Hvorfor får jeg ikke være i fred på skolen?
Kapittel 19
Hvorfor får jeg ikke være i fred på skolen?
Måten han går på, avslører ham. Han er anspent, usikker på seg selv og tydelig forvirret over sine nye omgivelser. De eldre elevene skjønner straks at han er ny på skolen. I løpet av et øyeblikk er han omringet av ungdommer som overøser ham med skjellsord og uanstendige tilrop. Han rødmer fra øre til øre og flykter til det nærmeste tilfluktsstedet — toalettet. Latteren gir gjenlyd mellom veggene.
MOBBING, erting og sjikanering er mange unges brutale tidsfordriv. Også i bibelsk tid fantes det sjofle ungdommer. Ved en anledning sjikanerte noen gutter profeten Elisja. De viste forakt for hans embete og ropte respektløst: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» (2. Kongebok 2: 23—25) Også i dag har mange unge en tendens til å komme med fornærmende og sårende bemerkninger om andre.
«Da jeg gikk i niende, var jeg den minste i klassen,» forteller en av forfatterne av boken Growing Pains in the Classroom. «Det å være den gløggeste og den minste i klassen var en svært uheldig kombinasjon på ungdomsskolen: de som ikke slo meg fordi jeg var så liten, slo meg fordi jeg var flink på skolen. Jeg ble kalt ’brilleslangen’ og ’et levende leksikon’ og fikk hundre andre økenavn.» Forfatteren av boken The Loneliness of Children sier: «Barn med fysiske handikap, talevansker eller iøynefallende særegenheter når det gjelder utseende eller atferd, blir snart ertet av de andre.»
Noen ganger forsvarer ungdommene seg ved å kaste seg ut i en nådeløs konkurranse som består i å slenge ut stadig
mer sårende bemerkninger om hverandre (og også ofte om hverandres foreldre). Mange unge føler seg imidlertid forsvarsløse når de blir mobbet og ertet av skolekameratene. En ungdom forteller at han noen dager var så redd og ulykkelig fordi han ble mobbet og ertet av klassekameratene, at han ’trodde han skulle kaste opp’. Han klarte ikke å konsentrere seg om skolearbeidet fordi han var redd for hva de andre elevene kom til å gjøre med ham.Ikke noe å le av
Er du blitt mobbet? Da kan det være en trøst å vite at Gud ikke betrakter det som noe man bare kan le av. Bibelen forteller om en fest som ble holdt for å feire at Abrahams sønn Isak ble avvent. Abrahams eldste sønn, Ismael, misunte uten tvil Isak den arven han skulle få, og han begynte å ’drive gjøn’ med ham. Dette var ikke bare uskyldig moro, for det ble senere omtalt som ’forfølgelse’. (Galaterne 4: 29) Sara, Isaks mor, ante at det lå et visst fiendskap bak denne ertingen. Hun så det som et forsøk på å forpurre Jehovas hensikt med tanke på å frembringe en «ætt», Messias, gjennom hennes sønn, Isak. På Saras oppfordring ble Ismael og moren hans sendt vekk fra Abrahams husstand. — 1. Mosebok 21: 8—14.
Det er heller ikke noe å le av hvis du blir utsatt for ondsinnet mobbing — spesielt hvis grunnen er at du prøver Hebreerne 11: 36) De skal ha ros for at de er modige og ikke lar seg kue av hån og spott.
å leve etter Bibelens normer. Kristne ungdommer er for eksempel kjent for at de deler sin tro med andre. Men som en gruppe ungdommer som er Jehovas vitner, sa: «Skolekameratene våre gjør narr av oss fordi vi forkynner fra dør til dør, og de spotter oss.» Ja, i likhet med trofaste tjenere for Gud i gammel tid, må mange unge «tåle spott». (Hvorfor de gjør det
Men du lurer kanskje på hva du skal gjøre for å få fred for disse plageåndene. Tenk først over hva som ligger bak ertingen. «Selv når en ler, kan hjertet lide,» sier Bibelen i Ordspråkene 14: 13. Latteren bryter kanskje ut når en gruppe ungdommer mobber noen. Men det er ikke slik at de ’roper av glede på grunn av den gode hjertetilstand’. (Jesaja 65: 14, NW) Latteren er bare et skalkeskjul for en indre uro. Bak kjekkaseriet er det kanskje dette plageåndene egentlig sier: ’Vi liker ikke oss selv, men vi føler oss bedre når vi tråkker på andre.’
