Guds fremste representant i verdensregjeringen
Kapittel 6
Guds fremste representant i verdensregjeringen
1. Hvordan kan det sies at året 1914 var både et lykkelig år og et tragisk år?
ÅRET 1914 var både et tragisk år og et lykkelig år. Det var et tragisk år fordi den første verdenskrig brøt ut i det året, og fordi det utgjorde begynnelsen til en tidsalder med vold, en tidsalder med stadig verre forhold. Det var et lykkelig år fordi himmelens og jordens Skaper det året, usynlig for menneskeøyne, frambrakte en mektig regjering i de hellige himler, en regjering som skulle bringe varig fred til menneskene.
2. Hva venter Guds fremste representant for verdensregjeringen på?
2 Som Guds «ambassadører» flere tiår i forveien hadde kunngjort for alle nasjoner, utløp da «hedningefolkenes tider», den tid da de hedenske verdensmakter hadde fått lov til å utøve verdensherredømme uten inngripen fra Guds rikes side. (2 Korintierne 5: 20; Efeserne 6: 20, NW) De hedenske nasjoner ignorerte denne kjensgjerning og kastet seg ut i en verdenskrig for å opprettholde det politiske verdensherredømme. Nøyaktig til fastsatt tid, i 1914, da disse «sju tider» (2520 år) med hedensk verdensherredømme endte, frambrakte imidlertid Gud sin himmelske regjering, som om kort tid vil gjøre fullstendig ende på disse krigsgale, hedenske nasjoner, som nå på ingen måte kan gjøre krav på Guds «fotskammel», jorden. (Daniel 2: 44; 4: 16, 23, 25, 32; Lukas 21: 24, NTM; Salme 2: 1—9) I dette himmelske rike hersker Guds fremste representant for verdensregjeringen og venter på den tid da Gud skal legge alle disse fiendtlige, hedenske nasjonene til skammel for hans føtter, slik at de blir tilintetgjort for bestandig. (Salme 110: 1—6; Hebreerne 10: 12, 13) Deretter vil evigvarende fred lik en regnbue forskjønne jorden.
3. Fantes det i 1914 noe menneske som var kvalifisert til å bli verdenshersker, og har det etter den tiden vært noen som har vært kvalifisert for denne oppgaven?
3 Den gangen, i 1914, fantes det ingen på jorden som var kvalifisert til å tjene som Guds fremste representant for en verdensregjering som ville bringe varig fred. Nei, det fantes ingen, ikke engang i det jordiske Jerusalem i Midtøsten og heller ikke i Betlehem. I dette kritiske året var disse berømte byene underlagt de muhammedanske tyrkere, som en del av det tyrkiske rike, som ble innblandet i den første verdenskrig den 30. oktober 1914. I desember 1917 gikk Jerusalem over på andre hender, da britiske hærstyrker under feltmarskalk Allenby inntok byen. Den gang ytet en britisk statsborger, den kjente jødiske kjemikeren Chaim Weizmann, et viktig bidrag til Storbritannias krigføring. Dette medvirket til utstedelsen av Balfour-deklarasjonen, hvor den britiske regjering gjorde seg til talsmann for opprettelsen av et jødisk hjemland i Palestina. Flere år senere, i mai 1948, etter krigen mellom araberne og jødene, ble republikken Israel opprettet. Chaim Weizmann ble dens første president, men han var ikke noen konge av Davids slekt. Han kunne ikke tjene som Guds fremste representant.
4. Hvorfor ble det ikke født noe nytt rike i Jerusalem i 1914?
4 Flere riker ble oppløst som følge av den første verdenskrig. I samsvar med denne tendensen ble det ikke opprettet noe nytt rike på jorden i 1914, ved utløpet av «nasjonenes fastsatte tider» (NW) eller «hedningefolkenes tider» (NTM). Senere ga Folkeforbundet Storbritannia mandat over Jerusalem og de områder i Midtøsten som var blitt erobret av britiske tropper. Dette mandatet opphørte den 15. mai 1948. Så ble republikken Israel dannet. Det var fremdeles ikke blitt opprettet noe synlig Guds rike på jorden som kunne representere Jehovas universelle overherredømme. Det var ikke blitt funnet noe menneske av jødisk herkomst som var kvalifisert til å tjene som Guds fremste representant i hans lovte verdensregjering Det fantes ingen omskåren jøde som kunne legge fram tydelige beviser for at han var en virkelig etterkommer av kong David og derfor enten hadde kjødelig eller juridisk rett til kong Davids trone i Jerusalem.
