Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor har mor og far gått fra hverandre?

Hvorfor har mor og far gått fra hverandre?

Kapittel 4

Hvorfor har mor og far gått fra hverandre?

«Jeg husker da pappa gikk fra oss. Vi visste egentlig ikke hva som foregikk. Mamma måtte begynne å arbeide, og vi ble overlatt til oss selv. Noen ganger satt vi bare ved vinduet og var redd for at hun også hadde gått fra oss. . . .» — En jente med skilte foreldre.

NÅR ens foreldre går fra hverandre, kan det virke som om verden raser sammen, som en katastrofe som medfører så mye vondt at det aldri vil gå over. Skilsmissen utløser ofte voldsomme reaksjoner i form av skamfølelse, sinne, angst, frykt for å bli forlatt, skyldfølelse, depresjon og dypt savn — og noen ganger også hevnlyst.

Hvis foreldrene dine nylig har skilt lag, føler du det kanskje på lignende måte. Skaperen ville jo at du skulle bli oppdratt av både en mor og en far. (Efeserne 6: 1—3) Men nå er du blitt berøvet daglig samvær med en av foreldrene, som du er glad i. «Jeg så virkelig opp til far og ville gjerne være sammen med ham,» sier Paul, som var sju år gammel da foreldrene hans gikk fra hverandre. «Men mor fikk foreldreretten.»

Hvorfor noen foreldre går fra hverandre

Ofte har foreldre holdt sine problemer godt skjult. «Jeg kan ikke huske at mor og far trettet,» sier Lynn. Hennes foreldre ble skilt da hun var liten. «Jeg trodde at de hadde det bra sammen.» Og selv om foreldrene krangler, kan det komme som et sjokk når de går fra hverandre.

I mange tilfelle går de fra hverandre fordi en av foreldrene har gjort seg skyldig i seksuell umoral. I slike tilfelle tillater Gud at den uskyldige part lar seg skille. (Matteus 19: 9) I andre tilfelle utarter «hissighet, sinne, skrål og spott» til vold og får den ene av foreldrene til å frykte for sin og barnas personlige sikkerhet. — Efeserne 4: 31.

Det er ikke tvil om at det også er mange som oppnår skilsmisse på temmelig spinkelt grunnlag. Noen er egoistiske og skiller lag fordi de hevder at de er ’ulykkelige’ eller ’ikke lenger er glad i hverandre’, istedenfor å arbeide seg gjennom problemene. Dette mishager selvfølgelig Gud, som «hater skilsmisse». (Malaki 2: 16, EN) Jesus antydet også at noen skulle komme til å bryte ut av ekteskapet fordi ektefellen ble en kristen. — Matteus 10: 34—36.

Men uansett hva som måtte være grunnen, betyr ikke dine foreldres taushet eller unnvikende svar at de ikke er glad i deg. * De er kanskje så knuget av sine egne sårede følelser at de synes det er vanskelig å snakke om skilsmissen. (Ordspråkene 24: 10) De synes kanskje også det er pinlig og leit å innrømme at de begge har kommet til kort.

Hva du kan gjøre

Forsøk å finne det rette tidspunkt til å snakke rolig med foreldrene dine om det som plager deg. (Ordspråkene 25: 11) Fortell dem hvor ulykkelig og forvirret du er på grunn av skilsmissen. Kanskje de vil gi deg en tilfredsstillende forklaring. Men fortvil ikke hvis de ikke gjør det. Holdt ikke også Jesus tilbake opplysninger som han mente at disiplene ennå ikke kunne bære? (Johannes 16: 12) Har ikke foreldrene dine rett til å mene at visse forhold er en privatsak?

Du bør dessuten være klar over at skilsmissen, uansett hva den skyldes, er en konflikt mellom de to — ikke mellom dem og deg! I en undersøkelse som omfattet 60 skilsmissefamilier, konstaterte Wallerstein og Kelly at ektefellene gav hverandre, sine arbeidsgivere, slektninger og venner skylden for skilsmissen. Men forskerne slår fast: «Interessant nok var det ingen som skyldte på barna.» Så dine foreldres følelser overfor deg er uforandret.

Tiden kan bidra til å lege sårene

Det er ’en tid til å lege’. (Forkynneren 3: 3) Og akkurat som det kan ta uker eller til og med måneder før et bokstavelig sår er helt leget, tar det tid å lege følelsesmessige sår.

Skilsmisseforskerne Wallerstein og Kelly har funnet at «den alminnelige frykten, sorgen [og] den vantro fortvilelsen . . . avtok eller forsvant helt» allerede innen et par år etter skilsmissen. Noen eksperter mener at den verste tiden er over i løpet av bare tre år. Det kan virke lenge, men det er mye som må skje før livet kommer i normal gjenge igjen.

Hvis familiens huslige rutiner er blitt avbrutt av skilsmissen, må de reorganiseres. Det vil også ta tid før foreldrene dine har kommet seg følelsesmessig sett. Kanskje kan de først da gi deg den støtte og hjelp du trenger. Etter hvert som tilværelsen blir mer ordnet, vil du begynne å føle deg som før igjen.

