Utvelgelsen av dem som skal få del i verdensherredømmet
Kapittel 7
Utvelgelsen av dem som skal få del i verdensherredømmet
1. Hvilke spørsmål i forbindelse med hvem som vil få del i verdensherredømmet, var en gang en hemmelighet?
HVEM vil få del med kong Davids herliggjorte, evige Arving i den lovte verdensregjering? Hvor mange vil få være med i denne regjeringen? Og hvor vil den ha sitt sete — her på jorden eller oppe i himmelen? Svarene på disse spørsmålene var en gang en hemmelighet. Men slik forholder det seg ikke lenger nå.
2, 3. Hvor var Johannes da han fikk Åpenbaringen, og hvorfor befant han seg der?
2 Ved slutten av det første århundre av vår tidsregning åpenbarte kong Davids evige Arving til det messianske rike, Jesus Kristus, svarene på disse spørsmålene. Ved hjelp av en åpenbaring overbrakte han på mirakuløs måte disse opplysningene til en mann som befant seg her på jorden, ikke i Jerusalem, men på fangeøya Patmos i Egeerhavet, ikke langt fra den gamle byen Efesos i Lilleasia. Ja, denne mannen var en kjødelig, omskåret jøde. Befant denne jøden seg på denne romerske fangeøya fordi han hadde deltatt i det jødiske opprør i år 66 e. Kr., et opprør som førte til at de romerske hærstyrker i år 70 e. Kr. ødela den jødiske nasjon? La oss høre hva denne jødiske fangen selv har å fortelle oss:
3 «Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for [hva?] Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamon og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» — Åpenbaringen 1: 9—11.
4, 5. a) Hvordan hadde Johannes kommet i kontakt med Jesus Kristus? b) Hva hadde Johannes fått del i sammen med dem han skrev til?
4 Denne Johannes, Sebedeus’ sønn, hadde drevet fiske på Den galileiske sjø, men hadde sluttet i fiskeryrket for å bli en ’menneskefisker’, en av Messias’, Jesu, 12 apostler. (Matteus 4: 18—22; Lukas 5: 1—11) Johannes var altså en jøde som var blitt omvendt til kristendommen, en trofast disippel av Jesus, Messias eller Kristus, av ham som var blitt salvet med Guds ånd til å være den messianske konge. Johannes hadde vært øyenvitne til at Jesus Kristus var blitt pelfestet på Golgata, og på den tredje dagen deretter hadde han sett den oppstandne Jesus. På den 40. dagen deretter hadde han og de andre apostlene sett den oppstandne Jesus Kristus fare opp til himmelen for å sette seg ved Guds, sin himmelske Fars, høyre hånd.
5 Apostelen Johannes var dessuten i Jerusalem på pinsedagen i år 33 da Jehova Gud brukte Jesus som sin Hovedformidler ved å la ham utgyte den hellige ånd over omkring 120 disipler som var kommet sammen. (Apostlenes gjerninger 1: 1 til 2: 36) På det tidspunkt da Johannes skrev Åpenbaringen, i år 96 e. Kr., hadde han således utholdt trengsler og lidelser som en kristen i 63 år. Johannes omtalte seg selv som en som hadde del med Kristi andre disipler i Riket. Hvor mange skulle få del i Riket, i verdensregjeringen? Johannes omtaler seg selv som den disippel «som Jesus elsket», og han fikk det privilegium å få kjennskap til dette. — Johannes 13: 23, 21: 20.
6, 7. a) Hvilket berg hadde Johannes ofte stått på sammen med Lammet, Jesus Kristus? b) Hvor mange fikk Johannes se stå sammen med Lammet på det himmelske Sions berg?
