Kapittel 8

Viktige dager i «endens tid»

1. Hvilke tidsperioder faller innenfor «endens tid»?

«ENDENS tid» har sin egen ende eller avslutning. «Den vil nå sitt høydepunkt i en «trengselstid» som nasjonene aldri har opplevd maken til, og som de heller aldri mer vil oppleve maken til. I denne «endens tid» er det visse viktige dager eller tidsperioder som direkte berører «den Høyestes hellige», de siste gjenlevende av Kristi åndsavlede disipler, som skal være sammen med Jesus Kristus i himmelen. Disse ’dagene’ var av så stor betydning at profeten Daniel i gammel tid ble gjort kjent med dem. — Daniel 7: 25.

2. Hvordan vil det til slutt gå med nasjonene, som forfølger de «hellige»?

² I den siste delen av det 11. kapittel i sin profeti peker Daniel på vårt 20. århundre og den bitre kampen mellom den demokratiske, liberale, kapitalistiske gruppe av nasjoner og de ikke-kapitalistiske nasjoner. Begge disse blokkene av nasjoner har forfulgt dem som er igjen av Jehova Guds åndsavlede «hellige», som nå er kjent som hans kristne vitner. (Esaias 43: 10—12; 44: 8) Daniel avslutter det 11. kapittel i sin bok med et profetisk bilde av det endelige angrep den totalitære «Nordens konge» vil rette mot levningen av de åndsavlede  vitner, og sier så: «Så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.» Det vil også bære til enden med hans politiske rival i kampen om verdensherredømmet, den demokratiske «Sydens konge», og det vil heller ikke være noen som hjelper ham. — Daniel 11: 45.

3, 4. Hvem var Mikael og «[Daniels] folks barn»?

³ Hvordan vil både «Nordens konge» og «Sydens konge» bli rammet av en slik fullstendig ødeleggelse? Jehovas engel forklarte dette for Daniel med følgende profetiske ord: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» — Daniel 12: 1.

⁴ I andre publikasjoner som er blitt utgitt av Selskapet Vakttårnet, er det blitt vist at Mikael, den store himmelske fyrste som vernet om Daniels folks barn den gang, i det sjette århundre før Kristus, er Guds Sønn, som ble Herren Jesus Kristus. (Daniel 10: 13, 20; Judas 9; Åpenbaringen 12: 7) Daniels folks barn den gangen var den trofaste levning av israelitter som forlot Babylon og gjenoppbygde byen Jerusalem og Jehovas tempel der.

5. Til gagn for hvem står nå Mikaels den store fyrste’ fram?

⁵ I dag er ikke Daniels folk de kjødelige, omskårne israelitter, som forkaster den Messias som Daniel forutsa skulle komme (9: 24, 25), men levningen av de åndelige israelitter, de åndsavlede kristne vitner for Jehova nå i det 20. århundre. Det er til gagn for disse åndelige israelitter, denne åndelige levning, at den herliggjorte  Messias, Jesus, som nå igjen er ’Mikael, den store fyrste’ i himmelen, står fram og gjør bruk av sin makt og myndighet. Dette skjer før den «trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid».

6. Hvem vil få overleve den kommende «trengselstid»?

⁶ Denne usedvanlige «trengselstid» er den «store trengsel» som omtales i Åpenbaringen, som Jesus formidlet. Den ble billedlig framstilt ved Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr., en ødeleggelse som Jesus Kristus forutsa. (Åpenbaringen 7: 14, Matteus 24: 21, 22) Det er med denne «store trengsel» den tidsperiode som blir omtalt som «endens tid», når sitt store høydepunkt. «Nordens konge» og «Sydens konge» vil ikke unngå å bli tilintetgjort i denne «store trengsel» eller «trengselstid» som er uten sidestykke, men det kommer til å være andre som vil unngå å bli det. Hvem er det? Daniels folk i vår tid, levningen av de åndelige israelitter, de «som finnes oppskrevet i boken». (Se Malakias 3: 16 og Hebreerne 12: 23.) Åpenbaringen 7: 9—17 forsikrer oss også om at en «stor skare» av mennesker som tilber Daniels Gud og tror på Messias, Jesus, skal få overleve sammen med den åndelige levning. Gud fører en fortegnelse over sine trofaste tilbedere.

7, 8. Hvordan vil døde mennesker våkne opp enten til evig liv eller til evig skam?

⁷ Hvilke storslagne framtidsutsikter har vi derfor ikke! Etter denne «trengselstid», som kommer til å være uten sidestykke i menneskenes historie, vil oppstandelsen av de døde begynne under det styre som blir utøvd av Guds verdensregjering med Messias, Jesus, eller ’Mikael, den store fyrste’ som konge. Dette er den  rekkefølge begivenhetene vil finne sted i ifølge det engelen sa til Daniel, som nå går videre og forteller hva engelen sa: «Og de mange som sover i jordens muld. skal våkne opp, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.» — Daniel 12: 2.

⁸ Hvordan disse som har bodd på jorden før, oppførte seg i sitt tidligere liv, vil naturligvis berøre den stilling de til å begynne med vil være i på jorden under den messianske verdensregjerings styre. Men det er hvordan de deretter innretter sitt liv under denne verdensregjerings tusenårige styre, som vil avgjøre hvorvidt de blir dømt verdige til å få leve evig på en paradisisk jord, eller om de blir tilintetgjort for alltid til skam og evig avsky. I Johannes 5: 28, 29 sa Jesus Kristus at de som får en oppstandelse, skal få disse muligheter.

