Kapittel 33

Hvordan bør jeg stille meg til alkohol?

’ER DET galt å nyte alkohol? Er det virkelig skadelig? Eller er det bare galt for meg, men helt i orden for de voksne?’ Du har kanskje stilt deg slike spørsmål. Det kan være at foreldrene dine nyter alkohol. Og mange unge på din alder gjør det. TV-programmer og filmer nærmest oppmuntrer til bruk av alkohol.

Når alkohol nytes med måte, kan den være en kilde til glede. Bibelen bekrefter at vin kan glede hjertet og sette en spiss på et måltid. (Forkynneren 9: 7) Men når alkohol misbrukes, fører det til alvorlige problemer som spenner fra bråk med foreldre, lærere og politi og til en for tidlig død. Det er som Bibelen sier: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» (Ordspråkene 20: 1) Det er derfor viktig at du tar en ansvarlig avgjørelse angående bruk av alkohol.

 Men hvor mye vet du om alkohol og dens virkninger? Denne prøven vil hjelpe deg til å finne ut det. Merk følgende uttalelser Riktig eller Galt:

1. Alkoholholdige drikker virker hovedsakelig stimulerende ․․․․․․․․ ____

2. Alkohol i en hvilken som helst mengde er skadelig for kroppen ․․․․․․․․ ____

3. Alle alkoholholdige drikker — brennevin, vin, øl — blir opptatt i blodet like fort ․․․․․․․․ ____

4. Virkningen forsvinner fortere når en drikker svart kaffe eller tar en kald dusj ․․․․․․․․ ____

5. Lik alkoholmengde har samme virkning på alle som drikker ․․․․․․․․ ____

6. Fyll er det samme som alkoholisme ․․․․․․․․ ____

7. Når en tar beroligende midler (for eksempel barbiturater) sammen med alkohol, blir virkningen mangedoblet ․․․․․․․․ ____

8. Hvis en veksler mellom forskjellige drikkevarer, blir en ikke beruset

9. Kroppen fordøyer alkohol på samme måte som den fordøyer mat

Kontroller nå de svarene du har avgitt, med svarene på side 270. Viste det seg at noen av dine oppfatninger angående alkohol var feilaktige? Hvis det var tilfellet, bør du huske at uvitenhet på dette området kan være livsfarlig. Bibelen sier at hvis alkohol blir misbrukt, vil den «bite som en slange og stikke som en giftig orm». — Ordspråkene 23: 32.

John giftet seg i tenårene. En kveld, etter at han hadde kranglet med sin unge kone, stormet han ut av huset, fast bestemt på å drikke seg full. Etter at han hadde helt i seg en halv liter vodka, falt han i koma. Hadde det ikke vært for de anstrengelsene legene og sykepleierne gjorde seg, kunne han ha dødd. Han var tydeligvis ikke klar over at en  kan dø av å helle i seg store mengder alkohol på én gang. Hans uvitenhet kostet ham nesten livet.

En ond sirkel

Tenk over en av alkoholens mest lumske virkninger. Alkohol virker beroligende, ikke oppkvikkende. Alkoholens tilsynelatende oppkvikkende effekt skyldes at den gjør deg avslappet, og du synes du har færre bekymringer enn før. Alkohol i moderate mengder kan derfor til en viss grad hjelpe en person til å ’glemme sin møye’. (Ordspråkene 31: 6, 7) En ungdom som heter Paul, drakk for eksempel for å flykte fra familieproblemer. «Jeg lærte tidlig at jeg kunne lette presset ved å drikke,» forteller han. «Jeg ble roligere av det.»

Dermed var vel ingen skade skjedd, eller hva? Jo! Alkoholen fører en inn i en ond sirkel. Etter noen timer, når alkoholens beroligende virkning gir seg, vender bekymringene tilbake — men ikke i samme grad. Nå føles bekymringene større enn da du begynte å drikke! Du føler deg mer engstelig og urolig enn før. Abstinenssymptomene kan vare i opptil 12 timer. Hvis du drikker litt til, vil det riktignok lette bekymringene. Men etter noen timer vender de tilbake igjen, og denne gangen er de større enn noen gang! Og slik fortsetter det i en ond sirkel av falsk oppstemthet og stadig større bekymringer.

Så i det lange løp får du derfor ikke færre bekymringer ved å drikke alkohol. Det er i stedet sannsynlig at de blir  flere. Og når virkningen av alkoholen har gitt seg, er problemene fremdeles der.