Salomo kom imidlertid med denne advarselen: «Du skal ikke si: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er klok.» (Forkynneren 7: 10) Hvis du stadig dveler ved hvordan det var før, kan du også bli blind for hvordan du har det nå. Hvordan var for eksempel familiesituasjonen før skilsmissen? «Det var bestandig mye krangling og slåssing, skriking og utskjelling,» innrømmer Annette. Kan det være at du nå erfarer fred i hjemmet?

’Jeg kan gjenforene dem’

Noen unge drømmer om å gjenforene foreldrene og klamrer seg kanskje til slike fantasiforestillinger til og med etter at foreldrene har giftet seg på nytt.

Men det at en unnlater å se i øynene at foreldrene er skilt, forandrer ingenting. Og all verdens tårer, trygling og planlegging vil neppe føre dem sammen igjen. Så hvorfor plage seg selv ved å dvele ved forventninger som sannsynligvis aldri vil bli innfridd? (Ordspråkene 13: 12) Salomo sa at det er ’en tid til å miste’. (Forkynneren 3: 6) Aksepter derfor både at skilsmissen er en realitet, og at den er varig. Da er du på god vei til å komme over det hele.

Kom overens med foreldrene dine

Du har kanskje grunn til å være sint på foreldrene dine fordi de har snudd opp ned på livet ditt. Som en ung mann bittert sa: «Foreldrene mine var egoistiske. De tenkte egentlig ikke på oss og hvordan det de gjorde, gikk ut over oss. De bare satte i gang og la sine planer.» Det kan nok være riktig. Men kan du gå gjennom livet med en masse sinne og bitterhet uten å ta skade av det?

Bibelen gir denne veiledningen: «Slutt med all slags hardhet, hissighet [og] sinne . . . Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» (Efeserne 4: 31, 32) Hvordan kan du tilgi noen som har såret deg så dypt? Prøv å se objektivt på foreldrene dine. Se på dem som ufullkomne mennesker som kan ta feil. Ja, også foreldre ’synder og har ingen del i Guds herlighet’. (Romerne 3: 23) Når du innser dette, blir det lettere for deg å komme overens med foreldrene dine.

Snakk ut om hvordan du føler det

«Jeg har egentlig aldri snakket ordentlig ut om hvordan jeg opplevde skilsmissen,» sa en ung mann da vi intervjuet ham. Til å begynne med snakket han uanfektet om foreldrenes skilsmisse, men etter hvert ble han mer og mer rørt, ja, rent på gråten. Følelser som han lenge hadde stengt inne, kom fram. Han ble overrasket over dette og innrømmet: «Det var virkelig til hjelp for meg å få snakket om det.»

Kanskje du også vil erfare at det hjelper å betro seg til noen istedenfor å isolere seg. La foreldrene dine få vite nøyaktig hvordan du føler det, hva du er redd for, og hvilke bekymringer du har. (Jevnfør Ordspråkene 23: 26.) Modne kristne kan også hjelpe deg. Keith fikk for eksempel liten eller ingen støtte fra familien sin, som ble oppløst ved skilsmisse. Men han fikk støtte et annet sted. Keith sier: «Den kristne menighet ble min familie.»

Du kan framfor alt finne et hørende øre hos din himmelske Far, «som hører bønner». (Salme 65: 3) En ung mann som heter Paul, tenker tilbake på hva det var som hjalp ham til å komme over skilsmissen til foreldrene: «Jeg bad hele tiden og følte alltid at Jehova var en virkelig person.»

Livet går videre

Etter en skilsmisse vil kanskje ingenting bli som før. Men det betyr ikke at livet ditt ikke kan være rikt og lykkelig. Bibelen gir dette rådet: «Vær ivrige og bli ikke slappe.» (Romerne 12: 11) Ja, la livet gå videre istedenfor å la sorg, sårede følelser eller sinne få deg til å stagnere. Engasjer deg i skolearbeidet. Skaff deg en hobby. Ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». — 1. Korinter 15: 58NW.

Det krever anstrengelser, besluttsomhet og tid å komme over en skilsmisse. Men etter hvert vil ikke lenger skilsmissen til foreldrene dine være det som preger livet ditt.

[Fotnote]

^ avsn. 10 Forskerne Wallerstein og Kelly kom fram til at «fire femtedeler av de minste barna [til skilte foreldre] i undersøkelsen verken fikk en tilfredsstillende forklaring eller noen forsikring om at foreldrene fortsatt ville ta hånd om dem. Barna hadde inntrykk av at de plutselig en morgen våknet og oppdaget at den ene av foreldrene var vekk».

Spørsmål til drøftelse

□ Hva er noen av årsakene til at noen foreldre går fra hverandre?

□ Hvorfor kan det være vanskelig for foreldrene dine å snakke om det? Hva kan du gjøre hvis de nødig vil snakke om det?

