Den første som ble salvet med den hellige ånd og kraft
Kapittel 5
Den første som ble salvet med den hellige ånd og kraft
1, 2. a) Hvem skulle den lovte Messias bli salvet av, og hva skulle han salves med? b) Hvilken profeti som Esaias kom med, skulle han sitere og anvende på seg selv?
KONGER og yppersteprester i det gamle Israel ble salvet og derved innsatt i sin stilling ved at det ble helt olje over deres hode. Skulle den lovte Messias også bli salvet på den måten? Nei. Den virkelige Messias skulle bli salvet av Gud «med den Hellige Ånd og kraft». (Apostlenes gjerninger 10: 38) Han ville derfor ha rett til å sitere de profetiske ordene i Esaias 61: 1—3 og anvende dem på seg selv:
2 «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings kledebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, [Jehovas] plantning til hans ære.»
3. Hvorfor var ingen som Guds ånd virket på i gammel tid, den lovte Messias?
3 Guds ånd kom over menn i gammel tid, eller den virket på dem, eller de ble fylt med den. Men de ble aldri salvet med den. Derfor var ingen av dem den lenge ventede Messias. Heller ikke døperen Johannes var det, til tross for at engelen Gabriel hadde sagt til hans far, presten Sakarias: «Han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv.» — Lukas 1: 15.
4. Hva bekjente døperen Johannes, selv om han fra mors liv var fylt med den hellige ånd, angående Kristus?
4 På grunn av den gjerning Johannes utførte, ble prester og levitter sendt til ham fra Jerusalem for å be ham om selv å fortelle hvem han var. Hvordan reagerte Johannes? «Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias. Og de spurte ham: Hva da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hva sier du om deg selv? Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.» — Johannes 1: 19—23; Esaias 40: 3; Malakias 4: 5, 6; 5 Mosebok 18: 15—19.
5, 6. a) Hvilken oppgave ga Gud Johannes? b) Hvordan viste Johannes hvilken forskjell det var mellom ham og den sanne Messias eller Kristus?
5 Selv om Johannes var fylt med den hellige ånd, hevdet han således ikke at han var den som skulle komme, og som skulle være salvet med Guds ånd. Han forsøkte ikke å opptre som en falsk Kristus, men bekjente i stedet at han bare var forløperen for den sanne Kristus eller Messias. Ja, Gud sendte ham for at han skulle døpe den sanne Kristus eller Messias i vann. — Johannes 1: 29—34.
6 Et ytterligere bevis for hvor ærlig Johannes var i dette spørsmålet, finner vi i beretningen i Lukas 3: 15—17: «Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skoreim jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.»
7. Hvorfor ville det være bedre for et menneske å bli døpt med ånd enn med ild?
7 Johannes viste her at Messias ikke bare selv skulle bli døpt eller salvet med Guds ånd, men at han også skulle være i stand til å døpe andre med den hellige ånd. Det ville være langt bedre å bli døpt med den hellige ånd enn å bli døpt med ild, som ville tilintetgjøre et menneske, akkurat som verdiløse agner blir tilintetgjort i en ild som ikke blir slokket før alle agnene er brent opp. — Matteus 3: 7—12.
8. Hvorfor gikk folket i forventning, og hvorfor var spørsmålet om Messias et spørsmål som det hastet å få klarhet i?
8 Det er ikke noe rart at «folket gikk i forventning». De hadde tydeligvis ved hjelp av Skriften funnet ut at tiden nå var inne til at Messias skulle framstå. De begynte derfor å lure på om døperen Johannes var den lovte Messias. (Daniel 9: 24—27) Spørsmålet om Messias eller Kristus var et spørsmål som det hastet å få klarhet i. Gud hadde besluttet å sende Messias, og han hadde fastsatt et tidspunkt da han ville sette sin beslutning ut i livet. Gud utsetter ikke noe i det uendelige, men han følger den timeplan vi finner i hans Ord.
