Kapittel 17

Et gledens paradis for hele menneskeheten

1. a) Hvordan viste en ugjerningsmann som døde ved siden av Jesus, at han hadde begynt å tro? b) Hvilket håp ga Jesus ugjerningsmannen, og hvilken egenskap hos Gud la han derved vekt på? (2 Korintierne 1: 3, 4)

IFØLGE Lukas’ beretning førte Jesus den siste samtalen før han døde, med en ugjerningsmann som var naglet til en pel ved siden av ham. Denne ugjerningsmannen irettesatte til og med en annen forbryter fordi denne spottet Jesus. Han hadde tydeligvis begynt å tro på Jesus.

«Og han sa: Jesus! kom meg i hu når du kommer i ditt rike! Og [Jesus] sa til ham: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.’» (Lukas 23: 39—43, vers 43 fra NW)

For et enestående løfte han ga den døende mannen! Guds barmhjertighet kunne omfatte selv denne forbryteren, slik at han kunne finne trøst i håpet om liv i det herlige, kommende paradis.

2. Vis ved hjelp av et eksempel fra vår tid hvor fast ens håp i forbindelse med paradiset kan bli. (Hebreerne 6: 18)

 ² Ja, Gud kan vise barmhjertighet også overfor mennesker som en gang har handlet i strid med hans vilje. Her følger et eksempel på det fra vår tid:

I det vestlige Japan ble en tenåring dømt til døden for dobbeltmord. I de årene da han ventet på å bli henrettet, fikk han kjennskap til Bibelen og dens «gode budskap», studerte den og godtok Rikets budskap og ble døpt i fengslet. Vaktene ble forundret over å se hvordan han som tidligere hadde oppført seg som et dyr, forandret seg og la en kjærlig, optimistisk og fredelig holdning for dagen. Han lærte seg blindeskrift og transkriberte en rekke bibelske lærebøker til blindeskrift for å hjelpe blinde utenfor fengslet i deres studium. Han skrev mange brev til folk utenfor fengslet og oppmuntret dem i den kristne tro. Den morgenen da han skulle henrettes, fulgte en misjonær ham til galgen. Den unge mannen var klar over at rettferdigheten nå måtte tilfredsstilles, at det måtte gis «liv for liv», men han kunne si: «Jeg har i dag en sterk tro på Jehova, gjenløsningsofferet og oppstandelseshåpet.» Etter at det var blitt lest i Bibelen, sunget en sang og bedt en bønn, gikk han rolig ut for å bli henrettet. Hans ansikt gjenspeilte det faste håp han hadde i sitt hjerte. Hans avskjedsord var: ’Jeg skal nå sove en liten stund, og hvis det er Jehovas vilje, skal jeg få møte dere alle i paradiset.’

3. Hvilket enestående håp finnes det for de døde? (1 Korintierne 15: 22)

³ I likhet med den ugjerningsmannen som døde samtidig med Jesus, kunne denne unge mannen gi uttrykk for sin tro på Guds barmhjertighet og miskunnhet. Har en slik tro et sikkert grunnlag? Ja, for Bibelen oppmuntrer alle mennesker til å ha «det håp til Gud . . . at en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Hvilke enestående framtidsutsikter er ikke dette! De fleste døde, både gode og onde, vil bli oppreist fra graven og få anledning til å oppnå evig liv i det gjenopprettede paradis på jorden. Men dette jordiske paradis gjenspeiler bare et enda mer storslagent paradis.

 ET HERLIG ÅNDELIG PARADIS

4. Hvilket paradis fikk apostelen Paulus et syn av i det første århundre?

⁴ Apostelen Paulus forteller at han i et syn «ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord». Hvilket «Paradis» var det? Det var ikke et eller annet nivå i de bokstavelige himler, men et åndelig paradis som i framtiden skulle bringe glede til Guds folk her på jorden. — 2 Korintierne 12: 1—4.

5. a) Hva skjedde før Jehovas tjenere kom inn i det åndelige paradis? b) Hvilke forhold hersker der? (Esaias 11: 6—9)

⁵ Jehova opprettet dette åndelige paradis til sin egen fastsatte tid. I den senere del av det 19. århundre ble oppriktige bibelstudenter klar over at mange av skikkene og læresetningene i kristenhetens kirkesamfunn stammet fra det gamle Babylons religion og ikke fra Bibelen. De begynte å avsløre slike falske læresetninger som læren om sjelens iboende udødelighet, læren om et brennende helvete og treenighetslæren og kunngjøre slike bibelske læresetninger som læren om Jesu gjenløsning, om oppstandelsen og om Guds rike. Fra 1879 av har de utgitt bladet The Watchtower (Vakttårnet), et blad som er en forkjemper for Bibelens sannhet. I over 30 år pekte de på at 1914 ifølge Bibelens kronologi var et betydningsfullt år i Bibelens profetier. Og da 1914 kom, brøt den første verdenskrig ut, og deretter fulgte andre vanskeligheter, som «begynnelsen til veene», akkurat som Jesus hadde forutsagt. På den tiden sørget de religiøse ledere i verden for at Jehovas trofaste vitner ble hånt og spottet og ’hatet’, men i 1919 løsrev vitnene seg fullstendig fra den falske religions verdensrike, «Babylon, den store». (Matteus 24: 3—9; Åpenbaringen 17: 5) De gikk nå på den «hellige vei», som ledet til det paradis profeten for lenge siden hadde skrevet dette om:

 «Og [Jehovas] forløste skal vende tilbake . . . og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.» — Esaias 35: 8—10.

