Hvordan den hellige ånd virket på mennesker i gammel tid
Kapittel 4
Hvordan den hellige ånd virket på mennesker i gammel tid
1. Hvordan er Bibelen i seg selv et bevis for at de som benekter at det finnes noe slikt som en hellig ånd, tar feil?
NÅR materialistiske mennesker i vår tid hevder at det ikke finnes noe slikt som hellig ånd, er det i strid med kjensgjerningene. Et produkt av den hellige ånds virksomhet i tidligere tider er fremdeles tilgjengelig verden over. Dette produktet har overlevd enkeltindividers og hele nasjoners forsøk på å ødelegge det. Hva sikter vi til? Til en bok som ikke kan ødelegges — til Bibelen. Trass i den sterke motstand denne hellige boken er blitt møtt med av mennesker og demoner, har den fått større utbredelse enn noen annen av de bøker som er blitt skrevet av mennesker. Det finnes menn og kvinner som er villige til å risikere livet for å forsvare denne boken.
2. I hvilken henseende skiller ikke Bibelen seg ut fra andre bøker?
2 Bibelen skiller seg virkelig ut fra alle andre bøker. Hvorfor det? Ikke fordi den er skrevet av mennesker. Det er ingen som hevder at den er skrevet av noen andre. Men hva slags mennesker ble den skrevet av? Var det de skrev, deres eget produkt? Dette spørsmålet er av avgjørende betydning.
3—5. a) Hva forteller Bibelen selv om hvordan den ble nedskrevet? b) Hvordan blir dette bekreftet i 2 Peter 1: 15—21?
3 Bibelen sier selv at dens 66 små bøker ble skrevet av mennesker. Den forteller hva slags menn dens skribenter var. Den forteller også hvilken usynlig kraft det var som drev disse mennene til å skrive. Det var en ånd som påvirket dem når de skrev. Men det var ikke Satans ånd, for Satan har hele tiden vært innstilt på å forføre hele den bebodde jord. Den ånd som ledet dem som nedskrev Bibelen, var ikke den ånd som gjennomsyrer den nåværende, gamle tingenes ordning. Men la oss, for å få vite hva slags menn det var som nedskrev beretningen, og hvilken ånd det var som drev dem til å skrive, merke oss følgende uttalelse av apostelen Peter, som led martyrdøden for den sanne kristendoms skyld:
4 «Men jeg vil òg gjøre meg flid for at I til enhver tid etter min bortgang [hans martyrdød] skal kunne minnes dette. For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg.
5 Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter, idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning [utspringer fra noen privat tydning, NW]; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» — 2 Peter 1: 15—21.
6. Hvordan blir det Peter sier om Kristi forklarelse, bekreftet, og hva var det som gjorde at hans to brev var inspirert?
6 Peter var selv en av dem som skrev og talte «drevet av den Hellige Ånd». På grunn av dette avla Peter et sant vitnesbyrd om det han og apostlene Jakob og Johannes som øyenvitner hadde sett og hørt da Jesus Kristus ble forklaret for dem på et høyt fjell i Palestina. Tre andre av Kristi disipler skrev en beretning om Jesu Kristi forklarelse, som fant sted noen måneder før han led en voldsom død utenfor Jerusalems murer. (Matteus 17: 1—9; Markus 9: 2—9; Lukas 9: 28—36) Peters vitnesbyrd blir således bekreftet av troverdige menn. Bibelen inneholder to brev som bærer Peters navn, og som ble skrevet av ham, et menneske, men dette gjør ikke hans brev til skrifter som bare er av menneskelig opprinnelse. Peters brev var blitt til under innflytelse av den hellige ånd. De var derfor inspirert av Jehova Gud, Kilden til den hellige ånd.
7. Hvordan viste Peter i 2 Peter 3: 15, 16 at han betraktet det Paulus hadde skrevet, som en del av de inspirerte skrifter?
7 I sitt annet brev omtaler Peter det apostelen Paulus skrev, som en del av de inspirerte skrifter. Peter sa: «Akt vår Herres langmodighet for frelse, således som òg vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de òg gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.» (2 Peter 3: 15, 16) I dag hevder enkelte kritikere at disse brevene er av menneskelig opprinnelse, ettersom et menneske (Paulus) skrev dem. Slike kritikere forvrenger Skriften «til sin egen undergang».