9. Hvordan viser Galaterne 4: 4, 5 at Gud ikke utsetter ting?
9 I Galaterne 4: 4, 5 sies det: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, for at vi skulle få barnekår.»
10. Hvorfra sendte Gud sin Sønn når hans tid var inne, og hvilket folk tilhørte den kvinnen som fødte ham?
10 Apostelen Paulus, som skrev disse ordene, hadde mye å si om bestemte tider og tidsperioder i forbindelse med de foranstaltninger Gud har truffet. Han sier at Guds Sønn skulle løskjøpe jødene ved hjelp av en løsepenge. For å kunne gjøre det måtte han være deres Messias eller Kristus. Hvor sendte Gud ham fra? Fra himmelen, hvor denne ’enbårne Sønn’ hadde vært siden Gud skapte ham, for lang, lang tid siden. Det at han var «under loven», betydde at han ble født som jøde, som israelitt, og tilhørte det folk som Jehova hadde inngått lovpakten med med Moses som mellommann. Den kvinne Guds Sønn skulle bli født av, måtte derfor være en jødinne, en kvinne som selv var under Moseloven. — Galaterne 3: 19—25.
11. Hva måtte skje for at Guds Sønn skulle bli Messias, i betraktning av at Sønnen befant seg i himmelen, mens den kvinnen som skulle føde ham, befant seg på jorden?
11 Det måtte finne sted et mirakel, et mirakel som bare den allmektige Gud kunne utføre. Hans «førstefødte» Sønn, Ordet eller Logos, befant seg i himmelen som en mektig åndeperson, mens den kvinnen han måtte bli født av hvis han ønsket å bli Messias, befant seg her på jorden. Sønnen kunne ikke komme inn i denne jødiske kvinnens morsliv slik som han var. Hva måtte så skje? Han måtte uttømme seg og gi avkall på alt det han var mens han var «i Guds skikkelse». Hans liv måtte bli overført fra de usynlige himler til denne kvinnens morsliv. På den måten ville han bli født som et menneske; han ville bli «lik mennesker». Dette krevde stor ydmykhet av Guds Sønn. (Filippenserne 2: 5—8, NW) Men Sønnen var villig til å ydmyke seg på denne måten av kjærlighet til sin Far og for å tjene sin himmelske Fars hensikter.
12. Hvem var den ’kvinnen’ som Gud utvalgte, og hvorfor måtte Messias være hennes førstefødte?
12 Hvordan utførte den himmelske Far dette miraklet? Ved hjelp av hvilket middel utførte han det? Ved hjelp av en «kvinne». Mange israelittiske kvinner, spesielt de som tilhørte Juda stamme, hadde uten tvil ønsket å bli mor til den lovte Messias. Men de kunne ikke selv velge å bli Messias’ mor. Messias’ himmelske Far var den eneste som kunne treffe et valg hva dette angikk. Det gjorde han også. Den kvinnen han utvalgte, var en ugift «ung kvinne». (Esaias 7: 14, UGT) Hvis hun allerede hadde vært gift og hatt barn, ville det ha oppstått spørsmål i forbindelse med farskap, arv og forskjellige rettigheter. Den ’unge kvinne’ som Gud utvalgte, viste seg derfor å være en «jomfru». (Matteus 1: 22, 23) Guds «førstefødte», som ble født som et fullkomment menneske av kjøtt og blod, måtte også være denne kvinnens «førstefødte». — Kolossenserne 1: 15; Johannes 3: 16, 17.
13. Hvilken kvinne sendte Gud Gabriel til, og hvordan kunne Gabriel vise seg for henne?
13 Den kvinnen som ble utvalgt, måtte også være en etterkommer av kong David, Isais sønn. På grunn av sitt slektskap med kong David kunne kvinnen gi sin førstefødte sønn den naturlige rett til Davids rike over de 12 stammer som tilhørte «Jakobs hus» (Israel). Det var derfor passende at den kvinnen som ble utvalgt, var blitt født i «Davids stad», i Betlehem, i Juda. (Lukas 2: 11) Men på det tidspunkt da Gud fortalte denne kvinnen at han ville vise henne en spesiell gunst, bodde hun i byen Nasaret i Galilea. Omkring seks måneder tidligere hadde Gud sendt engelen Gabriel til presten Sakarias for å kunngjøre for ham at han skulle få en sønn som skulle bli kalt Johannes, og nå sendte Gud Gabriel til henne som skulle bli mor til Messias, som Johannes skulle være forløper for. Denne kvinnen var den jødiske jomfruen Maria, datter av Eli, som tilhørte kong Davids slektslinje. Gabriel materialiserte seg eller ikledde seg et menneskelig legeme for å kunne vise seg for Maria. Hans hilsen forferdet henne. Hvorfor sa denne besøkende, som plutselig viste seg, at Jehova var med henne? Hvorfor var han med akkurat henne?
