot henne»

[Bilde på side 43]

Hvis en av foreldrene dine gifter seg på nytt, kan det fremkalle sinne, usikkerhet og sjalusi

[Bilde på side 46]

Mange føler seg krenket over å bli tuktet av en stefar eller en stemor