8. Hva sa Paulus i 2 Timoteus 3: 16, 17 angående de skrifter som ble skrevet av menn som talte og skrev det Gud innga dem?
8 Angående de hellige skrifter, som ble nedskrevet av menn som skrev og talte det Gud drev dem til å skrive og tale, hadde apostelen Paulus dette å si: «Hele Skriften er inspirert av Gud [bokstavelig: Gud-åndet (theópneustos)] og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenreisning, til oppdragelse i rettferdighet, så Gudsmennesket kan være fullkomment [fullt dugelig, NW], rustet til all god gjerning.» — 2 Timoteus 3: 16, 17, NTM; se også Kingdom Interlinear.
9. Hvilke skrifter henviste Paulus til for å bevise at kristendommen hadde det rette grunnlag?
9 Paulus var selv et slikt dugelig ’Guds-menneske’. Han var vel bevandret i de gamle hebraiske skrifter. Ved å henvise til disse inspirerte skrifter kunne Paulus bevise at det fantes et gudgitt grunnlag for den sanne kristendom. — Apostlenes gjerninger 17: 3.
10. Hvorfor har Bibelens profetier fortsatt å gå i oppfyllelse helt fram til vår tid, selv om menneskene ikke har visst hvordan Gud ville la det skje?
10 Det er en bestemt grunn til at profetiene i Bibelen er blitt oppfylt, også nå i det 20. århundre. Grunnen til det er at disse profetiene ikke er forutsigelser som skriver seg fra mennesker som har forsøkt å komme med private fortolkninger med hensyn til hvordan forholdene i verden vil utvikle seg. Nei, Bibelens profetier skriver seg fra Gud, og han ga dem til mennesker som var hengitt til ham. Gud sørger for at hans profetier går i oppfyllelse, selv om mennesker ikke vet hvordan han gjør det. Dette ble understreket av Peter da han sa til en gruppe jøder i templet i Jerusalem: «Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide . . . Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Apostlenes gjerninger 3: 18—21) Bibelen inneholder profetier som skriver seg fra den Gud som ikke lyver, selv om han talte ved hjelp av profeter.
11. Hvordan understreket Peter da han talte til menigheten på 120 disipler i Jerusalem, at Guds profetier ganske enkelt måtte gå i oppfyllelse?
11 Ettersom Bibelens profetier skriver seg fra Gud og er blitt formidlet ved hjelp av hans hellige ånd, må de gå i oppfyllelse. Denne kjensgjerning ble ytterligere understreket av Peter da han talte til en menighet på omkring 120 Kristi disipler i Jerusalem. Han sa: «Brødre! Det skriftord måtte oppfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veiviser for dem som grep Jesus.» — Apostlenes gjerninger 1: 15, 16.
12. Hvordan viste Peter og andre disipler i en bønn at Salme 2: 1, som ble skrevet av David, måtte gå i oppfyllelse?
12 Senere understreket Peter og hans meddisipler i en bønn hvordan en annen av Davids profetier måtte gå i oppfyllelse. I Apostlenes gjerninger 4: 24, 25 sies det: «[De løftet] samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er, du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grunnet folkene på det som fåfengt er?» (Salme 2: 1) Disse kristne i det første århundre var således klar over at de hellige hebraiske skrifter var et produkt av Guds hellige ånd, som hadde virket på menn i gammel tid.
13. a) Hvordan framgår det av 2 Samuel 2: 1—3 hvem som fikk æren for de hebraiske skrifter som ble nedskrevet av den salvede David? b) Hva var det som gjorde at de profetier David kom med, gikk i oppfyllelse?
13 Ettersom salmisten David her er nevnt ved navn, kan vi spørre: Hva mente han om det som han talte og skrev, og som senere ble en del av de hellige hebraiske skrifter? Han tok ikke selv æren for det som han skrev, og som er blitt bevart helt til vår tid som noe av spesiell verdi og betydning. Som et bevis for dette kan nevnes en beretning om denne salvede kongen over hele Israel som vi finner i 2 Samuel 23: 1—3: «Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger: [Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge. Israels Gud har talt.» Det som gjorde at Davids profetier gikk i oppfyllelse, var således ikke hans store forutseenhet og hans evne til å komme med private fortolkninger. Det skyldtes at Guds ånd virket på David, og at Gud ledet begivenhetenes gang.
