Gud piner ikke sjeler
Kapittel 11
Gud piner ikke sjeler
1. Hva har religiøse ledere lært om helvete, og hva har deres tro på denne læren fått dem til å gjøre?
BÅDE kristenhetens religionssamfunn og religionssamfunnene i Orienten har i lang tid lært at ugudelige menneskers «sjeler» blir utsatt for en grusom pine i et brennende «helvete» etter døden. På grunn av sin tro på denne umenneskelige læren har mange religiøse ledere også overtalt herskere til å torturere mennesker og brenne dem på bålet i dette liv, spesielt dem som har hatt en annen tro.
2. a) Hva slags Gud er Skaperen? (1 Johannes 4: 8) b) Hva viser at Gud ikke godkjenner tortur? (Jeremias 7: 31)
2 Jehova, Skaperen, er imidlertid en kjærlighetens Gud. Han er god og barmhjertig. Den holdning han inntar til de ugudelige, kommer til uttrykk i Esekiel 18: 23:
«Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, [Jehova] — mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?»
Jehova ønsker således ikke engang å se at den ugudelige dør, langt mindre at han blir pint. Hvor interessert Gud er i menneskene, og hvor medfølende han er med dem, kommer til uttrykk i Jesu ord i Matteus 10: 29—31:
«Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke én av dem faller til jorden uten at eders Fader vil [vet det, NW]. Men endog hårene på eders hode er telt alle sammen.»
En Gud som betrakter menneskene på den måten, ville ikke godkjenne at noen ble pint i dette liv eller i et kommende liv. Bibelen inneholder heller ikke noen slik lære.
HVOR LÆREN OM ET BRENNENDE HELVETE KOMMER FRA
3. a) Hvilke religionssamfunn har lært om et pinested? b) Hvilken forskjell er det mellom noen av disse lærene?
3 Forestillingen om et brennende helvete stammer fra det gamle Babylon. En finner den også blant de religiøse læresetninger i fortidens Persia og Fønikia. The Encyclopedia Americana (1956-utgaven, bind 14, side 82) sier:
«Selv om det er mange og betydelige variasjoner i detaljene, er hovedtrekkene ved helvete, slik som de oppfattes av hinduiske, persiske, egyptiske, greske, hebraiske og kristne teologer, stort sett de samme.»
Selv om de fleste religionssamfunn har lært om et brennende helvete, har de hatt forskjellige oppfatninger angående hensikten med et slikt sted. The Encyclopædia Britannica (1971-utgaven, bind 11, side 320) sier:
«Den romersk-katolske kirke lærer at helvete er en tilstand hvor de som har begått alvorlige synder og ikke har angret, blir straffet. Helvete vil vare for evig; dets lidelser har ingen ende. . . . Den tradisjonelle protestantiske lære om helvete har helt fram til vår tid i alt vesentlig gått ut på det samme som den katolske lære, og den blir fremdeles forkynt av mange konservative protestantiske grupper.»
Hinduene og buddhistene lærer imidlertid at helvete er et lutringssted, i likhet med den katolske «skjærsilden», og at en person som kommer dit, kan få oppleve en gjenfødelse — selv om han sannsynligvis ikke blir et menneske igjen — etter at hans onde karma (handlinger) er blitt brent opp.
4. a) Beskriv buddhistenes helveter. b) Hvilken lignende lære har den romersk-katolske kirke?
4 Den ovennevnte utgaven av The Encyclopædia Britannica beskriver de buddhistiske helveter på denne måten:
«Det finnes åtte hete og åtte kalde helveter, foruten det rike hvor de som kalles pretas (ånder med små munner og store mager som blir pint av sult og tørst), holder til. En person blir født i helvete som følge av at hans onde karma gjennomgår en ’modningsprosess’.»
På side 104 i denne boken finner vi en illustrasjon som er hentet fra en buddhistisk skriftrull med tittelen «Kanzen Choaku» («Ros til de gode — tukt til de onde»), og som kan gi et visst begrep om de djevelske torturmetoder som det angivelig blir gjort bruk av i dette «helvete». Den har mange likhetspunkter med katolikken Dantes «Inferno», som vi finner et utsnitt av på side 105 i denne boken.
5. a) Hvilken holdning inntok Jesus til syndere? (Lukas 15: 1, 2, 7) b) Bare hvem vil bli straffet for evig, og på hvilken måte? (2 Tessalonikerne 1: 8, 9, NW)
5 Kan du tro at det eksisterer et slikt helvete? Er det fornuftig å tro det? Hvis du ønsker å tilhøre en religion som lærer noe slikt, har du naturligvis full rett til å gjøre det. Men disse læresetningene om et brennende helvete har ikke noe til felles med det Jesus lærte. Han hjalp med glede skatteoppkrevere, skjøger og andre syndere som ble betraktet som utstøtt av datidens religiøse ledere, slik at de kunne forandre sitt liv og «finne hvile» for sine sjeler. (Matteus 11: 28—30) Bibelen viser at det bare er de uforbederlig onde og ugudelige Gud straffer for evig — ikke med evig pine, men på en barmhjertig måte, idet han for alltid fjerner dem fra tilværelsen:
«De ugudelige . . . er lik agner, som spres av vinden. . . . de ugudeliges vei går til grunne.» — Salme 1: 4, 6.