9. Hvem som skinner, fører mange til rettferdighet, og når gjør de det?

⁹ «Den Høyestes hellige», som blir delaktige i det himmelske rike og herredømme sammen med Messias, Jesus, ’Mikael, den store fyrste’, får da en herlig stilling og storslagne privilegier. Angående dette sa engelen videre til Daniel: «Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evinnelig og alltid.» (Daniel 12: 3) De som blir ført til rettferdighet under den messianske verdensregjering, vil være slike som oppnår «evig liv» på den paradisiske jord. Men allerede nå, i «endens tid», viser de som tilhører levningen av «den Høyestes hellige», at de er forstandige, ved å være travelt opptatt med å føre den ’store  skare’ til rettferdighet, slik at den kan ha håp om å oppnå evig liv på den paradisiske jord. — Matteus 25: 46, NTN.

IKKE LENGER EN FORSEGLET BOK

10. Hva er grunnen til at det blir kastet lys over Bibelens profetier i vår tid?

¹⁰ Er vi blant dem som fører de mange til rettferdighet, eller er vi blant dem som blir ført til rettferdighet, slik at vi kan ha håp om evig liv? I begge tilfelle bør vi være klar over at vi lever i en begunstiget tid. Siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, har vi levd i «endens tid». Det har vært en tid med økt åndelig opplysning, for vårt hjerte og sinn er nå blitt åpnet, slik at vi har kunnet forstå mange av Bibelens profetier som vi tidligere ikke har forstått, Daniels profeti innbefattet. Vi lever i den tid engelen pekte fram til da den sa til Daniel: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den [fare omkring, MMM], og kunnskapen [den sanne kunnskap, NW] skal bli stor.» — Daniel 12: 4.

11. Hvem er de «mange» som ’farer omkring’, og som blir omtalt i Daniel 12: 4?

¹¹ I dag farer milliarder av mennesker av sted med stor hastighet ved hjelp av alle slags moderne transportmidler. Men det er ikke disse «mange» som blir omtalt i profetien i Daniel 12: 4. Etter at den første verdenskrig hadde endt, i 1918, var det imidlertid «mange» som tilhørte de internasjonale bibelstudenter, som begynte å «fare omkring». Hvordan gjorde de det? De gjorde det i åndelig forstand, ved nøye å studere Bibelens profetier, Daniels profeti innbefattet.  Tiden var nå inne til at hemmeligheter i Guds Ord, ting som i lang tid hadde vært skjult, skulle bli åpenbart. De som på den måten har ’fart omkring’ i åndelig forstand, har fått stor kunnskap ved at de har tilegnet seg den «sanne kunnskap» i Guds Ord, som nå ikke lenger er en forseglet bok. De er på en uselvisk måte opptatt med å spre den «sanne kunnskap» både muntlig og ved hjelp av det trykte ord, slik at alle som ønsker å oppnå evig liv under Guds verdensregjerings styre, kan handle i samsvar med denne kunnskapen og på den måten bli ført til rettferdighet. — Åpenbaringen 22: 17.

12, 13. Hvor mange «tider» skulle profetien ifølge engelen strekke seg over?

¹² Sammen med profeten Daniel skal vi nå høre på en av de englene han så i sitt syn. Denne engelen stilte et spørsmål som også er av interesse for oss: «Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?» Det vil si: Hvor lang tid ville det gå før de ting Daniel hadde fått se, fikk sin oppfyllelse? Svaret på dette spørsmålet ble gitt av en annen engel, som sverget med begge hendene oppløftet, for på den måten å bekrefte at hans svar var sant og pålitelig. Daniel sier:

¹³ «Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og svor ved ham som lever evinnelig: Én tid og tider og en halv tid, og når det hellige folks makt er fullstendig knust [så snart som det er blitt en ende på knusingen av det hellige folks makt, NW], skal alle disse ting fullendes.» — Daniel 12: 5—7

14. Hvorfor ble de «hellige» overgitt i det ’lille’ horns hånd?

¹⁴ Det er rimelig at disse tre tider og en halv tid  sikter til den samme tidsperioden som de tre tider og en halv tid som er nevnt i Daniel 7: 25, de «tider» eller «år» da «den Høyestes hellige» var overgitt i den sjuende verdensmakts hånd, den verdensmakt som ble symbolsk framstilt ved det ’lille horn’ med øyne og munn på hodet på det fjerde «dyr». Hensikten med at den Høyeste overgir sine «hellige» i den sjuende verdensmakt hånd i denne tidsperioden, er at «det hellige folks makt» skal bli «fullstendig knust». Det at den Høyeste tillot dette, ville tydelig vise hvilken fiendtlig holdning det symbolske ’lille’ horn (ja, også hele det «fjerde dyr») inntok til de «hellige», som står på den Høyestes universelle overherredømmes side.

DE TRE TIDER OG EN HALV TID

15. Når viser det seg at hornets makt ikke lenger har noen virkning?

¹⁵ Slutten på de tre tider og en halv tid eller de tre og et halvt måneår skulle avmerkes ved en «ende på knusingen av det hellige folks makt». (Daniel 12: 7, NW) Det ville naturligvis også bety at det politiske redskaps evne til å knuse Jehovas «hellige folks» makt ville få en ende; det som det forsøkte å gjøre i så måte, ville ikke lenger ha noen kraft eller virkning. Som autorisert dansk oversettelse av 1931 gjengir disse ordene: «Én tid, to tider og en halv tid! Når hans makt som knuser det hellige folk, er til ende, skal alle disse ting fullbyrdes.» (Se også James Moffatts oversettelse; An American Translation; The New American Bible.) Det politiske redskap som sto bak denne knusingen, som varte i tre og et halvt år, levde således videre etter den tiden, men det mistet sin evne til igjen å knuse  Jehovas helliges makt. Det atspredte ’hellige folk’ ville igjen bli samlet og reorganisert, og dets «makt» ville aldri mer bli tatt fra det.