5. Hvor måtte en da vende blikket for å finne Guds fremste representant?
5 Hvor var så på dette kritiske tidspunkt kong Davids sanne arving å finne, den som kunne være Jehovas fremste representant i den lovte verdensregjering? På grunn av omstendighetene kan vi ikke vende blikket noe annet sted enn mot den usynlige åndeverdenen, mot himmelen, hvor den universelle Overherre selv regjerer. Profeten Daniel pekte i gammel tid også på at det skulle være der Jehovas fremste representant ville være å finne. Det er der vi må søke etter den som er godkjent av Gud, den som er kvalifisert for oppgaven. Galiléeren Johannes, Sebedeus’ sønn, viste også i den siste boken i Bibelen, i Åpenbaringen, at det der ville bli lett etter en som var verdig til å påta seg de forpliktelser som fulgte med det å være Jehovas fremste representant. — Åpenbaringen 5: 3—12.
6, 7. Hvilke tre dyr fikk Daniel se i et syn?
6 La oss nå sammen med profeten Daniel rette oppmerksomheten mot himmelen og legge merke til hvordan han beskriver Guds fremste representant. Av Daniels ord framgår det at det var henimot slutten av jødenes langvarige landflyktighet i Babylon at Gud lot ham få det syn hvor han fikk se Guds fremste representant. Daniel nevner tidspunktet for synet når han skriver: «I Babels konge Belsasars [Nebukadnesars sønnesønns] første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen opp og fortalte dens hovedinnhold. Således lød Daniels fortelling:
7 Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt fram over det store hav. Og fire store dyr steg opp av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre. Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, ble dets vinger revet av, og det ble løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte. Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste seg på den ene side; det hadde tre ribbein i sitt gap mellom sine tenner, og det ble sagt til det: Stå opp og et meget kjøtt! Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.» — Daniel 7: 1—6.
8. Hva var disse tre dyrene et symbol på, og i hvilket tidsrom spilte de en viktig rolle?
8 Disse tre store dyrene, som steg opp av det opprørte havet, var et bilde på tre herredømmer. De var et bilde på de tre herredømmer som ble representert ved hodet av gull, brystet og armene av sølv og buken og lendene av kobber i Nebukadnesars drøm om billedstøtten, nemlig den babyloniske verdensmakt, den medopersiske verdensmakt og den greske verdensmakt. Disse tre verdensmaktene hersket i den første delen av «hedningefolkenes tider», fra den tid da Jerusalem og Juda land ble lagt øde, i 607 f. Kr., og fram til år 30 f. Kr. Et år tidligere ble det siste av de fire hellenistiske riker som oppsto etter at Alexander den stores greske verdensrike hadde gått til grunne, tilføyd et knusende nederlag av det gamle Romas sjøstridskrefter.
9. Hvilket fjerde dyr med horn så Daniel i dette synet?
9 Daniel er imidlertid ikke ferdig med å fortelle om sin profetiske drøm. Han tilføyer: «Deretter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble til overs, trådte det ned med sine føtter; det var annerledes enn alle de første dyr og hadde ti horn. Jeg aktet nøye på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første horn ble rykket opp for dets skyld, og dette horn hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.» — Daniel 7: 7, 8.