6 Apostelen Johannes kunne huske at døperen Johannes i år 29 e. Kr. hadde pekt på den åndssalvede Jesus og sagt: «Se der Guds lam!» Det var av den grunn Johannes, Sebedeus’ sønn, fulgte Jesus. (Johannes 1: 36—40) Da Johannes 67 år senere under inspirasjon så den herliggjorte Jesus Kristus i et syn og hørte ham bli omtalt som «Lammet», forsto han følgelig hvem det var, at det ikke var noen annen enn Jesus Kristus, som på jorden var blitt ofret som et uskyldig lam på Guds alter. (Johannes 1: 29; 1 Peter 1: 18, 19) I årene 30—33 e. Kr. hadde Johannes mange ganger stått sammen med dette symbolske Lam, Jesus Kristus, på det jordiske Sions berg, det berg hvor byen Jerusalem lå. Men dette jordiske fjellet ble brukt som et symbol på et sted i himmelen hvor den messianske verdensregjering skulle ha sitt sete. Hvem skulle stå der sammen med Lammet, Jesus Kristus, og sammen med ham ha del i den himmelske verdensregjering? Johannes merket seg tallet på dem og sa:
7 «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» — Åpenbaringen 14: 1, 3—5.
8. Hvordan ble det vist at det ville være få som fikk del i Riket?
8 Det var altså bare 144 000 som var «kjøpt fra jorden», «kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet», for å få en plass på Sions berg i himmelen, regjeringssetet. Er det mulig? Bare 144 000 av alle de milliarder av mennesker som har levd og dødd i løpet av de 1900 årene som har gått siden Kristi apostlers dager? Bare så forholdsvis få som 144 000? Denne bibelske kjensgjerning er direkte i strid med kristenhetens lære, som går ut på at dens mange hundre millioner kirkemedlemmer vil komme til himmelen når de dør. La oss huske at ’førstegrøden’ av en høst ikke er hele høsten, men bare en liten del av den. At Rikets medlemmer skulle være få, var noe Jesus antydet da han sa til sine disipler: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen.» — Lukas 12: 32, 33.
ÅNDELIGE ISRAELITTER
9, 10. a) Hva måtte de 144 000 bli beseglet med? b) Hvilket folk måtte de tilhøre, og hvor mange skulle det være av hver stamme?
9 Dette forholdsvis lille tallet, 144 000, er ikke noen feilberegning. Johannes hadde nevnt det tidligere, i Åpenbaringen 7: 1—8. Det blir der tydelig vist at ett av de krav de som skal tilhøre den «lille hjord» og få del i Riket, må oppfylle, er at de må bli merket i pannen med «den levende Guds segl», i tillegg til at de må ha Lammets navn og dets Fars, Jehova Guds, navn skrevet på sine panner. Hvor mange oppfyller dette kravet, og hvilken nasjon eller rase tilhører de? Apostelen Johannes lar oss ikke være i tvil om det, for han sier:
10 «Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og førtifire tusen beseglede av alle Israels barns stammer: av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen, av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen, av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.» — Åpenbaringen 7: 4—8.
11, 12. a) Hvilket Israel måtte de 144 000 tilhøre? b) Hvor mange kjødelige jøder oppfylte kravene ifølge Romerne 9: 29 og 11: 5?
11 Navnene på disse 12 stammer skiller seg ut fra navnelisten over de opprinnelige 12 stammer i det kjødelige Israel, som vi finner i 1 Mosebok 49: 3—28. Det er også passende, for Åpenbaringen 7: 4—8 omtaler navnene på det åndelige Israels stammer. De må være åndelige israelitter for å få stå sammen med Lammet, Jesus Kristus, på det himmelske Sions berg. (Åpenbaringen 14: 1—3; Hebreerne 12: 22) Her må vi ta i betraktning de ordene som ble rettet til Lammet, Jesus Kristus, i Åpenbaringen 5: 9, 10: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte [du] oss til Gud av [av hvem? Av det kjødelige, omskårne Israel? Nei, men av] hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!» Bibelens historiske beretning viser at det bare var en «levning» av jøder etter kjødet som ble kristne. Det var akkurat som den kristne jøden apostelen Paulus sa:
12 «Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.» Og: «Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake etter nådens utvelgelse [og ikke etter kjødelig israelittisk herkomst].» — Romerne 9: 29; 11: 5.
