Kapittel 6

Hvorfor er det så vanskelig for søsken å komme overens?

SØSKENSJALUSI er et fenomen som går helt tilbake til Kain og Abels tid. Det er ikke det at du virkelig hater broren eller søsteren din. En ungdom innrømmet: «Selv om jeg ikke føler det slik nå, tror jeg nok at jeg innerst inne er glad i broren min. På en måte er jeg nok det.»

Hvorfor ligger det ofte en sterk uvilje gjemt under overflaten i mange søskenforhold? Skribenten Harriet Webster siterer familierådgiveren Claudia Schweitzer, som sier: «Enhver familie har en viss mengde ressurser, noen følelsesmessige og noen materielle.» Webster legger til: «Når søsken slåss, kappes de vanligvis om disse ressursene, som innbefatter alt fra foreldrenes kjærlighet til penger og klær.» Camille og hennes fem brødre og søstre må for eksempel dele tre rom. «Av og til har jeg lyst til å være for meg selv,» sier Camille, «og jeg har lyst til å stenge dem ute, men de er alltid der.»

Det kan også oppstå strid i forbindelse med fordelingen av privilegier og plikter i hjemmet. De eldre søsknene blir kanskje ergerlige fordi det ventes at de skal gjøre brorparten av det som må gjøres. De mindre barna motsetter seg kanskje at en eldre bror eller søster kommanderer dem, eller de blir sjalu når eldre søsken får ettertraktede privilegier. ’Søsteren min tar kjøretimer, og det kan ikke jeg ennå,’ klaget en pike i tenårene. ’Jeg blir ergerlig og forsøker å gjøre det vanskelig for henne.’

Fra tid til annen skyldes uenighet mellom søsken ganske  enkelt at de er forskjellige personligheter. Sytten år gamle Diane sier om søsknene sine: «En ser hverandre hver eneste dag, dag inn og dag ut . . . Og når du ser det samme menneske hver dag gjøre akkurat det som irriterer deg, kan det gå deg på nervene.» En ungdom som heter André, sier: «Når en er hjemme . . . , oppfører en seg slik en virkelig er.» Dessverre betyr ofte det at en ’oppfører seg slik en virkelig er’, at en unnlater å være høflig, vennlig og taktfull.

Det at foreldrene favoriserer et av barna (’Mor liker deg best’), er også en utbredt årsak til strid mellom søsken. Lee Salk, som er professor i psykologi, sier: «Det er ikke mulig for en mor å elske alle barna sine på nøyaktig samme måte. De er forskjellige individer, og det er ikke til å unngå at de fremkaller forskjellige reaksjoner hos oss [foreldre].» Dette var også tilfellet i bibelsk tid. Patriarken Jakob (Israel) «var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine». (1. Mosebok 37: 3) Josefs brødre ble svært sjalu på Josef.

Slokk ilden

I Ordspråkene 26: 20 står det: «Er det slutt på veden, slokner ilden.» For å hindre at skogbranner sprer seg, blir det ofte hogd branngater, lange belter hvor alle trærne blir hogd ned. Hvis det oppstår brann, sprer den seg vanligvis bare til branngaten og dør så ut. Du kan på lignende måte forhindre — eller i hvert fall begrense — uoverensstemmelser. Det kan du blant annet gjøre ved at dere prater sammen og finner en løsning før det oppstår en heftig diskusjon.

Hvis problemet for eksempel er mangel på privatliv,  kan dere prøve å sette dere ned sammen når dere er rolige og ikke krangler, og utarbeide en praktisk plan. (’Jeg får ha rommet for meg selv de og de dagene/timene, og du får ha det de og de dagene/timene.’) Og så bør dere «la et ja være ja og et nei være nei» ved å holde avtalen. (Matteus 5: 37) Hvis det dukker opp noe som gjør det ønskelig med en forandring, så la den andre få vite det i god tid istedenfor bare å tvinge forandringen igjennom uten å ha sagt ifra på forhånd.

Har dere problemer med å respektere hverandres eiendeler? En tenåring sa: «Stesøsteren min bruker alltid mine ting uten å spørre først. Hun brukte til og med sminken min og var frekk nok til å fortelle meg at jeg ikke kjøpte riktig merke!» Du kunne be foreldrene dine om å avgjøre saken. Men det er bedre at du setter deg ned sammen med broren eller søsteren din i et avslappet øyeblikk. Istedenfor å kjempe for dine personlige «rettigheter» bør du være villig til å dele med andre. (1. Timoteus 6: 18) Prøv å bli enige om noen regler når det gjelder det å låne av hverandre. Én av dem kan være alltid å spørre før en tar noe. Bli enige om kompromissløsninger hvis det er nødvendig. På den måten kan du bli vitne til at ’ilden slokner’ før den flammer opp.

Men hva om du irriterer deg over selve personligheten til en av søsknene dine? Det er lite du kan gjøre for å forandre den. Så lær å ’bære over med hverandre i kjærlighet’. (Efeserne 4: 2) Istedenfor å gjøre et stort nummer ut av en brors eller søsters feil og mangler bør du vise kristen kjærlighet, som «dekker over en mengde synder». (1. Peter 4: 8) Istedenfor å være brysk og uvennlig bør du legge  av «sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk» og ’alltid tale vennlige ord’. — Kolosserne 3: 8; 4: 6.

«Det er urettferdig!»

