Kapittel 22

Hva skal jeg satse på?

’HVA skal jeg bruke livet mitt til?’ Før eller siden vil du stå overfor dette avgjørende spørsmålet. Du blir stilt overfor en forvirrende mengde alternativer når det gjelder valg av yrke. Du kan arbeide i helsevesenet, forretningslivet, skoleverket, databransjen eller som håndverker eller tekniker. Du føler det kanskje som den ungdommen som sa: «I mine øyne har du lykkes . . . hvis du får det like bra som du hadde det i oppveksten.» Eller du drømmer kanskje i likhet med mange andre om å få det bedre økonomisk.

Men har det å lykkes bare med materielle ting å gjøre? Kan det gi deg virkelig tilfredshet å satse på en verdslig karriere?

’Det betydde ikke noe’

Strålende, spennende, innbringende! Slik blir ofte det å gjøre karriere skildret i filmer, på TV og i bøker. Men for å gjøre «suksess» må karrierejegerne ofte utkjempe en kamp på liv og død om å oppnå anerkjennelse. Dr. Douglas LaBier forteller at unge mennesker, hvorav mange har gjort «en rask karriere på det høyteknologiske område, sier at de føler seg utilfreds, deprimert, engstelige, tomme og i mental ubalanse, og i tillegg har de en hel rekke fysiske plager».

Kong Salomo viste for lang tid siden at det å oppnå suksess i denne verden er tomhet. Salomo hadde praktisk talt ubegrensede ressurser å ta av, og han kunne vise til en imponerende merittliste. (Les Forkynneren 2: 4—10.) Likevel sa han: «Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet [jeg innså at det ikke betydde noe,  Today’s English Version] og jag etter vind.» — Forkynneren 2: 11.

En jobb kan nok gi deg velstand og anerkjennelse, men den kan ikke dekke ditt «åndelige behov». (Matteus 5: 3, NW) En blir ikke tilfreds ved å la sitt liv utelukkende dreie seg om verdslige mål.

Et arbeid som gjør deg tilfreds

Kong Salomo gir dette rådet: «Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» (Forkynneren 12: 13) Det de kristne i dag først og fremst bør gjøre, er å forkynne budskapet om Guds rike. (Matteus 24: 14) Og unge som tar denne gudgitte oppgaven alvorlig, føler at de må ha en så stor andel som mulig i dette arbeidet — selv om det ikke faller naturlig for dem å forkynne. (Jevnfør 2. Korinter 5: 14.) Tusener av unge har valgt å bli heltidsforkynnere, pionerer, istedenfor å strebe etter å skaffe seg en verdslig heltidsjobb. Andre tjener som misjonærer i fremmede land eller ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer.

Emily, som gav avkall på en karriere som sjefssekretær for å bli pioner, sier: «Jeg er virkelig blitt glad i dette arbeidet.» Ja, heltidstjenesten er det mest tilfredsstillende og spennende arbeid du kan tenke deg! Og finnes det noe større privilegium enn det å være en av «Guds medarbeidere»? — 1. Korinter 3: 9.

Er det en fordel å satse på en høyere utdannelse?

De fleste pionerer forsørger seg selv ved hjelp av deltidsarbeid. Men hva om du senere må forsørge en familie? Du vil aldri angre på at du bruker ungdomsårene i tjenesten for Gud. Men vil det ikke være forstandig at en ungdom først skaffer seg en utdannelse ved en høyere skole, for kanskje siden å gå inn for tjenesten?

 Bibelen oppgir naturligvis ikke nøyaktig hvor mange års skolegang en kristen ungdom bør ha. Den fordømmer heller ikke det å skaffe seg en utdannelse. Jehova, den «store Lærer», oppmuntrer sitt folk til å lære å lese godt og å uttrykke seg tydelig. (Jesaja 30: 20, NW; Salme 1: 2, NW; Hebreerne 5: 12) En utdannelse kan i tillegg utvide vår horisont og hjelpe oss til lettere å forstå andre mennesker.

