Forutsagte verdensomveltninger fram til Guds rikes opprettelse
Kapittel 3
Forutsagte verdensomveltninger fram til Guds rikes opprettelse
1. Hvilken stor omveltning nærmer seg?
«TIDENE FORANDRER SEG» — disse ordene passer virkelig på det vår generasjon har opplevd siden det epokegjørende året 1914. Mønstret i verden har stadig forandret seg, som mønstret i et gammelt kaleidoskop som blir dreid rundt. Hvor mange har likt disse forandringene? Ikke alle har vært begeistret for dem. Vi liker ikke å måtte handle i strid med våre gode tilbøyeligheter for å kunne tilpasse oss uønskede forandringer. Tiden er nå inne til at den største omveltning i hele menneskehetens historie skal finne sted! Tidspunktet for den er fastsatt, og denne kolossale omveltningen vil heldigvis bli holdt under kontroll, til varig gagn for alle som er interessert i stabile, gode forhold.
2. Hvilke krefter som er innstilt på en omveltning møter fortsatt motstand?
2 Hvordan kan vi være sikre på dette? I dag kan vi se mektige politiske krefter som blir sterkere for hvert år som går, og som er innstilt på å forandre verden. De er overbevist om at menneskehetens framtid ligger i deres hender. Hva vi alminnelige mennesker ønsker, er ikke disse radikale kreftene, som er innstilt på å forandre verden, interessert i. Et stort antall mennesker foretrekker den gamle måten å gjøre tingene på. De foretrekker et stort mål av personlig frihet. De politiske krefter som holder fast ved den gamle måten å lede menneskenes anliggender på, er fremdeles sterke og øver motstand mot de stadig sterkere krefter som går inn for å eliminere gamle måter å ivareta menneskenes interesser på.
3. Hvordan behandler de to store politiske grupper hverandre?
3 Vi har således to store grupper på jorden i vår tid. Den ene gruppen, som er for en hurtig, hensynsløs, revolusjonær omveltning, blir i alminnelighet omtalt som radikal. Den andre gruppen, som føler seg sterkt knyttet til fortiden og dens strukturer og styreformer, blir passende omtalt som konservativ. Merkelig nok hender det at en regjering som er blitt dannet ved en voldsom revolusjon, blir konservativ når det har gått en viss tid. Den slutter seg til de konservatives rekker. Det ser ut til at et endelig oppgjør mellom de radikale og de konservative er nær forestående. På det nåværende tidspunkt forsøker disse to politiske gruppene å komme ut av det med hverandre. Utad forsøker de å innta en hjertelig holdning til hverandre, men de tar alltid visse forbehold i sitt stille sinn når de har sine formelle samtaler. Når det gjelder grunnleggende ting, er de forskjellige. De kan ganske enkelt ikke forenes, like lite som jern blander seg med leir. — Daniel 2: 43.
4. Hvilken verdenssituasjon ventet en ikke før den første verdenskrig?
4 Dette er en ny situasjon i menneskehetens historie. Før den første verdenskrig, som ble utkjempet i årene 1914—1918, var den situasjon som gjør seg gjeldende verden over i vår tid, ikke ventet; den var ikke forutsett. Ikke engang de politikere som rådførte seg med synske personer og astrologer, hadde noen anelse om dette den gang, før den første verdenskrig forstyrret deres ro. At det menneskelige samfunn skulle bli så splittet politisk sett som det er i dag, og som det har vært siden den første verdenskrig, var virkelig ikke noe kortsynte mennesker kunne forutse. Men er vi klar over at denne politiske tilstand ble forutsagt for over 2580 år siden, omkring år 605 før vår tidsregning?
5, 6. Hvem kunne ikke forutsi situasjonen i vår tid i år 605 f. Kr.?
5 Dette årstallet fører oss tilbake til den tid da Babylon var verdensmakt. Som et uttrykk for sin verdensimperialisme hadde den babyloniske verdensmakt ødelagt den verdenskjente byen Jerusalem og dens tempel, som var vigd tilbedelsen av hebreernes Gud, Jehova. Så langt tilbake i tiden ville det ha vært umulig for noen synsk person, noen astrolog eller noe annet menneske å forutsi den politiske situasjon i vår tid.
6 Det er noe enhver av oss må innrømme!
7. Hvem kunne stikke ut kursen for verdensmaktene?
7 Hvilket bevis har vi så for at noen i himmelen eller på jorden har forutsagt den nåværende situasjon? Hvor utrolig det enn kan høres ut, har vi bevis for det. Han som har stukket ut de menneskelige regjeringers kurs fra Babylons tid og fram til vår tid, har tilveiebrakt det. Vi kan i dag se at den kurs verdensmaktene skulle følge, var stukket ut for dem, og at de også har fulgt denne kurs i menneskehetens historie helt fram til vår tid. Alt dette innebar at det måtte tas i betraktning en omskiftning av tider og stunder til fordel for ting av større betydning, ja, også det at ett dynasti av verdensherskere ville måtte bli fjernet til fordel for et nytt, som ofte til og med tilhørte en annen rase. Noe som også måtte tas i betraktning, var den største omveltning med hensyn til verdensherredømmet i hele menneskehetens historie, den omveltning vår generasjon står like overfor. Bare en som står over menneskene, og som kjenner enden fra begynnelsen, ville være i stand til på en så nøyaktig måte å stikke ut den kurs verdens herskere ville følge. Bare Gud ville kunne gjøre dette, ikke «denne verdens gud», men den allmektige, allvise Gud, menneskenes Skaper. — 2 Korintierne 4: 4; Romerne 11: 33.
8, 9. a) Hvem ble den menneskelige histories gang åpenbart for? b) Hvordan viste han sin verdsettelse av Kilden til disse opplysningene?