«Søsteren min får alt hun peker på,» klaget en ungdom. «Men jeg blir aldri tatt hensyn til.» Lyder dette kjent? Legg imidlertid merke til de to ordene «alt» og «aldri». Er situasjonen virkelig så ille? Sannsynligvis ikke. Og er det egentlig realistisk å vente at to forskjellige personer skal bli behandlet fullstendig likt? Selvfølgelig ikke! Det kan være at foreldrene dine ganske enkelt tar hensyn til at dere har forskjellige behov og forskjellig temperament.

Men er det ikke urettferdig av foreldre å favorisere et av barna? Ikke nødvendigvis. Tenk på hvordan Jakob favoriserte sønnen Josef. Hvorfor gjorde han det? Josef var sønn av Jakobs elskede hustru Rakel, som nå var død. Er det ikke lett å forstå at Jakob følte seg spesielt nær knyttet til ham? Men Jakobs kjærlighet til Josef utelukket ikke at han var glad i de andre sønnene, for han viste at han også hadde omsorg for dem. (1. Mosebok 37: 13, 14) Den sjalusi de følte overfor Josef, var derfor ubegrunnet.

Det kan også hende at foreldrene dine føler seg spesielt knyttet til broren eller søsteren din, kanskje på grunn av at de har  felles interesser, lik personlighet eller andre ting. Men det betyr ikke at de ikke er glad i deg. Hvis du er bitter eller sjalu, bør du være klar over at det simpelthen er ditt ufullkomne hjerte som løper av med deg. Gå inn for å overvinne slike følelser. Så lenge dine behov blir dekket, er det ingen grunn til bekymring, selv om det later til at en av søsknene dine får mer oppmerksomhet enn deg.

Det er en velsignelse å ha søsken

Det kan av og til være vanskelig å tro det — særlig når de irriterer deg. Men en ungdom som heter Diane, gir oss følgende påminnelse: «Det er fint å ha søsken.» Hun har  sju. «Du har alltid noen å snakke med og noen å dele dine interesser med.»

Anne Marie og hennes bror André sier: «Du kan gå ut og ha det moro sammen med vennene dine, men søsknene dine har du alltid. De er alltid der når du vil spille ball eller trimme eller gå en tur.» Donna ser en annen praktisk fordel: «Du har noen å dele rutinearbeidet med.» Andre har beskrevet broren eller søsteren sin som «en spesiell rådgiver eller tilhører» og som en som «forstår».

Senere i livet kommer du til å oppleve noen av de samme problemene i forholdet til andre som du nå har i forholdet til søsknene dine. Sjalusi, eiendomsrett, forskjellsbehandling, mangel på privatliv, selviskhet, konflikter som skyldes at en har forskjellig personlighet — slike problemer er en del av livet. Det å lære å komme overens med søsknene sine er en fin opplæring i å tilpasse seg forhold mennesker imellom.

Sytten år gamle André sier i samsvar med Bibelens ord i 1. Johannes 4: 20: «Hvis du ikke kan komme overens med mennesker som du kan se, hvordan kan du da komme overens med Jehova, som du ikke kan se?» Det vil fra tid til annen oppstå uoverensstemmelser mellom deg og søsknene dine. Men du kan lære å dele med dem, snakke om problemet og finne løsninger. Hva vil slike anstrengelser føre til? Du vil sikkert oppdage at det slett ikke er så ille å ha en bror eller en søster.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor oppstår det ofte uoverensstemmelser mellom søsken?

□ Hvordan kan du forhindre at dere begynner å krangle om eiendeler eller behovet for privatliv?

□ Hvorfor favoriserer foreldrene enkelte ganger et av barna? Mener du at det alltid er urettferdig?

□ Er det en ulempe å være enebarn?

□ Nevn noen av fordelene ved å ha søsken.

[Uthevet tekst på side 52]

«Det er ikke mulig for en mor å elske alle barna sine på nøyaktig samme måte. De er forskjellige individer.» — Lee Salk, professor i psykologi

[Ramme på side 54]

’Jeg er enebarn’

Det behøver ikke å være en ulempe å være enebarn. Mens andre unge kanskje har vanskeligheter med å komme overens med søsknene sine, kan du selv velge hvem du ønsker å være sammen med (selvfølgelig med dine foreldres samtykke). Du har kanskje også bedre tid til å studere, meditere eller utvikle bestemte evner eller anlegg. — Se kapittel 14, som handler om ensomhet.

Thomas peker på en annen fordel når han sier: «Siden jeg er enebarn, fikk jeg mors og fars fulle oppmerksomhet.» Hvis foreldrene viser barna for stor oppmerksomhet, kan de riktignok bli selvopptatte. Men hvis foreldrene dine er likevektige, kan den oppmerksomhet de viser deg, hjelpe deg til å bli fortere moden og til å føle deg vel sammen med voksne.

Siden du ikke har søsken å dele med, er det en fare for at du kan bli selvisk. Jesus rådet oss til å gi. (Lukas 6: 38) Del med vennene og slektningene dine. Ha et våkent blikk for andres behov og tilby deg å hjelpe til der du kan. Folk vil reagere positivt på en slik hjelpsomhet og gavmildhet. Da vil du erfare at selv om du er enebarn, er du langt fra ensom.

[Bilde på side 53]

Jeg savner ofte en søster. På den annen side har jeg visse fordeler