Kapittel 2

Hvorfor forstår ikke mine foreldre meg?

DET er bare naturlig å ønske å bli forstått. Og hvis foreldrene dine kritiserer eller er uinteressert i noe du liker eller synes er viktig, kan du føle deg svært frustrert.

Seksten år gamle Robert mener for eksempel at faren hans ikke forstår hans valg av musikk. «Det eneste han gjør, er å brøle: ’Slå av det der!’» sa Robert. «Så jeg kuttet ut både musikken og ham.» Mange unge reagerer på lignende måte ved å lukke seg inne følelsesmessig sett, gå inn i sin egen verden, når det ser ut til at foreldrene ikke forstår dem. I en større ungdomsundersøkelse innrømmet 26 prosent av dem som ble spurt: «Jeg forsøker å holde meg hjemmefra mesteparten av tiden.»

I mange hjem er det derfor en stor kløft mellom de unge og foreldrene. Hva skyldes det?

«Styrke» kontra de «grå hår»

Ordspråkene 20: 29 sier: «Styrke er en pryd for de unge.» Denne styrken kan imidlertid danne grunnlag for uoverensstemmelser mellom deg og foreldrene dine. Ordspråket sier videre: «De grå hår er en ære for de gamle.» Foreldrene dine har kanskje ikke «grå hår» bokstavelig talt, men de er blitt eldre og har en tendens til å se annerledes på livet. De er klar over at ikke alle situasjoner i livet har en lykkelig utgang. Den idealisme de hadde som unge, er kanskje blitt svekket av egen, bitter erfaring. På grunn av denne visdom som er en følge av erfaring — eller «grå hår» — er de kanskje ikke like entusiastiske som deg i enkelte spørsmål.

 En ungdom som heter Jim, sier: «Når det gjelder penger, mener foreldrene mine (som vokste opp under den økonomiske depresjonen) at penger bør spares for å brukes på viktige ting. Men jeg lever akkurat nå også. . . . Jeg har lyst til å reise mye.» Ja, mellom en ungdoms «styrke» og foreldrenes «grå hår» kan det være en stor kløft. Foreldre og barn står derfor ofte langt fra hverandre i spørsmål som gjelder klesdrakt og ens ytre ellers, opptreden overfor det annet kjønn, bruk av narkotika og alkohol, huslige sysler, når de unge skal komme hjem om kvelden, og valg av venner. Det kan bygges bro over generasjonskløften. Men før du kan vente at foreldrene dine skal forstå deg, må du forsøke å forstå dem.

Foreldre er også bare mennesker

«Da jeg var yngre, syntes jeg naturligvis at mamma var ’perfekt’ og ikke hadde noen av de svakhetene og følelsene jeg hadde,» sier John. Så ble foreldrene hans skilt, og moren hans måtte ta seg av sju barn alene. Johns søster April forteller: «Jeg kan huske at jeg så at hun gråt fordi hun var så fortvilt siden hun forsøkte å rekke alt. Da forstod jeg at vi hadde et galt syn. Hun kan ikke greie alt til rette tid og på rette måte. Vi så at hun også hadde følelser og bare var et menneske som oss.»

Det å innse at foreldrene ganske enkelt er mennesker med følelser som deg, er et stort skritt på veien til å forstå dem. De føler seg kanskje svært usikre på hvorvidt de  oppdrar deg på rette måte. Eller de blir overveldet over alle de farene og fristelsene du står overfor på det moralske område, noe som gjør at de fra tid til annen kan overreagere. De har kanskje også fysiske, økonomiske eller følelsesmessige vanskeligheter å kjempe med. Det kan for eksempel være at en far misliker jobben sin, selv om han aldri klager. Så når et av barna sier: «Jeg hater skolen», er det ikke så rart om han ikke viser medfølelse, men svarer skarpt tilbake: «Hva er i veien med deg? Dere unger har det lett!»

Vis «personlig interesse»

Hvordan kan du så finne ut hvordan foreldrene dine føler det? Ved at du ’ikke bare tenker på ditt eget beste, men på de andres’. (Filipperne 2: 4) Spør moren din hvordan hun var som tenåring. Hvilke følelser hadde hun, og hvilke mål? «Hvis hun merker at du er interessert i hennes følelser og er klar over hvorfor hun føler som hun gjør, er det mulig at hun vil bli mer oppmerksom på dine følelser,» sier bladet ‘Teen. Det samme gjelder sikkert faren din.

Hvis det oppstår en uoverensstemmelse, så vær ikke for snar til å anklage foreldrene dine for at de ikke vil høre på deg. Spør deg selv: ’Kanskje mor eller far ikke var helt i form, eller kanskje de var bekymret for et eller annet? Kanskje de følte seg såret over at jeg hadde gjort eller sagt noe tankeløst? Kanskje de ganske enkelt ikke forstår hva jeg mener?’ (Ordspråkene 12: 18) Når du på denne måten viser empati, er du allerede godt i gang med å bygge bro over generasjonskløften. Nå kan du begynne å anstrenge deg for å få foreldrene dine til å forstå deg!  Mange unge gjør det imidlertid svært vanskelig for foreldrene å gjøre det. Hvordan?