14. Hvordan viste Esaias og Jeremias at det de nedskrev, ikke var noe de selv hadde forfattet?
14 David er ikke den eneste som hevdet at det han nedskrev i Bibelen, ikke var hans eget produkt. Også andre profeter hvis inspirerte bøker er bevart i Bibelen, sier ærlig at det var Jehova Guds ord som kom til dem. Esaias innleder for eksempel sin store, profetiske bok med å si: «Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda. Hør, I himler, og lytt til, du jord! For [Jehova] taler.» (Esaias 1: 1, 2) Og Jeremias innleder sin profetiske bok på denne måten: «Ord av Jeremias, Hilkias’ sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land. [Jehovas] ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering.» — Jeremias 1: 1, 2.
STORE GJERNINGER UTFØRT VED HJELP AV DEN HELLIGE ÅND
15. Hvordan har den hellige ånd, som står bak nedskrivingen av Bibelen, vist seg å være langt mer effektiv enn mektige militære lederes sverd?
15 Ingen bør rynke foraktelig på nesen av det den hellige ånd har frambrakt i form av hellige skrifter. Den penn i bibelskribentenes hånd som ble ledet av Guds hellige ånd, har vist seg å være langt mer effektiv enn Cæsars, Napoleon Bonapartes og Adolf Hitlers sverd. Ja, den hellige ånd har stått bak langt mer bemerkelsesverdige ting enn en beretning som er nedskrevet med penn og blekk. Historien forteller om menn i gammel tid som utførte store gjerninger ved hjelp av denne mektige kraft fra den usynlige, allmektige Gud.
16, 17. a) Hvilken dynamisk kraft var det som fikk vannet til å dele seg da Moses rakte ut sin stav over havet? b) Hvordan bekrefter Esaias 63: 11—14 det rette svaret?
16 La oss for eksempel ta Moses, han som skrev de første fem bøkene i Bibelen. I år 1513 f. Kr. sto han på vestsiden av Rødehavet. Han strakte ut sin stav, som han holdt i høyre hånd, over havet. Hva skjedde så? Vannet delte seg og israelittene kunne gå gjennom det før de egyptiske forfølgerne nådde dem igjen. Var det en eller annen dynamisk kraft som utgikk fra Moses, som forårsaket dette miraklet? Det kan det umulig ha vært. Den uimotståelige kraft som kunne få det vannet som hindret israelittene i å unnfly en stor fare, til å dele seg, kom ikke fra profeten Moses, men fra den himmelske Kilde til all dynamisk kraft. (2 Mosebok 14: 21 til 15: 21) Når Jehovas folk i vår tid blir tuktet og møter vanskeligheter, er tiden derfor inne til at de husker det Jehova gjorde den gangen, og spør:
17 «Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde [Moses]? Hvor er han som ga sin Hellige Ånd midt iblant dem, han som lot sin herlige arm [sin styrke] gå fram ved Moses’ høyre side, som kløvde vannene [i havet] for deres åsyn for å gjøre seg et evig navn, han som førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, så de ikke snublet? Liksom feet som går ned i dalen, førte [Jehovas] Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.» — Esaias 63: 11—14.
18. Hvordan vil den samme Gud gjøre seg et «herlig navn» nå i det 20. århundre?
18 Disse versene fra Esaias’ profeti peker tilbake til den tid da Moses’ folk ble utfridd av trelldommen hos de gamle egyptere. Den gangen, om våren i år 1513 f. Kr., gjorde Gud seg et uforgjengelig navn, et herlig navn. Men nå, i det 20. århundre, er den tid kommet da den samme Gud igjen skal ’gjøre seg et herlig navn’. Han vil stå bak en befrielse av langt større omfang enn befrielsen ved Rødehavet. Lykkelige er alle de som Guds navn, Jehova, da vil bli «herlig» for.
19. Hva var ifølge Hebreerne 11: 29 årsaken til det som skjedde?
19 La oss derfor ikke undervurdere denne veldige kraft, Jehovas hellige ånd. Den er like mektig i dag som den var for 3500 år siden. Profeten Moses undervurderte ikke dens kapasitet. Han hadde tro på Gud, Kilden til denne ånd, som kunne utføre mirakler, og begivenhetene forløp i samsvar med hans tro: «Ved tro gikk de gjennom det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.» (Hebreerne 11: 29) På denne måten ble det vist at Gud lønner dem som tror på ham. (Hebreerne 11: 6) Legg også merke til beretningen i 4 Mosebok 11: 16, 17, 24—29, hvor det blir fortalt om Moses’ trofasthet og om ånden.