Men er en høyskole- eller universitetsutdannelse alltid verd den innsats som kreves i form av tid og penger? * Statistiske opptegnelser tyder nok på at de som har en slik utdannelse, tjener mer og har lettere for å få arbeid enn dem som bare har eksamen fra den videregående skole. Boken Planning Your College Education minner oss imidlertid om at det er gjennomsnittstall som blir presentert. Det er bare et fåtall av dem som har gått ut fra universiteter og høyskoler, som har skyhøye inntekter; de andre tjener langt mer beskjedne summer. At de som har høyere utdannelse, får høy lønn, kan dessuten skyldes faktorer som «evner utover det som er vanlig, motivasjon, spesielle arbeidsmuligheter i distriktet, . . . spesielle talenter» — ikke bare hvor lang utdannelse de har.

«En eksamen [på universitetsnivå] er ikke lenger noen garanti for suksess på arbeidsmarkedet,» sier De forente staters arbeidsdepartement. «Andelen [av folk med høyskole- og universitetsutdannelse] i akademiske, tekniske eller administrative stillinger . . . sank fordi mengden av slike jobber ikke økte raskt nok til at de stadig voksende antall kandidater [personer med høyskole- eller universitetseksamen] kunne absorberes. Som et resultat av det fikk rundt regnet hver femte kandidat som gikk ut i arbeidslivet i årene 1970—1984, et arbeid som vanligvis ikke krever en utdannelse på universitetsnivå. Det vil sannsynligvis være overskudd på kandidater fram til midten av 1990-årene.»

 Andre fakta du bør tenke over

Det er usikkert hvorvidt en høyskole- eller universitetseksamen vil gjøre det lettere for deg å få jobb. Men ett er sikkert: «Det er kort tid igjen.» (1. Korinter 7: 29) Vil det å gå tre, fire eller flere år på høyskole eller universitet være å gjøre god bruk av den tiden som er igjen, selv når en tar alle de mulige fordelene ved en slik utdannelse i betraktning? — Efeserne 5: 16.

Vil en høyere utdannelse hjelpe deg til å nå åndelige mål, eller vil den hindre deg? Husk at en kristen ikke prioriterer en høy inntekt. (1. Timoteus 6: 7, 8) En undersøkelse som ble foretatt blant universitetsfolk i USA, beskriver dagens studenter som ’karrierebevisste, opptatt av å gjøre suksess materielt sett, selvopptatte’. En gruppe studenter sa: «Penger. Jeg har inntrykk av at vi ikke snakker om annet enn penger.» Hvilken virkning vil en atmosfære preget av innbitt konkurranse og selvisk materialisme ha på deg?

Universitetene er kanskje ikke preget av opprør og opptøyer slik de var i 1960-årene. Men selv om uroen ved universitetene har avtatt, betyr ikke det nødvendigvis at miljøet ved høyskoler og universiteter er sunt. I en undersøkelse av livet ved høyere læreanstalter ble det trukket denne konklusjonen: «Studentene har fremdeles en nesten ubegrenset personlig og sosial frihet.» Narkotika og alkohol blir ofte brukt åpenlyst, og et umoralsk liv er regelen — ikke unntaket. Hvis dette også gjelder høyskoler og universiteter der hvor du bor, kan det da være at et slikt miljø ville vanskeliggjøre dine bestrebelser på å bevare din moralske renhet? — 1. Korinter 6: 18.

Noe annet du bør tenke over, er den godt dokumenterte sammenhengen mellom en høyere utdannelse og en tilbøyelighet til å fravike «religiøse grunnsetninger». (The  Sacred in a Secular Age) Prestasjonspress har fått enkelte kristne ungdommer til å forsømme åndelige aktiviteter, og dermed er de blitt sårbare for stormangrep i form av den verdslige tenkemåte som høyskolene og universitetene fremmer. Noen har lidd skibbrudd på troen. — Kolosserne 2: 8.