14. Hva sa Gabriel til Maria for å forklare henne hvorfor Gud var med henne?
14 Det var fordi Jehova hadde utvalgt henne til å bli mor til den herlige, messianske konge. Gabriel sa: «Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 26—33.
15. Hva skulle ifølge engelen komme over Maria, og hvilken virkning skulle det ha?
15 Hvordan kunne dette skje med en ugift «ung kvinne», en «jomfru»? Dette spørsmålet stilte Maria, og det ville vi sannsynligvis også ha stilt. La oss derfor nå merke oss hva som skulle virke på Maria. «Engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» — Lukas 1: 34, 35.
16. a) Hvorfor skulle det Maria fødte, være ’hellig’? b) Hvordan kunne Maria ha svart Gabriel, men hvordan svarte hun ham?
16 Den «Hellige Ånd» skulle være virksom, og det ville føre til at noe som var ’hellig’, ble født. Det skulle finne sted en jomfrufødsel. Men det var ikke umulig for Gud å utføre et slikt mirakel, for engelen Gabriel sa til slutt til Maria: «For ingenting er umulig for Gud.» (Lukas 1: 37) Hvordan reagerte Maria på alt dette? Hun kunne ha sagt: ’Ja, men jeg er jo allerede forlovet med tømmermannen Josef, Jakobs sønn, av Davids kongelige hus. Jeg er forpliktet til å bli mor til hans barn. Jeg kan ikke bryte min forlovelse med Josef. Du må ha meg unnskyldt.’ Det så virkelig ut til at dette ville by på problemer. Men Gud kjente også til disse problemene, og Maria viste tro ved å si til Gabriel: «Se, jeg er Herrens tjenerinne; meg skje etter ditt ord!» — Lukas 1: 38.
17. Hva skjedde nå med Guds «førstefødte» Sønn i himmelen, og hva fikk Marias forlovede, Josef, befaling om å gjøre?
17 Maris kunne nå unnfange ved at Gud utførte et mirakel. Uten at Maria visste det, forsvant plutselig Guds «førstefødte» Sønn fra himmelen. Hans livskraft ble overført til jomfru Marias morsliv. Vi leser: «Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det seg, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke ville føre skam over henne, ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå grunnet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til deg! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» — Matteus 1: 18—21.
18. Hvis sønn var Jesus i virkeligheten, og hvordan hadde hans navn profetisk betydning?
18 Navnet Jesus var profetisk. Det er en forkortet form av Jehoshua, som betyr «Jehova er frelse». Det var derfor passende at han som bar dette navnet, skulle «frelse sitt folk fra deres synder». Han skulle ikke være Josefs sønn, men, som Gabriel sa, «Guds Sønn».
19. Hvorfor var Marias sønn Jesus ikke noen ny Guds Sønn, og hvorfor var han ikke «Gud inkarnert» eller et «Gud-menneske»?
19 Han som ved et mirakel ble Marias førstefødte sønn, skulle ikke være en ny Guds Sønn, men han var en Sønn av Gud som hadde eksistert i lang tid, og hvis liv ble overført fra himmelen til jorden, slik at Maria ble hans kjødelige mor. Det er derfor med urette mange religionsutøvere i kristenheten omtaler ham som «Gud inkarnert», et uttrykk som ikke finnes i de inspirerte skrifter. I himmelen hadde Guds «førstefødte» Sønn hatt tittelen Ordet (eller: Logos). I Johannes 1: 14 leser vi derfor: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far.» Kristenhetens presteskap kaller ham med urette et «Gud-menneske», for i 1 Timoteus 2: 5, 6 blir han omtalt som «mennesket Kristus Jesus». Han hevdet aldri at han var den høyeste Gud, og han kunne heller ikke med rette gjøre det. — Johannes 20: 31: Lukas 1: 32.
SALVET AV HVEM OG MED HVA?
20. Hvor ble Marias førstefødte sønn født, og hvorfor der?
20 Da keiser Augustus hersket i det hedenske Romerriket, ble Jesus født i Betlehem i Juda som en oppfyllelse av profetien i Mika 5: 1. Dette var tidlig på høsten i år 2 før vår tidsregnings begynnelse. Mens Josef og Maria var i Betlehem for å la seg innskrive, «fødte [Maria] sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget». — Lukas 2: 7.