6. a) Hvem var de første som fikk komme inn i dette åndelige paradis? b) Hvilken annen klasse har deretter fått del i dette paradiset? (Esaias 2: 2—4)

⁶ Profetiene har mye å si om de herlige tilstander som kjennetegner dette åndelige paradis. De første som kom inn i denne paradisiske tilstand, var de gjenlevende av Jesu «lille hjord» av salvede etterfølgere. (Lukas 12: 32) Men etter at Johannes’ åpenbaring har fortalt om utvelgelsen av disse 144 000 åndelige israelitter, beskriver den noen andre som vil få det privilegium å komme inn i dette vakre paradiset:

«Og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen [Jehovas trone] og for Lammet [Jesus, som en gang ble ofret, men som nå er herliggjort], kledd i lange hvite kjortler.» (Åpenbaringen 7: 1—4, 9)

Den ’store skare’ slutter seg til de gjenlevende av den «lille hjord» og kommer i en godkjent tilstand i det åndelige paradis her på jorden.

7. Hvordan er det åndelige paradis blitt utvidet? (Esaias 60: 22)

⁷ Den ’store skare’ har trådt tydelig fram i vår tid. Etter den første verdenskrig utgjorde de gjenlevende av den «lille hjord», som var blitt utsatt for forfølgelse under krigen, bare noen tusen i noen få større land i kristenheten. Men den 14. april 1976, da Jehovas vitner i over 40 000 menigheter i 210 land og territorier jorden over kom sammen for å feire Herrens aftensmåltid til minne om Jesu død, var det hele 4 972 571 til stede. Det åndelige paradis er nå i sannhet blitt utvidet til jordens ender!

DET JORDISKE PARADIS

8. Hva vil det jordiske paradis gjenspeile? (Åpenbaringen 21: 2, 3)

⁸ Akkurat som arken og de som var i den, ble bevart gjennom vannflommen på Noahs tid, vil det åndelige  paradis og de som befinner seg der, bli bevart gjennom den «store trengsel» og få leve videre på en jord som er fri for forurensning. Jorden vil da gjenspeile Guds herlighet. Den ’store skare’, som har overlevd, vil måtte ’legge jorden under seg’ og forvandle den til et sted som gjenspeiler all den prakt som kjennetegner det åndelige paradis, som Esaias skrev følgende om:

«Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; . . . de skal se [Jehovas] herlighet, vår Guds prakt.» (Esaias 35: 1, 2)

Den betagende skjønnhet som vil prege dette verdensomfattende paradis, vil i sannhet bringe ære til himmelens og jordens store Skaper!

9. Hvem vil herske over paradiset, og gjennom hvem? (Salme 72: 12)

⁹ På denne paradisiske jord vil også menneskene i forening lovprise Jehova og hylle hans rike:

«Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.» (Salme 145: 10—13)

La oss huske at Jehova vil herske i 1000 år ved sin Sønn, Kristus Jesus, til velsignelse for mennesker av alle raser og nasjonaliteter. Det vil bli et fredelig styre. Alle tiltak med tanke på å løfte menneskene opp til fullkommenhet vil bli gjennomført. Griskhet og korrupsjon vil bli erstattet med uselviskhet og kjærlighet. Det vil ikke lenger være slik som nå, da de herskende innynder seg hos de rike og undertrykker de fattige og nødstilte, for Guds profet sier: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene [her på jorden] skal styre etter rett.» (Esaias 32: 1) Under dette verdensomfattende herredømme vil det virkelig herske paradisiske forhold.

10. a) Hvem vil «bli levende» i paradiset? (Åpenbaringen 20: 12, 13) b) Hvordan blir hele Guds foranstaltning for liv framstilt? (Esekiel 47: 1, 9)

¹⁰ Hvilken glede er det ikke å vite at de døde skal  «bli levende» og få være med i paradiset! (Johannes 11: 25, NW) Det siste kapitlet i Åpenbaringen beskriver hele den foranstaltning Jehova har truffet gjennom Jesus Kristus for å gi liv til disse og til alle andre mennesker på den tiden. Den blir framstilt som ’en elv med livets vann, som renner, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone’. Denne symbolske elv renner nedover midt i den brede gaten i den himmelske by, det «nye Jerusalem», hvor den herliggjorte Jesus og hans 144 000 medkonger bor.