Et dobbeltliv

Sytten år gamle Vickie levde et dobbeltliv. Hun hadde i all hemmelighet fast følge med en gutt mot sine foreldres ønske. Hun var sikker på at foreldrene ikke ville forstå hennes følelser for ham. Kløften mellom henne og foreldrene ble naturlig nok større. «Vi gjorde hverandre ulykkelige,» sier Vickie. «Jeg grudde meg for å gå hjem.» Hun bestemte seg for å gifte seg — gjøre hva som helst for å komme hjemmefra.

Mange unge lever på lignende måte et dobbeltliv. De gjør ting som foreldrene ikke gir dem lov til, uten at de får vite om det — for så å klage over at foreldrene ’ikke forstår dem’. Heldigvis fikk Vickie hjelp av en eldre, kristen kvinne, som sa til henne: «Tenk på foreldrene dine, Vickie, . . . De har oppdratt deg. Hvis du ikke kan komme ut av det med foreldrene dine, hvordan tror du da at du skal komme ut av det med en på din egen alder som ikke har vært glad i deg i 17 år?»

Vickie begynte å ransake seg selv. Hun ble snart klar over at foreldrene hennes hadde rett, og at hennes eget hjerte villedet henne. Hun gjorde det slutt med vennen sin og begynte å bygge bro over kløften mellom seg og foreldrene. Hvis du på lignende måte har holdt en viktig del av livet ditt skjult for foreldrene dine, er det ikke da på tide å være ærlig mot dem? — Se «Hvordan skal jeg få fortalt det til foreldrene mine?», sidene 20 og 21.

Ta deg tid til å snakke

’Det er den beste tiden jeg har hatt sammen med far!’ sa John etter at han og faren hadde vært på tur. «Jeg har aldri før vært alene sammen med ham i seks timer. Seks timer på veien fram og seks timer tilbake. Ingen bilradio. Vi fikk virkelig snakket sammen. Det var som om vi  oppdaget hverandre. Det er mye mer ved ham enn jeg trodde. Den turen gjorde oss til venner.» Hvorfor ikke regelmessig forsøke å ta en skikkelig prat med moren eller faren din?

Det vil også være til hjelp å skaffe seg venner blant andre voksne. Vickie forteller: «Jeg hadde ikke noe nært forhold til noen som var eldre enn meg. Men jeg begynte å bli med foreldrene mine når de skulle være sammen med andre voksne. Etter hvert ble jeg venner med disse, som var på mine foreldres alder, og det utvidet min horisont. Det ble lettere å snakke med foreldrene mine. Atmosfæren hjemme ble betydelig bedre.»

Å være sammen med mennesker som har tilegnet seg visdom i årenes løp, vil også hindre deg i å få en snever horisont, noe som kan skje hvis du bare omgås andre ungdommer. — Ordspråkene 13: 20.

Gi uttrykk for dine følelser

«Jeg taler av et oppriktig hjerte, jeg sier likefram det jeg vet,» sa den unge Elihu. (Job 33: 3) Er det slik du snakker med foreldrene dine når dere er uenige i spørsmål som angår klesdrakt, musikk eller når du skal være hjemme om kvelden?

Gregory mente for eksempel at moren var svært urimelig. For å unngå sammenstøt hjemme holdt han seg borte så mye som mulig. Men så begynte han å følge et råd han fikk av noen kristne eldste. Han sier: «Jeg begynte å fortelle mor hvordan jeg følte det. Jeg fortalte henne hvorfor jeg ønsket å gjøre visse ting, og gikk ikke bare ut ifra at hun visste det. Jeg åpnet ofte mitt hjerte og forklarte at jeg ikke forsøkte å gjøre noe som var galt, og hvor ille jeg følte det fordi hun behandlet meg som et lite barn. Da begynte hun å forstå meg, og forholdene ble etter hvert mye bedre.»

Du vil kanskje også oppdage at mange misforståelser  kan bli oppklart hvis du snakker ’likefram av et oppriktig hjerte’.

Hva du kan gjøre hvis dere er uenige

Dette betyr imidlertid ikke at foreldrene dine med en gang vil se på tingene på samme måte som deg. Du må derfor ikke la følelsene løpe av med deg. «En dåre gir luft for alt sitt sinne, men en vismann holder det tilbake.» (Ordspråkene 29: 11) Drøft rolig fordelene ved ditt syn. Hold deg til saken istedenfor å si at «alle andre gjør det».

Av og til vil foreldrene dine si nei. Det betyr ikke at de ikke forstår deg. De ønsker kanskje bare å forhindre at du kommer opp i alvorlige vanskeligheter. «Mor er streng mot meg,» sier en 16 år gammel pike. «Det irriterer meg at jeg ikke får lov til å gjøre forskjellige ting, og [at jeg må] være hjemme til en bestemt tid. Men innerst inne bryr hun seg virkelig om meg. . . . hun passer på meg.»