21. Hvem ble øyenvitner til at Jesus var blitt født og hvordan ble de det?
21 Den lovte Messias var kommet! Det var det gode budskap en herlig Guds engel kunngjorde for noen hyrder som holdt vakt over sine hjorder om natten på markene i nærheten av Betlehem. «Engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren.» Uten at det nyfødte barnet Jesus, som lå i krybben i Betlehem, var klar over det, «var det [straks] hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!» Da hyrdene hadde hørt dette, dro de av sted for å finne barnet i krybben, og de fant det også. Denne begivenhetsrike natten ble de således belønnet ved å bli øyenvitner til at Jesus var blitt født. — Lukas 2: 8—20.
22. Når ble Jesus «Kristus, Herren», og hvordan ble han det?
22 Når ble denne Jesus virkelig «Kristus, Herren»? Ikke på den åttende dag etter at han var blitt født, den dagen da han ble omskåret. Den dagen ble han ikke salvet. Det skjedde da han var 30 år gammel. Han gikk til døperen Johannes, som da døpte i Jordan-elven. Han ba ikke Johannes om å salve ham med en bestemt olje til å være den messianske konge over alle Israels 12 stammer. Han ba om å bli døpt i vann, slik som mange andre jøder var blitt i løpet av de måneder Johannes hadde utført sin offentlige tjeneste. «Men det skjedde da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.» — Lukas 3: 21—23.
23. Hvordan vitnet døperen Johannes om hvordan Jesus ble Kristus?
23 Senere fortalte profeten Johannes dette til sine disipler. Han sa til dem: «Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd; og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» — Johannes 1: 33, 34.
24. Hvem sa Andreas til sin bror at han hadde funnet, og hva sa Natanael om Jesus?
24 Omkring 40 dager etter at Jesus var blitt døpt i Jordan-elven, gjorde Johannes to av sine disipler oppmerksom på Jesus. De fulgte Jesus og lot ham undervise dem ut fra Skriften. Én av dem, Andreas, som var ute av seg av glede på grunn av det han hadde opplevd, fant sin bror Peter og sa til ham: «Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.» Litt senere ble en mann ved navn Natanael ført til Jesus. Etter at Natanael hadde hørt på Jesus, sa han til ham: «Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!» Natanael bekreftet på den måten at den salvede Jesus var Messias, Kristus. — Johannes 1: 35—50.
EN ÅNDELIG MESSIAS ELLER KRISTUS
25. Hvorfor ble Jesus døpt av Johannes til tross for at Johannes’ dåp var for syndere?
25 Ettersom Jesus fullt ut var en menneskelig Sønn av Gud da han var her på jorden, hadde han ingen synder som han kunne angre. Hvorfor ble han så døpt av en mann som forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse? Han gjorde det for at profetien i Salme 40: 7—9 skulle bli oppfylt. Hans dåp i vann var et symbol på at han fullt ut framstilte seg for, som profetien sier, «å gjøre din vilje, min Gud», slik som denne vilje fra da av ville bli åpenbart for ham. (Hebreerne 10: 5—10) Denne guddommelige vilje ville lede ham og vise ham hvordan han skulle handle som Messias eller Kristus.
26. Hvilket vendepunkt i Jesu liv ble markert ved Guds røst, som lød fra himmelen, og hvorfor måtte dette skje med Jesus?
26 Da Jesus etter sin dåp steg opp av vannet, kom Guds røst fra himmelen. Den sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matteus 3: 17) Dette markerte et vendepunkt i Jesu liv. På hvilken måte gjorde det det? Guds kunngjøring innebar at han nå hadde avlet den 30 år gamle Jesus til å være en åndelig Guds Sønn. På den måten gjorde han det mulig for denne sin Sønn å vende tilbake til himmelen. Dette var nødvendig også for Jesus. Det forholdt seg slik som han senere forklarte for den jødiske rådsherren Nikodemus: «Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. . . . Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: I må fødes på ny!» — Johannes 3: 3—7.