13, 14. a) Må de 144 000 være kjødelige israelitter? b) Hvorfor må de være åndelige israelitter?
13 For at de 144 000 «av hver stamme og tunge og folk og ætt» skulle kunne bli betraktet som «israelitter», måtte de være det i billedlig betydning, det vil si, de måtte være israelitter i sitt indre. Som Romerne 2: 29 sier: «Den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden.»
14 Det er også noe annet som gjør at de som skal få del i verdensherredømmet sammen med Jesus Kristus, må være åndelige israelitter. Det er den nødvendige faktor som Jesus henledet den jødiske rådsherren Nikodemus’ oppmerksomhet på da han sa: «Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. . . . Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. . . . således er det med hver den som er født av Ånden.» (Johannes 3: 3—8) Ved sin ånd avler følgelig Gud både de kjødelige jøder og de ikke-jøder som blir innvigde, døpte disipler av Kristus, og som han utvelger til å bli delaktige med Kristus i verdensherredømmet. De blir alle åndelige israelitter.
15. Hvem utgjør nå «Guds Israel»?
15 Vi kan derfor forstå at slike åndsavlede kristne (som er tatt ut både blant jøder og blant hedninger) er en «ny skapning». De følger denne guddommelige «rettesnor», ikke lovpakten, som ble gitt gjennom Moses ved Sinai berg i Arabia. Det er med tanke på dem som tilhører denne ’nye skapning’, den kristne jøden Paulus skriver: «Så mange som går fram etter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!» — Galaterne 6: 15, 16.
16. Vil hedningene bli underlagt et herredømme som vil bli utøvd av jøder i det jordiske Jerusalem?
16 Det er følgelig galt, ubibelsk, å hevde at de kjødelige, omskårne jøder, de som er «Israel etter kjødet», skal bli verdensherskere på jorden, og at Jerusalem i republikken Israel skal være deres hovedstad. (1 Korintierne 10: 18) Mennesker som tilhører de hedenske nasjoner, kommer ikke til å bli underlagt et verdensherredømme som vil bli utøvd av slike kjødelige, omskårne israelitter. Om ikke lenge, når Guds tid er inne, vil i stedet alle nasjonaliteter, kjødelige jøder innbefattet, bli underlagt det himmelske verdensherredømme som vil bli utøvd av de «tolv stammer» som utgjør det åndelige Israel, og dets Konge, Jesus Kristus.
VERDENSREGJERINGENS MEDLEMMER FÅR EN OPPSTANDELSE
17, 18. Hva forutbestemte Gud med hensyn til dem som skulle få del i verdensherredømmet?
17 Jehova Gud, universets Overherre, bestemte i forveien hvor mange som skulle få del med Kristus i Rikets styre over hele jorden. Han bestemte også i forveien hvilke krav som skulle stilles til dem, og hvilke kvalifikasjoner de som skulle aktes verdige til å få del i verdensherredømmet, måtte ha. Det er derfor det bare er 144 000 som får bli medlemmer av verdensregjeringen sammen med Jesus Kristus. De må være åndelige israelitter. Med unntagelse av hans Sønn, Jesus Kristus, bestemte imidlertid ikke Jehova i forveien hvilke enkeltpersoner som skulle få dette privilegium. Det han bestemte i forveien, var de krav Rikets arvinger måtte oppfylle, og de kvalifikasjoner de måtte ha. I lys av dette kan vi forstå det som sies i Romerne 8: 29, 30:
18 «Dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre; og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.»