10. Hva tilsvarer dette dyret i drømmen om billedstøtten?
10 Her har vi det som tilsvarer beinene av jern i Nebukadnesars drøm om billedstøtten, som symboliserte verdensmaktene. Det fjerde dyret representerte ikke bare det romerske rike eller den sjette verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Vi forstår det av den samtalen Daniel hadde med den engelen som forklarte ham drømmen. Engelen sa: «Disse fire store dyr betyr at fire konger skal oppstå av jorden; men den Høyestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.» (Daniel 7: 17, 18) Trass i disse opplysningene var det fjerde dyret fremdeles en gåte for Daniel.
11. Hvilket ytterligere trekk ved dette dyret ønsket Daniel å få forklart?
11 «Da ønsket jeg å få sikker opplysning om det fjerde dyr, . . . og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt opp, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av — det horn som både hadde øyne og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre. Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem, inntil den gamle av dager kom, og den Høyestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.» — Daniel 7: 19—22.
12, 13. Hvordan foklarte engelen hva det lille horn sto for?
12 I likhet med Daniel vil også vi gjerne vite hva det lille horn som hadde øyne og en munn, var et bilde på. Ved hjelp av Guds hellige ånd bør vi kunne forstå dets betydning, spesielt i betraktning av at vi har opplevd oppfyllelsen av Daniels profetiske drøm. Vi gjør derfor nå vel i å høre på hva den engelen som forklarte Daniel drømmen, sa:
13 «Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være annerledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrå og knuse den. Og de ti horn betyr at det av dette [fjerde] rike skal oppstå ti konger, og etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger, og han skal tale ord mot den Høyeste og undertrykke den Høyestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid. Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.» — Daniel 7: 23—26.
14. Hvor lang tidsperiode står uttrykket «én tid og tider og en halv tid» for?
14 I vers 25, hvor uttrykket «en tid og tider og en halv tid» forekommer, sies det i en romersk-katolsk oversettelse: «De [de hellige] skal overgis til ham i ett år, to år og et halvt år.» (The New American Bible) Moffatts oversettelse lyder: «Og de hellige skal overgis til ham i tre og et halvt år.» En amerikansk oversettelse sier på lignende måte: «Og de skal overgis til ham i ett år, to år og et halvt år.» (The Complete Bible — An American Translation) Fotnoten til dette verset i den vanlige norske oversettelsen sier: «Ett år og to år og et halvt år.» Hvilke år var dette?
DEN ANGLOAMERIKANSKE VERDENSMAKT
15. Hvordan ble det ’lille’ horn med øyne og en munn til?
15 Av det «fjerde rike», det romerske verdensrike, oppsto det en rekke riker, og en betydningsfull utløper av det var Storbritannia. For å bli den ledende sjømakt måtte Storbritannia og dette landets kolonier vise sin overlegenhet over sjømaktene Spania, Nederland og Frankrike. Dette klarte Storbritannia i år 1763, og det britiske rike ble da den sjuende verdensmakt som var forutsagt i Bibelens profetier. Den 4. juli 1776 erklærte de tidligere britiske koloniene i Nord-Amerika sin uavhengighet og ble Amerikas forente stater. Senere samarbeidet det britiske rike og Amerikas forente stater på forskjellige områder av internasjonal betydning og kom på den måten til å utgjøre den angloamerikanske verdensmakt. Fram til 1914 var over en fjerdedel av jorden og dens befolkning underlagt denne den sjuende verdensmakt. Den er det ’lille’ horn som rykket opp de tre andre hornene (sjømaktene Spania, Nederland og Frankrike), og som hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord. — Daniel 7: 8.
16, 17. Hva kulminerte disse tre og et halvt årene med i 1918?
16 Det var under den første verdenskrig, fra den 28. juli 1914 til den 11. november 1918, at de «hellige» ble overgitt i den sjuende verdensmakts hånd, slik at den kunne gjøre med dem hva den ville. Den 6. april 1917 ble De forente stater innblandet i verdenskonflikten og kjempet på det britiske imperiums side. Daniels profeti konsentrerer seg om tre og et halvt måneår under den første verdenskrig da den sjuende verdensmakt — det symbolske ’lille’ horn — knuste den Høyestes, Jehovas, hellige. Dette kulminerte med at sju falskelig anklagede kristne som spilte en fremtredende rolle i forbindelse med den verdensomfattende kunngjøringen av det gode budskap om Guds opprettede rike (i muntlig og i trykt form), ble idømt en fengselsstraff på mange år som skulle sones i det føderale fengsel i Atlanta i Georgia i USA.