8 Den kurs han hadde stukket ut, den menneskelige histories gang, måtte bli åpenbart for noen på jorden, som så kunne skrive den ned, til opplysning for oss. Den som fikk denne åpenbaringen, var den unge hebreeren Daniel. Hvis han ikke hadde vært en tilbeder av den allmektige, allvise Gud, ville han aldri ha fatt denne åpenbaringen. Han forsto betydningen av den åpenbaring han fikk. Det er grunnen til at han som et uttrykk for takknemlighet overfor den guddommelige Kilden til de opplysninger han hadde fått, skrev ned disse ordene i sin profetiske bok:
9 «Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til, og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand; han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset. Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og styrke og nå har kunngjort meg hva vi ba deg om; for det som kongen ville vite, har du kunngjort oss.» — Daniel 2: 20—23.
10, 11. Hva sa Nebukadnesar om Gud da han fikk vite hva han hadde drømt?
10 Da profeten Daniel åpenbarte for Babylons glemsomme hersker det «kongen ville vite», var denne datidens mektigste politiker, Nebukadnesar, ærlig nok til å innrømme at det bare var den høyeste Gud som kunne komme med en slik åpenbaring om en framtid som på det tidspunkt var ukjent og dunkel. Fylt av dyp respekt sa han til Daniel:
11 «I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.» — Daniel 2: 47.
12. Hvordan skiller politikerne i vår tid seg ut fra Nebukadnesar?
12 Hvilken politisk hersker i vår tid ville ha kommet med en slik anerkjennende uttalelse om Daniels og hans tre hebraiske venners Gud etter å ha lest Daniels beretning om den åpenbarte hemmelighet og sammenlignet den med verdenshistoriens forløp inntil nå? Forgjeves leter vi etter en slik oppriktig, ydmyk politisk hersker, en hersker som er villig til å rette seg etter den hemmelighet som ble åpenbart for Daniel. Den verdensomfattende omveltning Gud, som omskifter tider og stunder, om kort tid vil forårsake, vil derfor ramme alle de politiske herskere med tilintetgjørende kraft.
13. Hvem vendte Nebukadnesar seg til for at de skulle fortelle ham hva han hadde drømt?
13 Hva var det som overbeviste profeten Daniel og også datidens ledende politiker, kong Nebukadnesar i Babylon, om at den som kunne komme med en slik forutsigelse av menneskenes historie tusener av år i forveien og på den måten ’forkynne enden fra begynnelsen’, måtte være den allmektige Gud? (Esaias 46: 10) Det var de menneskelig sett uovervinnelige hindringer som sto i veien for en slik åpenbaring. I det annet år etter at kong Nebukadnesar hadde erobret byen Jerusalem med dens tempel for tilbedelse, hadde han en drøm. Da han våknet, kunne han ikke huske drømmen. Han ble svært foruroliget på grunn av dette, for han hadde en følelse av at denne drømmen skulle overbringe et budskap som var av uhyre stor betydning for ham. Han satte sine sannsigere og tegnsutleggere på en vanskelig prøve ved å forlange at de ikke bare skulle tyde drømmen, men at de først skulle gjenkalle den i hans erindring. Fordi de betraktet et slikt krav som fullstendig urimelig, ga kong Nebukadnesar befaling om at de skulle henrettes som bedragerske profeter. At han var mentalt sett ute av likevekt da han traff en slik beslutning, vil sannsynligvis selv de mest fremtredende psykologer i vår tid være enige i.
14. Hvordan fikk Daniel de livreddende opplysningene?
14 Den alvorlige situasjonen som nå hadde oppstått, berørte også profeten Daniel, for han ble betraktet som den fremste av Babylons vismenn. Han spurte høvdingen for kongens livvakt hvorfor han hadde kommet for å drepe ham og hans tre hebraiske venner, Hananja, Misael og Asarja. Da han fikk vite det, ba han om at henrettelsen av Babylons vismenn måtte bli utsatt én dag. Han var overbevist om at ikke noe var umulig for hans Gud, Jehova. Daniel og hans tre hebraiske venner rettet ikke sine bønner til en falsk gud, en gud som hørte hjemme i mytologiens verden. Både Nebukadnesars drøm og dens verdensvide betydning ble åpenbart for Daniel av hans Gud, Jehova, i et profetisk «syn om natten». (Daniel 2: 19) Etter at Daniel hadde lovprist ham som gjør det som er umulig for mennesker, ba han Arjok, høvdingen for kongens livvakt, om å føre ham inn til den forvirrede herskeren i det babyloniske verdensrike.
15, 16. Hvem ble på den måten stilt på prøve, og hvem ga Daniel æren for det han hadde fått vite?
15 Daniels liv og hans tre hebraiske venners liv sto på spill. Hvis han ikke kunne gjenkalle drømmen i herskerens sinn og så gi en tilfredsstillende forklaring på den, ville de komme til å bli henrettet sammen med alle Babylons vismenn. Dette betydde at universets sanne Gud, ikke mennesker, ble stilt på en prøve, for Babylons sannsigere og tegnsutleggere hadde allerede kommet til kort. Gjennom det Daniel nå åpenbarte for herskeren i den babyloniske verdensmakt, ble han et fremtredende vitne for Jehova, et av Jehovas før-kristne vitner. (Esaias 43: 10—12; 44: 8) Daniel satte et godt eksempel for alle vitner for Jehova i vår tid, for han tiltok seg ikke selv æren for det han nå skulle åpenbare for verdens mektigste politiker, men ga æren til den sanne Gud, «Gud i himmelen». Han sa:
16 «Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen; men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie.» — Daniel 2: 27, 28.