19. Hvilke lidelser var det forutbestemt at de som skulle få del i verdensherredømmet, skulle bli utsatt for?
19 I samsvar med det som er forutbestemt, må de som blir «likedannet med hans Sønns bilde», lide i likhet med ham nå, slik som apostelen Johannes på øya Patmos antydet. De må holde ut like til døden. Men til trøst for dem skrev apostelen Paulus: «Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham; holder vi ut, skal vi og herske med ham.» (2 Timoteus 2: 11, 12) Og da apostelen Johannes var i fangenskap, fikk han befaling om å skrive til menigheten i Smyrna: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!» — Åpenbaringen 2: 10.
20, 21. Hva slags oppstandelse må de få del i? Hvorfor?
20 Ettersom de 144 000 åndelige israelitter er de «som er kjøpt fra jorden», og som er «kjøpt fra menneskene», skal de ikke lenger være på jorden, blant menneskene. Som «en førstegrøde for Gud og Lammet» må de bli framstilt for dem i himmelen. Den oppstandelse de får etter at de har vært tro inntil døden, må derfor være en oppstandelse til åndelig liv i himmelen. De får del i den åndelige oppstandelse, som blir beskrevet i 1 Korintierne 15: 42—55. (Åpenbaringen 14: 3, 4) Fordi de 144 000 åndelige israelitter har lidt i likhet med Kristus og vist seg tro mot Gud like til døden, får de en stor lønn av Gud, som kan oppreise de døde. Den lønn disse trofaste får, blir beskrevet i Åpenbaringen 20: 4—6. Der skriver apostelen Johannes, som selv så fram til den himmelske lønn:
21 «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd [hvorfor?] for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. . . . Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.»
22—24. Hvordan kan det sies at disse ikke tilber dyret eller dets bilde?
22 Helt fra det første århundre og fram til i dag har de 144 000 åndelige israelitter, som er blitt utvalgt til å være Jesu Kristi medkonger i den himmelske regjering, nektet å tilbe det symbolske «dyret», det politiske system som behersker hele jorden ved hjelp av menneskelige regjeringer. I de åndelige israelitters historie, fra apostlenes dager og fram til nå, har den romerske verdensmakt og den angloamerikanske verdensmakt vært de mest fremtredende medlemmene av det politiske «dyr». De har vært de to siste ’hodene’ på dette sjuhodete dyr.
23 Den angloamerikanske verdensmakt, den sjuende verdensmakt ifølge Bibelens profetier, har vært den som i første rekke har anbefalt og støttet «dyrets bilde». Dette «bilde» av det verdensomfattende styre som blir utøvd av regjeringer som er opprettet av mennesker, var først Folkeforbundet og er nå De forente nasjoner, som har som oppgave å opprettholde freden og sikkerheten i verden. Som vi husker, ble den angloamerikanske verdensmakt framstilt ved det ’lille’ horn med øyne og en munn på hodet på det «fjerde dyr» i Daniels syn om de fire dyr.
24 De som utgjør den trofaste levning av de 144 000 åndelige israelitter, har nektet å tilbe det politiske «dyr» ved å tilbe Staten eller noen av dens symboler. De har også nektet å tilbe det mest fremtredende «hode» på «dyret», nemlig den britisk-amerikanske verdensmakt. Og ettersom de nekter å tilbe det symbolske «dyr», nekter de også å tilbe dets «bilde», som ble anbefalt opprettet av den sjuende verdensmakt, det ’lille’ horn med øyne og munn. — Åpenbaringen 13: 1—17.
25. Hvilke lidelser ble de utsatt for under den første verdenskrig fordi de nektet å tilbe Staten?
25 Fordi de nektet å innta en patriotisk holdning og tilbe den politiske stat, gikk det symbolske ’lille’ horn, den angloamerikanske verdensmakt, til handling. Den undertrykte denne levning av «den Høyestes hellige», slik det var blitt forutsagt i Daniel 7: 25. For å prøve deres hengivenhet overfor det messianske rike, som ble opprettet i 1914, da «hedningefolkenes tider» utløp, overga den Høyeste sine «hellige» i det symbolske ’lille’ horns hender i «én tid og tider og en halv tid» eller i tre og et halvt år, under den første verdenskrig. Men de lidelser de «hellige» ble utsatt for den gangen, og de lidelser de er blitt utsatt for senere, har ikke kunnet få dem til å inngå kompromiss.
