Hvordan boken med det gode budskap ble til
Kapittel 2
Hvordan boken med det gode budskap ble til
1. Hva slags bok ville være til gagn for hele menneskeheten?
HVA ville du vente av en bok som inneholdt et godt budskap for hele menneskeheten? For det første måtte den være tilgjengelig på et stort antall språk. Den måtte også ha et betydningsfullt budskap, et budskap som ville hjelpe mennesker av alle nasjonaliteter til å leve et lykkelig liv nå og samtidig gi dem et håp for framtiden. Vi var allerede i det første kapitlet inne på en bok som oppfyller disse kravene. Denne boken er: Bibelen
2. a) Hvor gammel er Bibelen? b) Hvorfor kan de fleste mennesker lese den på sitt eget språk? c) Hva kan sies om Bibelen sammenlignet med andre bøker hva utbredelse angår? (Romerne 10: 14, 18)
2 Hva slags bok er Bibelen? Den er for det første en meget gammel bok, for nedskrivingen av den ble påbegynt for over 3400 år siden. Den finnes i hvert eneste land og til og med på fjerntliggende øyer. En kan finne den i enkle hytter og i hjem som er utstyrt med alle moderne bekvemmeligheter. Denne boken er helt eller delvis blitt oversatt til over 1575 språk og dialekter, slik at praktisk talt alle kan lese den på sitt eget språk. Ingen annen bok har fått en så stor utbredelse. Dens opplag er på flere milliarder. Hvert år blir mange millioner eksemplarer av bibler distribuert verden over.
3. a) Hvorfor er dens navn passende? b) Hvilket materiale ble de opprinnelige skrifter skrevet på?
3 Bibelen består i virkeligheten av 66 små bøker. Ordet «bibel» kommer fra det greske ordet bibliʹa, som betyr «små bøker». Ordet bibliʹa er igjen avledet fra biblos, som sikter til den bløte margen i papyrusplanten. I bibelske land i gammel tid laget en en slags papir, papyrus, av denne planten. En tid brukte en papyrus når en laget avskrifter av Bibelen, selv om de opprinnelige skrifter sannsynligvis var skrevet på behandlet skinn.
4. a) Hvor mange skribenter har nedskrevet Bibelen? b) I løpet av hvilken periode skrev de? c) Hvorfor er Bibelen en enestående visdomsbok? (Johannes 17: 17)
4 Bibelens 66 «små bøker» ble opprinnelig nedskrevet av omkring 40 skribenter i løpet av en periode på over 1600 år, mellom 1513 f. Kr. og 98 e. Kr. Det er full enighet blant skribentene med hensyn til læren, og de skriver også alle om det samme tema. Resultatet er blitt en bemerkelsesverdig, ja, en enestående visdomsbok.
5. Hvilke betegnelser er å foretrekke framfor betegnelsene «Det gamle testamente» og «Det nye testamente», og hvorfor?
5 Enkelte inndeler Bibelen i to «testamenter» og hevder at «Det gamle testamente» ikke har den samme verdi som «Det nye testamente». Men det er feilaktig, for hele boken utgjør én bibel. Med ordet «testamente» siktes det dessuten til en pakt, og det er ikke bare to pakter som blir omtalt i Bibelen. Det vil derfor være bedre å omtale Bibelens to deler som «de hebraiske skrifter» og «de greske skrifter», ettersom størstedelen av Bibelen ble skrevet på hebraisk og gresk. De hebraiske skrifter inneholder viktige bakgrunnsopplysninger som en må ha for å få full forståelse av de greske skrifter, og de greske skrifter utgjør en fortsettelse av de hebraiske skrifter og viser hvordan profetiene i dem får sin oppfyllelse. Hver enkelt av disse 66 «små bøker» hjelper oss til å få en bedre forståelse av den hensikt menneskehetens Skaper har.
6. a) Hva slags mennesker skrev Bibelen? b) Hvorfor ble dens beretning nedskrevet? (1 Korintierne 10: 11)
6 Ettersom det gode budskap i Bibelen gjelder alle mennesker, var det passende at bibelskribentene var menn som kom fra mange forskjellige samfunnslag. Blant dem var hyrder, fiskere og bønder, en lege og en skatteoppkrever. I det minste to av dem var konger. Andre var prester, profeter eller skriftlærde. En av skribentene hadde en gang forfulgt dem som trodde på dette gode budskap, men han forandret seg og ble en av dets mest nidkjære talsmenn. Etter sin omvendelse skrev denne tidligere lederen innen den falske religion, apostelen Paulus, om dem av Bibelens bøker som fantes den gangen:
«Alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» — Romerne 15: 4.
7. Hvorfor kan Bibelen sies å være en orientalsk bok? (Romerne 3: 1, 2)
7 Selv om Bibelen har fått sin største utbredelse i den vestlige verden, er den i virkeligheten en orientalsk bok. Alle skribentene var orientalere som bodde i Midtøsten. Størstedelen av handlingen foregår i de orientalske land, og beretningen gjenspeiler deres skikker. Den framtidige Herskeren over hele menneskeheten blir for eksempel framstilt som en orientalsk hyrde som på en omsorgsfull måte tar seg av sin hjord:
«Han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; men en fremmed følger de ikke . . . den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.» (Johannes 10: 3—5, 11)
Hvilken lykkelig tid vil det ikke bli når han som blir sammenlignet med en hyrde i Orienten, blir vår kjærlige Hersker!