27. Hva viste Guds kunngjøring fra himmelen angående hans Sønn, og hvordan ble Jesu forhold til Maria nå forandret?
27 Da Jehova Gud kom med denne erklæringen fra himmelen, kunngjorde han at han hadde frambrakt en åndelig sønn som hadde utsikt til å få komme inn i Guds himmelske rike. Maria var ikke mor til denne åndelige Guds Sønn; hun var mor til ’det som var født av kjødet’, og etter den tiden omtalte Jesus henne aldri som «mor». Jesus ble følgelig omtalt som «Han som er født av Gud», og som bevarer sine disipler, sine etterfølgere. (1 Johannes 5: 18, LB) Andre oversettelser bruker her uttrykket «Guds Sønn». Vi leser for eksempel: «Guds sønn bevarer ham, og den Onde kan ikke røre ham.» (Erik Gunnes’ oversettelse) «Det er Guds Sønn som bevarer ham i trygghet, og den onde kan ikke røre ham.» (The New English Bible) Jesu forhold til sin jordiske mor, Maria, ble således nå forandret. Fra nå av var han opptatt med åndelige ting, ikke med tømmermannsarbeid i Marias hjemby, Nasaret.
28. Hva slags Messias ble Jesus således salvet til å være, og hvorfra skulle han regjere?
28 Guds hellige ånd kom ned over Guds åndelige Sønn, som nettopp var blitt frambrakt, for å salve ham til å være Messias eller Kristus. Han skulle være mektigere enn en menneskelig messias av kjøtt og blod. Han skulle være en åndelig Messias, som i sin tid skulle herske i Guds himmelske rike. Ved denne Messias’ himmelfart måtte «hans far Davids trone» bli opphøyd til himmelen. Han skulle med andre ord sitte på en himmelsk trone og «være konge over Jakobs hus evinnelig». — Lukas 1: 32, 33.
29. Hvilken tittel kunne Jesus som den salvede nå ha føyd til sitt navn, og hva var det han ble salvet med?
29 Etter at Jesus var blitt salvet med Guds hellige ånd ved Jordan-elven, kunne han ha føyd tittelen Messias eller Kristus til sitt navn, og han ble nå med rette kalt Jesus Messias eller Jesus Kristus. Flere måneder senere, da han var på vei tilbake til Galilea, sa en samaritansk kvinne til ham: «Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.» Da sa Jesus rolig til henne: «Det er meg, jeg som taler med deg!» (Johannes 4: 25, 26) Som Messias eller Kristus ble Jesus ikke salvet med en bestemt olje som ble helt over hans hode, men med noe som bare Gud kunne utøse over ham, hans åndelige Sønn. Hva var det? Apostelen Peter svarer: «Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen.» — Apostlenes gjerninger 10: 38.
30. Hva skjedde med Jesus like etter at han var blitt salvet, som en parallell til det som skjedde med David, og hvorfor mistet han ikke den hellige ånd?
30 Vi husker i denne forbindelse at da gjetergutten David var blitt salvet med olje av profeten Samuel, begynte Guds virksomme kraft å sette ham i stand til å gjøre bemerkelsesverdige ting. Det samme skjedde da Jesus ble salvet av Gud. Lukas 4: 1, 2 bekrefter dette: «Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han ble av Ånden ført om i ørkenen og i førti dager fristet av djevelen.» Markus 1: 12 sier: «Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen.» Ettersom Jesus bevarte sin trofasthet under den prøve han ble stilt på da han ble fristet av Djevelen i ørkenen, mistet han ikke den hellige ånd; han sluttet ikke å være Messias eller Kristus. Han levde i samsvar med det hans dåp i vann symboliserte.
31. I hvilken kraft var det Jesus vendte tilbake til Galilea etter at Johannes var blitt kastet i fengsel, og hva gjorde han der?
31 I år 30 e. Kr. ble døperen Johannes, Jesu forløper, kastet i fengsel av Herodes Antipas, som var fjerdingsfyrste i Galilea. Jesus forlot derfor Judea, dro gjennom Samaria og vendte tilbake til Galilea. Her anvendte han de «Skriftens ord» som skulle gjøre det mulig å identifisere Messias eller Kristus, på seg selv. (Matteus 4: 12—17) «Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring. Og han lærte i deres synagoger, og ble prist av alle.» (Lukas 4: 14, 15) Salvelsen fra Gud hjalp ham når han underviste menneskene fra de hellige skrifter.
32. Hvilken profeti som Esaias kom med, leste Jesus høyt fra i synagogen i Nasaret, og hvilken kommentar kom han deretter med?
