Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bør jeg slutte på skolen?

Bør jeg slutte på skolen?

Kapittel 17

Bør jeg slutte på skolen?

JACK har vært inspektør på en skole i over 25 år. Det er derfor vanskelig for en elev som skulker, å finne på en unnskyldning som Jack ikke har hørt før. «De har kommet med de utroligste forklaringer,» sier han, «for eksempel: ’Jeg trodde jeg skulle bli syk i dag’ . . . ’Bestefaren min i Alaska døde.’» Hva er den «beste» unnskyldningen Jack har hørt? Det er den tre gutter kom med da de påstod at de «ikke kunne finne skolen fordi det var så tett tåke».

Disse dårlige unnskyldningene illustrerer den motvilje mange unge har mot skolen. Holdningene spenner fra likegyldighet («Den er vel egentlig ålreit») til direkte hat («Skolen er bånn! Jeg hater den»). Gary pleide for eksempel å få vondt i magen når han skulle på skolen. Han sa: «Når jeg nærmet meg skolen, ble jeg nervøs og begynte å svette . . . Jeg måtte bare gå hjem igjen.» Mange unge blir på lignende måte grepet av en sterk angst når de skal på skolen — noe legene kaller skolefobi. Den oppstår ofte som et resultat av vold på skolen, mobbing eller prestasjonspress. De går kanskje på skolen (etter at foreldrene har overtalt dem), men de lider store kvaler og får til og med fysiske plager.

Det er derfor ikke overraskende at et urovekkende stort antall unge velger å holde seg borte fra skolen. Bare i USA er det hver dag omkring to og en halv million elever i grunnskolen som er fraværende! En artikkel i The New York Times tilføyde at det er så mange (omtrent en tredjedel) som er «kronisk fraværende» fra videregående skoler i New York, «at det er nesten helt umulig å undervise dem».

Andre ungdommer går enda mer drastisk til verks. «Skolen var kjedelig, og det var altfor strengt,» sa en ung mann som heter Walter. Han sluttet på den videregående skole. Det gjorde også en jente som heter Antonia. Hun hadde vanskeligheter med skolearbeidet. «Hvordan kunne jeg løse oppgavene når jeg ikke forstod det jeg leste?» spurte hun. «Jeg bare satt der og ble dummere og dummere, så jeg sluttet likså godt.»

Det må innrømmes at skolene rundt om i verden har alvorlige problemer. Men bør du av den grunn miste all interesse for skolen og slutte? Hvilke følger kan det å avbryte skolegangen få senere i livet? Er det noen gode grunner til at du bør fortsette på skolen helt til du har tatt eksamen?

Verdien av en utdannelse

Michael begynte på skolen igjen etter at han hadde sluttet, for å få et vitnemål som viste at han hadde gjennomgått pensum ved den videregående skole. Da han ble spurt om grunnen, svarte han: «Jeg innså at jeg trengte en utdannelse.» Men hva vil det si å ha en «utdannelse»? Er poenget bare å kunne ramse opp en lang rekke fakta? Å kunne det er ikke ensbetydende med å ha en utdannelse, like lite som en haug med murstein utgjør et hus.

Utdannelsen skal hjelpe deg til å bli et selvstendig menneske. Allen Austill, som har vært skolerådgiver i 18 år, snakket derfor om «den utdannelse som lærer deg å tenke, å løse problemer, hva som er fornuftig og ufornuftig, den grunnleggende evne til å tenke klart, å vite hva faktiske opplysninger er, å forstå sammenhengen mellom de enkelte deler og et hele. Å foreta slike vurderinger og å lære å lære».

Hvor kommer så skolen inn i bildet? For flere hundre år siden skrev kong Salomo ordspråk for å gi «den uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 1—4, NW) En ungdom er uerfaren. Men skolen kan hjelpe deg til å utvikle tenkeevne. Det er ikke bare evnen til å ramse opp fakta, men også til å analysere dem og gjøre seg nye tanker på grunnlag av dem. Mange har kritisert den måten det undervises på ved enkelte skoler, men uansett tvinger skolen deg til å bruke hodet. Du synes kanskje ikke at det å løse geometrioppgaver eller å pugge en liste med historiske årstall gir deg noe nå. Men, som Barbara Mayer skrev i The High School Survival Guide: «Ikke alle kommer til å huske alle de fakta og all den teori lærerne liker å ta med på prøver, men slike ferdigheter som å kunne studere og planlegge vil aldri bli glemt.»

Tre universitetsprofessorer som studerte de varige virkningene av å få en utdannelse, kom også fram til at «de med en bedre utdannelse ikke bare har større kunnskaper om boklige fakta, men også om dagens verden, og at de er mer kunnskapstørste og mer fortrolig med ulike informasjonskilder. . . . Disse forskjellene gjør seg gjeldende selv når de blir eldre og det er mange år siden de har gått på skolen». — The Enduring Effects of Education.

