Kapittel 20

Hvordan kan jeg komme bedre ut av det med læreren min?

«JEG kan ikke fordra en urettferdig lærer,» sier Vicky. Du er sikkert enig. I en undersøkelse i 1981 som omfattet 160 000 amerikanske ungdommer, var det hele 76 prosent som anklaget lærerne sine for en eller annen form for favorisering.

De unge blir opprørt når de får dårlige karakterer for noe de mener de burde ha fått gode karakterer for. De tar det ille opp når avstraffelsen virker uberettiget eller for hard, eller når det er rasefordommer som ligger til grunn for den. De blir også sinte når lærerne vier yndlingselevene sine spesiell oppmerksomhet eller gir dem visse fordeler.

Det er nok så at lærere langtfra er feilfrie. De har sine særegenheter, problemer og fordommer. Men Bibelen sier advarende: «Vær ikke for snar til å bli sint.» (Forkynneren 7: 9) Også lærere ’feiler ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme’. (Jakob 3: 2) Kan du derfor la tvilen komme læreren din til gode?

En ungdom som heter Freddy, la merke til at læreren «glefset etter alle». Freddy henvendte seg taktfullt til læreren og fant ut hvorfor han var så gretten. «Jeg hadde problemer med bilen i dag,» sa læreren. «Den kokte på vei til skolen, så jeg kom for sent på jobben.»

 Lærernes yndlingselever

Hva med den spesielle velvilje som lærerne viser yndlingselevene? Husk at det kreves svært mye av en lærer. Han eller hun er utsatt for et sterkt press. Boken Being Adolescent sier om lærere at de er i en «ytterst vanskelig stilling» fordi de må prøve å få oppmerksomhet fra en gruppe unge «som vanligvis har tankene helt andre steder . . . De har foran seg en gruppe svært lunefulle tenåringer som lett lar seg distrahere, og som generelt sett ikke er vant til å konsentrere seg om noe i mer enn et kvarter».

Er det da noe rart om en lærer er spesielt oppmerksom overfor en elev som leser mye, følger godt med eller viser ham eller henne respekt? Det kan nok irritere deg når en som smisker for læreren, får mer oppmerksomhet enn deg. Men hvorfor skulle du bli sint eller sjalu hvis læreren har en eller annen flittig elev som yndlingselev, så lenge du får den undervisning du har krav på? Dessuten vil det kanskje være en god idé å være litt flittigere selv.

Krig i klasserommet

En elev sa dette om læreren sin: «Han trodde at alle sammen hadde erklært krig mot ham. Han hadde satt seg fore å ta oss først. Han hadde nærmest forfølgelsesvanvidd.» Mange lærere mener imidlertid at de har god grunn til å føle seg forfulgt. Som Bibelen forutsa, lever vi nå i «vanskelige tider», og mange elever ’mangler selvbeherskelse, er rå og likegyldige for det gode’. (2. Timoteus 3: 1—3) Tidsskriftet U.S.News & World Report skrev: «Lærere i mange skolekretser i byene lever i frykt for vold.»

Roland Betts, en tidligere lærer, sier dette om lærere: «Barn ser det som sin medfødte forpliktelse å  . . . presse dem og knuffe til dem [billedlig talt] og se hvor lenge de vil gi etter, eller hvor langt de vil strekke seg, før det til slutt smeller . . . Når barna merker at de har presset en ny lærer så å si til bristepunktet, presser de litt til.» Har du eller andre i klassen din vært med på å trakassere læreren? Da bør du ikke bli overrasket over at læreren reagerer.

Bibelen sier: «For undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst.» (Forkynneren 7: 7, NW) I den atmosfære av frykt og mangel på respekt som rår på mange skoler, er det forståelig at enkelte lærere overreagerer og øver streng disiplin. I boken The Family Handbook of Adolescence står det: «Elever som . . . ved sin oppførsel gir inntrykk av å nedvurdere lærernes oppfatninger, blir vanligvis selv nedvurdert av lærerne.» Ja, en fiendtlig innstilt lærer er ofte blitt formet av sine elever!

Tenk også på hvordan hensynsløse rampestreker i klasserommet virker. Valerie overdriver ikke så mye når hun snakker om «den tortur og de pinsler» de unge utsetter vikarene for. Roland Betts tilføyer: «Vikarer blir ofte ubarmhjertig forfulgt av klassene sine og ofte drevet til sammenbruddets rand.» Elevene føler seg sikre på at de kan slippe ustraffet fra det meste, og mange har derfor moro av å få plutselige anfall av klossethet — for eksempel ved at alle mister bøkene eller blyantene på gulvet samtidig. Eller de prøver kanskje å drive læreren til vanvidd ved å spille dum og oppføre seg som om de ikke  begriper et ord av det han sier. «Vi saboterer for moro skyld,» forteller Bobby.