17 Dommen falt den 21. juni 1918, og den 4. juli 1918 ble disse fremtredende bibelstudenter ført med tog fra Brooklyn i New York til Atlanta i Georgia. Dette var et i åndelig henseende hardt slag for de internasjonale bibelstudenter, som siden 1931 har vært kjent som Jehovas vitner.
18. Skulle de «hellige» bli utslettet av det ’lille’ horn?
18 Daniels profeti sier ikke at «den Høyestes hellige» ble utslettet på grunn av det angrep det symbolske ’lille’ horn, den angloamerikanske verdensmakt, rettet mot dem. Den høyeste Gud, hvis universelle overherredømme de holder seg til og kunngjør, står på deres side. Han vil sørge for at de blir vist guddommelig rettferdighet. (Lukas 18: 7, 8) Den sjuende verdensmakt og alle de andre nasjonene på jorden tar imidlertid ikke Jehovas vitners kunngjøring alvorlig. Deres kunngjøring går ut på at nasjonene helt siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, har stått foran den Høyestes domstol. Denne alvorlige kjensgjerning blir understreket i Daniels drøm om de fire dyrene og det ’lille’ horn.
DEN GUDDOMMELIGE RETT BLIR SATT
19. Hva gjorde den himmelske Domstol med de fire «dyr»?
19 Daniel kommer nå inn på hva som skjedde etter at det ’lille’ horn hadde skutt opp og hadde talt store ord, og fortsetter beskrivelsen av sin profetiske drøm: «Mens jeg så på dette, ble det satt stoler fram, og en gammel av dager satte seg; hans kledebon var hvitt som snø, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild. En strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; retten ble satt, og bøker ble åpnet. Mens jeg så på dette, ble [det fjerde] dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp ble tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. De andre dyrs herredømme ble tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.» — Daniel 7: 9—12.
20. Hvorfor behøver den ’gamle av dager’ ikke å rådføre seg med noen bøker?
20 Det er bare her i Daniels syn at den udødelige Gud, som er uten begynnelse, blir omtalt som «en gammel av dager». Ettersom han er Skaperen, står han over alt og alle. (Salme 90: 2) Som den Rettferdige, som er i besittelse av all visdom, og som eksisterte før hele sitt skaperverk, sitter han med rette som Dommer over alt, vår jord innbefattet. Ettersom han eksisterte i en fjern fortid, kjenner han hele menneskehetens historie, som om den var nedskrevet i en bok. Han har lagt merke til disse fire verdensmaktene, som blir sammenlignet med dyr, og deres handlemåte, og han dømmer dem, ikke på grunnlag av andres vitnesbyrd, men på grunnlag av det han selv vet om dem. Han behøver ikke å gå til en beretning som er blitt skrevet av engler. Ved jordiske domstoler er det nødvendig å gå til lovbøker og oppslagsverk for å søke råd. Jehova, ’den gamle av dager’, er imidlertid ikke avhengig av å gå fram på den måten.
21. Hvordan ble de «andre dyrs» levetid forlenget?
21 Som det framgår av historiebøkene, forsvant de fire dyrene som var et bilde på verdensriker, fra verdens skueplass i tur og orden, i den rekkefølge som ble framstilt ved de fire metallene i Nebukadnesars drøm om billedstøtten. Først forsvant den babyloniske verdensmakt, så den medopersiske verdensmakt, deretter den greske verdensmakt og til slutt den romerske verdensmakt. Selv om disse verdensmaktene en etter en mistet sitt herredømme, besto deres områder, og det var fortsatt innbyggere i dem. Levninger av disse verdensmaktene eksisterer den dag i dag. Det er derfor Daniel 7: 12 sier: «De andre dyrs herredømme ble tatt fra dem; for [og, NW] deres levetid var fastsatt til tid og stund [ble forlenget for en tid og en stund, NW].»