6. a) Hvorfor kan det ikke sies at Lukas 16: 19—31 støtter læren om et pinested? (Matteus 13: 10, 11) b) Hvem fikk denne lignelsen sin anvendelse på? (Matteus 21: 45, 46)
6 Noen trekker imidlertid i denne forbindelse fram Jesu lignelse i Lukas 16: 19—31, hvor han forteller om en rik mann som ble pint i en «lue». Én ordbok definerer en «lignelse» som en «kort, oppdiktet historie» — ikke som noe som virkelig har funnet sted. Jesus viste i den ovennevnte lignelsen hvordan en klasse mennesker, jødenes religiøse ledere, billedlig talt ville dø hva det å ha Guds gunst angår, og lide kvaler mens de var i live her på jorden, noe de gjorde da de hørte Jesus forkynne sitt budskap, som fordømte dem. Bibelen sier ikke noe om at Gud piner mennesker etter døden i et brennende helvete. * Tanken om å pine noen i ild er fullstendig fremmed for Jehova Gud, som selv klart og tydelig fordømte de frafalne jøder fordi de hadde gjort seg skyldige i en «vederstyggelighet» ved å «la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok», Ammons gud. — Jeremias 32: 35; 2 Krønikebok 28: 3.
7. a) Hvem står bak løgnen om et brennende helvete, og hvordan har de religiøse ledere brukt denne løgnen? (2 Korintierne 11: 13—15) b) Men hvordan viser Jehova seg å være «all trøsts Gud»? (Romerne 15: 5, 6)
7 Læren om et brennende helvete er basert på den babyloniske løgnen om at menneskets sjel lever videre etter døden. Denne løgnen skriver seg fra Satan, som er «løgnens far». (Johannes 8: 44) Prester og predikanter har benyttet denne løgnen som et skremmemiddel. De har fått mange til å holde seg til sine religionssamfunn fordi de har fått dem til å frykte for å havne i et brennende helvete etter døden. Jehova, «miskunns Fader og all trøsts Gud», har imidlertid forutsagt en lys og lykkelig framtid for de døde som vil få del i en oppstandelse. — 2 Korintierne 1: 3, 4.
TORTUR I DETTE LIV
8. Hvordan har katolikkene og protestantene unnlatt å følge Guds lære og eksempel i sin behandling av dem som ikke har vært enige med dem? (Matteus 7: 21—23)
8 Det sier derfor seg selv at Gud ikke godkjenner at levende sjeler blir torturert i dette liv. Den katolske kirke benyttet seg av den beryktede inkvisisjonen for å utrydde såkalte kjettere ved å torturere dem på en djevelsk måte og ved å brenne dem på bålet. Bare i det 16. århundre brente den katolske inkvisisjon over 30 000 «kjettere» på denne måten. De protestantiske reformatorer på den tiden var heller ikke uten skyld. Michael Servet ble for eksempel brent på bålet i nærheten av Genève fordi han offentlig kunngjorde at treenighetslæren og barnedåpen er i strid med Bibelens lære. Johan Calvin, en av grunnleggerne av den presbyterianske kirke, gikk inn for at han skulle dømmes til døden, og så på mens Servet bokstavelig talt ble levende stekt i fem timer inntil han døde.
9. På grunn av hvilke egenskaper som Jehova har, kan vi sette vår lit til ham? (Salme 11: 7)
9 Jehova, ’kjærlighetens Gud’, har aldri godkjent en slik tortur. Alle mennesker kan se hen til ham og ha full tillit til hans kjærlige godhet.
«Hvor kostelig er din miskunnhet [kjærlige godhet, NW], Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.» — Salme 36: 8.
10. Er du enig i at spottere bør behandles slik som det sies i «Sannhetens lotus»?
10 En kjærlig Gud ville heller ikke godkjenne en slik evig pine av sjeler som den som blir beskrevet i Nichiren-buddhismens sutra (lærebok) «Sannhetens lotus», som blir brukt i Japan. Denne sutra sier i sitt avsluttende kapittel, kapittel 28:
«Den som håner en som følger denne sutra, skal i enhver tilværelse ha utslåtte tenner, stygge lepper, flat nese, vanskapte føtter og hender, øyne som skjeler, og en kropp som virker frastøtende. Han skal være full av sår og materie, og det skal komme blod fra hans kropp. Hans buk skal svulme opp av vann, og han skal være kortpustet og lide av alle slags ondartede og alvorlige sykdommer. Hvis derfor noen skulle se en som følger denne sutra — selv om det bare skulle være på lang avstand — bør han reise seg og vise ham den samme ære som den han viser Buddha.»
Selv om en person spottet, ville det naturligvis ikke være riktig å behandle ham på en slik måte. Det ville være høyst ukjærlig å føre slike evige lidelser over ham. Bibelen viser i alle tilfelle at syndige menneskers sjeler ikke lever videre når kroppen dør, slik at de kan bli pint i et annet liv. Disse sjelene ’dør’. — Esekiel 18: 4, eldre norsk oversettelse.