Men hvis du «sår» ondskap i klasserommet, bør du ikke bli overrasket over å «høste» en ondskapsfull og fiendtlig innstilt lærer. (Jevnfør Galaterne 6: 7.) Husk den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Ikke vær med på klassens pek og spillopper. Hør oppmerksomt etter det læreren sier. Vær samarbeidsvillig. Kanskje han med tiden vil bli litt mindre fiendtlig innstilt — i hvert fall overfor deg.

’Læreren min liker meg ikke’

Noen ganger kan en personlighetskonflikt eller en form for misforståelse få læreren til å nære motvilje mot deg. Det kan være at spørrelyst og vitebegjærlighet blir feiltolket som opprørskhet, eller at en tendens til å være distré blir oppfattet som dumhet. Og hvis en lærer ikke liker deg, kan det hende at han prøver å sette deg i forlegenhet eller ydmyke deg. Det kan føre til et bittert, gjensidig fiendskap.

Bibelen sier: «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 17, 18) Prøv ikke å motarbeide læreren din. Unngå unødige konfrontasjoner. Gi ikke læreren noen berettiget grunn til å beklage seg. Prøv heller å være vennlig. ’Vennlig? Mot ham?’ spør du. Ja, vis at du har gode manerer ved å hilse respektfullt på læreren. Det kan hende at læreren forandrer mening om deg hvis du stadig er høflig — og kanskje også smiler en gang i blant. — Jevnfør Romerne 12: 20, 21.

Du kan riktignok ikke alltid smile deg ut av en situasjon. Men Forkynneren 10: 4 gir dette rådet: «Om herskeren [eller en annen som har myndighet] blir harm på deg,  skal du ikke forlate din plass; for sinnsro kan avverge store synder.» Husk også at «milde svar demper sinne». — Ordspråkene 15: 1.

’Jeg fortjente bedre karakter’

Dette er en vanlig klage. Prøv å snakke med læreren din om problemet. Bibelen forteller om hvordan Natan grep saken an da han skulle avsløre en alvorlig synd som kong David hadde gjort. Natan kom ikke busende inn i slottet mens han ropte ut beskyldninger. Han henvendte seg isteden til David på en taktfull måte. — 2. Samuelsbok 12: 1—7.

Du kan etterligne Natan ved å henvende deg ydmykt og rolig til læreren din. Bruce Weber, en tidligere skolelærer, kommer med denne påminnelsen: «Opprørskhet hos en elev fører til stahet hos en lærer. Hvis du maser og bråker eller hevder at det er blitt gjort en grov urett, og lover hevn, kommer du ingen vei.» Prøv å gripe saken an på en mer moden måte. Du kan kanskje be læreren hjelpe deg til å forstå på hvilket grunnlag han gir karakterer. Deretter kan du «prøve å vise at du er blitt offer for en forglemmelse eller en feilregning og ikke dårlig dømmekraft,» sier Weber. «Bruk lærerens eget system for bedømmelse og vis henne hvorfor du mener at den karakteren du har fått, er feil.» Og selv om karakteren din ikke blir forandret, vil din modenhet antagelig gi læreren et godt inntrykk.

Snakk med foreldrene dine

Det hender imidlertid at det ikke hjelper å snakke med  læreren. Slik var det i Susans tilfelle. Hun var flink på skolen og ble forbauset og opprørt da en av lærerne hennes begynte å gi henne stadig dårligere karakterer. Hva var problemet? Læreren innrømmet faktisk at hun ikke likte Susan fordi Susan var et av Jehovas vitner. «Det var virkelig frustrerende,» sier Susan, «og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.»

Susan tenker tilbake og sier: «Jeg tok mot til meg og fortalte mor [som var alene om oppdragelsen] om denne læreren. Hun sa: ’Kanskje jeg skulle snakke med læreren din.’ Og ved en anledning gikk hun og spurte læreren hva problemet bestod i. Jeg trodde mor ville bli opphisset, men det ble hun ikke. Hun snakket bare rolig med læreren.» Læreren sørget for at Susan fikk en annen lærer.

Det er nok ikke alle konflikter som lar seg løse så enkelt. Noen ganger må du bare finne deg i å utholde en vanskelig situasjon. Men hvis du kan leve i fred med læreren din dette skoleåret, kan du se fram til neste år. Da vil du få en ny start, kanskje nye klassekamerater — og kanskje til og med en ny lærer, som du kan lære å komme overens med.

Spørsmål til drøftelse

□ Hvordan bør du betrakte en lærer som behandler deg urettferdig?

□ Hvorfor viser lærerne yndlingselevene sine spesiell oppmerksomhet?

□ Hvordan kan du lære noe selv om læreren er kjedelig?