20, 21. a) Hvorfor må de som i gammel tid trodde på Gud, ha hatt et visst mål av den hellige ånd? b) Hvilke tre troens menn er nevnt i Hebreerne 11: 4—7, og hva sies det der om dem?
20 Ifølge Galaterne 5: 22, 23 (NW) hører tro med til «åndens frukt». De som tror på Gud, må følgelig ha et visst mål av hans ånd. I Hebreerne, kapittel 11, blir en del av troens menn og kvinner i gammel tid nevnt. De tilhører den store «sky av vitner omkring oss». (Hebreerne 12: 1) Denne beretningen begynner med å fortelle om det første vitne for Jehova Gud som blir nevnt i Bibelen, nemlig Abel, Kains yngre bror og Adams og Evas sønn. Det var også andre vitner for Jehova på denne tiden, før den verdensomfattende vannflommen, som kom i 2370/2369 f. Kr. Navnene på disse vitner for den høyeste Gud før vannflommen finner vi i Hebreerne 11: 4—7. Vi leser:
21 «Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver, og ved den taler han ennå etter sin død. Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han ble bortrykket, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud; men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Ved tro bygde Noah, varslet av Gud om det som ennå ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten av tro.»
22. Hvordan viser kjensgjerningene at hver enkelt av disse tre hadde et visst mål av den hellige ånd?
22 Abel, Enok og Noah ble spesielt nevnt fordi de utmerket seg ved sin tro. Men Noahs hustru og tre sønner og svigerdøtre, som gikk inn i arken sammen med ham og ble bevart gjennom vannflommen, kunne også nevnes. (1 Peter 3: 19, 20) Abel må ha hatt et visst mål av den hellige ånd, for han hadde en av dens frukter, nemlig tro. Det kan heller ikke være tvil om at Enok, Jareds sønn, hadde et visst mål av den hellige ånd, for ifølge Judas 14, 15 var Enok den første Gud brukte til å kunngjøre en profeti. (1 Mosebok 5: 18—24) Noah ble også brukt som en profet for Jehova. Han var en «rettferdighetens forkynner». (2 Peter 2: 5; 1 Mosebok 9: 24—29) Hvem kan benekte at Noah utførte en bemerkelsesverdig, stor gjerning blant de ugudelige menneskene i datidens verden? Men han utførte ikke denne gjerningen, som krevde stort mot, i egen kraft. Det var Guds hellige, virksomme kraft som støttet ham.
23, 24. a) Hvilken egenskap la Gud for dagen da Noahs ark ble bygd? b) Hvilken beslutning traff Gud ifølge 1 Mosebok 3: 1—3, og hvorfor?
23 På Noahs tid var Guds ånd også virksom overfor menneskene. Den tid da arken ble bygd, var en tid da «Guds langmodighet» kom til uttrykk i særlig grad. (1 Peter 3: 20) Gud utviste stor selvkontroll ved å legge langmodighet for dagen og la de gjenstridige menneskene få anledning til å angre når de så arken bli bygd og hørte Noah ’forkynne rettferdighet’. Men hvem reagerte positivt på Guds ånds virksomhet? Bare Noah og hans hustru og deres tre sønner, Sem, Kam og Jafet, og deres hustruer. Gud hadde ikke til hensikt å gjøre seg spesielle anstrengelser til gagn for menneskene i det uendelige. Første Mosebok 6: 1—3 forteller oss hva Gud besluttet, og hvordan forholdene var på jorden da han traff denne beslutningen:
24 «Da nå menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til. Da sa [Jehova]: Min Ånd skal ikke dømme blant menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tjue år.»