17. Hvordan demonstrerte Jehova sin makt som den som «åpenbarer hemmeligheter»?
17 Hvis Nebukadnesars drøm hadde vært en vanlig drøm uten betydning, en drøm som hvem som helst kan ha, ville den ikke ha blitt nedskrevet i Jehovas Ord, Bibelen. Denne drømmen som Gud, han «som åpenbarer hemmeligheter», sto bak, tjente en bestemt hensikt, men den ville være uten betydning hvis den ikke kunne tydes. Og likevel hadde den allmektige Gud i himmelen fjernet ethvert minne om hva den gikk ut på, i Nebukadnesars sinn. Motarbeidet ikke Jehova på den måten sine egne interesser? Slett ikke. Han gjorde det i stedet mulig å demonstrere sin egen, overmenneskelige makt. Han skapte et problem som bare en gud, bare den sanne Gud, kunne løse.
18. Hvordan ble kongen tvunget til å erkjenne at Gud er til?
18 Ved den handlemåte Jehova fulgte i forbindelse med denne saken, som var av verdensomfattende betydning, gjorde han det nødvendig at det ble avlagt et vitnesbyrd om hans guddommelige makt for datidens «kongenes konge» på jorden. Kongen ble ledet til å bruke sin absolutte myndighet og forlange at hans drøm og tydningen av den ble kunngjort. Han ba om dette, og når dette på mirakuløs måte ble kunngjort for ham, måtte han finne seg i det. Enten Nebukadnesar likte det eller ikke, fikk han det han ba om. Ved begynnelsen av den babyloniske verdensmakts herredømme, som ennå ikke var blitt truet, fikk således denne fremtredende politikeren et bevis for at det finnes en Gud, for at Gud er til! — Daniel 2: 1, 28.
DRØMMEN OM DE FORSKJELLIGE VERDENSMAKTER
19. Hva vil Jehova vise politikerne med hensyn til eiendomsretten til jorden?
19 Et gammelt ordtak sier: «Mennesket spår, men Gud rår.» Dette er tilfelle med hensyn til verdens anliggender. Himmelens og jordens Skaper er virkelig interessert i jordens anliggender. Han er interessert i det som skjer her, fordi jorden, som vi bor på, er hans. Den tilhører ikke verdenskommunismen og heller ikke det kapitalistiske demokrati. At Jehova tillegger sine interesser på jorden stor betydning og til slutt vil ta seg av dem og gjøre sine krav gjeldende, viste han i den drømmen hans profet Daniel kunngjorde for kong Nebukadnesar på et tidspunkt da Babylon sto på høyden av sin makt, da det gjerne ville underlegge seg hele jorden. Kongen lyttet med den største oppmerksomhet til Guds ord og tok det som ble sagt til ham, alvorlig. Jehovas profet Daniel sa videre:
20. Hva omhandlet den drømmen som Daniel fikk fortelle kongen?
20 «Konge, du så i ditt syn et stort bilde; det var et veldig bilde, og dets glans var overmåte stor, det sto like foran deg, og det var forferdelig å skue. Bildets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, beinene av jern og føttene dels av jern og dels av leir. Mens du så på bildet, ble en stein revet løs, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene, som var av jern og leir, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet, leiret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» — Daniel 2: 31—35.
21. Hvordan viste Gud derved at han kjente «enden» fra «begynnelsen?
21 Vi kan forestille oss hvor forbauset kong Nebukadnesar ble da han fikk høre denne inspirerte beskrivelsen. Det var akkurat det han hadde sett i drømmen! Denne store billedstøtten, som hadde en så overmåte stor glans, var fryktinngytende og forferdelig å se til. Hvordan kunne han noen gang ha glemt den? Men det hadde han gjort! Hvis ikke drømmen på nytt var blitt kunngjort, ville det budskapet det var meningen at den skulle overbringe, ha gått tapt for bestandig. Ettersom han som var datidens «kongenes konge», tydeligvis hadde fått denne drømmen ved guddommelig makt, måtte det være meningen at den skulle overbringe et eller annet betimelig budskap av verdensvid betydning. Bare Gud kunne i et syn om natten ha latt Daniel få vite hva det var Nebukadnesar fullstendig hadde glemt. Men kunne den samme Gud forklare betydningen av denne drømmen? Det sier seg selv at Gud som uttenkte denne drømmen og ga kongen den, burde vite hva han mente med den. Han kunne fortelle hva den menneskelignende billedstøtten betydde, fra hodet og helt ned til føttene. I og med at han ga kongen en fullstendig drøm, som åpenbarte hvordan den betydningsfulle billedstøtten skulle bli fjernet, viste han at han kjente og ’forkynte enden fra begynnelsen’. La oss så høre hva Daniel videre sa.
22. Hvorfor er vi mer interessert i drømmen enn kongen var?
22 Det var ikke nok at Daniel kunngjorde den profetiske drømmens innhold. Han måtte også kunne forklare hva den betydde, hvis han og alle de andre Babylons vismenn skulle bli spart. Daniel hadde en forklaring på drømmen om billedstøtten, men ville kong Nebukadnesar, en hedensk hersker som hadde ødelagt Jehovas tempel i Jerusalem, være tilfreds med denne tydningen? Er det en tydning som også er tilfredsstillende for oss? Er den med andre ord ikke bare logisk og fornuftig, men også i harmoni med hele den øvrige delen av Guds åpenbarte Ord, den inspirerte bibel? Vi som lever nå, som tydeligvis befinner oss ved avslutningen på drømmens oppfyllelse, bør være mer interessert enn Nebukadnesar, som levde på den tid da drømmen begynte å gå i oppfyllelse. Den verdensomfattende ødeleggelsen av billedstøtten utgjorde ikke noen trusel for ham. Men det gjør den for oss!