22. Hvorfor blir det fjerde dyr med det ’lille’ horn tilintetgjort?
22 Det fjerde symbolske dyr med dets aggressive ’lille’ horn blir tilintetgjort på grunn av at det har gjort bruk av vold og undertrykkelse, på grunn av at det har spottet Gud, den Høyeste, og på grunn av at det har forfulgt Guds «hellige». Slike ugudelige gjerninger har det angloamerikanske horn på dette fjerde dyrs hode i nyere tid gjort seg skyldig i.
23. Hva skjer med de herredømmer som ikke er framstilt ved de fire dyr?
23 I synet blir således det symbolske fjerde dyr tilintetgjort sammen med det ’lille’ horn. I virkeligheten ble imidlertid det romerske verdensrike fratatt sin makt for at det på den måten skulle beredes plass for den angloamerikanske verdensmakt. Forskjellige «konger» eller symbolske horn som tilhørte den romerske verdensmakt, fortsatte å herske som mindre betydningsfulle «horn», dominert av det listige ’lille horn’, som hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord. Når den angloamerikanske verdensmakt blir rammet av de brennende dommer den gamle av dager har felt, og blir tilintetgjort, vil derfor disse hornlignende «konger», disse levninger av den romerske verdensmakt, gå til grunne sammen med den. (Daniel 7: 23—26) Men hva med de verdensriker, kongedømmer, republikker og andre politiske enheter som aldri har vært en del av det romerske verdensrike eller av den angloamerikanske verdensmakt, det britiske samvelde innbefattet? Alle disse må også bli tilintetgjort når den gamle av dager sørger for at hans brennende dom rammer denne verden. — Åpenbaringen 16: 13 til 19: 21.
GUDS FREMSTE REPRESENTANT BLIR INTRODUSERT
24. Betyr det at menneskenes herredømme blir tilintetgjort, at jorden blir uten et styre?
24 Vil ikke en slik tilintetgjørelse av alle jordiske, menneskelige regjeringer og herredømmer resultere i kaotiske tilstander, i anarki og lovløshet? Vi behøver ikke å frykte for den brennende ødeleggelse som om kort tid vil ramme denne verdslige tingenes ordning. Den høyeste Dommer, den gamle av dager, er ansvarlig for vår jord. Han må fjerne de menneskelagde, politiske regjeringer, som har gjort seg skyldige i vanstyre og undertrykkelse, for å gi rom for den beste regjering menneskene noen gang vil kunne få. På den måten vil han utøve sitt universelle overherredømme over jorden, menneskenes hjem. Det vil være en verdensregjering som ikke er splittet, og som vil utøve sin makt og myndighet fra himmelen, fra et sted som ligger mye høyere enn London, Washington, Moskva, Peking, Tokyo eller noen annen hovedstad på jorden. Jehova introduserer sin fremste representant i denne verdensregjeringen for oss i den profetiske drømmen han lot Daniel få under inspirasjon. Daniel får oss til å rette vår oppmerksomhet mot himmelen idet han nå skriver:
25. Hvordan blir Guds fremste representant introdusert i Daniel 7: 13, 14?
25 «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Daniel 7: 15, 14.
26. Hvem sier noen at «en som lignet en menneskesønn» er et bilde på?
26 Hvem er denne som «lignet en menneskesønn» som ikke kommer fra jorden, men som kommer «med himmelens skyer» og blir ført fram for den gamle av dager, som har satt seg på sitt dommersete? Ettersom den som «lignet en menneskesønn», ikke blir nevnt senere i profetien, mens det blir sagt at «den Høyestes hellige» får herredømmet, er det noen som mener at det her siktes til en sammensatt person, til Guds «hellige folk» som gruppe betraktet. Det finnes imidlertid en pålitelig autoritet som viser hvem denne som «lignet en menneskesønn», virkelig er.