25. Hva ville Gud da tiden var utløpt, gjøre for å gi menneskeslekten en ny start?
25 Det at «Guds sønner» materialiserte seg og giftet seg med «menneskenes døtre», var virkelig sjokkerende. Slike forhold kunne ikke få fortsette i det uendelige. Denne beslutningen hadde Gud fattet. Hans ånd ville bare vise menneskene tålmodighet i 120 år til. Når den tiden var omme, ville han få i stand en veldig forandring. Da ville det være slutt på hans langmodighet. Ekteskapene mellom de materialiserte englene og kvinnene ville bli oppløst ved en verdensomfattende vannflom, som ville begrave til og med fjelltoppene. Inne i den store, vanntette arken ville Noah og hans familie av ufordervede mennesker bli bevart trygt gjennom vannflommen, slik at de kunne gi menneskeheten en ny start. Denne verden av ugudelige mennesker ville ikke lenger få lov til å bedrøve Guds ånd. Han ville sørge for at menneskene ble straffet. — Se Efeserne 4: 30; Esaias 63: 10; Hebreerne 10: 29.
26, 27. a) Hvilket annet byggeprosjekt ga Gud sin støtte til over 800 år etter at Noah bygde arken? b) Hva kan sies om Noahs ark i forhold til det hellige tabernaklet og dets forgård?
26 Ved hjelp av disse gudfryktige menneskene, som ikke var noe bastardavkom, lot Gud menneskeslekten få en ny, rettferdig start. Det var med dette i tankene Gud hadde støttet Noahs byggevirksomhet. Over 800 år senere støttet Gud et annet viktig byggeprosjekt. I den lovsamling som Moses fikk på Sinai berg, ga Gud befaling om at det skulle bygges et hellig tabernakel.
27 Ved dette hellige sammenkomstens telt skulle de 12 stammer som utgjorde Moses’ folk, Israels nasjon, regelmessig møte sin Gud, og Guds prester skulle frambære sonoffer for hele folket. Dette tabernaklet og dets innhegnede forgård var ikke et så stort byggverk som Noahs ark. Noahs ark var av en slik størrelse at den kunne ha rommet ni forgårder, tre tabernakelforgårder i hver av dens tre etasjer. Byggingen av Noahs ark krevde en god del teknisk innsikt, som Gud kunne gi Noah og hans sønner. Israels tabernakel krevde kunstneriske evner.
28. Hvordan framgår det av 2 Mosebok 31: 14 at Gud støttet byggingen av tabernaklet ved sin ånd?
28 Ettersom det var Gud som ga befaling om at Israels tabernakel for tilbedelse skulle bygges, støttet han dette byggearbeidet. Hvordan gjorde han det? La oss for å få svar på dette spørsmålet vende oss til 2 Mosebok 31: 1—6 og merke oss det som sies om Guds virksomme kraft:
«Og [Jehova] talte til Moses og sa: Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid, til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber og til å slipe steiner til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid. Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt deg.»
Denne Besalel som ledet dette arbeidet, ble altså fylt med Guds ånd.
29, 30. a) Hva var det som bevirket at tabernaklet ble ferdig i rett tid? b) Når og hvordan fikk Besalel og Oholiab et vitnesbyrd om at Gud godkjente deres arbeid?
29 Ved hjelp av en slik virksom kraft fra Kilden til all energi ville de arbeiderne som bygde det hellige tabernaklet og laget alt utstyret i det, kunne fullføre sitt arbeid. Ved slutten av måneåret var alt klart til å settes sammen, og tabernaklet kunne reises. Annen Mosebok 38: 22, 23 forteller om denne gledebringende begivenheten: «Men Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det [Jehova] hadde befalt Moses, og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsyning med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn.» For Besalel og Oholiab må den første dag i det nye måneåret (1. nisan i 1512 f. Kr.) ha vært en glederik dag. Den dagen ble «tabernaklet, sammenkomstens telt» reist på Jehovas befaling, og Besalel og Oholiab så et mirakel:
30 «Da dekket skyen sammenkomstens telt, og [Jehovas] herlighet fylte tabernaklet.» Dette var et bevis for at Besalel og Oholiab hadde utført sitt arbeid godt, og at Jehova godkjente det. Hans ånd hadde virket gjennom dem. — 2 Mosebok 40: 1—34.
31, 32. a) Hvor lenge tjente dette tabernaklet Guds hensikt? b) Hvordan framgår det at den hellige ånd ledet byggingen og fullføringen av Salomos tempel?
31 Dette tabernakel, sammenkomstens telt, tjente sitt formål i 485 år, inntil kong Salomo fullførte et tempel i Jerusalem i 1027 f. Kr. og vigde det til tilbedelsen av Gud.
