«Tegnet» på at verdensregjeringen er nær
Kapittel 9
«Tegnet» på at verdensregjeringen er nær
1, 2. a) Hvilke beviser har vi for at Guds verdensregjering er nær? b) Hva må gjøres før den store trengsel’ kommer?
HVOR glade kan vi ikke være for at det herredømme som er blitt utøvd av ufullkomne menneskers politiske regjeringer, nærmer seg sin ende! Samtidig kan vi glede oss over å vite at Guds fullkomne, lovte verdensregjering er nær. Vi har beviser for det i dag. Siden året 1914 har vi kunnet se det tydelige, ufeilbarlige «tegnet» på dette. For 1900 år siden ga en profet som var større enn Daniel, en detaljert redegjørelse for dette «tegnet». Hvis vi ønsker det, kan vi nå forstå betydningen av det. Han som beskrev dette «tegnet», henviste til ting som var blitt forutsagt i Daniels bok, kapittel 12. I sin store profeti, som han uttalte til sine 12 apostler på Oljeberget, sa han for eksempel:
2 «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme. Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn — den som leser det, han se til å skjønne det! — da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men be at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matteus 24: 14—22, Markus 13: 14—20.
3. Når flyktet de jøder som var blitt omvendt til kristendommen, fra den ’hellige grunn’? Hvorfor flyktet de?
3 På Jesu Kristi apostlers tid var den ’hellige grunn’ byen Jerusalem med dens herlige tempel for tilbedelse av Jehova som Gud. Judea var en romersk provins, og Jerusalem var provinsens religiøse hovedstad. «Ødeleggelsens vederstyggelighet» eller den «ødeleggende vederstyggelighet», som blir omtalt i Daniel 12: 11, var hærstyrker som tilhørte Romerriket, den sjette verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Som følge av et militært angrep kom datidens «vederstyggelighet» en tid til å stå på «hellig grunn» om høsten i år 66 e. Kr. Det utgjorde et advarende tegn for de jøder som var blitt omvendt til kristendommen, og som fremdeles bodde i Jerusalem. Etter at ’vederstyggeligheten’ midlertidig hadde fjernet seg fra Jerusalem, flyktet derfor de kristne, som nå var blitt tilbørlig advart, fra den ’hellige grunn’, som var dømt til ødeleggelse. Mange av disse flyktningene dro til «fjells» i den romerske provinsen Perea på den andre siden av Jordan-elven.
4. Hvilke ting som var forutsagt, kom over datidens jødiske generasjon?
4 Det var godt at disse kristne jødene gjorde det, for fire år senere vendte ’vederstyggeligheten’ tilbake. Den la hele provinsen Judea øde, og ikke nok med det, men den ødela både byen Jerusalem og dens hellige tempel i en ’stor trengsel’, som sjokkerte jødene både i og utenfor Romerriket. De kristne jøder, som befant seg i trygghet utenfor Judea, overlevde Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. Noe jødisk «kjød» som var blitt værende inne i den opprørske byen, overlevde også, men bare for å bli bortført som fanger av romerne. Datidens generasjon av jøder, som ikke var blitt omvendt til kristendommen, unnlot således å gi akt på det ’tegn’ Jesus Kristus hadde kommet med. Han hadde forutsagt at den generasjonen ville få oppleve kriger, hungersnød, pest, jordskjelv, forfølgelse av kristne, urettferdighet eller lovløshet (NTN) og en verdensomfattende forkynnelse av Riket og få se ’vederstyggeligheten’ stå på den ’hellige grunn’. Datidens generasjon av jøder hadde opplevd alt dette som et ’tegn’ på at den jødiske tingenes ordning med raske skritt nærmet seg sin ødeleggelse. — Matteus 24: 3—22: Lukas 21: 10—23.