23. Hvem var ifølge Daniel hodet av gull på billedstøtten et bilde på?
23 Arjok, høvdingen for kongens livvakt, løsnet kanskje grepet om sitt sverd da Daniel videre sa til ham: «Det var drømmen; og nå skal vi si kongen uttydningen. Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren — overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort deg til herre over dem alle — du er hodet av gull.» — Daniel 2: 36—38.
24. Begynte billedstøtten med Babylons grunnlegger?
24 At Nebukadnesar i begynnelsen av forklaringen på hva billedstøtten var, fikk vite at den hadde med ham å gjøre og fikk sin begynnelse med ham, burde ha økt hans interesse for tydningen av hele drømmen. Det behaget ham uten tvil å høre at han var symbolsk framstilt ved hodet, som var laget av datidens mest kostbare metall, og det ga ham uten tvil en følelse av at han ble vist tilbørlig ære. Hodet av gull var et passende symbol på en verdenshersker, på «kongenes konge», som himmelens Gud hadde latt bli den ledende skikkelse i verden, herskeren i den babyloniske verdensmakt. Det som ble billedlig framstilt ved billedstøtten av fire forskjellige metaller, begynte således ikke med kusitten Nimrod, som tilhørte hamittenes slekt, og som grunnla det opprinnelige Babel eller Babylon over 1500 år tidligere. — 1 Mosebok 10: 8—10; 1 Krønikebok 1: 10.
25. Begynte den med den første verdensmakt eller med den andre?
25 Denne billedstøtten begynte heller ikke med den egyptiske verdensmakt — et hamittisk rike — den første verdensmakt som er omtalt i den bibelske beretning. (1 Mosebok 10: 6, 13, 14; 12: 11 til 13: 1; Salme 78: 51; 105: 23, 27; 106: 21, 22) Den symbolske billedstøtten begynte heller ikke med den assyriske verdensmakt — et semittisk rike — som ble den annen verdensmakt ifølge den bibelske beretning. (1 Mosebok 10: 21, 22; 2: 14; 25: 18; 2 Kongebok 15: 19—29) I 632 f. Kr. var Nebukadnesar med på å omstyrte den assyriske verdensmakt og grunnla derved det nybabyloniske verdensrike, den tredje verdensmakt ifølge den bibelske beretning. — Nahum 2: 9 til 3: 18; Sefanias 2: 13.
26. Hvorfor fikk drømmen om billedstøtten først sin anvendelse fra og med Jerusalems ødeleggelse?
26 Omkring 25 år senere, etter at Jehova hadde brukt kong Nebukadnesar som sitt redskap ved ødeleggelsen av det utro Jerusalem, fikk profeten Daniels ord sin anvendelse: «Overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han [himmelens Gud] gitt dem i din hånd og gjort deg til herre over dem alle.» (Daniel 2: 38) Det forholdt seg slik, for i og med at babylonierne ødela Jerusalem i 607 f. Kr., opphørte Jehova Guds forbilledlige rike å eksistere på jorden. — 1 Krønikebok 29: 23; 2 Krønikebok 36: 17—21.
27. Hva er metallene i billedstøtten et symbol på?
27 Det at Daniel sa til Nebukadnesar: «Du er hodet av gull», viser at billedstøtten av forskjellige metaller som et hele var et bilde på en rekke verdensherskere. «Hodet av gull» var i virkeligheten et bilde på noe mer enn Nebukadnesar selv. Det var et bilde på det dynasti av herskere som begynte med ham. Hodet av gull var således et bilde på Nebukadnesar selv, hans eldste sønn, Evilmerodak, hans svigersønn, Nabonid, og endelig hans sønnesønn, Belsasar. (2 Kongebok 25: 27—30; Jeremias 52: 31—34, Daniel 5: 10, 11, 18, 22) Dette dynastiet representerte den babyloniske verdensmakt. De fire metallene i billedstøtten i Nebukadnesars drøm representerer følgelig en rekke verdensmakter som har utøvd verdensherredømme uten inngripen fra Guds rikes side (hverken fra det forbilledlige, jordiske rikes side eller fra det motbilledlige, himmelske rikes side). Dette blir bekreftet av Daniels tydning av drømmen.
28, 29. Hvorfor ble det neste riket, som skulle være ringere enn Babylon, ikke nevnt ved navn?
28 Daniel talte om det verdensherredømme den babyloniske verdensmakts etterfølgere skulle utøve, da han gikk videre i sin tydning av drømmen og sa til Nebukadnesar, «kongenes konge»: «Men etter deg skal det oppkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennå et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden.» — Daniel 2: 39.
29 Daniel nevnte ikke navnet på dette riket, som skulle være «ringere» enn Nebukadnesars rike, den babyloniske verdensmakt, og som skulle følge like etter det. Hvis han hadde gjort det, ville den babyloniske verdensmakt ha kunnet være på vakt overfor den framtidige aspiranten til verdensherredømmet. Men på grunn av de profetier Esaias tidligere hadde kommet med (13: 1—17; 21: 2—9), kunne Daniel vite at mederne, persernes allierte, skulle være med på å styrte Babylon fra dets høye stilling som verdensmakt.
30. Hvordan kunne Daniel vite hvem som skulle omstyrte Babylon?
30 På grunn av det som sies i Esaias 44: 24 til 45: 7, kunne Daniel dessuten vite at Jehova ville bruke en mann ved navn Kyros, en perser, til å ta hevn over den babyloniske verdensmakt fordi den hadde ødelagt byen Jerusalem og dens tempel for tilbedelsen av Jehova. (Esaias 46: 11) Som en som hadde studert Jeremias profeti, visste dessuten Daniel at mederne ville spille en fremtredende rolle i forbindelse med den endelige beleiring av Babylon, og at de ville ha en andel i å styrte denne forfølgeren av hans folk. (Jeremias 51: 28; Daniel 9: 2) Men Daniel fortalte ikke dette til Nebukadnesar, som ikke ville få oppleve rikets fall. Var det noen grunn til å gjøre ham unødig foruroliget?