32 Byggingen av Salomos, Davids sønns, tempel ble også støttet av Guds ånd, for David mottok byggeplanene til dette nye byggverket under inspirasjon. Som 1 Krønikebok sier: «Om alt dette [sa David], om alt som skal gjøres etter bildet, har [Jehova] opplyst meg ved et skrift fra sin hånd.» (1 Krønikebok 28: 11—19) Da det storslagne templet ble innvigd på Moria-fjellet i Jerusalem, ga Jehova uttrykk for at han godkjente dette nye byggverket som skulle brukes i tilbedelsen av ham: «Da ble huset — [Jehovas] hus — fylt av en sky. Og for skyens skyld kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for [Jehovas] herlighet fylte Guds hus.» — 2 Krønikebok 5: 13, 14.
33. Hva er således nær knyttet til den rene tilbedelse av Gud?
33 La oss derfor merke oss én viktig ting: Den hellige ånd er nær knyttet til den rene tilbedelse av Jehova. Den virker på en kraftfull måte til gagn for dem som utøver og forsvarer den rene tilbedelse av den eneste sanne Gud. Vi finner flere eksempler på dette i den tid da det lovte land ble styrt av spesielt utvalgte dommere.
DENS BEMERKELSESVERDIGE VIRKSOMHET I DOMMERTIDEN
34. Hvordan virket den hellige ånd gjennom dommeren Otniel?
34 Fordi israelittene forlot den rene tilbedelse, ble de underlagt Syrias konges undertrykkende makt. «Da ropte Israels barn til [Jehova], og [Jehova] oppreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.» Hva skjedde så? «Og [Jehovas] Ånd kom over ham; han ble dommer i Israel og dro ut til strid, og [Jehova] ga Kusan-Risata’im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata’im. Og landet hadde ro i førti år.» — Dommerne 3: 9—11.
35. Hvordan virket den hellige ånd i dommeren Gideons tilfelle?
35 Med tiden ble forholdene slik at Jehova måtte oppreise en annen dommer for å utfri sitt folk, Israel. «Og alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo seg sammen og dro over Jordan, og de leiret seg i Jisre’el-dalen. Men [Jehovas] Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham.» (Dommerne 6: 33, 34) Ved hjelp av denne troens mann ga Jehova sitt folk en enestående seier, en seier som blir omtalt senere i den bibelske beretning. — Esaias 9: 4—6; 10: 26; Salme 83: 10—13; Hebreerne 11: 32, 33.
36. Hva utrettet den hellige ånd gjennom dommeren Jefta?
36 Gang på gang i historiens løp virket Jehovas hellige, virksomme kraft på de troens menn som han benyttet som et redskap til å utføre bemerkelsesverdige ting. En gang sto for eksempel de undertrykte israelittene overfor de aggressive ammonittene i et slag. «Da kom [Jehovas] Ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead . . . mot Ammons barn.» Dommeren Jefta, som var ivrig etter å vinne en seier som ville bringe ære til Jehova, avla et løfte som det skulle komme til å koste ham mye å innfri. Jehova brukte ham derfor til å slå ammonittene. — Dommerne 11: 29 til 12: 7.
37. Hvem oppreiste Jehova for å frelse israelittene av filistrenes hånd, og ved hjelp av hva gjorde han det?
37 Flere år senere ble israelittene i særlig grad undertrykt av filistrene. Gud sørget derfor for at en uvanlig mann ble født. Han ble kalt Samson og skulle «frelse Israel fra filistrenes hånd». Guds virksomme kraft støttet ham for at han skulle gjøre det. «Og [Jehovas] Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellom Sora og Estaol.» Det var således ikke Samsons egne fysiske krefter som gjorde ham til det sterkeste menneske som noen gang har levd på jorden. — Dommerne 13: 5, 25.
38. Hva gjorde Samson da han møtte en brølende løve, og hvordan handlet han da filistrene gikk fram på en uærlig måte da de skulle løse hans gåte?
38 En gang da Samson gikk alene på en vei, kom plutselig «en ung løve brølende mot ham». Hva gjorde Samson, som var ubevæpnet? «Da kom [Jehovas] Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulle være et kje, enda han ikke hadde noe i hånden.» Kort tid deretter lurte filistrene ham i forbindelse med en gåte for å få ham til å betale en høy pris. Dette virket som en bumerang på filistrene. Igjen kom «[Jehovas] Ånd . . . over ham; han gikk ned til Askalon og slo i hjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festkledninger». — Dommerne 14: 5—19.