16. Når ble «det hellige folks makt» knust, og hvordan skjedde det?

¹⁶ Det ble tydeligvis en «ende på knusingen av det hellige folks makt» den 21. juni 1918. Den dagen idømte den amerikanske føderale domstol presidenten og kassereren for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap og fem av deres medarbeidere fengselsstraffer på til sammen 140 år. Det var riktignok den 7. mai 1918 at disse Selskapets ledere og deres fremtredende medarbeidere ble arrestert av føderale embetsmenn, men det gjensto da at de skulle bli stilt for retten og dømt uten anledning til å løslates mot kausjon. Da den første verdenskrig endte, den 11. november 1918, befant derfor disse sju ledende representanter for de internasjonale bibelstudenter og en av deres nære medarbeidere seg i det føderale fengsel i Atlanta i Georgia i USA, som de var blitt overført til fra Brooklyn i New York den 4. juli 1918. En høy domstol i den angloamerikanske verdensmakt rettet på den måten et knusende slag mot Jehovas ’hellige folk’ den 21. juni 1918.

17, 18. Når begynte således perioden på tre og et halvt måneår?

¹⁷ Når begynte derfor de tre og et halvt årene som skulle nå sitt høydepunkt med at det ble rettet et knusende slag mot innvigde, døpte kristne? Hva markerte begynnelsen til denne tidsperioden?

¹⁸ Ifølge den bibelske månekalender falt den 21. juni 1918 på den 11. tammuz 1918, og når vi går tre måneår tilbake, finner vi at den 11. tammuz 1915 falt på den 23. juni 1915. Når vi så regner et halvt måneår eller  seks månemåneder bakover fra den datoen, kommer vi til den 11. tebet 1914, som svarte til den 28. desember 1914. — Se The Universal Jewish Encyclopedia, under overskriften «Jødisk kalender for 200 år», sidene 634—639.

19. Hva henledet Skapelsens fotodrama nasjonenes oppmerksomhet på?

¹⁹ Denne datoen, den 28. desember 1914 var svært passende. Fra begynnelsen av januar i det året hadde Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap vist det berømte Skapelsens fotodrama. I denne bibelske framstillingen, som var oppdelt i fire deler, hver på to timers varighet, ble oppmerksomheten henledet på Nebukadnesars drøm om billedstøtten, som var et symbol på verdensmaktene og også på Daniels drøm om de fire politiske «dyr» som han så stige opp av havet. Nasjonenes oppmerksomhet ble henledet på enden på «hedningefolkenes tider» og den katastrofe som ville følge deretter, og som ville berøre alle verdslige nasjoner. De ble dessuten advart om Harmageddon-slaget, som skulle bli etterfulgt av «nye himler og en ny jord». (Se sidene 50, 92, 94 i Tekstbok til Skabelsens fotodrama.) I oktober måned, da «hedningefolkenes tider» endte, og mens den første verdenskrig raste, var dette fotodramaet blitt vist for store tilhørerskarer i De forente stater, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Danmark, Sverige, Finland, Australia og New Zealand. — The Watch Tower for 15. desember 1914, sidene 371, 372.

20. Hva sa det første nummeret av den engelske utgaven av Vakttårnet som kom ut etter den 28. desember 1914, om de bønner som ble bedt om at det måtte bli slutt på den første verdenskrig?

²⁰ I The Watch Tower for 1. januar 1915 (Vagt-Taarnet  for mars 1915) kunne en under «Utsikt fra Vakttårnet» lese: «Da vår høyt aktede president [Thomas Woodrow Wilson] i forening med Hans Hellighet paven oppfordret kristne mennesker til å be Gud om at den europeiske krig måtte opphøre, erklærte vi at en sådan bønn ikke ville være i overensstemmelse med Guds anordninger og derfor ikke ville bli besvart. Vi påviste at ifølge Skriften utløp de 2520 år, da hedningene skulle ha makten, i september 1914, og at den inneværende krig er den som i Bibelen er satt i forbindelse med den allmektige Guds store dag — ’hevnens dag fra vår Gud’. Vi pekte på Herrens ord ved profeten Joel, hvordan alle nasjoner skulle samles i Josafats dal — dødens dal.» I samsvar med denne tanken hadde den første studieartikkelen i den engelske utgaven av dette nummeret av bladet tittelen «Det første Harmageddon-slag». — Side 7.

21. Hvordan framgikk det av årsteksten for 1915 at en ventet å bli utsatt for lidelser?

²¹ En ventet den gang at de internasjonale bibelstudenters menigheter skulle bli utsatt for forfølgelse, for under overskriften «1915 — vår årstekst — 1915» sto det i det samme nummeret av den engelske utgaven: «Som tekst for året har vi valgt de ordene Mesteren like forut for sin korsfestelse uttalte til to av sine kjære disipler, som hadde bedt om å få sitte med ham på hans trone. Vi har valgt Mesterens svar som tekst for dette året: ’Kan I drikke den kalk jeg skal drikke?’ — Matteus 20: 20—23.» (Side 11) På det tidspunkt var ti nasjoner og riker med i krigen, og flere skulle komme med i den i løpet av 1915 og deretter, slik at det til slutt var 28  nasjoner og riker som var innblandet i den første verdenskrig. Jehovas ’hellige folk’, som da var kjent som de internasjonale bibelstudenter, kunne derfor ikke unngå de forfølgelser og lidelser som det innebar å drikke deres Mesters, Jesu Kristi, kalk.

22. Hva var nasjonene blitt advart om angående 1914 siden 1876?

²² Helt siden 1876 hadde de som senere ble knyttet til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap og Den Internasjonale Bibelstudieforening, offentlig erklært at «hedningefolkenes tider» skulle utløpe om høsten i 1914. De advarte følgelig hele verden om at disse hedenske nasjoner skulle bli tilintetgjort, og at Guds tusenårige rike med hans herliggjorte Sønn, Jesus Kristus, som konge ville tre i deres sted. Ettersom disse innvigde, døpte, åndssalvede kristne hadde kunngjort at alle verdslige nasjoner, Storbritannia og Nord-Amerikas forente stater innbefattet, om kort tid ville bli tilintetgjort, var disse nasjonene innstilt på å tilintetgjøre disse kristne menneskene, som forkynte Guds rike med Kristus som konge. De benyttet seg av situasjonen under den første verdenskrig for å gjøre dette. — Se Åpenbaringen 11: 3—10; 13: 1, 2, 5, 7.