31. Hvordan fikk Daniel det privilegium å introdusere Babylons etterfølger?
31 Profeten Daniel fikk det privilegium å introdusere det «rike» eller den verdensmakt som ble symbolisert ved sølvet i billedstøtten. Det skjedde den høstnatten i 539 f. Kr. da Nebukadnesars sønnesønn, kong Belsasar, holdt et kongelig gjestebud for sine 1000 stormenn i den beleirede byen Babylon. Under festens høydepunkt skrev en hånd disse gåtefulle ordene på veggen: «Mene, mene, tekel, ufarsin.» Som en siste utvei måtte den skrekkslagne kong Belsasar sende bud på Daniel for at han skulle tyde skriften på veggen. Da Daniel forklarte ordet «ufarsin», som er et sammensatt ord, hvor det siste leddet er flertall av «peres», sa han: «Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.» Samme natt kom beleirerne seg inn i Babylon, kong Belsasar ble drept, og den medopersiske verdensmakt ble grunnlagt. Ettersom mederne og perserne var ariere, gikk verdensherredømmet nå over fra den semittiske rase til den jafetiske rase. — Daniel 5: 1 til 6: 1; 6: 13; Ester 1: 19.
32. Hvordan var Medo-Persia «ringere» enn Babylon?
32 Akkurat som sølv er ringere enn gull, var den medopersiske verdensmakt ringere enn den babyloniske. På hvilken måte var den det? Ved at den ikke opphøyde seg slik som det babyloniske verdensrike, som ødela byen Jerusalem og dens tempel for tilbedelsen av Jehova. Babylons konge, Nebukadnesar, hadde på den måten tilsynelatende opphøyd seg over Jehova Gud, hvis navn var knyttet til byen Jerusalem, hvor kongene i Davids slektslinje satt på «[Jehovas] trone». (1 Krønikebok 29: 23; Esaias 14: 4—14) I og med at Jehovas forbilledlige rike ble omstyrtet i år 607 f. Kr., begynte også den periode på 2520 år som er kjent som «hedningefolkenes tider» eller «nasjonenes fastsatte tider». (Lukas 21: 24, NTM; NW) I stedet for å forsøke å ’gjøre seg lik den Høyeste’ anerkjente kong Kyros, Babylons erobrer, Jehova som Gud.
33. Hvordan innrettet Kyros sin handlemåte i samsvar med Esaias’ profeti?
33 Som en anerkjennelse av Jehovas uttrykte vilje forsøkte kong Kyros å bringe sin handlemåte i harmoni med det Jehova hadde profetert om ham i Esaias, kapitlene 44 og 45. I 537 f. Kr. lot han derfor en gruppe frivillige israelitter og deres ledsagere få forlate fangenskapet i Babylon og vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge byen Jerusalem og dens hellige tempel. Men det forbilledlige Jehovas rike ble ikke gjenopprettet der med en etterkommer av kong David på «[Jehovas] trone» i Jerusalem. — 2 Krønikebok 36: 20—23; Esras 1: 1 til 2: 2.
DEN GRESKE (MAKEDONISKE) VERDENSMAKT
34. Hva sa Daniel om Medo-Persias etterfølger?
34 Trass i sin barmhjertige handlemåte overfor Jehovas utvalgte folk skulle den persiske verdensmakt ikke bestå fram til vår tid, til det 20. århundre. Angående det rike som skulle følge umiddelbart etter den medopersiske verdensmakt, sa profeten Daniel til Nebukadnesar: «Og så ennå et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden.» — Daniel 2: 39.
35. Når fikk Daniel vite hvem som skulle være Medo-Persias etterfølger?
35 Disse ordene antyder at det «tredje rike» eller den tredje verdensmakt, som ble sammenlignet med kobber, skulle bli større i utstrekning enn både den medopersiske og den babyloniske verdensmakt. Ettersom kobber ikke er et så edelt metall som sølv, skulle denne verdensmakten være ringere enn den medopersiske verdensmakt. Den ville ikke få noe privilegium som kunne sammenlignes med det å få utfri Jehovas landflyktige folk av fangenskapet i Babylon. I kong Belsasars, Nebukadnesars sønnesønns, dager fikk drømmetyderen Daniel vite akkurat hvem som skulle opprette denne «tredje» verdensmakt, som ble sammenlignet med kobber. Det skulle være en gresk erobrer. Det er ikke noe som tyder på at Daniel gjorde kong Belsasar kjent med dette, som hørte en fjern framtid til.
36. Hvordan ble Medo-Persias fall framstilt for Daniel?
36 Daniel fikk en profetisk drøm hvor han så en vær med to horn som ble kastet til jorden av en raggete bukk med ett horn, og Jehovas hellige engel som forklarte denne drømmen, sa: «Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia. Og den raggete bukk er kongen av Grekenland [eller Hellas], og det store horn mellom dens øyne er den første konge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.» — Daniel 8: 20—22.
37. Hva gjorde det greske verdensrikes «første konge»?
37 Over 200 år i forveien ble det således forutsagt at det «rike» som ble symbolisert ved buken og lendene av kobber på billedstøtten, ville være den greske verdensmakt. Dens «første konge» viste seg å være verdenserobreren Alexander III av Makedonia, som dro ut for å erobre det persiske verdensrike. I 334 f. Kr. tilføyde han den daværende persiske herskeren et knusende nederlag og grunnla den greske (den makedoniske) verdensmakt. I 332 f. Kr. innlemmet Alexander den store provinsen Judea, Jerusalem innbefattet, i sitt område. Deretter falt Egypt for ham, og byen Alexandria ble grunnlagt til minne om hans navn. Denne nye egyptiske navnebyen ble en svært blomstrende by, og med tiden kom det til å bo ganske mange jøder i den.