«Og på denne side av elven og på den andre siden var det livets trær, som bar frukt tolv ganger; hver måned ga de sin frukt. Og bladene på trærne var til legedom for folkeslagene.» (Åpenbaringen 22: 1, 2, NW)

Anvendelsen av Kristi offer vil således ha en helbredende virkning på menneskene på jorden og fjerne deres synder og befri dem for alle sykdommer og ufullkommenheter. Angående kongen Kristus leser vi:

«Han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» (1 Korintierne 15: 25, 26)

På den paradisiske jord vil den død som har gått i arv til menneskene på grunn av Adams synd, «ikke være mer». — Åpenbaringen 21: 4.

LIV I ET PARADIS UTEN DØD

11. Hvorfor vil menneskene ikke lenger dø på grunn av sykdommer eller ulykker? (Esaias 25: 8; Job 33: 25)

¹¹ Slike dødbringende svøper som kreft, hjertesykdommer og aldringsprosessen vil forsvinne ved at Kristi sonoffer blir anvendt til gagn for menneskene. ’Men hva med dødsfall som skyldes ulykker?’ spør kanskje noen. Selv slike ting vil høre fortiden til, for det jordiske paradis vil gjenspeile det åndelige paradis, hvor ingen gjør noe ondt eller ødelegger noe. (Esaias 11: 9) Menneskenes åndeligsinnethet vil beskytte dem mot å ta tåpelige sjanser. Fullkomne mennesker vil ikke feilbedømme  de forskjellige situasjoner, like lite som fjellgeiten, som hopper fra det ene utspringet til det andre i en fjellside, begår noen feil. Når det gjelder uforutsette farer, vil Guds engler dessuten uten tvil beskytte menneskene fysisk sett, akkurat som de nå har fått «befaling» om å bevare Guds folk på det sted hvor de nyter åndelig sikkerhet. — Salme 91: 11.

12. I hvilken utstrekning vil jorden bli befolket? (Matteus 22: 30)

¹² Men andre vil kanskje spørre: ’Hvis menneskene ikke dør, vil ikke jorden da bli overbefolket?’ Nei, det er ingen grunn til å frykte for det. I 1970 anslo De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk at jorden ville kunne produsere mat nok til over 40 ganger så mange mennesker som det da bodde på jorden. Det er bare på grunn av svakhetene ved menneskenes styre at folk nå sulter. Jorden er i stand til å brødfø langt flere enn den brødfør i dag, og den vil derfor også kunne brødfø alle som får en oppstandelse. Guds opprinnelige befaling gikk dessuten ut på at menneskene skulle ’oppfylle jorden og legge den under seg’, ikke at de skulle overbefolke den, slik at det skapte problemer. Når du ber noen om å fylle en bøtte med vann, venter du ikke at han skal la springen renne så lenge at hele huset blir oversvømt. Det kan på lignende måte ventes at Jehova vil sørge for at formeringen av menneskene opphører til hans egen tid og på hans egen måte, uten at det vil bringe de fullkomne mennesker sorg. — 1 Mosebok 1: 28.

13. Hvorfor vil det aldri bli kjedelig å leve evig? (Salme 145: 16)

¹³ ’Men vil det ikke bli kjedelig å leve evig?’ spør kanskje en annen. Nei, det vil det aldri kunne bli. Når menneskenes hjerne er blitt fullkommen og deres kropp er evig ung, vil de fryde seg over å kunne utforske skaperverkets utallige undere. De vil finne at det alltid er nye ting å oppdage, at det åpner seg stadig nye  muligheter for å utfolde et skapende talent, for å utvikle sine evner og for å dele de gleder som livet på den paradisiske jord bringer, med sine medmennesker. Og hvem vet hvilke nye ting Jehova vil frambringe etter at hans ’hviledag’ har endt, til glede for sine skapninger?

14. Spesielt av hvilken grunn vil det evige liv alltid bringe glede? (Salme 37: 3, 4)

¹⁴ Og hvor gledebringende vil det ikke framfor alt være å kunne fortsette å drikke av den kilde som «Guds mangfoldige visdom» utgjør, og i all evighet høste gagn av hans enestående kjærlighet og visdom! (Efeserne 3: 10) Jesus, som hadde vært sammen med Jehova i lang tid før han ble menneske, sa om seg selv: «Jeg lever ved Faderen.» Milliarder av mennesker, tidligere ugjerningsmenn innbefattet, vil også ’leve’ som en lykkelig, gjenforent familie under Guds overherredømme på grunn av Jehovas storslagne foranstaltning. Det at de fortsetter å ’ta til seg kunnskap’ om ham, betyr at de vil kunne glede seg over et rikt liv i all evighet. — Johannes 6: 57; 17: 3, NW.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 151]

Jesus framholdt håpet om liv i Paradis for en døende ugjerningsmann

 [Bilde på side 157]

Jehovas foranstaltninger for evig liv er som en forfriskende elv mellom fruktbare trær