39. Hva skjedde da israelittene overga Samson, bundet med nye reip, til filistrene?
39 Selv ikke de nye reip Samson var bundet med da han ble overgitt til de ondskapsfulle filistrene, viste seg å være sterke nok. «[Jehovas] Ånd kom over ham, og reipene om hans armer ble som brente tråder, og båndene falt smuldrede av hans hender. Så fant han et friskt kjevebein av et asen; han rakte hånden ut og tok det og slo i hjel tusen mann med det.» — Dommerne 15: 11—15.
40, 41. Hvordan drepte Samson flere filistere i sin død enn han hadde drept i hele den tid han var dommer i Israel?
40 Den største gjerning Gud utførte ved hjelp av Samson i forbindelse med filistrene, som tilba den falske guden Dagon, var den siste gjerningen Samson gjorde. Den viste at Guds ånd ikke mister sin kraft eller styrke.
41 Samson, som var blitt forrådt av kvinnen Dalila og blindet av de hevngjerrige filistrene, sto mellom to stolper i Dagons tempel i Gasa i Filistea. I denne gunstige stillingen «grep Samson om de to mellomste stolper, som huset hvilte på, og trykte seg inntil dem; den ene grep han om med sin høyre, og den andre med sin venstre hånd. Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg framover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv». — Dommerne 16: 23—30.
42. Hvem er Samsons navn nevnt sammen med i Hebreerne 11: 32—34?
42 Samson er nevnt blant de menn i gammel tid som hadde tro på Gud, som er én av hans ånds frukter. «Og hvorfor taler jeg lenger?» Dette spørsmålet stiller han som skrev Hebreerbrevet, i det 11. kapitlet og fortsetter så: «Tiden ville bli meg for kort om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene, som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike.» — Hebreerne 11: 32—34
JEHOVAS SALVEDE
43. Hva skjedde med David like etter at Samuel hadde salvet ham med olje i Betlehem?
43 Et kjent navn som Hebreerbrevets skribent nevner, er David. David var sønn av Isai fra Betlehem. Da gjetergutten David bare var en tenåring, ble han salvet med olje av profeten Samuel til å være den framtidige konge over alle Israels 12 stammer. Hva skjedde like etter at han var blitt salvet? «[Jehovas] Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama. Men [Jehovas] Ånd vek fra Saul [den regjerende konge].» (1 Samuel 16: 13, 14) Til slutt vendte den troløse kong Saul seg i sin fortvilelse til et spiritistisk medium for at hun om mulig skulle sette ham i forbindelse med de døde. Kort tid deretter døde han i en kamp med filistrene.
44. Hvordan handlet Gud med David etter at kong Saul hadde dødd i et slag?
44 Så overtok David kongedømmet, for det var jo det han var blitt salvet til av Samuel. Den Gud som han trofast tjente, ga ham kraft til å utføre mektige gjerninger, og også til å underlegge seg hele det lovte land. Ikke nok med det, men Gud inspirerte ham også til å uttale og nedskrive profetier. Han viste seg å være en sann profet: «Det skriftord måtte [derfor] oppfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn.» — Apostlenes gjerninger 1: 16; 4: 24, 25.
45. Hvem får æren for alle disse troens gjerninger, og hvilken begivenhet kunne Serubabel og ypperstepresten Josva feire som en bekreftelse av Jehovas ord i Sakarias 4: 6?
45 Æren for alle de bemerkelsesverdige gjerninger som ble utført av disse menn i gammel tid, tilkommer Gud, som er en uuttømmelig kilde til dynamisk kraft. Disse gjerninger innbefatter nedskrivingen av de 39 bøkene i de inspirerte hebraiske skrifter, fra 1 Mosebok til Malakias. Sakarias’ profetiske bok inneholder et oppmuntrende budskap til stattholderen Serubabel, som fikk i oppdrag å gjenoppbygge templet i Jerusalem, som var blitt ødelagt av babylonierne i år 607 f. Kr. Det ble sagt til ham: «’Ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærskarenes Jehova sagt.» (Sakarias 4: 6, NW) Støttet av noe som var langt mektigere enn en militær styrke eller annen fysisk makt, klarte stattholderen Serubabel og hans medarbeider, ypperstepresten Josva, å trosse fiendens motstand og fikk på den måten det privilegium å feire den fullstendige gjenoppbyggingen av Jehovas tempel i Jerusalem i år 515 f. Kr.