38. Hvordan ble det mulig å lese hele Bibelen på gresk?
38 På grunn av at Alexander den store erobret store området like til elven Indus i India og ned til Egypt og opprettet garnisoner i de erobrede områdene, ble det fellesgreske språk som hans soldater talte, datidens internasjonale språk. Det tjente som det internasjonale språk, og i det tredje århundre for Kristus begynte de gresktalende jøder i Alexandria i Egypt å oversette de inspirerte hebraiske skrifter til det fellesgreske språk. Deres eksempel ble fulgt av dem som nedskrev de 27 bøkene i de inspirerte kristne skrifter, fra Matteus til Åpenbaringen. På den måten ble det mulig å lese hele den inspirerte bibel overalt hvor en talte og leste det fellesgreske språk.
39. Hvordan oppsto det «fire kongeriker» av gresk herkomst, slik det var profetert?
39 I år 323 f. Kr. døde Alexander den store, symbolsk framstilt ved det «store horn» på den raggete bukken, i Babylon, som en gang hadde vært hovedstad i det babyloniske verdensrike. Med tiden ble hans store verdensrike delt mellom fire av hans greske generaler. Dette resulterte i fire hellenistiske eller greske riker. Judea og Jerusalem ble til slutt en del av det riket som ble grunnlagt av general Selevkos I Nikator. Men ingen av disse fire hellenistiske rikene kunne sammenlignes med Alexander den stores veldige rike. Profetien om at det av det «store horn» (Alexander den store) skulle framstå ’fire horn’ (fire hellenistiske kongeriker), ble virkelig oppfylt på en enestående måte, men ingen av disse rikene ble så store og mektige som Alexanders verdensrike. Ikke desto mindre opprettholdt disse fire mindre rikene herredømmet til den greske verdensmakt, som ble symbolisert ved kobberet på billedstøtten.
DET RIKET SOM BLE FRAMSTILT VED JERNET
40. Hvordan kan det sies at den romerske verdensmakt ble til i år 30 f. Kr.?
40 Tiden gikk, og så kom det første århundre før vår tidsregning. Tiden var inne til at «himmelens Gud», Jehova, skulle omskifte tider og stunder og avsette konger og innsette konger, slik at en ny verdensmakt kunne oppstå. (Daniel 2: 19, 21) Nå var Roma den politiske makt som begynte å gjøre seg gjeldende, og som en måtte gjøre regning med. I år 63 f. Kr. inntok den romerske generalen Pompeius Jerusalem og la Judea under romersk herredømme. I år 30 f. Kr. ble det rettet et knusende slag mot det siste av de fire hellenistiske rikene, og Egypt ble en romersk provins. Dermed var den romerske verdensmakt et faktum, i det 577. år av «hedningefolkenes tider» eller «nasjonenes fastsatte tider». Jerusalem hadde fortsatt ikke noen konge av Davids slekt og av Juda stamme. «[Jehovas] trone» sto ikke lenger i den jødiske hovedstaden Jerusalem. — 1 Krønikebok 29: 23.
41. Hvordan forklarte Daniel hva det fjerde metallet, jernet, var et bilde på?
41 Her ser vi oppfyllelsen av det profeten Daniel hadde sagt til kong Nebukadnesar da han tydet drømmen om billedstøtten, som var laget av fire slags metaller. Da Daniel forklarte betydningen av det fjerde metallet, jernet, som beinene var laget av, sa han: «Og deretter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; ettersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.» — Daniel 2: 40.
42. Hvordan viste Romerriket at det ikke hadde noen respekt for Rikets forkynnere?
42 Den romerske verdensmakt knuste den greske verdensmakt og innlemmet levningene av de foregående verdensmakter, den medopersiske og den babyloniske verdensmakt. Den viste ingen respekt for «himlenes rike», «Guds rike», som ble forkynt av Jesus Kristus og hans disipler i det første århundre. I år 33 e. Kr. vanhelliget den den jødiske påskedagen ved å henrette Jesus Kristus på en torturpel utenfor Jerusalems murer. I år 64 e. Kr., etter at en del av byen Roma var blitt ødelagt av brann, begynte dessuten den romerske verdensmakt å forfølge Jesu Kristi trofaste disipler i et forsøk på å ødelegge den sanne kristendom.
43. Når og hvorfor ødela Romerriket Jerusalem?
43 I år 70 e. Kr. fant Roma det nødvendig å innta byen Jerusalem og legge den og dens tempel i ruiner for å kunne slå ned jødenes opprør. De 97 000 ikke-kristne jøder som overlevde denne fryktelige ødeleggelsen av deres hellige by, ble tatt til fange og bortført som slaver til fjerntliggende deler av det romerske verdensrike. Dette fant sted i det 676. året av «hedningefolkenes tider», 1844 år før denne tidsperioden utløp.
44, 45. Hva betydde hedningenes nedtråkking av Jerusalem i virkeligheten?
44 Da Jesus Kristus forutsa romernes ødeleggelse av Jerusalem under general Titus, sønn av keiser Vespasian, sa han: «Og de [jødene i den romerske provinsen Judea] skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle hedningefolkene, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider [nasjonenes fastsatte tider, NW] er til ende.» (Lukas 21: 20—24, NTM) Med disse ordene mente Jesus Kristus ikke at bare det sted hvor denne byen lå, skulle bli nedtrådt av ikke-jødiske eller hedenske nasjoner. Datidens Jerusalem var noe mer enn vår tids Jerusalem, hovedstaden i republikken Israel, med dens demokratisk valgte president og dens nasjonalforsamling, Knesset. Den gangen, på Kristi tid, var byen Jerusalem med dens tempel «den store konges stad», Jehovas stad. (Matteus 5: 35; 4: 5) Denne byen, som en gang var hovedstad i Jehovas forbilledlige rike på jorden, var et symbol på Guds rike under herredømmet til hans salvede konge av Davids kongelige familie.