FINNER DET STED EN SJELEVANDRING?
11. Hva går læren om «sjelevandring» ut på?
11 Den ovennevnte læreboken beskriver den tortur en spotter angivelig vil bli utsatt for i «enhver tilværelse». Det siktes her til den vanlige oppfatning blant buddhister og hinduer at sjelen ved døden «vandrer» eller går over i et annet legeme. De som tror på sjelevandring, mener at de har levd utallige liv før, og at de vil fortsette å gå over fra ett liv til et annet i et endeløst kretsløp av gjenfødelser. Deres karma (handlinger) i ett liv avgjør hvordan det neste liv vil bli.
12. Hvordan beskriver hinduiske skrifter karmas lov? Hvordan reagerer du på disse uttalelsene?
12 En av hinduenes skrifter, Chandogya Upanishad, forklarer karmas lov på denne måten:
«De som har oppført seg godt her — de har i sannhet utsikt til å komme inn i et godt skjød, enten skjødet til en brahman [prest], skjødet til en kshatriya [kriger] eller skjødet til en vaishya [bonde eller kjøpmann]. Men de som har oppført seg skammelig her — de har i sannhet utsikt til å komme inn i skjødet til en hund, skjødet til et svin eller skjødet til en kasteløs.»
En lignende tanke finner vi i følgende utdrag av Manus lovbok, hvor det blir sagt i forbindelse med kvinnen:
«Selv om en mann skulle være blottet for enhver dyd, søke tilfredsstillelse andre steder eller mangle gode egenskaper, må en trofast hustru hele tiden tilbe ham som gud. . . . En hustru som ikke ivaretar sine plikter overfor sin ektemann, kommer i unåde i denne verden, og etter døden går hun inn i en sjakals skjød og blir pint av sykdommer, straffen for hennes synd.»
13. a) Hvilken virkning har læren om en sjelevandring hatt på folk? b) Hvordan kan en angivelig nå nirvana?
13 Hinduer og andre har naturligvis full rett til å tro hva de vil. Men kan en slik tro bringe dem lykke? Professor John Noss skriver i Man’s Religions:
«Hinduene har etter hvert begynt å omtale prosessen med gjenfødelser som ’Hjulet’. De ser på den med fortvilelse. . . . deres hjerte står stille av frykt ved utsiktene til at de kanskje har en milliard gjenfødelser foran seg.»
Hinduene lærer at når en person blir klar over at hans virkelige jeg er en del av Gud, kan han miste ønsket om en fortsatt menneskelig tilværelse, bli utfridd av gjenfødelsenes kretsløp og nå nirvana. Ifølge forskjellige hinduiske retninger kan dette oppnås ved hjelp av yoga eller ved hjelp av ekstatisk dansing og synging. Zen-buddhismen i Japan legger også vekt på meditasjon som et middel til å nå nirvana.
14. Hvilken enkel og klar lære inneholder Bibelen angående de dødes tilstand og det håp som finnes for de døde? (1 Korintierne 15: 20, 21)
14 Det står tilhengerne av disse religionssamfunnene fritt å tro hva de vil. Men Bibelens enkle, forståelige lære går ut på at alle mennesker er dødelige sjeler, som har arvet synd og død fra det første menneske, Adam, og at døden er slutten for enhver sjel inntil den lykkelige tid kommer da Gud oppreiser de døde:
«Den lønn som synden gir, er døden [ikke pine i ild eller gjenfødelsenes ’Hjul’], men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6: 23)
Nå oppstår spørsmålet: Hvorfor har Gud tillatt at falske religiøse læresetninger er blitt forkynt i så lang tid? Hvorfor har han ikke gjort slutt på alt det onde menneskene blir hjemsøkt av?
[Fotnote]
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 95]
Gud bryr seg om fuglene, men enda mer om deg
[Bilde på side 99]
Det er ikke evig pine, men muligheten til å få leve i et paradis som ligger foran den syndige menneskehet
[Bilde på side 100]
Titusener har dødd under voldsom forfølgelse i kristenheten
[Bilde på side 102]
Karmas lov lærer om et «hjul» med endeløse gjenfødelser
[Bilde på side 104]
En buddhistisk skriftrulls framstilling av helvete
Navnene på de forskjellige steder i det buddhistiske «helvete», slik det blir illustrert på side 104, fra øverst til nederst: Veien til helvete, Dødbringende vinder, Tørstens og hungerens vei, Nålenes fjell, Heksen som fjerner klærne, Blodets sjø, Skjulested fra verden, Nedslaktingens vei, Gjentatte livs helvete, Ekskrementenes og gjørmens sted, Svarte reips helvete, Helvetes forsamling, Sverdbladenes lund, Ropenes og skrikenes helvete, Mørkets og ildens vind, De største kvalers helvete, Den evige pines helvete.
[Bilde på side 105]
Det romersk-katolske «Inferno», slik Dante forestilte seg det