27, 28. a) Hvordan ble en autoritet forpliktet til å fortelle hvem «en som lignet en menneskesønn» er? b) Hvordan ble denne deretter behandlet?
27 For over 1900 år siden, påskenatten den 14. nisan i år 33 e. Kr., ble en kjødelig etterkommer av kong David forhørt av Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol i Jerusalem. Hans liv sto på spill. Etter at denne mannen hadde nektet å svare på de falske vitnesbyrd som ble ført mot ham, sa rettens formann, ypperstepresten, til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.» Erkjente den anklagede nå at han under ed var forpliktet overfor den levende Gud til å si sannheten om seg selv? Ja! Han var klar over at ypperstepresten hadde rettslig myndighet til under ed å pålegge ham å si sannheten, selv om han også visste at Sanhedrinet ville betrakte ham som en stor gudsbespotter.
28 Beretningen om det som fant sted i retten, sier: «Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nå av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hva skal vi mer med vitner? Se, nå har I hørt gudsbespottelsen! Hva tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?» — Matteus 26: 65—68.
29. Hva viser også at Daniel 7: 13 ikke sikter til en gruppe?
29 Her har vi det eneste menneske på jorden som kunne henvise til Daniels profeti i kapittel 7, vers 13, og komme med den rette forklaring på hvem den som «lignet en menneskesønn», virkelig var. Sekstitre år senere ga Jesus Kristus, som da var blitt oppreist fra de døde og herliggjort i himmelen, en åpenbaring til sin apostel Johannes på jorden, og Johannes ble inspirert til å skrive om ham: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.» (Åpenbaringen 1: 7) Denne uttalelsen så vel som andre uttalelser i Bibelen viser at den som «lignet en menneskesønn», og som Daniel så i sitt syn, er Jesus Kristus, kong Davids Arving. I Salme 8: 5 (KJ) omtalte David ham profetisk som «menneskesønnen». (Hebreerne 2: 5—8, KJ) Jesus omtalte gjentatte ganger seg selv som «Menneskesønnen». Det er ikke hele skaren av «den Høyestes hellige», men Davids kongelige Arving som enkeltperson som blir billedlig omtalt i Daniel 7: 13 som en som kommer «med himmelens skyer». — Matteus 24: 30.
30, 31. Hvorfor ble Daniel 7: 13 ikke oppfylt i år 70 e. Kr.?
30 Når finner dette sted? Ifølge versene like forut for Daniel 7: 13 skulle dette finne sted etter at det ’lille’ horn som skulle rykke opp tre av de andre hornene på det fjerde dyrs hode, skjøt opp, noe som skjedde i den siste halvdel av det 18. århundre. Menneskesønnens komme «med himmelens skyer» skulle følgelig ikke finne sted før da, ikke engang i år 70 e. Kr., da følgende profeti som han kom med, fikk sin oppfyllelse: «De [de opprørske jødene] skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle hedningefolkene, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger [de ikke-jødiske nasjoner] inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Lukas 21: 24, NTM) Disse «hedningefolkenes tider» hadde begynt da Jerusalem ble ødelagt av babylonierne i 607 f. Kr. I denne tidsperioden fikk de ikke-jødiske nasjoner lov til å herske over jorden uten å bli forstyrret av Guds rike med en etterkommer av David på tronen.
31 Da disse «hedningefolkenes tider» endte i 1914 e. Kr., kunne Davids kongelige Arving med rette vende seg til Gud og be ham om å få Riket.
32, 33. Hvorfor kunne vi ikke se ham som «retten tilhører», da han kom?