Det aller viktigste er at en utdannelse kan hjelpe deg til å ivareta det ansvar du har som en kristen. Hvis du har fått gode studievaner og lært å lese godt, vil det være lettere å studere Guds Ord. (Salme 1: 2) Hvis du har lært å uttrykke deg på skolen, vil du lettere kunne undervise andre i Bibelens sannheter. Det er også nyttig å ha en viss kjennskap til historie, naturfag, geografi og matematikk. Har du det, vil du lettere kunne føre samtaler med mennesker som har forskjellig bakgrunn og forskjellige interesser og trosoppfatninger.

Skolen og muligheten til å få jobb

Skolen har også mye å si for dine muligheter til å skaffe deg en jobb senere. Hvordan det?

Den vise kong Salomo sa om en som er dyktig i sitt arbeid: «Han kan tre i tjeneste hos konger og skal ikke tjene hos småkårsfolk.» (Ordspråkene 22: 29) Det er fremdeles tilfellet i dag. «Uten faglig dyktighet kan du lett bli akterutseilt,» sa Ernest Green i De forente staters arbeidsdepartement.

De som avbryter sin skolegang, får derfor forståelig nok vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. Walter (som er sitert tidligere) lærte av bitter erfaring. «Jeg har søkt på mange jobber, men jeg har ikke fått noen av dem fordi jeg ikke har noe vitnemål.» Han innrømmet også: «Det hender at folk bruker ord jeg ikke forstår. Da føler jeg meg så dum.»

Arbeidsløsheten blant unge i alderen fra 16 til 24 år som har sluttet på den videregående skole, «er nesten dobbelt så stor som blant deres kamerater som fullførte utdannelsen, og nesten tre ganger så stor som den alminnelige arbeidsløshet». (The New York Times) «Alle dører lukker seg for dem som ikke fortsetter skolegangen,» sa forfatteren F. Philip Rice i sin bok The Adolescent. De som har avbrutt sin skolegang, har sannsynligvis ikke mestret de grunnleggende ferdigheter som skal til for å utføre selv det enkleste arbeid.

Paul Copperman skriver i sin bok The Literacy Hoax: «En undersøkelse som nylig ble foretatt, viser at en må ha en sjuendeklassings leseferdighet for å arbeide som kokk, en åttendeklassings ferdighet for å arbeide som mekaniker og en niende- eller tiendeklassings ferdighet for å arbeide som ekspeditør.» Han fortsetter: «Jeg mener det er rimelig å trekke den slutning at hvis en skal arbeide som lærer, sykepleier, regnskapsfører eller ingeniør, må leseferdigheten ligge på et høyere nivå.»

Det er derfor innlysende at de elevene som virkelig går inn for å bli flinke i grunnleggende ting, for eksempel det å lese, vil ha mye større sjanser for å få seg en jobb. Men er det noe annet du kan dra nytte av resten av livet fordi du går på skolen?

Et bedre tilpasset menneske

På skolen blir du klar over dine sterke og svake sider, og det kan du dra nytte av resten av livet. Michelle, som fikk arbeid innen databransjen, sa: «På skolen lærte jeg å arbeide under press, å løse oppgaver og å uttrykke meg.»

’Skolen lærte meg å ha det rette syn på skuffelser,’ sier en annen ungdom. Hun hadde en tendens til å betrakte andre, og ikke seg selv, som årsaken til sine nederlag. Andre har hatt godt av disiplinen på skolen. Mange kritiserer skolen og hevder at tukt og disiplin virker hemmende på de unge. Men Salomo oppfordret de unge til å «lære visdom og tukt». (Ordspråkene 1: 2, EN) Det har gått mange disiplinerte, men likevel kreative mennesker ut av skoler med en streng disiplin.

Det vil derfor være fornuftig av deg å dra full nytte av de årene du går på skolen. Hvordan kan du gjøre det? La oss først se litt på skolearbeidet.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor er så mange unge negativt innstilt til skolen? Hvordan ser du på det?

□ Hvordan kan skolen hjelpe en til å utvikle tenkeevne?

□ Hvilken virkning kan det å avbryte skolegangen ha på dine muligheter til å få jobb, og hvorfor?

□ Hvilke andre fordeler kan det være ved å fullføre skolegangen?

[Uthevet tekst på side 135]

«Jeg bare satt der og ble dummere og dummere, så jeg sluttet likså godt»

[Uthevet tekst på side 138]

«En undersøkelse . . . viser at en må ha en sjuendeklassings leseferdighet for å arbeide som kokk, en åttendeklassings ferdighet for å arbeide som mekaniker og en niende- eller tiendeklassings ferdighet for å arbeide som ekspeditør»

[Bilder på side 136]

Den disiplin du blir underlagt på skolen, kan være til gagn for deg resten av livet

[Bilde på side 137]

De som mangler de grunnleggende ferdigheter som en lærer på skolen, vil få problemer med å skaffe seg jobb