Følelsesmessige hemninger

Andre hevder at de fungerer bedre når de har drukket alkohol. Dennis var for eksempel svært sjenert og hadde problemer med å føre en vanlig samtale. Men så oppdaget han noe. «Når jeg hadde tatt et par øl, begynte det å løsne,» sa han.

Problemet er at en ikke blir moden ved å flykte fra vanskelige situasjoner, slik Dennis gjorde, men ved å se dem i øynene. Når du lærer å hanskes med de problemene du møter i ungdomstiden, vil du bli forberedt på prøvelser du møter som voksen. Dennis fant derfor ut at alkoholens midlertidige virkninger i det lange løp ikke hjalp ham til å overvinne sin sjenerthet. «Når virkningen av alkoholen tok slutt, trakk jeg meg inn i meg selv igjen,» sier han. Hvordan har han det nå, flere år senere? Dennis fortsetter: «Jeg lærte egentlig aldri å snakke med folk på en naturlig måte. Jeg tror det hemmet meg i utviklingen.»

Det samme gjelder det å ty til alkohol når en føler seg stresset. Joan gjorde det som tenåring og sier: «Da jeg nylig var oppe i en vanskelig situasjon, tenkte jeg: ’Nå kunne det ha vært godt med en drink!’ Du tror at du kan mestre situasjonen bedre når du får en drink.» Men det er ikke tilfellet!

I en artikkel som ble gjengitt i tidsskriftet New York State Journal of Medicine, stod det: «Når en tyr til rusmidler [alkohol innbefattet] i vanskelige situasjoner — i forbindelse med faglige, sosiale eller mellommenneskelige forhold — forsvinner behovet for å lære seg evnen til å mestre dem. En merker kanskje ikke virkningene før en  blir voksen. Da vil en ofte få vanskeligheter med å få et nært, personlig forhold til andre og bli isolert følelsesmessig sett.» Det er mye bedre å ordne opp i problemer og vanskelige situasjoner direkte, uten å ty til alkohol.

«Han tok ikke imot den»

Tenk over Jesu Kristi eksempel. Han gjennomgikk en fryktelig hard prøve den siste natten i sitt liv på jorden. Etter at han var blitt forrådt og arrestert, ble han forhørt en rekke ganger, og det ble rettet falske anklager mot ham. Etter at han hadde vært oppe hele natten, ble han til slutt overgitt til å bli pælfestet. — Markus 14: 43 til 15: 15; Lukas 22: 47 til 23: 25.

Jesus ble så budt noe som kunne sløve sansene hans — et stoff som kunne få ham i en annen sinnsstemning, slik at det ble lettere for ham i denne vanskelige situasjonen. Bibelen sier: «De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den.» (Markus 15: 22, 23) Jesus ville ha alle sine sanser i behold. Han ville se denne vanskelige situasjonen i øynene. Han flyktet ikke fra virkeligheten! Da han senere ble tilbudt litt vin som ikke var tilsatt noe bedøvende middel, for å slokke tørsten, tok han imot den. — Johannes 19: 28—30.

 Sammenlignet med det Jesus opplevde, er dine problemer og bekymringer forsvinnende små. Men du kan likevel lære noe verdifullt av Jesu eksempel. Når du blir stilt overfor problemer eller er i en presset eller ubehagelig situasjon, er det mye bedre å ordne opp direkte enn å bruke stoffer som kan få deg i en annen sinnsstemning. Jo mer erfaring du får når du blir stilt overfor livets problemer, desto flinkere vil du bli til å mestre dem og oppnå god følelsesmessig likevekt.

Når du begynner å bli voksen, må du (og kanskje foreldrene dine) avgjøre hvorvidt du skal nyte alkohol i moderate mengder. Ta en avgjørelse basert på kunnskap, en forstandig avgjørelse. Hvis du bestemmer deg for ikke å drikke alkohol i det hele tatt, er det ingen grunn til å be om unnskyldning for det. Men hvis du er gammel nok til å nyte alkohol og bestemmer deg for å gjøre det, bør du ha en ansvarlig holdning. Ikke drikk for å flykte fra virkeligheten eller for å få mot. Bibelens råd er enkelt og greit: «Den sterke drikk [er] en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» — Ordspråkene 20: 1.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor begynner mange unge å drikke alkohol?