Alternativer til en høyere utdannelse

Mange kristne ungdommer har tatt disse faktorene i betraktning og bestemt seg for ikke å skaffe seg en høyere utdannelse. Mange har oppdaget at den opplæring som hver uke blir gitt i Jehovas vitners menigheter — spesielt den teokratiske tjenesteskolen — har gjort det lettere for dem å få seg arbeid. Selv om de ikke har en eksamen fra høyskole eller universitet, har de lært å være likevektige, å uttrykke seg og å være ansvarsbevisste. På ungdomsskolen og på den videregående skole velger noen av dem fag som maskinskrivning, EDB, håndverks- og industrifag og så videre. Det er ofte stort behov for folk med ferdigheter på disse områdene, så hvis du har det, kan det være lettere å få deltidsarbeid. Og selv om mange unge ser ned på det å ’arbeide med hendene’, omtaler Bibelen slikt arbeid i positive vendinger. (Efeserne 4: 28; jevnfør Ordspråkene 22: 29.) Jesus Kristus lærte jo også et fag så godt at han ble kjent som «tømmermannen». — Markus 6: 3.

I enkelte land har det riktignok strømmet så mange fra høyskoler og universiteter ut i arbeidslivet at det er vanskelig å få selv vanlige jobber uten ekstra opplæring. Men ved hjelp av lærlingordninger, yrkesskoler, tekniske skoler eller mindre omfattende kurs kan man ofte på relativt kort tid og uten at det koster all verden, tilegne seg ferdigheter som arbeidsgivere er på utkikk etter. Glem heller ikke at det er en faktor som statistikkene ikke regner med: Guds løfte om at han vil sørge for dem som prioriterer åndelige interesser. — Matteus 6: 33.

Utsiktene til å få jobb og skoletilbudene varierer fra  sted til sted. Ungdommer har ulike evner og ønsker. Og selv om det anbefales å satse på den kristne tjeneste, er det fremdeles en personlig sak hva en velger å gjøre. Du og foreldrene dine må ta i betraktning alle faktorer som er inne i bildet, når dere skal avgjøre hvor lang utdannelse du skal velge. «Enhver skal bære sin egen byrde» når det gjelder å ta slike avgjørelser. — Galaterne 6: 5.

Hvis for eksempel foreldrene dine insisterer på at du skal gå på en høyskole eller et universitet, må du gjøre som de sier, så lenge de har tilsyn med deg. (Efeserne 6: 1—3) Kanskje du kan fortsette å bo hjemme og unngå å bli involvert i studentmiljøet. Velg kurs med omhu. Legg for eksempel vekt på å tilegne deg ferdigheter som har direkte tilknytning til et arbeid, framfor å studere verdslig filosofi. Vær forsiktig med hvem du omgås. (1. Korinter 15: 33) Hold deg åndelig sterk ved å gå på møter, ta del i felttjenesten og foreta personlig studium. Noen unge som har vært nødt til å skaffe seg en høyere utdannelse, har valgt kurs som har gjort det mulig for dem å være pioner.

Velg utdannelse og arbeid etter grundig overveielse og under bønn, slik at det du satser på, ikke bare vil gi deg personlig tilfredshet, men også vil hjelpe deg til å «samle skatter i himmelen». — Matteus 6: 20.

[Fotnote]

Spørsmål til drøftelse

□ Hvorfor er det ofte slik at en verdslig karriere ikke bringer tilfredshet?

□ Hvorfor bør alle gudfryktige ungdommer vurdere å satse på heltidstjenesten?

□ Hva er noen av de påståtte fordelene ved en høyere utdannelse? Er det alltid slik?

□ Hvilke farer kan en høyere utdannelse føre med seg?

□ Hvilke alternativer til det å ta en høyere utdannelse kan en ungdom vurdere?

[Uthevet tekst på side 175]

En jobb kan nok gi deg velstand og anerkjennelse, men den kan ikke dekke ditt «åndelige behov»

[Uthevet tekst på side 177]

«En eksamen er ikke lenger noen garanti for suksess på arbeidsmarkedet»