23. Hvilken bok som kom ut i 1917, var også årsak til forfølgelse?

²³ Den 17. juli 1917 friga Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap en bok som behandlet Åpenbaringen og Esekiels profeti. Denne boken, som i oversettelse fikk tittelen «Den fuldbyrdede Hemmelighed», understreket naturligvis også at den religiøse Babylon den store og dens politiske, militære, juridiske og kommersielle venner ville bli tilintetgjort. (Jakob 4: 4) De politiske myndigheter hadde nå enda en grunn til å ’knuse det  hellige folks makt’, noe de også ble tilskyndt til av Babylon den stores presteskap. Dette klarte de da de tre og et halvt år utløp, den 21. juni 1918. Denne perioden begynte således den 28. desember 1914, den første vinteren på de nordlige breddegrader under den første verdenskrig. På det tidspunkt ble de internasjonale bibelstudenter, som av samvittighetsgrunner nektet å delta i kjødelig krigføring, utsatt for et stadig større press, som hadde til hensikt å få dem til å inngå kompromiss. Dette var tilfelle både i Storbritannia, Tyskland, Østerrike-Ungarn, Frankrike, Belgia og i de fem andre landene som da var innblandet i verdenskonflikten, som etter hvert ble mer og mer omfattende. Det skriftstedet de hadde valgt som årstekst for 1915, var i samsvar med dette. Det er således tydelig hvilken periode de tre tider og en halv tid omfatter.

24. Forsto Daniel synet? Hva ble sagt til ham?

²⁴ Profeten Daniel kunne naturligvis ikke se for seg hvordan alle de ting som var blitt åpenbart for ham, skulle finne sted nå i vår tid. Han sa selv: «Og jeg hørte det, men forsto det ikke, og jeg sa: Herre! Hva er det siste av disse ting? Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid. Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.» — Daniel 12: 8—10.

25, 26. Hvilken gruppe mennesker som blir nevnt, ønsker vi å tilhøre?

²⁵ Daniel ’forsto ikke’ det han hørte den gangen. Men vi som lever nå, i «endens tid», som begynte i 1914, kan  forstå det. Men hvis vi ’er ugudelige’, vil vi ikke kunne forstå det. Hvordan handler vi så? Er vi «ugudelige», eller er vi «forstandige»? Følgene vil bli svært forskjellige.

²⁶ La oss tenke alvorlig over det engelen sa om den forestående «trengselstid», nemlig at de av Daniels folk som fantes «oppskrevet i boken», skulle «bli frelst». (Daniel 12: 1) Ønsker vi å være knyttet til Daniels «folk»? Da bør vi sørge for at vi ikke er å finne blant de ugudelige nå i endens tid. Vi ønsker at vårt navn skal «finnes oppskrevet i boken», i Guds bok. Hvis vi skal oppnå det, må vi være «forstandige». Vi må gå til Guds Ord og søke den veiledning det gir i denne avgjørende tiden, og så handle i samsvar med Guds vilje. Måtte den «sanne kunnskap» finnes hos oss i rikelig monn!

DE 1290 DAGER OG DE 1335 DAGER

27—29. Hvilke andre tidsperioder ble forutsagt i forbindelse med «endens tid»?

²⁷ Angående de profetiske opplysningene som Daniel fikk, sa engelen: «Disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.» (Daniel 12: 9) Den kjensgjerning at disse «ord», som en gang var gjemt og forseglet, nå ikke lenger er forseglet og ikke lenger er noen hemmelighet, er enda et bevis for at vi har levd i «endens tid» siden «hedningefolkenes tider» utløp i 1914. Vi forstår nå hvordan «én tid og tider og en halv tid», som blir omtalt i Daniel 12: 7, passer inn i «endens tid». Selv om denne perioden på tre og et halvt år nå ligger så langt tilbake i tiden, avmerket den et vendepunkt i levningens  historie, i Daniels ’folks’ historie i nyere tid, og dette har berørt Jehovas kristne vitner som lever nå. Men det er også andre tidsperioder Jehova knytter til denne interessante tiden, «endens tid», og Daniel 12: 11, 12 henleder nå vår oppmerksomhet på dem:

²⁸ «Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.

²⁹ Salig [lykkelig, NW] er den som bier og når fram til tusen, tre hundre og trettifem dager.»

30. Hvem er det som stiller opp den «ødeleggende vederstyggelighet»?

³⁰ For at vi skal kunne forstå disse tingene, må vi huske at det ikke er den religiøse Babylon den store som stiller opp «den ødeleggende vederstyggelighet». Det er de politiske elementer i denne tingenes ordning som gjør det. For at de «tusen, to hundre og nitti dager» skal kunne begynne, er det to ting som må ha skjedd — det «stadige offer» må ha blitt avskaffet, og den «ødeleggende vederstyggelighet» må ha blitt stilt opp. Det «stadige offer» ble avskaffet i løpet av «én tid og tider og en halv tid», under den første verdenskrig, en tidsperiode som strakte seg fra den 28. desember 1914 til solnedgang den 21. juni 1918. Det «stadige offer» hadde å gjøre med Jehovas ’hellige folk’, hvis åndelige «makt» da ble knust.