Misunnelse kan også ofte gi seg slike utslag. Husk den bibelske beretningen om tenåringen Josef. Hans egne brødre vendte seg mot ham fordi han var farens yndling. Deres intense misunnelse fikk dem ikke bare til å skjelle ham ut, men til og med til å legge planer om å myrde ham! (1. Mosebok 37: 4, 11, 20) Det er på samme måte i dag. En elev som er spesielt flink eller godt likt av lærerne, kan bli gjenstand for kameratenes sjalusi. Derfor fornærmer de ham for å «jekke ham ned».
Usikkerhet, misunnelse og liten selvaktelse er altså ofte årsakene til at noen latterliggjør andre. Hvorfor skulle da du gi slipp på din selvaktelse fordi en eller annen usikker ungdom har mistet sin?
Hvordan få en slutt på plagingen?
«Salig er den som ikke . . . sitter sammen med spottere,» sier salmisten. (Salme 1: 1) Hvis du blir med på spottingen for å avlede oppmerksomheten fra deg selv, kommer du bare inn i en ond sirkel. «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . overvinn det onde med det gode» er det rådet Gud gir. — Romerne 12: 17—21.
I Forkynneren 7: 9 (NW) står det dessuten: «Vær ikke for hastig i din ånd, slik at du blir støtt, for det å ta anstøt er noe som bor i de uforstandiges bryst.» Ja, hvorfor skulle du ta erting så alvorlig? Det gjør riktignok vondt når noen gjør narr av kroppen din eller holder moro med et uheldig ansiktstrekk. Men selv om slike bemerkninger kan være smakløse, er de ikke nødvendigvis så vondt ment. Så er det noen grunn til å føle seg knust hvis noen holder mer eller mindre uskyldig moro med deg og rører ved et ømt punkt? Hvis det som blir sagt, ikke er uanstendig eller respektløst, bør du prøve å se det humoristiske i det. Det er ’en tid til å le’, og hvis vi blir støtt av spøkefull erting, kan det være at vi overreagerer. — Forkynneren 3: 4.
Men hva om ertingen er grusom eller ondskapsfull? Husk at den som spotter eller gjør narr av deg, gjerne vil nyte din reaksjon og godte seg over din ulykke. Det å ta igjen, stille seg i forsvarsposisjon eller ta til tårene vil sannsynligvis oppmuntre ham eller henne til å fortsette trakasseringen. Hvorfor gi dem tilfredsstillelsen av å se at du blir opphisset? Den beste måten å ta brodden av en fornærmelse på er ofte å ignorere den.
Kong Salomo sa videre: «Bry deg heller ikke om alt det som folk sier, ellers må du kanskje høre at din trell forbanner deg. Du vet jo med deg selv at også du mang en gang har forbannet andre.» (Forkynneren 7: 21, 22) Hvis du ’bryr deg om’ de sarkastiske bemerkningene til dem som latterliggjør deg, er du altfor opptatt av hvordan de vurderer deg. Er deres vurdering holdbar? Apostelen Paulus ble urettferdig angrepet av misunnelige mennesker, men han svarte: «For meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele av noen menneskelig domstol. . . . Herren er den som dømmer meg.» (1. Korinter 4: 3, 4) På grunn av sitt nære forhold til Gud hadde Paulus så stor selvtillit og indre styrke at han kunne motstå urettferdige angrep.
La ditt lys skinne
Fra tid til annen blir du kanskje spottet fordi du lever som en kristen. Også Jesus Kristus måtte tåle slik «motsigelse». (Hebreerne 12: 3, EN) Og Jeremia ble «til latter hele dagen» fordi han modig forkynte Jehovas budskap. Jeremia ble så plaget at han midlertidig mistet sitt pågangsmot. «Jeg vil glemme ham [Jehova] og ikke lenger tale i hans navn,» sa han til seg selv. Men hans kjærlighet til Gud og sannheten drev ham til slutt til å overvinne frykten. — Jeremia 20: 7—9.
Noen kristne ungdommer i dag har på lignende måte følt seg motløse. Fordi de har vært oppsatt på å få en slutt på ertingen, har noen til og med prøvd å skjule at de er kristne. Men kjærligheten til Gud får dem ofte til å overvinne sin frykt og la ’sitt lys skinne’. (Matteus 5: 16) En gutt i tenårene sa for eksempel: «Jeg forandret innstilling. Jeg sluttet å se på det å være en kristen som en byrde og begynte å se på det som noe en kan være stolt av.» Du kan også ’rose deg’ av at du kjenner Gud og blir brukt av ham til å hjelpe andre. — 1. Korinter 1: 31.
Men legg ikke opp til fiendskap ved stadig å kritisere andre eller ved å gi andre inntrykk av at du føler at du er bedre enn dem. Når det byr seg en anledning til å dele din tro med andre, bør du gjøre det, men gjør det med «et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 16, NW) Ditt omdømme som en som har en god oppførsel, kan vise seg å være din beste beskyttelse mens du går på skolen. Selv om de andre ikke liker ditt modige standpunkt, vil de ofte motstrebende respektere deg for det.