HØYDEPUNKTET PÅ «TEGNET» I VÅR TID NÆR
5. Hvorfor kom ikke Guds verdensregjering etter at Jerusalem var blitt ødelagt?
5 Men ble Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. etterfulgt av Guds verdensregjering med Jesus Kristus, Davids Arving, som konge? Nei! Romerriket besto som den sjette verdensmakt og fikk stadig større innflytelse inntil det nådde sin største utbredelse under keiser Trajans styre. «Hedningefolkenes tider» på 2520 år fortsatte således inntil de endte i 1914 e. Kr. Det gikk slik som Jesus hadde forutsagt: «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Lukas 21: 24, NTM) Den sjuende hedenske verdensmakt hadde ennå ikke framstått i form av den angloamerikanske verdensmakt, noe som skjedde i år 1763 e. Kr. Den består fortsatt, og den amerikanske delen av denne dobbeltmakten feiret sitt 200-årsjubileum den 4. juli 1976. Denne feiringen fant sted nesten 62 år etter at «hedningefolkenes tider» hadde endt i 1914.
6. Hvilke nasjoner nektet å anerkjenne Guds nyfødte rike?
6 Ikke bare Amerikas forente stater og Det britiske samvelde, men alle de hedenske nasjoner nekter å anerkjenne Guds messianske rikes fødsel, en begivenhet de gang på gang er blitt gjort oppmerksom på. — Åpenbaringen 12: 1—5.
7. Hvor lenge til vil Kristus finne seg i nasjonenes motstand?
7 Den herliggjorte Messias’, Jesu, «nærvær» eller parousia som konge begynte i 1914. Hvor lenge vil så Jehovas innsatte, kronede messianske konge finne seg i den forente motstand fra de jordiske politiske regjeringer nå da den tid da de kunne dominere verden uten inngripen fra Guds side, er utløpt? Ikke stort lenger, hvis vi skal dømme etter detaljene i det forutsagte «tegnet på [Kristi] nærvær [parousia] og på avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, NW.
8. Hvem sikter ordet «generasjon» i Matteus 24: 34 (NW) til?
8 Jesus Kristus hadde både vår generasjon og datidens jødiske generasjon i tankene da han sa: «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» — Matteus 24: 34, 35, NW; se også LB.
9. Hva har «denne generasjon» allerede sett siden 1914?
9 Hva er det så vi som tilhører «denne generasjon». venter på? Vi har sett, hørt om og opplevd internasjonale kriger, hungersnød, pest, jordskjelv, verdensomfattende forfølgelse av Jehovas kristne vitner, tiltagende lovløshet, stadig mindre kjærlighet til Gud blant det store flertall av menneskene og forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» av Jehovas kristne vitner siden 1914. Vi har opplevd dette i langt høyere grad enn den jødiske «generasjon» gjorde det for 1900 år siden. Vi har vært vitne til at det «stadige offer» i forbindelse med tilbedelsen av Jehova ble avskaffet under den første verdenskrig på grunn av den forfølgelse Jehovas tilbedere da ble utsatt for fra de krigførende nasjoners side. Vi har også lagt merke til at den «ødeleggende vederstyggelighet» er blitt stilt opp, for i 1919 ble det dannet en menneskelaget erstatning for Guds messianske rike, nemlig Folkeforbundet, som i 1945 ble etterfulgt av De forente nasjoner. (Matteus 24: 4—15; Daniel 12: 11) Hva kan så «denne generasjon» vente om kort tid?
’VIT AT HAN ER NÆR FOR DØREN’
10—12. Hva sies det i Matteus 24: 23—31 angående «denne generasjon» i vår tid?
10 Etter at Jesus Kristus hadde talt om den ’store trengsel’ som førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr., hoppet han over de mellomliggende århundrer og talte om vår kritiske tid, «endens tid». (Daniel 12: 4) Han sa:
11 «Om noen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det. For falske messias’er og falske profeter skal oppstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulle føres vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt eder det forut. Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke! For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW, parousia] være. Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
12 Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» — Matteus 24: 23—31; Markus 13: 21—27.
13. Hvordan vet vi at levningen av de «utvalgte» er med oss?
13 Som med «basunens veldige røst» har vår tids levning av «hans utvalgte» siden året 1919 i samsvar med profetien i Matteus 24: 14 (NW) med stadig større kraft forkynt «dette gode budskap om riket» verden over. Jo flere av disse «utvalgte» som er blitt samlet fra de fire verdenshjørner, desto høyere har lyden av det ’gode budskaps’ basun lydt, og desto lenger har den nådd. Av den grunn vet vi at de «utvalgte», som skal få del i det himmelske rike, er med oss nå i «endens tid». Vi har ikke sett de engler som har samlet dem, men vi har sett virkningen av englenes virksomhet i overensstemmelse med den herliggjorte Menneskesønnens vilje. Ved sitt offentlige forkynnelsesarbeid fra hus til hus har de som utgjør levningen av de «utvalgte», som er blitt samlet inn, sørget for at de er blitt både sett og hørt.