31. Hva var det «stadige offer» som ble frambåret av Daniels folk?

³¹ I 537 f. Kr. ble profeten Daniels folk utfridd av det gamle Babylon av den persiske erobreren Kyros, og de vendte tilbake til Juda land for å gjenoppta tilbedelsen av Jehova i Jerusalem. Da de 70 år deres hjemland  hadde ligget øde, var utløpt, begynte de å «bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, som skrevet står i den Guds mann Moses’ lov». (Esras 3: 1, 2) Fra da av ble det «stadige offer» frambåret hver dag av prestene, med unntagelse av et midlertidig avbrudd som syrerne forårsaket i de levittiske makkabeernes dager i det annet århundre før Kristus. (2 Mosebok 29: 38, 39) Hva var så det «stadige offer» som de åndelige israelitter frambar for Gud hver dag da «endens tid» begynte i 1914?

32. Hva besto det «stadige offer» av etter 1914?

³² Det besto ikke av dyreoffer som ble frambåret på et alter i Jerusalem i Midtøsten. Det ble slutt på frambæringen av slike offer der i år 70 e. Kr., da byen Jerusalem og dens herlige tempel ble ødelagt av de romerske hærstyrker. Flere år før det fant sted, skrev den kristne apostelen Peter at de salvede, åndelige israelitter er «oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus». (1 Peter 2: 5, 9) Disse «åndelige offer» innbefatter «lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». (Hebreerne 13: 15) Etter at «hedningefolkenes tider» hadde endt, i 1914, og Guds messianske rike var blitt født i himmelen, besto de «lovoffer» som var en del av det «stadige offer» som ble frambåret av de åndelige israelitter, i første rekke i å vitne om det opprettede himmelske rike med Jesus Kristus som konge. — Matteus 24: 3, 14.

33. Når ble det «stadige offer» avskaffet?

³³ Ved å legge hindringer i veien for Rikets salvede  vitner og til slutt knuse deres åndelige «makt», som de brukte for å kunngjøre Guds rike, som må tre i stedet for alle menneskelige, jordiske regjeringer, undertrykte de krigførende nasjoner dem og avskaffet på den måten det «stadige offer». Nasjonene oppnådde dette den 21. juni 1918. De følgende åtte måneder og fire dager tilbrakte lederne for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap og deres medarbeidere i et føderalt fengsel, hvor de ventet på å bli løslatt mot kausjon, slik at deres sak kunne bli prøvd på nytt og de kunne bli renvasket for alle falske anklager. Det at de i så lang tid med urette satt i fengsel, hadde i høy grad en avskrekkende virkning på de andre Rikets vitner når det gjaldt frambæringen av det «stadige offer». Men hva så med den «ødeleggende vederstyggelighet»?

34. Hvordan ble den «ødeleggende vederstyggelighet» til?

³⁴ Den «ødeleggende vederstyggelighet» er den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet. Det ble først lagt planer med tanke på dannelsen av en slik organisasjon på fredskonferansen i Versailles, som ble åpnet den 18. januar 1919. De allierte seierherrer utarbeidet fredstraktaten, som ble overrakt de tyske delegerte den 7. mai 1919. Den 28. juni 1919 underskrev de tyske og de allierte delegerte fredstraktaten i Versailles. Den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, da kjent som Folkeforbundet, var uløselig knyttet til fredstraktaten, og da de impliserte regjeringer ratifiserte den underskrevne traktaten, trådte også Folkeforbundet i virksomhet.

35. Hvordan støttet kristenhetens presteskap Folkeforbundet?

³⁵ Før fredskonferansen, som resulterte i opprettelsen  av Folkeforbundet, ble åpnet den 18. januar 1919, uttalte presteskapet i den anglikanske kirke og Kristi kirkers fellesråd i Amerika seg til fordel for forbundet og gikk inn for at det skulle opprettes. Presteskapet hyllet det som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden».

36. Når begynte således de 1290 dagene, og når endte de?

³⁶ La oss nå regne 1290 dager fra denne datoen, den 18. januar 1919, da åtte representanter for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap fremdeles satt i det føderale fengsel i Atlanta. Hvilken dato kommer vi så til? Ifølge Bibelen svarer disse 1290 dager til tre måneår og sju månemåneder. Ifølge månekalenderen falt den 18. januar 1919 på den 17. sjebat 1919. Tre måneår derfra fører oss fram til den 17. sjebat 1922 eller til den 15. februar 1922. Sju månemåneder regnet derfra ville ende den 16. elul 1922 eller ved solnedgang den 9. september 1922. Endte så de 1290 dager eller tre måneår og sju månemåneder på et betydningsfullt tidspunkt? De historiske kjensgjerninger viser at de gjorde det.

37. Hva skjedde den følgende dag, den 10. september 1922?

³⁷ Den etterfølgende dag, søndag den 10. september 1922, var den sjette dagen under et ni dagers internasjonalt stevne som ble holdt av Den Internasjonale Bibelstudieforening i Cedar Point i Ohio i USA. På programmet hadde denne dagen fått navnet «Virksomhetens dag». Det som særmerket denne dagen, var det offentlige foredraget, som ble holdt av presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap for en tilhørerskare på 18 000. Presidenten avsluttet sitt foredrag med å lese opp en resolusjon som ble kalt «Proklamation», og som  inneholdt et opprop til de ledende i verden. Denne resolusjonen var ikke bare beregnet på stevnedeltagerne, men på hele verden, og etter stevnet i Cedar Point ble den derfor utgitt i traktatform og distribuert i mange millioner eksemplarer på mange forskjellige språk.