□ Hvilke feilaktige oppfatninger er vanlige når det gjelder alkohol?

□ Hvilke farer er forbundet med å kjøre bil når man har drukket?

□ Hva er farene ved å nyte alkohol for å flykte fra problemer?

□ Hva bør de unge gjøre når de blir stilt overfor problemer, og hvorfor?

[Uthevet tekst på side 268]

En som drikker, kan bli fanget i en ond sirkel av falsk oppstemthet og stadig større bekymringer

[Uthevet tekst på side 271]

«Jeg lærte egentlig aldri å snakke med folk på en naturlig måte. Jeg tror det hemmet meg i utviklingen.» — En ung mann som misbrukte alkohol som tenåring

 [Ramme på side 264]

’Hvorfor vi begynte å drikke’

Et intervju med noen som drakk mye i tenårene

Intervjueren: Hvorfor drakk du?

Bill: Til å begynne med var det på grunn av den gjengen jeg var med i. Det var populært å drikke, særlig i helgene.

Dennis: Jeg begynte å drikke da jeg var omkring 14 år. Faren min drakk ganske tett. Det var alltid cocktailselskaper hjemme. Som barn fikk jeg inntrykk av at det var vanlig å drikke når en kom sammen. Da jeg ble eldre, havnet jeg i en nokså vill gjeng. Jeg drakk for å bli godtatt av de andre.

Mark: Jeg drev idrett. Jeg tror jeg begynte å drikke da jeg var rundt 15 år, sammen med de andre på basketball-laget. Det var nok først og fremst fordi jeg var nysgjerrig.

Joan: Jeg ble veldig påvirket av det jeg så på TV. Det var vanlig at skuespillerne nøt alkohol. Det virket så tiltalende.

Paul: Far er alkoholiker. Nå forstår jeg at det var alkoholismen som var grunnen til at vi hadde så mange problemer. Jeg prøvde å komme bort fra det. Ironisk nok var det en av grunnene til at jeg begynte å drikke.

Joan: Foreldrene mine pleide ikke å drikke så mye. Men jeg husker én ting om pappa. I selskaper pleide han å skryte av hvor mye han tålte. På en måte fikk jeg etter hvert den samme holdningen — jeg trodde det var noe spesielt med meg. En gang var jeg sammen med noen venner på en skikkelig fyllefest. Vi drakk i flere timer. Jeg ble ikke så påvirket som de andre. Jeg kan huske at jeg tenkte: ’Jeg er akkurat som pappa.’ Jeg tror virkelig at hans holdning til alkohol påvirket meg.

Intervjueren: Men hvorfor drikker mange så mye at de blir beruset?

Mark: Det var derfor vi drakk — for å bli fulle. Jeg brydde meg egentlig ikke noe særlig om smaken.

Intervjueren: Så du drakk for å bli påvirket?

Mark: Ja.

Harry: Jeg vil si det samme. Det er akkurat som å klatre opp en stige. Hver gang du drikker, prøver du å drikke mer — å komme et trinn høyere opp på stigen.

 [Ramme på side 270]

Svarene på prøven (Side 263)

1. GALT. Alkohol virker hovedsakelig beroligende. Alkohol kan gjøre deg oppstemt fordi den får deg til å glemme bekymringene, slik at du føler deg avslappet og er roligere enn før du drakk.

2. GALT. Det ser ikke ut til at kroppen tar alvorlig skade av moderate eller små mengder alkohol. Men langvarig drikking av større mengder alkohol kan skade hjertet, hjernen, leveren og andre organer.

3. GALT. Brennevin blir vanligvis opptatt fortere enn vin eller øl.

4. GALT. Kaffe kan gjøre deg våken, og en kald dusj gjør deg våt, men alkoholen blir i blodet til den er nedbrutt i leveren, noe som skjer med en hastighet av cirka sju gram alkohol i timen.

5. GALT. En rekke faktorer avgjør hvordan du blir påvirket av alkoholen, for eksempel kroppsvekten og om du har spist eller ikke.

6. GALT. Fyll beskriver følgen av å drikke for mye. Alkoholisme er en tilstand som kjennetegnes av at en ikke kan ha et kontrollert alkoholforbruk. Men ikke alle som blir fulle, er alkoholikere, og ikke alle alkoholikere drikker seg fulle.