32 I synagogen i sin hjemby, Nasaret, henledet Jesus oppmerksomheten på den kjensgjerning at han var blitt salvet av Gud som en oppfyllelse av profetien om Messias i Esaias 61: 1—3. Om dette leser vi i Lukas 4: 16—21:
«Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret, og gikk etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og sto opp for å lese for dem. Og de ga ham profeten Esaias’ bok, og da han slo boken opp, fant han det sted hvor det var skrevet: Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet [et godt budskap, NW] for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. Og han lukket boken og ga den til tjeneren og satte seg, og alle som var i synagogen, hadde sine øyne festet på ham. Han begynte da med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.»
33. Hva gikk det «gode budskap» som Jesus hadde fått i oppdrag å forkynne, ut på, og i hvilken utstrekning skulle han forkynne?
33 Hvilken enestående oppgave forutsa ikke Esaias’ profeti at Jehovas salvede skulle ha! På hvilken god måte skulle ikke Jehovas virksomme kraft, som han var blitt salvet med, virke gjennom ham! I løpet av de tre årene som gjensto av hans tjeneste som Messias på jorden, utførte han på en kjærlig måte det profetiske oppdrag han hadde fått av Gud. Det ’gode budskap’ som han forkynte for de fattige, var budskapet om Guds messianske rike. Til en i åndelig henseende sulten folkemengde som ikke ønsket å dra fra ham, sa han: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet [det gode budskap, NW] om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» — Lukas 4: 43.
34. Hvem fulgte med Jesus når han dro fra sted til sted for å forkynne?
34 Lenger ute i beretningen sies det: «Og det skjedde deretter at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet [det gode budskap, NW] om Guds rike, og de tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes’ foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.» — Lukas 8: 1—3.
35. Hvordan utvidet Jesus forkynnelsesarbeidet?
35 Jesus forkynte ikke bare selv det gode budskap om Guds rike, men han sendte også ut disipler for at de skulle delta i den samme forkynnelse. Etter at hans 12 disipler hadde vært sammen med ham et år og fått opplæring, sendte han dem ut på egen hånd for at de skulle forkynne om Riket. Lukas 9: 1, 2 sier: «Og han kalte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer, og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.» Året etter sendte Jesus ut 70 andre som skulle forkynne: «Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for seg til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. Og han sa til dem: . . . Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hva de setter fram for eder, og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!» — Lukas 10: 1—9.
36. Hvilken kraft skulle lede disse evangelistene når de vitnet for myndighetspersoner, og hva er grunnen til at mennesker ikke har kunnet sette en stopper for forkynnelsen av Riket i vår tid?
36 Guds virksomme kraft støttet den salvede Jesus i hans forkynnelsesarbeid. Den støttet også disse evangelistene, som Jesus sendte ut. Når de ble ført fram for myndighetspersoner, ville denne kraft ikke svikte dem. Jesus sa: «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hva I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hva I skal tale. For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.» (Matteus 10: 18—20; Lukas 12: 11, 12) Dette skulle også gjelde dem som forkynte det gode budskap om Guds rike nå i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, 9—14, NW) Det er fordi Guds ånd står bak forkynnelsen av det messianske rike, som nå er opprettet i himmelen med Messias, Jesus, som konge, at mennesker ikke har kunnet sette en stopper for den. — Markus 13: 10—13.
37. Hvordan viser Lukas 5: 17—26 at Jesu makt til å helbrede ikke ble svekket da han ble møtt med motstand fra de religiøse side?
37 Ettersom Jesus ikke var blitt salvet av mennesker, men av sin himmelske Far, sier beretningen at han «gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham». (Apostlenes gjerninger 10: 38) Ondsinnet motstand fra de religiøse lederes side kunne ikke svekke den kraft som sto bak disse miraklene. I forbindelse med et spesielt mirakel sies det: «Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.» Trass i den fiendtlige holdning disse religiøse lederne inntok, helbredet Jesus en hjelpeløs, verkbrudden mann, og folket, som dette gjorde stort inntrykk på, sa: «I dag har vi sett utrolige ting!» — Lukas 5: 17—26.
38. Hvem var det Jesus ga æren for sine mirakler, og hvilken advarsel kom han med til dem som rettet falske anklager mot ham?