□ Hvorfor virker det som om enkelte lærere er fiendtlig innstilt til elevene?

□ Hvordan kan du leve etter den gylne regel på skolen?

□ Hva kan du gjøre hvis du mener du får for dårlige karakterer eller blir urettferdig behandlet?

[Uthevet tekst på side 158]

Lærere som har yndlingselever, skaper ofte bitterhet

[Uthevet tekst på side 163]

«Lærere i mange skolekretser i byene lever i frykt for vold.» — U.S.News & World Report

 [Ramme på sidene 160 og 161]

’Læreren min er så kjedelig!’

Boken The Family Handbook of Adolescence sier: «Noen undersøkelser viser at de fleste av elevene i tenårene har en kritisk holdning til lærere; de klager over at de er kjedelige og ikke eier humoristisk sans.» Før eller senere får kanskje du også en lærer som rett og slett kjeder «livet av deg». Hva kan du gjøre?

En undersøkelse viste nylig at en tenåring har nokså stor konsentrasjonsevne i timer med forming, gym og musikk. Konsentrasjonen blir imidlertid betydelig mindre i timer med språk og historie.

Er gymlærerne eller musikklærerne dyktigere enn de lærerne som underviser i teoretiske fag? Sannsynligvis ikke. Mange elever har åpenbart en negativ innstilling til teoretiske fag. Og hvis elevene på forhånd har bestemt seg for at et fag er kjedelig, vil selv en lærer med evner som Sokrates få store problemer med å holde deres oppmerksomhet fangen. Kan det tenkes at du bør forandre innstilling til visse fag? Hvis du interesserer deg mer for undervisningen, vil det ikke bli så kjedelig å gå på skolen.

Det hender av og til at selv de elevene som er interessert i å lære, klager over at de har «dårlige» lærere. Men hva er en «god» lærer? En ung jente sa: «Jeg liker mattelæreren min fordi hun er så morsom.» En gutt skrøt av engelsklæreren sin fordi han ’forteller så mange vitser’.

Men selv om det kan være en fordel at læreren er sympatisk eller til og med underholdende, kan det ikke erstatte det å være «tilstrekkelig kvalifisert til å undervise». (2. Timoteus 2: 2, NW) Selv om Bibelen her sikter til åndelige kvalifikasjoner, understreker den her at en god lærer må kunne sitt fag.

Det er dessverre slik at kunnskap og en fargerik personlighet ikke alltid går hånd i hånd. Apostelen Paulus var usedvanlig dyktig til å undervise i Guds Ord. Likevel var det noen kristne på hans tid som klaget og sa: «Når han kommer selv, er han spak, og  det han sier, er lite å bry seg om.» Paulus svarte: «Selv om jeg er lekmann i veltalenhet, er jeg det ikke i kunnskap.» (2. Korinter 10: 10; 11: 6) Hvis noen ignorerte det Paulus hadde å si, og bare heftet seg ved hans angivelige manglende kvalifikasjoner som taler, gikk de glipp av anledningen til å tilegne seg verdifull kunnskap. Ikke begå den samme feilen når det gjelder skolen! Før du avskriver en kjedelig lærer som «dårlig», bør du spørre deg selv: ’Vet han hva han snakker om? Kan jeg lære noe av ham?’

Du bør derfor være ekstra oppmerksom når du har den læreren som du synes er kjedelig å høre på. Forsøk å gjøre notater, slik at du kan holde oppmerksomheten rettet mot det han har å si. Les mer om emnet hjemme hvis du synes drøftelsene i klassen er kjedelige.

Barbara Mayer, som selv er lærer, sier: «Lærere, som trolig har gått igjennom de samme leksjonene flere ganger enn de kan huske, har en tendens til å følge en rutinemessig fremgangsmåte.» Hva kan du gjøre for å bringe litt liv i undervisningen? «Rekk opp hånden til en forandring og be om flere opplysninger . . . Få ham til å fortelle deg alt han vet om emnet.» Vil læreren ta det ille opp? Ikke hvis du gjør det på en respektfull måte. (Kolosserne 4: 6) Mayer sier: «Du vil oppdage at læreren stiller litt mer forberedt til timene og ikke bare kommer med overfladiske opplysninger.»

Begeistring smitter, og ditt ønske om å lære kan kanskje anspore læreren din. Du kan selvfølgelig ikke vente en drastisk forandring. Og noen av timene må du kanskje bare lide deg gjennom. Men hvis du er en god tilhører og er oppriktig interessert i det som foregår, kan du likevel lære noe — selv om læreren er kjedelig.

[Bilde på side 162]

Den stadig økende volden på skolene har gjort det vanskelig å være lærer

[Bilde på side 164]

Hvis du føler at det er blitt begått en urett mot deg, bør du på en respektfull måte henvende deg til læreren din