38. Hva fant sted på selve den 9. september 1922, og hva fant sted den 8. september?

³⁸ Den foregående dagen, lørdag den 9. september, var blitt kalt «Innvielsens dag», og det som spesielt satte sitt preg på den, var en massedåp. Hele 361 menn og kvinner ble døpt som et symbol på sin innvielse til Gud gjennom Kristus. Fredag den 8. september var imidlertid blitt kalt «Dagen». Den dagen holdt Selskapets president en tale over et tema som var hentet fra Matteus 4: 17, hvor det står: «Himlenes rike er kommet nær!» Som et høydepunkt i talen sa presidenten:

«Hvorfor skal vi da forkynne budskapet for dem som ikke forstår det? Vil noen høre? Herrens profet svarer: ’Før fram et blindt folk, som dog har øyne, og døve, som dog har ører! Alle hedningefolk, samle eder til hope, og folkeferd skal komme til sammen. Hvem blant dem er det som kunngjør dette? Og la dem forkynne oss hva de tidligere har spådd? La dem stille sine vitner, for at de kan få rett eller la dem høre og si: Det er sannhet! I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal erkjenne og tro meg og forstå at det er meg; før meg er ingen Gud blitt dannet, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Jeg har forkynt og frelst og latt høre, og ingen fremmed Gud var der iblant eder, og I er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.’ — Esaias 43: 8—12.

Vi ser således at de som tilhører tempelklassen, klart betegnes som Guds vitner nå i tiden, for at de skal bringe folket et trøstens budskap om at himmelrikets rike er kommet nær, . ..»

Det var derfor meget passende at Selskapets president  avsluttet sin tale med denne oppfordringen: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»

39. Hva kan sies om mandag den 11. september 1922?

³⁹ Mandagen, dagen etter at det offentlige foredraget var blitt holdt og den stimulerende resolusjonen var blitt vedtatt av alle stevnedeltagerne, bød på en spesiell anledning til å forkynne. Denne dagen, den 11. september 1929, var blitt kalt «Tjenestens dag», og stevnedeltagerne dro ut i tjenesten på feltet, idet de nå mer enn noensinne var klar over at de var forkynnere som offentlig skulle kunngjøre Guds herlige rike.

40. Hvilken utøsing som var et uttrykk for Guds vrede, fikk da sin begynnelse?

⁴⁰ Senere ble det klart at det offentlige foredraget og den resolusjonen som ble vedtatt i forbindelse med det, var en oppfyllelse av en profeti i Åpenbaringen, kapitlene 8 til 16. Hvilken profeti var det? Det var profetien om de sju basuner og utøsingen av Jehovas vredes sju siste plager over denne dødsdømte tingenes ordning.

41. Hvilket stridsspørsmål kom nå i forgrunnen?

⁴¹ Endte de 1290 dager i Daniel 12: 11 i samsvar med denne beregningen på et meget betydningsfullt tidspunkt? Vi har all grunn til å tro det. Det kan ikke være tvil om at disse 1290 dagene avmerker en epoke i Jehovas «hellige folks» historie nå i endens tid. Det store stridsspørsmål som hadde oppstått i universet i forbindelse med Jehovas universelle overherredømme, kom da i forgrunnen.

LYKKE ETTER DE 1335 DAGER

42. Hva skulle kjennetegne avslutningen på de 335 dagene?

⁴² Hva så med de 1335 dager, som blir nevnt i Daniel 12: 12? Engelen sa ikke noe om når disse dagene skulle  begynne. Den antydet bare at de som nådde fram til slutten av disse dagene, ville oppnå bemerkelsesverdig stor lykke: «Salig [lykkelig, NW] er den som bier og når fram til tusen, tre hundre og trettifem dager.» Disse 1335 dagene utgjør uten tvil en forlengelse av de 1290 dagene som nettopp er blitt omtalt, og som hadde endt midt under det stevnet som Den Internasjonale Bibelstudieforening (IBF) holdt i Cedar Point i Ohio i 1922. En slik forlengelse av tiden med ytterligere 1335 dager krevde ytterligere utholdenhet av dem som utgjorde levningen av Guds ’hellige folk’, som hadde overlevd den første verdenskrig. De ante ikke hvilken lykke som ville bli dem til del hvis de var utholdende og nådde fram til slutten av de 1335 dagene. Når begynte så disse dagene, og når endte de?

43. Når endte de 1335 dagene ifølge den bibelske kalender?

⁴³ Det annet stevne i Cedar Point i Ohio sluttet den 13. september 1922. Når ville de 1335 dagene ende hvis vi regner dem fra den neste dagen, den 14. september eller den 21. elul 1922? De 1290 dagene tilsvarte tre måneår og sju månemåneder, og de 1335 dagene vil så tilsvare tre måneår, åtte månemåneder og 15 dager. Hvis vi regner fra den 21. elul (eller den 14. september) 1922, finner vi at de tre måneårene ender den 20. elul (eller den 9. september) 1925. Til dette legger vi så åtte månemåneder og 15 dager og kommer til den 6. sivan (eller den 19. mai) 1926. Det var den 1893. årsdagen for den lykkelige pinsedagen i år 33 e. Kr., da den hellige ånd ble utgytt over Jesu disipler i Jerusalem.

44. Hva skjedde like før og like etter denne dagen?

⁴⁴ Like før dette, den 13. til den 16. mai 1926 var det blitt holdt et landsstevne i Magdeburg i Tyskland,  hvor Selskapet Vakttårnets president hadde talt til en offentlig tilhørerskare på 25 000 over emnet «Trøst for folket». Nå, den 19. mai, ble det gjort forberedelser til det bemerkelsesverdige internasjonale stevnet, som skulle bli holdt i Alexandra Palace i London i dagene fra 25. til 31. mai. Mange lykkelige delegerte strømmet til fra fjerntliggende land.

45. Hvem hadde de kristne bibelstudenter da valgt å ære?

⁴⁵ Dette stevnet i London bidro i høy grad til å øke lykken blant profeten Daniels folk, blant levningen av de åndelige israelitter. På den tiden var det ikke mange som var særlig begeistret over at fascistene hadde overtatt makten i Italia. Den framgang nazibevegelsen (det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti) hadde i Tyskland, skapte også frykt. Men det seks år gamle Folkeforbundet var sterkt og skulle til å oppta etterkrigstidens Tyskland som medlem, noe som også skjedde, den 8. september 1926. Ikke desto mindre fortsatte IBF å avsløre Folkeforbundet som en menneskelaget, politisk erstatning for Guds rike, som hadde tatt makten i himmelen da «hedningefolkenes tider» endte i 1914. Disse kristne bibelstudentene hadde reagert positivt på det spørsmålet bladet The Watch Tower for 1. januar 1926 (Vagttaarnet for 1. februar 1926) hadde stilt sine lesere, nemlig: «Hvem vil ære Jehova?», og hadde valgt å ære Jehova og hans rike.