38 Jesus ga Ham som i virkeligheten sto bak disse mirakuløse helbredelsene, æren for det som skjedde. Til dem som anklaget ham for å stå i ledtog med Satan Djevelen, som de kalte «Be’elsebul, de onde ånders fyrste», sa han derfor: «Det [er] ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut.» Han advarte derfor motstanderne om at «bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. . . . om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende». Motstanderne hadde begått den utilgivelige synd ved ondskapsfullt å tilskrive Djevelen det som var et tydelig bevis for Guds hellige ånds mirakuløse virksomhet. — Matteus 12: 24—32.
’ETTER HELLIGHETS ÅND GODTGJORT Å VÆRE GUDS VELDIGE SØNN’
39. Hva hadde de hebraiske skrifter i motsetning til det jødene i sin alminnelighet var klar over, på forhånd vist med hensyn til Messias?
39 På Jesu tid var det mange feilaktige oppfatninger med hensyn til hva slags person Messias skulle være, og hvilken kurs han skulle følge i livet. Jesu motstandere forsto ikke at deres egne hebraiske skrifter viste at Messias i samsvar med Guds vilje først måtte lide, ja, til og med dø. Som den som i første rekke utgjorde Guds ’kvinnes’ «ætt», måtte hans «hæl» bli ’knust’. (1 Mosebok 3: 15) Etter at profetiene i de hebraiske skrifter var blitt oppfylt hva dette angår, pekte apostelen Peter på denne kjensgjerning da han talte til en gruppe jøder i templet i Jerusalem. Han sa: «Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide.» — Apostlenes gjerninger 3: 18.
40. Hvilke uttalelser som Jesus kom med til sine apostler, viser at han visste at Messias måtte lide og dø?
40 På grunn av det som sto i de hebraiske skrifter, visste Jesus at Messias måtte lide og dø. Selv om hans apostler anerkjente ham som Messias, ble de overrasket da han fortalte dem at han måtte lide en vanærende død. Da apostelen Peter kom med innvendinger mot en slik tanke, sa Jesus til ham: «Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Fiendene gjorde det de ville med Jesu forløper, døperen Johannes, og Jesus sa: «Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.» — Matteus 16: 21—23; 17: 12, 13.
41. Hvordan ble menigheten av Kristi disipler i det første århundre betraktet på grunn av den måten Jesus døde på?
41 Til slutt ble Jesus henrettet som en gudsbespotter og en som gjorde opprør mot Romerriket. Dette viste seg å være en stor anstøtsstein både for jøder og for hedninger når det gjaldt å godta Jesus som den lovte Messias. Over 25 år senere ga de jøder som var i Roma, uttrykk for den samme holdning overfor menigheten av Jesu disipler ved å si til apostelen Paulus, som satt i fengsel: «Om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.» — Apostlenes gjerninger 28: 22.
42. Hva måtte de kristne bevise angående Messias ut fra de hellige skrifter, slik det framgår av det apostelen Paulus gjorde?
42 Det ble følgelig nødvendig for de kristne å vise at det at Jesus døde på en torturpel utenfor Jerusalem, ikke skulle gi noen grunn til å tvile på at han var den Messias som var lovt i de hellige skrifter, men at det snarere var et bevis for at han var den sanne Messias, Guds Kristus. La oss for eksempel se på hva apostelen Paulus gjorde i synagogen i Tessalonika i Makedonia: «Etter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene, og la ut og forklarte at Messias skulle lide og oppstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.» (Apostlenes gjerninger 17: 1—3) Flere år senere sto apostelen Paulus som fange foran den romerske landshøvdingen Festus og kong Agrippa, som var på besøk hos Festus, for å forsvare seg. Da han nådde klimaks i sin forsvarstale, sa han:
«Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vitner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noe annet enn hva profetene og Moses har sagt skulle skje: at Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene.» — Apostlenes gjerninger 26: 22, 23.
43. Hvilket Guds mirakel vitnet Paulus om, og hvordan viser Peter at dette var Guds største mirakel?
43 Paulus hadde sett Jesus etter hans oppstandelse, noe han frimodig kunngjorde for Festus og Agrippa. (Apostlenes gjerninger 26: 12—18) Og i 1 Korintierne 15: 3—9 bekrefter han at før han ble omvendt, hadde «mer enn fem hundre brødre» vært øyenvitner til at Jesus var blitt oppreist fra de døde. Jesu Kristi oppstandelse fra de døde på den tredje dag viste seg å være Guds største mirakel. Gud hadde den dynamiske kraft som skulle til for å utføre det. Men hvordan kan en si at dette var det største mirakel? Apostelen Peter viser det når han skriver: «Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden, òg i denne gikk han og bort og prekte for åndene som var i varetekt.» — 1 Peter 3: 18, 19.