7. RIKTIG. Når enkelte medikamenter blir blandet med alkohol, blir den virkningen som er vanlig når en bare tar én av delene, mye kraftigere. Hvis en for eksempel blander alkohol og beroligende midler, kan det føre til alvorlige abstinenssymptomer, koma og til og med døden. Én drink og én tablett har derfor langt større virkning enn du tror. Virkningen av medikamentet blir tre ganger så stor, fire ganger så stor, ti ganger så stor eller enda større!

8. GALT. Det er mengden alkohol som forbrukes, som avgjør om en blir beruset, enten det er gin, whisky, vodka eller noe annet.

9. GALT. Alkohol behøver ikke å fordøyes sakte, slik de fleste andre næringsstoffer må. Isteden passerer cirka 20 prosent av alkoholen gjennom veggene i magesekken med én gang og går rett ut i blodet. Resten går fra magesekken til tynntarmen, hvor den så blir opptatt i blodet.

 [Ramme/bilder på sidene 266 og 267]

Alkohol og bilkjøring — en livsfarlig kombinasjon

«Promillekjøring er den fremste dødsårsak blant unge i alderen fra 16 til 24 år,» opplyser publikasjonen Report on the National Conference for Youth on Drinking and Driving (1984). «For en tenåring er sannsynligheten for å bli innblandet i en ulykke som skyldes promillekjøring, fire ganger større enn for andre bilister.» (Just Along for the Ride) Slike unødvendige ulykker skyldes delvis en rekke seiglivete myter angående virkningene av alkohol. Her er noen typiske eksempler:

MYTE: Du kan trygt kjøre hvis du bare har drukket et par flasker øl.

FAKTUM: «Alkoholmengden i to øl à 35 centiliter som inntas på mindre enn en time, kan øke reaksjonstiden til en bilist med 2/5 sekund — noe som betyr at en bil som kjører i en fart av 90 kilometer i timen, forflytter seg 10 meter — og det kan representere forskjellen mellom en nestenulykke og en ulykke.» — Development of a Traffic Safety and Alcohol Program for Senior Adults av James L. Malfetti og Darlene J. Winter.

MYTE: Du kan kjøre så lenge du ikke føler deg beruset.

FAKTUM: Det er farlig å stole på hvordan en føler seg. Alkoholen gir en falsk følelse av velvære og får den som drikker, til å føle at han har full kontroll, selv om hans ferdigheter i virkeligheten er nedsatt.

Det er farlig for alle å kjøre når de har drukket alkohol, men det er enda farligere for de unge. Kjøreferdighetene til unge som drikker, «svekkes hurtigere enn hos voksne, fordi det å kjøre er noe nytt og mindre rutinepreget for dem. Kort sagt er de fleste unge både uerfarne sjåfører og uerfarne med hensyn til bruk av alkohol, og når det gjelder kombinasjonen alkohol og bilkjøring, er de enda mer uerfarne». — Senior Adults, Traffic Safety and Alcohol Program Leader’s Guide av Darlene J. Winter.

Det skal også mindre mengder  alkohol til for å gjøre en ungdom beruset sammenlignet med en voksen. Unge veier vanligvis mindre enn voksne, og jo mindre en person veier, jo mindre væske finnes i kroppen som kan fortynne alkoholen som drikkes. Og jo høyere alkoholkonsentrasjonen blir i blodet, jo mer påvirket vil du bli.

«Den kloke ser ulykken komme og søker skjul, de troskyldige går på og må bøte.» (Ordspråkene 22: 3) Når du kjenner til hvilke farer som er forbundet med å kombinere alkohol og bilkjøring, er du ’klok’ hvis du lover deg selv aldri å gjøre det. Da vil du ikke bare berge livet eller unngå alvorlige skader, men du vil også vise respekt for andres liv.

Du bør også bestemme deg for 1) aldri å sitte på med en bilfører som har drukket, og 2) aldri å la en venn kjøre hvis han har drukket. Han blir kanskje sint, men når han kommer til fornuft, vil han sikkert sette pris på at du hindret ham i å kjøre. — Jevnfør Salme 141: 5.

[Bilder]

Sitt aldri på med en bilfører som har drukket, og la aldri en venn kjøre hvis han har drukket

[Bilder på side 262]

Kamerater, TV-programmer og til og med foreldrene kan friste de unge til å begynne å drikke

[Bilde på side 265]

Alkoholen kan «bite som en slange» når den blir misbrukt

[Bilder på side 269]

Promillekjøring fører ofte til dette