45 Det var derfor det messianske rike, som Davids kongelige etterkommere hadde retten til, som uten noen inngripen fra Guds side skulle bli nedtrådt av hedningene inntil «nasjonenes fastsatte tider» var til ende. «Hedningefolkenes tider» skulle utløpe i vårt århundre. det 20. århundre.
EN ANNEN VERDENSMAKT INNBEFATTET
46. Innførte den romerske keiseren Konstantin Guds rike?
46 Når vi nå i det 20. århundre betrakter historien, kan vi spørre: Representerer dette «fjerde rike», billedlig framstilt ved beinene av jern i Nebukadnesars drøm om billedstøtten, bare det romerske verdensrike, den romerske verdensmakt? Bibelen viser selv at det ikke er tilfelle. Hvordan det? På keiser Konstantins tid, i det fjerde århundre, ble det romerske verdensrike «kristent», men bare i navnet og ved et keiserlig dekret. Denne forandring hva religion angår, skapte ikke en ny verdensmakt, en kristen verdensmakt. Den førte ikke til at Guds rike, som var blitt forkynt av Jesus Kristus ble opprettet. Det oppsto imidlertid en ny verdensmakt etter at det hadde gått mange århundrer — i virkelig politisk forstand. Dette ble antydet i den siste boken i Bibelen, i Åpenbaringen 17: 9, 10.
47. Hva er de sju hodene på «dyret» et bilde på?
47 Der leser vi angående den religiøse skjøge, Babylon den store, som sitter på et dyr med sju hoder og ti horn: «Her gjelder det vett som har visdom. De sju hoder er sju fjell, som kvinnen sitter på, og de er sju konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bare holde seg en kort tid.» Den forklaring Åpenbaringsboken gir av de symboler den inneholder, viser at dyret er et bilde på et politisk system på jorden. De sju hodene på dyret er et bilde på herredømmet over det politiske system. Ikke så å forstå at alle de sju hodene hadde herredømmet på en gang, men herredømmet ble utøvd av det ene symbolske hodet etter det andre til og med det sjuende og siste. Det er ganske passende at de sju hodene representerer «sju fjell», som dominerer landskapet. De sju hoder representerer også «sju konger», for konger er statsoverhoder og utøver herredømme eller makt. Kongene står for riker eller verdensmakter, akkurat som i Nebukadnesars drøm om billedstøtten.
48. Hvem var de fem «konger» som falt før Roma?
48 Angående de «sju konger» skrev den kristne apostelen Johannes mot slutten av det første århundre: «Fem er falt, den ene er til.» (Åpenbaringen 17: 10) Da Johannes skrev Åpenbaringen, befant han seg på fangeøya Patmos fordi han var en kristen. (Åpenbaringen 1: 1, 2, 9) Så da Johannes skrev: «Fem er falt, den ene er til», siktet han til en sjette ’konge’. Denne var til på Johannes’ tid. Hvilken verdensmakt er det så Johannes sikter til med uttrykket «den ene er til»? Ingen annen enn den romerske verdensmakt. Den blir her omtalt som den sjette verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Hvem var så de fem «konger» som hadde falt, en etter en, før den romerske verdensmakts dager? Den første var den egyptiske verdensmakt, den annen den assyriske verdensmakt, den tredje den babyloniske verdensmakt, den fjerde den medopersiske verdensmakt og den femte den greske verdensmakt.
49. For hvis hånd falt den sjette ’konge’, og når?
49 Den sjette verdensmakt skulle imidlertid også falle, for engelen sa til apostelen Johannes: «Den ene er til, den annen er ennå ikke kommet.» (Åpenbaringen 17: 10) Det betydde at det skulle framstå en sjuende verdensmakt, som skulle svare til det sjuende hodet på dyret. På apostelen Johannes’ tid var det ’sjuende hode’ eller det ’sjuende fjell’ eller den ’sjuende konge’ en hemmelighet. Men i løpet av de århundrer som har gått siden Johannes’ tid, er hemmeligheten blitt åpenbart. Hvilken makt utgjør så den sjuende verdensmakt ifølge Bibelens profetier? Den sjuende verdensmakt framsto i år 1763 e. Kr. i form av det britiske verdensrike, Storbritannia, som hersket over de sju hav.
50. Hvordan ble den angloamerikanske verdensmakt til?
50 Tolv år senere, i 1775, rev 13 amerikanske kolonier seg løs fra det britiske verdensrike for å danne den amerikanske republikk, Amerikas forente stater. Med tiden fant den engelsktalende amerikanske republikk det tilrådelig å samarbeide med det engelsktalende britiske verdensrike, både i fredstid og i krigstid, noe som ble bekreftet under den første og under den annen verdenskrig. Det har således i virkeligheten eksistert en britisk-amerikansk verdensmakt. I mange år nå, siden Den amerikanske frihetskrig, som ble utkjempet i årene 1775—1783, har således denne angloamerikanske politiske sammenslutning utgjort den sjuende verdensmakt. Den har handlet som et tohornet dyr. — Åpenbaringen 13: 11.