Den trygghet og varme som gjensidig forståelse bringer i en familie, kan ikke beskrives med ord. Hjemmet blir til et tilfluktssted i en vanskelig tid. Men det er nødvendig at alle parter virkelig anstrenger seg.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor oppstår det ofte uoverensstemmelser mellom de unge og foreldrene?

□ Hvordan kan det at du forsøker å forstå foreldrene dine, påvirke ditt syn på dem?

□ Hvordan kan du lære å forstå foreldrene dine bedre?

□ Hvorfor blir kløften mellom deg og foreldrene dine større hvis du lever et dobbeltliv?

□ Hvorfor er det best å la foreldrene dine få vite det hvis du har alvorlige problemer? Hvordan kan du gå fram for å fortelle dem om saken?

□ Hvordan kan du hjelpe foreldrene dine til å forstå deg bedre?

[Uthevet tekst på side 22]

«Hvis [moren din] merker at du er interessert i hennes følelser og er klar over hvorfor hun føler som hun gjør, er det mulig at hun vil bli mer oppmerksom på dine følelser.» — Bladet ‘Teen

 [Ramme/bilde på sidene 20 og 21]

Hvordan skal jeg få fortalt det til foreldrene mine?

Det er ikke hyggelig å fortelle foreldrene sine at en har gjort noe galt. En ungdom som heter Vince, sier: «Jeg følte alltid at foreldrene mine stolte på meg. Det gjorde det vanskelig for meg å snakke med dem om mine problemer, for jeg ville ikke såre dem.»

Ungdommer som forsøker å skjule det gale de har gjort, vil ofte lide samvittighetskvaler. (Romerne 2: 15) De feil de har begått, kan bli «en byrde» som er for tung til at de kan bære den. (Salme 38: 5) De blir nesten uten unntak nødt til å bedra foreldrene ved å lyve og dermed gjøre seg skyldig i flere gale ting. Dette skader deres forhold til Gud.

Bibelen sier: «Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet.» (Ordspråkene 28: 13) Nitten år gamle Betty sier: «Jehova ser alt uansett.»

Hvis det dreier seg om alvorlige synder, bør du bekjenne det gale du har gjort, i bønn til Jehova og be ham om tilgivelse. (Salme 62: 9) Fortell det deretter til foreldrene dine. (Ordspråkene 23: 26) De har livserfaring og kan ofte hjelpe deg til å legge feiltrinn bak deg og unngå å gjøre dem om igjen. «Det kan være til stor hjelp å snakke om det,» sier 18 år gamle Chris. «Til slutt er det en lettelse å få det ut av tankene.» Men problemet er: Hvordan kan du få fortalt det til foreldrene dine?

Bibelen taler om et «ord som blir talt i rette tid». (Ordspråkene 25: 11; jevnfør Forkynneren 3: 1, 7.) Når er den rette tid? Chris fortsetter: «Jeg venter til vi skal spise kvelds, og så sier jeg til pappa at jeg gjerne vil snakke med ham.» Sønnen til en enslig mor valgte et annet tidspunkt: «Jeg snakket vanligvis med mamma rett før sengetid; hun var mer avslappet da. Når hun kom fra jobben, var hun alltid så stresset.»

Kanskje du kan si noe slikt som: «Mor og far, det er noe som plager meg.» Men hva om foreldrene dine er for travelt opptatt til å være oppmerksomme? Du kan kanskje si: «Jeg vet at dere har det travelt, men det er noe som virkelig plager meg. Kan vi snakke sammen?»  Du kan så spørre: «Har dere noen gang gjort noe som dere var altfor skamfulle til å snakke om?»

Nå kommer det vanskeligste, nemlig å fortelle foreldrene dine om det gale du har gjort. Vær ydmyk og «tal sant». Ikke bagatelliser det gale du har gjort, eller hold tilbake noen av de mer ubehagelige detaljene. (Efeserne 4: 25; jevnfør Lukas 15: 21.) Bruk ord som foreldrene dine forstår, ikke spesielle uttrykk som bare ungdommer er fortrolig med.

Foreldrene dine føler seg kanskje både såret og skuffet til å begynne med. Så bli ikke altfor overrasket eller sint dersom du får en følelsesladet ordflom rettet mot deg. Du ville kanskje ikke ha vært i denne situasjonen dersom du hadde fulgt de formaningene de har gitt deg tidligere. Bevar roen. (Ordspråkene 17: 27) Hør på foreldrene dine og svar på spørsmålene deres, uansett hvordan de uttrykker seg.

Dine oppriktige anstrengelser for å ordne opp i saken vil uten tvil gjøre dypt inntrykk på dem. (Jevnfør 2. Korinter 7: 11.) Vær ikke desto mindre forberedt på å ta imot velfortjent tukt. «All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» (Hebreerne 12: 11) Husk også at dette ikke blir siste gang du trenger den hjelp og de råd foreldrene dine kan gi deg. Gjør det til en vane å snakke med dem om små problemer. Når så de større problemene oppstår, vil du ikke være redd for å fortelle dem hva du har på hjertet.

[Bilde]

Velg et tidspunkt da det er sannsynlig at foreldrene dine er mest mottagelige