26. Hva slags død dør de som får del i verdensherredømmet?
26 Den «Høyestes hellige» vet at selv om mennesker skulle drepe dem fordi de trofast lever i samsvar med det vitnesbyrd de avlegger om Guds messianske rike, vil de få en oppstandelse. Deres død vil ikke være «den annen død», som det ikke er mulig å få noen oppstandelse fra. (Åpenbaringen 2: 10, 11; 20: 6; 21: 8) Det er åndsavlede kristne, som har en slik udelt hengivenhet, den Høyeste utvelger for at de skal få være med hans Sønn, Jesus Kristus, i den kommende verdensregjering. Vil menneskehetens interesser kunne være i tryggere hender enn i hendene til dem Gud utvelger? Nei!
27. Hvorfor vil Guds regjering være den beste regjering menneskene kan få?
27 Av den grunn kan alle som elsker en rettferdig regjering, en regjering som er fri for korrupsjon, se fram til det tusenårige styre som vil bli utøvd av kongen Jesus Kristus og hans 144 000 medregenter. Jehova Gud har som den universelle Overherre til hensikt å gi hele menneskeheten den aller beste regjering. Det vil være en overmenneskelig verdensregjering, som vil være fullt ut i stand til å fjerne alle de dårlige virkningene av menneskenes flere tusen år gamle vanstyre. Overfor denne uovervinnelige verdensregjering vil den mektige sjuende verdensmakt og alle de andre verdslige nasjoner i og utenfor De forente nasjoner måtte gi tapt. De vil bli tilintetgjort i den «store trengsel», som nå er så nær. Selv Satan Djevelen og hans demoner, den usynlige makt bak det sjuhodete «dyr», det politiske herredømme, vil finne at all motstand er til ingen nytte. De vil ikke lenger usynlig få øve noen makt over verden, men vil bli holdt i fangenskap i en forseglet avgrunn i de 1000 år da Kristus og hans 144 000 medkonger og medprester hersker. — Åpenbaringen 20: 1—3.
28. Hvorfor venter vi at Riket meget snart vil begynne å utøve sitt herredømme?
28 Med stor forventning og i bønn til den suverene Herre, Jehova, ser vi fram til at engelens fortrøstningsfulle ord til Daniel skal gå i oppfyllelse: «Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» (Daniel 7: 27) Den tid da Jehova skal overgi verdensherredømmet til Jesus Kristus og alle hans andre «hellige», må nå være meget nær. I over 1940 år, siden pinsedagen i år 33 e. Kr., har Jehova vært opptatt med å velge ut de 144 000 som skal få del i Rikets herredømme over hele jorden sammen med hans hellige Sønn, Jesus, Messias. Vi må nå leve i de dager da de siste av denne levning av de utvalgte 144 000 «hellige» befinner seg på jorden. Det er nå over 60 år siden «hedningefolkenes tider» endte, noe de gjorde i oktober 1914. Den tid da den innsatte himmelske Konge, Jesus Kristus, skal sønderslå nasjonene i den største trengselstid som menneskene noen gang har opplevd, må følgelig være nær. — Salme 2: 5—9.
29. Hvorfor ønsker vi å overleve «endens tid» for nasjonene?
29 «Endens tid» er nå i ferd med å utløpe for nasjonene. Måtte det ikke også bety enden for oss personlig. (Åpenbaringen 19: 11—21) Måtte vi hver dag oppfylle våre forpliktelser overfor den suverene Herre, Jehova Gud, slik at vi, hvis det er hans vilje, kan få oppleve Kristi tusenårige verdensherredømme.
[Studiespørsmål]