46. Hva skjedde på stevnet i London fredag den 28. mai 1926?

⁴⁶ Fredag den 28. mai hadde J. F. Rutherford i egenskap av president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap lest opp en resolusjon med tittelen «Et vitnesbyrd til denne verdens herskere» for stevnedeltagerne i London. Dette var den femte i en rekke av resolusjoner  som var blitt vedtatt ved årlige stevner som var blitt holdt av IBF. Den resolusjonen som nå ble vedtatt i London, og det budskapet som var knyttet til den, viste seg å utgjøre begynnelsen til utøsingen av den femte «plage», som var forutsagt i Åpenbaringen 16: 10, 11. Det var ikke uten betydning at utøsingen av den femte plage begynte i London, hovedstaden i Storbritannia, den britiske del av den sjuende verdensmakt ifølge Bibelens profetier, den angloamerikanske verdensmakt, den mektigste av alle verdensmaktene i hele historien. IBF hadde også sine kontorer i London.

47, 48. Hvilken uvanlig virksomhet satte sitt preg på lørdag den 29. mai 1928?

⁴⁷ Lørdag den 29. mai var helt og holdent satt av til felttjeneste. I det trykte stevneprogrammet sto det: «Denne dagen er satt av til felttjeneste. Enhver innvigd som overværer stevnet, blir innbudt til å delta i forkynnelsen av Kongen og Riket. Kom til Alexandra Palace så tidlig som mulig og meld deg til tjeneste i tjenesteavdelingen. Det er ordnet med biltjeneste til steder som ligger lenger ute i distriktet.»

⁴⁸ De av oss som var til stede ved dette stevnet i London, og som ennå lever, kan huske hvordan vi steg på bybussene i grupper og ble ført til forskjellige bydeler, hvor vi skulle tilby en ny brosjyre på fortauene og ved nedgangene til undergrunnsbanen. På denne måten ble 120 000 eksemplarer av brosjyren Et Banner for Folket levert til forbipasserende. I bladet Vagttaarnet for 15. august 1926 ble det sagt om denne uvanlige måten å forkynne Kongen og Riket på: «Intet likt dette er noensinne opplevd på en arbeidsdag ved et konvent. Vennene strømmet over av begeistring. De følte at  de hadde gjort sitt beste for å adlyde Jehovas befaling: ’I er mine vitner, at jeg er Gud.’»

49. Hvilke begivenheter fant sted i London søndag den 30. mai 1926?

⁴⁹ Søndagen, den 30. mai, nådde lykken og velsignelsene på dette historiske stevnet sitt høydepunkt med omkring 4000 til stede. Klokken to om ettermiddagen ble det holdt en dåpstale i Alexandra Palace, og etter den ble 184 døpt i vann som innvigde vitner for den høyeste Gud. Om kvelden strømmet stevnedeltagerne til det som da var Englands største auditorium, Royal Albert Hall, for å høre J. F. Rutherford, presidenten for IBF, tale over emnet «Hvorfor verdensmaktene står for fall — hjelpemidlet». Det var over 10 000 til stede, og hallen var fylt til trengsel. Etter at president Rutherford hadde lest opp resolusjonen «Et vitnesbyrd til denne verdens herskere», begynte han sitt foredrag. Han kom inn på den åttende verdensmakt som er forutsagt i Bibelens profetier, som da var Folkeforbundet, og pekte på at en slik internasjonal organisasjon for verdensfred og sikkerhet ville svikte. Menneskenes styre ville ende med verdens største katastrofe, oe deretter ville hjelpemidlet, Guds rike med Kristus som konge, komme med fred, velstand, helse, liv og lykke til hele menneskeheten. I avslutningen sa taleren:

50. Hva sa foredragsholderen i sin avslutning?

⁵⁰ «Måtte jordens konger og herskere nå vise Herren lydighet og hengivenhet. Måtte de anerkjenne Jehova som Gud og Jesus Kristus som hans salvede konge. Derved ville de yte sine undersåtter en virkelig tjeneste og berede seg selv til å motta Jehovas evige velsignelser.» Neste dag hadde en av Londons aviser et fullstendig referat av dette offentlige foredraget. Det dekket en  hel side. Derved kunne ytterligere tusener lese det utfordrende Rikets budskap som de som hadde vært til stede i Royal Albert Hall, hadde fått høre. Den forutsagte femte «plage» ble virkelig utøst!

51. Hva skjedde på den siste stevnedagen, den 31. mai?

⁵¹ På stevnets siste dag, mandag den 31. mai 1926 dro stevnedeltagerne ut i forkynnelsesarbeidet for å levere en heftet bok som var skrevet spesielt med tanke på jødene, til den jødiske befolkning i London. Om kvelden strømmet stevnedeltagerne igjen til Royal Albert Hall for å høre et foredrag som utgjorde en siste, stor offentlig oppfordring til jødene om å vende seg til Jehovas Messias, hans regjerende Sønn, Jesus Kristus. Flere tusen jøder tok imot innbydelsen og hørte foredraget, som ble holdt av Selskapets president, og som var et oppildnende budskap som burde ha vært til trøst for dem. Deres eneste håp var Jehovas Messias. Nå måtte de omskårne, kjødelige jøder treffe sitt valg.