44. Hva ble Jesus ifølge Peter levendegjort som?
44 Hva mente Peter? Han mente at den allmektige Gud ikke oppreiste Jesus som et menneske, men som en åndeperson, som en uforgjengelig eller udødelig åndeperson.
45, 46. a) Hva ble Jesus erklært å være etter at Guds ånd hadde kommet ned over ham ved Jordan-elven? b) Etter hvilken kraft ble Jesus ved sin oppstandelse fra de døde godtgjort å være Guds Sønn?
45 Jesu fysiske legeme var blitt «sådd» i døden ved at han frambar det som et offer som Gud kunne fjerne. Jesus ble følgelig oppreist til himmelsk liv med et «åndelig legeme», ikledd herlighet og udødelighet. Han skulle aldri mer dø. (1 Korintierne 15: 42—54) Tidligere, den dagen da Jesus ble døpt i vann, avlet Jehova Gud ham ved sin hellige ånd for at han skulle være en åndelig Sønn av Gud og ha utsikt til å få del i en himmelsk arv. Som en bekreftelse på dette talte Gud fra himmelen og kunngjorde at den salvede Jesus var hans elskede, godkjente, åndelige Sønn. (Matteus 3: 13—17) Men den dagen da Jesus oppsto fra de døde, erklærte eller godtgjorde Gud at han var en Guds åndesønn som fullt ut var «født». Det er derfor Paulus skriver:
46 «Guds evangelium, som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn [hvordan?] ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» — Romerne 1: 1—4.
47. Hvordan beskriver Paulus i Efeserne 1: 19—21 det enestående mirakel Gud utførte ved å oppreise Jesus?
47 Hvilket veldig mirakel det var Jehova utførte da han oppreiste Jesus Kristus som en udødelig ånd, viser apostelen Paulus et annet sted ved å tale om «virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvekte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende». — Efeserne 1: 19—21; Filippenserne 2: 5—11, NW; 1 Peter 3: 21, 22.
48. Hvem er den «kvinnen» som blir omtalt i 1 Mosebok 3: 15, og hvilket sår helet Gud ved å oppreise Jesus?
48 I og med at Jehova, den himmelske Lege, bevirket at Jesus Kristus fikk del i en slik vidunderlig oppstandelse, helbredet han det sår som den store slange, Satan Djevelen, hadde tilføyd hans ’kvinnes’ «ætt» i ’hælen’ ved hjelp av sin onde, jordiske organisasjon. (1 Mosebok 3: 15) «Kvinnen» i denne Guds hemmelighet var ikke den syndige kvinnen Eva eller den jødiske jomfruen Maria, men Guds hustru-lignende organisasjon av hellige åndeskapninger. Fra denne organisasjon kom Guds enbårne Sønn for at han skulle tjene her på jorden som den lovte Messias. — Jevnfør Galaterne 4: 25, 26.
49, 50. Hva er han som i første rekke utgjør Guds kvinnes’ «ætt», nå i stand til å gjøre, og hva vil menneskeheten få del i gjennom ham?
49 Han som i første rekke utgjør Guds ’kvinnes’ «ætt», er nå i den stilling at han kan knuse den store slanges, Satans Djevelens, hode og tilintetgjøre hele hans «ætt». Vi behøver ikke lenger, enten vi er jøder eller hedninger, å vente på at den sanne Messias skal komme i kjødet på jorden. Han kom i det første århundre av vår tidsregning og fullførte sin oppgave her på jorden. (1 Johannes 4: 2; 2 Johannes 7) Han er nå blitt belønnet med et herlig liv i himmelen. Han er en åndelig Messias eller Kristus og er derfor i stand til å gjøre langt mer enn en jordisk, menneskelig Messias eller Kristus.
50 All ære tilhører Jehova Gud, som salvet sin Sønn, Jesus, «med den Hellige Ånd og kraft» til å være Messias. Hvilke storslagne velsignelser vil ikke hele menneskeheten ifølge løftene få del i gjennom den herliggjorte, åndelige Messias, Guds Kristus! — Apostlenes gjerninger 10: 38; 1 Mosebok 22: 18.
[Studiespørsmål]