51. Hvorfor var beinene av jern et bilde på noe mer enn det romerske verdensrike?
51 Den sjuende verdensmakt ’kom’ da Jehovas tid var inne til at det skulle finne sted en omveltning, før hans eget messianske rike ble opprettet. Angående den sjuende verdensmakt sier Åpenbaringen 17: 10: «Og når han kommer, skal han bare holde seg en kort tid.» Den amerikanske delen av den sjuende verdensmakt har nylig feiret sitt 200-årsjubileum. Dette er virkelig «en kort tid» sammenlignet med de nesten 1800 årene som den romerske verdensmakt besto. Ifølge Jehovas tidsskjema er denne ’korte tiden’ nå så godt som utløpt. En ting framgår tydelig av Bibelens profetier: Guds messianske rike skulle ikke komme før den sjuende verdensmakt hadde trådt fram på verdens skueplass. (Åpenbaringen 17: 11—14) Alt dette viser tydelig at beinene av jern på billedstøtten i Nebukadnesars drøm ikke bare er et bilde på den romerske verdensmakt. De er også et bilde på den politiske utløper av det romerske verdensrike, nemlig den angloamerikanske verdensmakt, den sjuende verdensmakt, som har vist seg å være den største verdensmakten av dem alle sett fra et menneskelig synspunkt. Den er også som jern, ja, som stål!
FØTTENE DELS AV JERN OG DELS AV LEIR
52. Hva sa Daniel om føttene, som var dels av jern og dels av leir?
52 La oss nå se på de siste trekkene ved den profetiske drømmen som Babylons konge hadde, men som han så glemte igjen. Kong Nebukadnesar var naturligvis interessert i å få vite hva høydepunktet på drømmen betydde, og det er vi også. Heldigvis ble Daniel inspirert av Jehova Gud til å forklare dette. Han sa: «Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerleir og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noe av jernets styrke i det, ettersom du så jernet blandet med leiret. Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av leir, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig, og at jernet som du så, var blandet med leir, det betyr at de skal blande seg med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, liksom jernet ikke blander seg med leiret.» — Daniel 2: 41—43.
53. Hvilken tilstand hva de politiske anliggender angår, er disse føttene et bilde på? Når har denne tilstand gjort seg gjeldende?
53 Disse profetiske ordene beskriver et rike som er splittet. Ettersom dette er den siste delen av den symbolske billedstøtten, som består av på hverandre følgende verdensmakter, må det være i vår tid, nå i det 20. århundre, det eksisterer en slik splittet verdensmakt. Det gjør det også! Av denne viktige grunn bør vi vente at den symbolske billedstøtten, verdensmaktene, som har bestått i så lang tid, snart vil bli ødelagt. Hva skjer så? Ifølge denne verdens «vise» menn ville det at billedstøtten ble ødelagt, være det verste som kunne skje. De mener at det ville bety anarki, kaos. De forsøker derfor å gjøre hva de kan for at den skal bli stående.
54. Hva antyder Daniel at leiret er et bilde på?
54 Verdens skueplass befinner seg fremdeles i skyggen av den sjuende verdensmakt, og begge deler av denne dobbeltmakten er sterkt bevæpnet med atombomber og raketter. Den dominerende herskermakt er derfor fortsatt i besittelse av jernets styrke og dets evne til å knuse og sønderslå. Men denne angloamerikanske verdensmakt og dens allierte har en annen faktor, en nyere faktor, å kjempe med. Denne faktoren ble billedlig framstilt ved leiret i Nebukadnesars drøm om billedstøtten. Hva er det et bilde på i lys av vår moderne tid? Daniels forklaring lyder: «Det betyr at de skal blande seg med hverandre ved giftermål [menneskesæd, eldre norsk overs.], men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, liksom jernet ikke blander seg med leiret.» Leiret er følgelig et symbol på «menneskesæd» eller avkom. — Daniel 2: 43.
55. I hvilken forstand har det funnet sted en blanding med «mennesksæd»?
55 Leir er virkelig et passende symbol på «menneskesæd», for Job 4: 19 omtaler menneskene som «dem som bor i hus av leir, og som har sin grunnvoll i støvet». Og den hardt hjemsøkte Job sa til Jehova Gud: «Kom i hu at du har dannet meg som leiret, og nå lar du meg atter vende tilbake til støvet!» (Job 10: 9) I hvilken retning har så tendensen innen det menneskelige styre gått i de siste tiår, trass i det skrøpelige «leiret», som ’menneskesæden’ er laget av? En har ikke vendt seg til Gud, til Skaperen av det levende «leiret», men til skapninger som består av «leir», til det jevne folk, til «proletariatet» som de gamle romere kalte den laveste og fattigste klassen av befolkningen, som ikke bidro med noe annet enn sæd eller avkom (prolēs) til den politiske stat. De gamle, tradisjonelle styreformer har i stadig høyere grad måttet lytte til det jevne folk, som vil ha en andel i styre og stell.
56. Hvorfor er det ikke noen forening mellom jernet og leiret?
56 Det kan imidlertid ikke eksistere noen forening mellom de gamle, aristokratiske, autoritære styreformer og det jevne folk, som er for radikale, gjennomgripende forandringer. Det lar seg ikke gjøre å forene dem, like lite som det lar seg gjøre å smelte sammen jern og leir. Det at regjeringer gjennom revolusjoner eller på annen måte er blitt demokratiske, har i tidens løp ført til at det har oppstått radikale, proletariske styreformer. Og disse er innbitte motstandere av den sjuende verdensmakt, den angloamerikanske verdensmakt, som blir symbolisert ved jernet. Inntil nå har disse to styreformene klart å eksistere side om side, men det har ikke vært noen virkelig forening mellom dem. Disse radikale, proletariske regjeringene og blokkene kan kanskje virke svært sterke og tilsynelatende være mektigere enn den angloamerikanske verdensmakt. Men de er likevel like skrøpelige som de mennesker av leir som støtter dem. De kan ikke styrke den symbolske billedstøtten, slik at den kan bli stående under den kommende verdensomveltningen.
[Studiespørsmål]