52. Hvilken bok som fylte Jehovas folk med begeistring, ble frigitt fredag den 28. mai 1926?

⁵² Et av de bemerkelsesverdige trekkene ved dette gledebringende stevnet som ble holdt av Jehovas levning av åndelige israelitter, var frigivelsen av en ny bok på engelsk som i oversettelse fikk tittelen «Verdensbefrielsen». Frigivelsen fant sted på fredagen, den 28. mai, og de opplysende bibelske sannheter denne boken inneholdt, fylte Jehovas folk med begeistring. I høyere grad enn noen tidligere publikasjon la den vekt på Guds organisasjon, billedlig framstilt ved kvinnen i Åpenbaringen, kapittel 12, og viste den store kontrasten mellom Guds organisasjon og Satans organisasjon. Denne boken var den første i en serie av bøker som  trådte i stedet for de sju bind av Studier i Skriften (1886—1917), som hadde utgjort grunnlaget for den Bibelske opplæring fram til den tiden. Deretter fulgte Skabelsen (1927), Forligelse (1928), Regering (1928), Liv (1929), Lys (i to bind, 1930), Det store Opgør (i tre bind, 1931, 1932), Beskyttelse (1932), Krigsforberedelser (1933) og Jehova (1934) * og siden er det kommet mange flere, helt fram til dette år.

53, 54. a) Hvilken utvidelse ble det lagt planer med tanke på ved stevnet i London i 1926? b) Hvilken publikasjon skulle nå også komme ut hvert år?

⁵³ Ved det stevnet som ble holdt i hovedstaden i Storbritannia i 1926, tildelte dessuten Selskapet Vakttårnets president erfarne menn tjenesteoppgaver i fremmede land. Blant annet fikk to i oppdrag å opprette et avdelingskontor i Bombay i India, som da var en britisk koloni. (Se Year Book I.B.S.A., copyright 1926, side 90.) Han traff også tiltak for at Selskapets årsrapport skulle komme ut i bokform. Med tiden kom å Den Internasjonale Bibelstudieforenings årbok (på 320 sider), som inneholdt dagstekster med kommentarer og en beretning om Rikets virksomhet blant Jehovas folk i det betydningsfulle året 1926. Daglig himmelsk Manna for Troens Egne, som var blitt brukt daglig i den kristne tilbedelse siden den først ble utgitt på engelsk, i 1907, ble nå ikke lenger brukt, ettersom hver ny årbok som deretter ble utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, inneholdt nye dagstekster og kommentarer.

⁵⁴ I det halve århundre som har gått siden da, har årboken kommet ut hvert eneste år med detaljerte opplysninger om den verdensomfattende virksomhet Jehovas  kristne vitner utfolder ved sin forkynnelse av det gode budskap om Riket. — Matteus 24: 14.

55. Hvilket byggeprogram bidro til å øke levningens lykke?

⁵⁵ Enda en viktig faktor som bidro til å øke Jehovas folks lykke på den tid da det internasjonale stevnet i London ble holdt, var dette: Det ble lagt planer med tanke på at Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap skulle bygge et eget trykkeri på åtte etasjer i Brooklyn i New York for på den måten å dekke de behov som det verdensomfattende vitnearbeid skapte. Den 23. juli 1926 kjøpte Selskapet den grunneiendom som skulle brukes til dette formål. Trass i den etterfølgende vinteren gikk det framover med byggingen av Selskapets eget trykkeri.

56. Hvilke andre trykkerier er siden blitt bygd?

⁵⁶ Stor var gleden blant dem som tilhørte personalet ved hovedkontoret i Brooklyn, da de kunne flytte inn i sin egen, romslige trykkeri- og kontorbygning i februar 1927. Fra og med den engelske utgaven av Vakttårnet for 1. februar 1927 og den engelske utgaven av Den Gylne Tidsalder for 9. februar samme år var derfor utgivernes adresse: 117 Adams Street, Brooklyn, New York. Denne bygningen, som senere måtte utvides, ble den første av hele 31 trykkerier som Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap nå har verden over. Ved hjelp av denne verdensomfattende trykkerikjeden er det inntil nå blitt framstilt kolossale mengder bibelsk litteratur. Dette har ført til at det åndelige paradis er blitt utvidet.

57. Hvor varig har levningens lykke vist seg å være?

⁵⁷ Året 1926 utgjorde virkelig et lykkelig høydepunkt ved utløpet av de 1335 dagene. De av Daniels «folk» som biet og nådde fram til enden på de 1335 dagene,  opplevde en lykke som ikke er blitt mindre, men som trass i den økte forfølgelse, den annen verdenskrig (1939—1945) og de tiltagende uroligheter i verden etter den tiden er blitt stadig større. Særlig siden året 1926 har de innvigde, døpte tilbedere av vår Herre Jesu Kristi Gud og Far opplevd den paradisiske lykke som salmisten skrev om da han sa under inspirasjon: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova, det folk som han har utvalgt som sin arv.» — Salme 33: 12; 144: 15b, NW.

58. Hvilken «lodd» vil Daniel få oppstå til etter disse «dagenes» ende?

⁵⁸ Profeten Daniel fikk ikke det privilegium å se og oppleve den lykke som hans Guds, Jehovas, kristne vitner har fått oppleve. Han fikk vite at han heller ikke skulle vente det, for Guds engel sa til ham: «Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Daniel 12: 13) Daniel har nå hvilt i graven, i dødens søvn, i over 2500 år. Når tiden er inne, vil han få oppstå til sin lodd under det styre som blir utøvd av Jehova Guds messianske rike, som han fikk komme med slike enestående profetier om. (Hebreerne 11: 33—40) Ja, den tid nærmer seg nå da ikke bare Daniel, men også Abraham, Isak, Jakob, Moses og alle de andre trofaste fortidens profeter vil få stå opp til sin «lodd», da de vil våkne av dødens søvn «til evig liv» og få anledning til å tjene som «fyrster på den hele jord» under den kommende verdensregjerings styre. — Salme 45: 17; Daniel 12: 2.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]