□ Hvorfor er det meningsløst å dvele ved hvordan det var før, eller å drømme om å gjenforene foreldrene dine?

□ Hvilke positive ting kan du gjøre for å hjelpe deg selv til å komme over skilsmissen?

□ Hva kan du gjøre hvis du er sint på foreldrene dine?

[Ramme på sidene 36 og 37]

’Kommer skilsmissen til å ødelegge livet mitt?’

I kjølvannet av foreldrenes skilsmisse er det noen unge som praktisk talt ødelegger livet sitt. Noen treffer forhastede avgjørelser, for eksempel å slutte på skolen. Andre gir sin frustrasjon og sitt sinne fritt løp ved å oppføre seg dårlig — som for å straffe foreldrene for at de skilte lag. Denny sier: «Jeg var ulykkelig og deprimert etter at foreldrene mine ble skilt. Jeg begynte å få problemer på skolen, og ett år dumpet jeg. Etter det . . . ble jeg klassens klovn og rotet meg opp i mange slagsmål.»

Det kan godt være at en får foreldrenes oppmerksomhet hvis en oppfører seg dårlig. Men oppnår en egentlig noe annet enn at en spent og vanskelig situasjon bare blir enda verre? Den eneste det går ut over når en gjør noe galt, er i virkeligheten en selv. (Galaterne 6: 7) Forsøk å forstå at foreldrene dine også lider, og at de ikke mener det vondt når de tilsynelatende overser deg. Moren til Denny sa: «Det er ikke tvil om at jeg forsømte barna. Etter skilsmissen hadde jeg så store problemer selv at jeg ikke maktet å hjelpe dem.»

Bibelen gir dette rådet i Hebreerne 12: 13: «La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd.» Selv om foreldrene dine ikke sørger for disiplin og gir tukt, har du ingen unnskyldning for å oppføre deg dårlig. (Jakob 4: 17) Du bør derfor påta deg ansvaret for dine handlinger og vise selvdisiplin. — 1. Korinter 9: 27.

Unngå å treffe forhastede avgjørelser, for eksempel å flytte hjemmefra. «Den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Hvis det virker som om foreldrene dine er så ute av seg at de ikke kan høre på deg, hvorfor ikke da snakke med en eldre venn om de avgjørelser du har tatt?

Du har kanskje en del bekymringer angående din framtid. Siden foreldrene dine har hatt et mislykket ekteskap, er det forståelig at du kanskje er betenkt når det gjelder dine egne utsikter til å få et lykkelig ekteskap. Men et dårlig ekteskap er heldigvis ikke noe du arver fra foreldrene dine — som fregner. Du er deg selv og ingen annen, og hvordan ditt eventuelle framtidige ekteskap vil bli, avhenger ikke av dine foreldres feil, men av i hvilken grad du og din ektefelle følger Guds Ord.

Du opplever kanskje også at du bekymrer deg for det du før tok for gitt — for eksempel mat, klær, et sted å bo og penger. Men foreldre sørger vanligvis for å forsørge barna sine på en eller annen måte etter en skilsmisse, selv om det skulle bety at mor må ta seg arbeid utenfor hjemmet. Boken Surviving the Breakup kommer ikke desto mindre med denne nøkterne uttalelsen: «Det som en gang forsørget én familieenhet, må nå forsørge to familier, og dermed blir alle i familien nødt til å senke sin levestandard.»

Det kan derfor godt være at du må venne deg til å unnvære ting du fikk før, for eksempel nye klær. Men Bibelen gir oss denne påminnelsen: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» (1. Timoteus 6: 7, 8) Kanskje du kan være med på å sette opp et nytt budsjett for familien. Husk også at Jehova er «farløses far». (Salme 68: 6) Du kan være overbevist om at han er svært interessert i at du får dekket dine behov.

Jeremia gjorde denne iakttagelsen: «Det er godt for mannen å bære åk i sin ungdom.» (Klagesangene 3: 27) Det er nok så at det ikke er særlig «godt» å oppleve at ens foreldre skiller lag. Men du kan snu selv en slik negativ opplevelse til din fordel.

Forskeren Judith Wallerstein uttalte: «Den følelsesmessige og intellektuelle vekst [blant skilsmissebarn] som ble påskyndt av krisen i familien, var imponerende og noen ganger rørende. Barna . . . tenkte nøkternt over det foreldrene deres opplevde og erfarte, og trakk veloverveide konklusjoner når det gjaldt sin egen framtid. De var interessert i å finne ut hvordan de kunne unngå de feilene foreldrene deres hadde begått.»

Det at foreldrene dine skiller lag, kommer helt sikkert til å sette sine spor. Men om det skal bli en skramme som etter hvert gror, eller et åpent, verkende sår, er for en stor del opp til deg.

[Bilde på side 35]

Noe av det vondeste et barn kan oppleve, er å se at foreldrenes ekteskap går i stykker

[Bilde på side 38]

Hvis du stadig tenker på hvordan du hadde det før, blir du kanskje bare mer deprimert