En jente som heter Vanessa, ble mobbet av en gjeng med jenter som slo henne, dyttet henne og rev bøkene ut av hendene hennes — alt sammen i et forsøk på å få i gang et slagsmål. De helte til og med sjokolademelk over hodet hennes og den rene, hvite kjolen hennes. Likevel gav hun aldri etter for provokasjonene. En tid senere møtte Vanessa imidlertid anføreren for denne gjengen på et av Jehovas vitners stevner! «Jeg hatet deg . . . ,» sa den tidligere plageånden. «Jeg ville så gjerne se deg miste selvkontrollen bare en eneste gang.» Men det at Vanessa bevarte fatningen, vakte den andres nysgjerrighet og fikk henne til å begynne å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. «Jeg ble virkelig glad i det jeg lærte,» fortsatte hun, «og i morgen skal jeg bli døpt.»
Så la ikke ’motsigelser’ som skolekameratene dine kommer med, få deg til å miste motet. Når det passer, bør du ta det humoristisk. Gjengjeld det onde med vennlighet. Hvis du ikke gir næring til striden, vil dine plageånder med tiden finne liten glede i å gjøre narr av deg. For «er det slutt på veden, slokner ilden». — Ordspråkene 26: 20.
Spørsmål til drøftelse
□ Hvordan ser Gud på slike som ondskapsfullt erter andre?
□ Hva er ofte årsaken til at ungdommer mobber?
□ Hvordan kan du begrense eller kanskje til og med få en slutt på plagingen?
□ Hvorfor er det viktig at du lar ’ditt lys skinne’ på skolen, også når du blir ertet?
□ Hvilke forholdsregler kan du ta for ikke å bli utsatt for vold på skolen?
[Uthevet tekst på side 155]
Bak kjekkaseriet er det kanskje dette plageåndene egentlig sier: ’Vi liker ikke oss selv, men vi føler oss bedre når vi tråkker på andre’
[Ramme på side 152]
Hvordan kan jeg unngå å bli jult opp?
’Du setter livet på spill ved å gå på skolen.’ Det hevder mange elever. Men det å bære våpen er tåpelig og inviterer til trøbbel. (Ordspråkene 11: 27) Hvordan kan du da beskytte deg?
Unngå farlige steder. Korridorer, trappeoppganger og garderober er farlige steder på enkelte skoler. Det er dessuten så vanlig at det er slåsskamper og narkotikamisbruk på toalettene, at mange unge foretrekker litt ubehag framfor å gå dit.
Pass på hvem du omgås. Det kan godt være at du plutselig befinner deg midt oppi en slåsskamp simpelthen fordi du har kommet i dårlig selskap. (Se Ordspråkene 22: 24, 25.) Hvis du viser skolekameratene dine en kald skulder, kan du selvfølgelig støte dem fra deg eller gjøre dem fiendtlig innstilt overfor deg. Hvis du derimot er vennlig og hyggelig mot dem, er det større sjanse for at de vil la deg være i fred.
Unngå slåsskamper. Unngå å ’utfordre hverandre’. (Galaterne 5: 26, NTM) Selv om du skulle vinne slåsskampen, kan motstanderen likevel ta revansj siden. Forsøk derfor først å snakke deg ut av situasjonen. (Ordspråkene 15: 1) Hvis det ikke hjelper å snakke, bør du gå — eller kanskje til og med løpe — vekk fra voldsomme konfrontasjoner. Husk at «det er bedre å være en levende hund enn en død løve». (Forkynneren 9: 4) Som en siste mulighet kan du gjøre det som er nødvendig for å beskytte deg og forsvare deg — innen rimelige grenser. — Romerne 12: 18.
Snakk med foreldrene dine. Ungdommer «forteller sjelden foreldrene sine om det de gjennomgår på skolen, for de er redd for at foreldrene skal tro at de er feige, eller at de vil skjenne på dem fordi de lar seg tyrannisere av bøllene». (The Loneliness of Children) Men ofte er den eneste måten å få ordnet opp i problemet på at foreldrene griper inn.
Be til Gud. Gud garanterer ikke at du vil bli spart for fysisk skade. Men han kan gi deg mot til å møte konfrontasjoner og gi deg den visdom du trenger for å roe ned situasjonen. — Jakob 1: 5.
[Bilde på side 151]
Mange unge blir mobbet av skolekameratene
[Bilde på side 154]
De som gjør narr av deg, ønsker å godte seg over din ulykke. Å ta igjen eller ta til tårene kan oppmuntre dem til å fortsette plagingen
[Bilde på side 156]
Prøv å ta det humoristisk når du blir ertet