14. I hvilken forstand har englene samlet de «utvalgte»?
14 Nei, de er ikke blitt samlet av englene til noe bestemt sted eller noe bestemt land. De er i stedet blitt samlet i den forstand at de utgjør en verdensomfattende enhet hva tanker og virksomhet angår, ettersom de følger Bibelen, som de får stadig større lys over, og de kommer sammen i sine menigheter i private hjem eller i Rikets saler. Selv når deres arbeid blir forbudt av fiendtlig innstilte verdslige regjeringer, fortsetter de å komme sammen «under jorden» for å bygge hverandre opp i den kristne tro og for å organisere sin forkynnervirksomhet. Ved deres årlige feiring av Herrens nattverd til minne om Kristi død den 14. nisan (ifølge den bibelske kalender) forsyner de seg av emblemene, brødet og vinen. Den 3. april (14. nisan) i 1977 var det 10 080 av disse «utvalgte» som på den måten feiret denne høytiden og forsynte seg av emblemene.
15. Hvilket «tegn» venter levningen nå på?
15 Disse trofaste «utvalgte» venter på at «Menneskesønnens tegn» skal vise seg på himmelen når han kommer som Guds Domsfullbyrder for å tilintetgjøre alle nasjonene, som nekter å anerkjenne hans verdensomfattende messianske rikes styre. Det er ikke noe å undres over at det vil være som om de ser ham «komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet» når han gir sitt nærvær til kjenne ved å ødelegge de ugudelige. De har all grunn til å «jamre seg». — Matteus 24: 30; Åpenbaringen 1: 7.
HVA VI MÅ LÆRE NÅ
16. Hvilken lignelse viser hvordan vi kan vite at han er nær for døren?
16 Vi er alle — eller vi burde i det minste være det — interessert i å vite hvorvidt det store høydepunkt på begivenhetene vil komme i vår tid. Hvordan kan vi vite det, og hvordan kan vi bli hjulpet til å følge den rette handlemåte? Det Jesus videre sa til sine 12 apostler da han profeterte om «avslutningen på tingenes ordning», er også til veiledning for oss: «Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets greiner, og dets blad springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Matteus 24: 32—35; jevnfør Lukas 21: 27—33.
17. Hva vet vi som så dette begynne å skje, og hva gjør vi?
17 De av de «utvalgte» som fremdeles lever, og som opplevde den første verdenskrigs utbrudd i 1914, kan huske hvordan vi alle gledet oss da vi så ’dette begynne å skje’. Vi visste at Kristus, som nettopp var blitt innsatt på tronen, var «nær for døren» og snart ville fullbyrde dommen over denne onde «tingenes ordning». Vi gledet oss fordi «Guds rike er nær» og skal overta makten over verden og begynne å fungere som en verdensregjering. Vi har ikke gått trett fordi vi i løpet av disse godt og vel 60 årene gang på gang er blitt minnet om at Guds messianske rike er «nær for døren». Vi er ikke blitt likegyldige overfor denne påminnelsen, og den har ikke mistet sin kraft og virkning hva oss angår. Vi vet at vi tilhører den «generasjon» som så disse ting begynne å skje i 1914, da «hedningefolkenes tider» endte, og vi tror Jesu ord om at denne «generasjon» også vil få se slutten på disse betydningsfulle ting, at den vil få se det hele kulminere med at Riket går av med seieren og tar hånd om alle menneskenes anliggender.