32 De begivenheter som har funnet sted siden 1914 som en oppfyllelse av Bibelens profetier, utgjør et bevis for at Menneskesønnens komme fant sted det året. Det var naturligvis ingen av oss som så ham komme med våre bokstavelige øyne. Vi ville ikke ha kunnet gjøre det, for i Daniel 7: 13, 14 sies det ikke at Menneskesønnen kom til jorden, men til den gamle av dager, til Dommeren i himmelen, som «omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger». (Daniel 2: 21) Den gamle av dager hadde innbudt ham til å komme, for i Salme 2: 8, 9 leser vi: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» Da kunne den gamle av dager uten å løpe foran sitt tidsskjema gjøre det han hadde forutsagt i Esekiel 21: 25—27. Etter at han har gitt befaling om at huen og kronen, som representerte Davids kongedømme, skal fjernes, sier han der:
33 «Det lave skal opphøyes, og det høye [den høye, NW, kongen på Davids trone] skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.»
34. Hvordan gjorde Gud sitt universelle overherredømme gjeldende i 1914?
34 Kjensgjerningene viser at den gamle av dager virkelig ga det messianske rike til Davids Arving, til ham som ’retten tilhørte’, i 1914, da «hedningefolkenes tider» endte. Profetien i Daniel 7: 14 fikk da sin oppfyllelse: «Det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» Nå når de profetiske «sju tider» på 2520 år hadde endt, var tiden inne til at de symbolske lenkene av jern og kobber ble fjernet fra den symbolske rotstubben til Guds universelle overherredømme. Tiden var nå inne til at Jehova igjen skulle gjøre sitt universelle overherredømme gjeldende overfor jorden. Hvordan ville han gjøre det? Ved å sørge for at et «skudd» vokste opp av ’rotstubben’, som hadde hatt en så lang hvileperiode, og derved bevise at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det». — Daniel 4: 17, 23, 32; Esaias 11: 1; Sakarias 3: 8; 6: 12.
35. Hvilken kongelig «stein» ble da satt i bevegelse, og hva ble den kastet mot?
35 Tiden var også inne til at den symbolske «steinen» skulle rives løs fra «fjellet», Guds universelle overherredømme, og så bli kastet mot «bildet», den politiske verdensmakt på jorden. Det er meningen at den skal ramme «føttene» av jern og leir. Deretter vil den knuse hele det avguderiske bildet, slik at det blir til støv. Til slutt skal den vokse og bli til et stort fjell som fyller hele jorden. — Daniel 2: 34, 45.
36. Hvilken kongelig fødsel fant da sted, og hvilken kunngjøring lød samtidig?
36 I samsvar med dette ble det messianske rike frambrakt av Jehovas himmelske, hustrulignende organisasjon i 1914, og ordene i Åpenbaringen 12: 5 fikk sin oppfyllelse: «Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone.» Det var uten tvil ved denne anledning de 1000 ganger 1000 engler som tjente den gamle av dager, og de 10 000 ganger 10 000 engler som sto foran ham, i fellesskap kom med denne kunngjøringen i hele universet: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» — Åpenbaringen 11: 15; Daniel 7: 10.
37. Hvem må derfor være Guds fremste representant hva herredømmet angår?
37 Hvem er så i lys av alt dette Guds fremste representant for den kommende verdensregjering? Jesus Kristus, kong Davids evige Arving, som nå er herliggjort. Som en fullkommen mann som tilhørte Davids kongelige slektslinje, «har [han] frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd [i år 33 e. Kr.], og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter». — Hebreerne 10: 12, 13; 1: 3, 4; Salme 110: 1—6.
38. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til de «hellige», som skal få del i verdensherredømmet?
38 Det vil være andre som også vil få del i det kommende verdensherredømme sammen med Guds fremste representant, for Daniel 7: 27, 28 sier: «Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det. Hermed er min fortelling til ende.» Nå oppstår følgende spørsmål: Var det «folk som er den Høyestes hellige», profeten Daniels eget, kjødelige folk, den nasjon som besto av kjødelige, omskårne jøder eller israelitter? Skulle Israels 12 stammer, som var kjødelige etterkommere av Abraham, Isak og Jakob, under Messias’ (Kristi) herredømme være et herrefolk som alle de hedenske nasjoner måtte underordne seg under? Mennesker av alle raser har stilt seg dette spørsmålet, og vi vil derfor nå se på det.
[Studiespørsmål]