FORHÅNDSGLIMT AV STORE GJERNINGER I VÅR TID
46. Hvordan er disse gjerninger som mennesker utførte ved hjelp av den hellige ånd, noe mer enn bare historiske kjensgjerninger?
46 Dette oppmuntrende budskapet til Serubabel ble overbrakt under inspirasjon over et halvt årtusen før vår tidsregning. Men det er av like stor betydning for oss i dag som det var for dem som levde på profeten Sakarias’ tid. Hvorfor det? Fordi vi tror på Jehova som den guddommelige Kilde til overmenneskelig, dynamisk kraft. De mektige gjerninger den allmektige Gud utførte ved å la sin hellige ånd virke på troende menn og kvinner i gammel tid, er noe mer enn historiske kjensgjerninger. De utgjorde også forhåndsglimt av de store gjerninger han ville utføre fra og med den tid hans Messias, hans salvede, framsto, og helt fram til vår generasjon.
47, 48. a) Hvordan ble den mannen som introduserte Jesus, født på en uvanlig måte? b) Hva skulle Messias’ forløper være fylt med like fra mors liv, og hva skulle han gjøre?
47 Messias, hvis fremtreden var forutsagt, ble introdusert for 1900 år siden av en annen mann hvis fødsel også var ekstraordinær. Hans fødsel var ikke en følge av hans fars og mors normale forplantningsevne. Hans foreldre var over den alder da det er mulig å få barn. Deres forplantningsevne måtte gjenopplives for at de skulle kunne få sitt eneste barn, en sønn, som faren, presten Sakarias, skulle kalle Johannes.
48 Da engelen Gabriel fortalte Sakarias i templet at de ville få den sønnen de så sterkt ønsket seg, sa han: «Han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, og han skal gå i forveien for ham i Elias’ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.» — Lukas 1: 5—17; jevnfør Malakias 4: 5, 6.
49. Hvordan skulle Messias således bli introdusert?
49 Ettersom den sanne Messias skulle bli introdusert av en slik forløper, skulle han ikke være en eller annen ærgjerrig person som bare hevdet at han var Messias, og som ville framstille seg for Israels folk og gå rundt og skape blest om seg selv for å skaffe seg en gruppe tilhengere. (Esaias 42: 2—4) Nei, han ville bli formelt introdusert for dem som ventet på Messias, av en mann som var sendt av Gud og ble støttet av ham. — Esaias 40: 3—5; Johannes 1: 6, 7.
50. Hva skulle ifølge Joel 3: 1—5 finne sted etter Messias’ komme?
50 Etter at Messias hadde kommet, skulle følgende bemerkelsesverdige profeti, som vi finner i Joel 3: 1—5, få sin oppfyllelse: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt [altslags, NW] kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner; ja, endog over trellene og over trellkvinnene vil jeg i de dager utgyte min Ånd. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter. Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige. Og det skal skje: Hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av unnkomne, således som [Jehova] har sagt, og blant de unnslopne skal de være som [Jehova] kaller.»
51. a) Hvilke spørsmål er det i betraktning av Joels profeti nå på høy tid å stille? b) Hvorfor bør vi nå påkalle Jehovas navn?
51 Det er nå på høy tid å spørre: Hvem er disse som mottar det Jehova lovte å utgyte over altslags kjød? De må profetere under innflytelse av det som blir utgytt. Deres profetering er svært betimelig, ettersom den går forut for og forteller om ’Jehovas dag, den store og forferdelige’. De som gir akt på denne profeteringen, vil kunne unnslippe. De kan være blant de overlevende. Forholdene i vår tid, etter 1914 e. Kr., tyder på at «[Jehovas] dag», som ligger foran oss, virkelig vil være ’stor og forferdelig’. Ønsker vi å bli «frelst» eller spart når den dagen kommer? Hvis vi gjør det, gjør vi vel i å ’påkalle Jehovas navn’, ham hvis ånd står bak den kommende, nye ordning.
[Studiespørsmål]