18. Advarer vi menneskene bare for å skremme dem til å gjøre det som er rett?
18 En verdensomfattende katastrofe som vil berøre langt flere mennesker og institusjoner enn vannflommen på Noahs tid, vil snart komme over denne «verden av ugudelige». (2 Peter 2: 5) Dette må bli innskjerpet de «utvalgte» og alle andre som er interessert i en fullkommen, rettferdig verdensregjering. Vi har ikke til hensikt å skremme folk ved å benytte et falskt skremmemiddel i likhet med dem som forkynner den gudsbespottelige læren om evig pine i et brennende helvete for å få folk til å omvende seg og begynne å gå i en eller annen kirke. Det er ikke bare menneskenes nåværende liv som er i fare, men også deres evige liv, og som Guds utnevnte ’vektere’ er vi derfor forpliktet til å advare rettferdselskende mennesker. (Esekiel 3: 17—21; 33: 6—20) Vi ønsker å oppfylle våre forpliktelser overfor Gud. Når vi tar dette alvorlig, oppfyller vi ikke våre forpliktelser bare av frykt for ham. Vi ønsker å vise kjærlighet overfor Gud og våre medmennesker, spesielt overfor våre kristne brødre.
19, 20. Ønsket Jesus at den advarsel han ga sine apostler, skulle være forgjeves?
19 Jesus Kristus ønsket ikke å forkynne og profetere uten noen mening. Han ønsket ikke at det hele skulle være forgjeves da han advarte sine disipler: «Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW; parousia] være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag [!] la Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer.
20 Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Matteus 24: 36—44.
21. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Jesu lignelse, og hvilket argument kan trekkes fram?
21 Betyr Jesu lignelse om husbonden at hvis han lot sine disipler i vår tid i forveien få vite dagen og timen for hans komme for å holde regnskap, ville han være sikker på å finne oss alle våkne og på vakt? Burde vi ikke i forveien få kjennskap til den nøyaktige dagen og timen? Det er ofte slik vi gjør det i dag: Når vi skal besøke noen, gir vi kanskje beskjed i forveien, slik at de ikke skal bli overrasket, men kan ha alt klart og ikke bli brakt i forlegenhet.
22. Hvorfor sier ikke Jesus ifra på forhånd når han kommer?
22 Det er annerledes med Jesus Kristus, for hans disipler er i virkeligheten hans slaver. Han ønsker at de til enhver tid skal være interessert i hans komme for å holde dom, og at de derfor til enhver tid skal være beredt til å tjene ham av kjærlighet til ham. Han ønsker ikke at de skal være hyklerske øyentjenere som i siste øyeblikk før han kommer, later som om de alltid har vært opptatt i hans tjeneste. Ettersom disiplene ikke får vite i forveien nøyaktig når han vil komme, blir deres kjærlighet til og lydighet mot ham hele tiden prøvd. Er de oppriktig interessert i hans rike, og er de alltid beredt til å innta sin plass i denne verdensregjeringen? Eller tar de seg tid til å delta i verdslige anliggender, for eksempel i verdslig politikk? Kongen Jesus Kristus føler avsky for en lunken tjeneste, for mennesker som ikke vier ham udelt oppmerksomhet. Han ønsker ingen hyklere i sitt rike.
23, 24. Ved hjelp av hvilke lignelser understreket Jesus dette?
23 Dette ble understreket av Jesus Kristus i hans lignelser om den «tro og kloke tjener» og om den «onde tjener», som han fortalte sine disipler like etter at han hadde oppfordret dem til å ’være rede’ til enhver tid. (Matteus 24: 45—51) De av Kristi disipler som viser seg å være trofaste, kloke og kjærlige tjenere for ham, og som inntar en kompromissløs holdning til hans lovte verdensregjering, vil få stor lønn. Vi tjener ham ikke bare for lønnens skyld. Ikke desto mindre har han lovt å gi oss en stor lønn som et uttrykk for hans verdsettelse av det vi gjør. Ønsker vi å få del i denne lønnen? Alternativet er å bli straffet for utroskap. (Lukas 12: 35—46) Var kjærlighet til Jehovas salvede Konge gjør at vi ønsker å få del i den lønn som trofasthet gir, ikke sant? Hvis vi svarer ja på dette spørsmålet, bør vi også følge Kongens, Jesu Kristi, oppfordring:
24 «Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» — Markus 13: 32—37; Lukas 21: 36.
25. Hva bør vi derfor nå ha blikket festet på, og hvorfor?
25 Måtte vi alle alltid ha blikket festet på det «tegnet» som har vist seg siden 1914! (Matteus 24: 3) Måtte det stimulere oss til alltid å holde oss våkne, for den messianske verdensregjering er nær!
[Studiespørsmål]