HVORDAN DET GODE BUDSKAP BLE NEDSKREVET
8. På hvilken måte var bibelskribentene lik oss?
8 De mennene som nedskrev Bibelen, var ufullkomne og hadde sine feil og svakheter. Som mennesker skilte de seg ikke ut fra andre. Apostelen Paulus sa til noen menn som med urette betraktet ham og hans medmisjonær Barnabas som guder: «Også vi er mennesker under samme vilkår som I.» (Apostlenes gjerninger 14: 15) Hvordan var det så mulig for ufullkomne mennesker å lage en beretning som i virkeligheten er Guds budskap?
9. Hvordan kunne ufullkomne menn skrive et fullkomment budskap til menneskene?
9 Det var mulig fordi de ikke skrev på eget initiativ, men ble inspirert av Gud. Hva betyr ordet «inspirert» i denne forbindelse? Det betyr at Gud, himmelens og jordens Skaper, ved sin ånd eller usynlige kraft påvirket disse mennene og innga i deres sinn det de skulle skrive ned som hans «ord» eller budskap til menneskene. Salmisten David skrev for eksempel:
«[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» (2 Samuel 23: 2)
Og angående profetiske budskaper skrev apostelen Peter:
«Intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» — 2 Peter 1: 20, 21.
10. a) Hvorfor var det lett for Gud å overføre budskaper til trofaste menn? Benytt en illustrasjon. (2 Mosebok 34: 27, 28; Jeremias 1: 1, 2, 9; Esekiel 1: 1; Daniel 7: 1) b) Hvordan ble samlingen av den fullstendige bibels bøker overvåket, og hva ble den fullstendige boken kalt? (Åpenbaringen 22: 18, 19)
10 Det var ikke noe problem for Gud, det høyeste Vesen og hele universets Skaper, å overbringe budskaper til trofaste menn på jorden. I den senere tid har menneskene reist til månen, og de har via radio sendt tydelige og forståelige budskaper hele den 400 000 kilometer lange strekningen tilbake til jorden. Fjernsynsbilder er også blitt overført derfra, slik at menneskene på jorden har kunnet sitte i sin egen stue og se astronautene gå omkring på månen. Når mennesker kan overføre budskaper på denne måten, hvor lett må det ikke da være for Ham som har skapt alle ting, å overføre budskaper og syner til mennesker på jorden helt fra «himlenes himler»! (1 Kongebok 8: 27) Når Gud overbrakte sine tanker til bibelskribentenes sinn, skrev de ned disse tankene som «Guds ord», hans budskap. (Hebreerne 4: 12) Ved sin ånd ledet Gud også mennesker til å samle disse 66 «små bøker», og det er bare disse som utgjør den fullstendige bibel, som er kjent som den bibelske «kanon».
EN NØYAKTIG OG PÅLITELIG BERETNING
11. Nevn et eksempel på hvor nøyaktig og logisk oppbygd den bibelske beretning er.
11 Noe bemerkelsesverdig ved Bibelen er dens nøyaktighet når det gjelder detaljer, og også den fullstendige harmoni som preger dens beretning. I slektsregistrene i 1 Mosebok, kapitlene 5 og 10, oppgir den for eksempel slektleddene fra det første menneske, Adam, til Noahs sønner. Det dreier seg her om en periode på over 2000 år. Senere skrev presten Esras 1 Krønikebok og brukte de første ni kapitlene til å repetere og videreføre disse slektsregistrene. Hans beretning kom på den måten til å omfatte ytterligere 1500 år og fører oss fram til den tid da israelittene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylonia. Enda senere gjenga både Matteus og Lukas i sine evangelier viktige deler av disse tidligere beretningene og førte slektsregistrene helt fram til Jesus Kristus. (Matteus 1: 1—17; Lukas 3: 23—38) Under Guds ånds ledelse redegjorde bibelskribentene på den måten for slektslinjen helt fra vår første far, Adam, til Jesus, «Menneskesønnen», som framsto over 4000 år senere. Legen Lukas skrev i sin evangelieberetning:
«Jeg [har nøye] gransket alt sammen fra først av, [for] å nedskrive det i sammenheng.» (Lukas 1: 3)
Beretningen er virkelig både nøyaktig og logisk.
12. Hvordan kan Moses ha fått opplysninger om menneskenes tidlige historie?
12 Bibelen taler om tidlige ’historier’. (1 Mosebok 2: 4; 6: 9) Disse kan ha blitt muntlig overlevert. Men hvilken garanti har vi i så tilfelle for at de er pålitelige? Gud skapte det første menneske, Adam, fullkomment. Adam gjorde senere opprør mot Gud, og Gud dømte ham til døden. Det tok imidlertid lang tid før hans kropp, som en gang hadde vært fullkommen, ble så nedbrutt at han døde. Han levde i 930 år, helt til den tid da Lamek, Noahs far, levde, og Lamek kunne derfor ha fått opplysninger om menneskenes tidlige historie direkte fra Adam. Lamek kunne så fortelle alt dette videre til Noah og til Noahs sønn Sem, som fysisk sett var så nær fullkommenheten at han levde i hele 500 år etter vannflommen. Sem kunne overbringe Abraham og hans sønn Isak detaljerte opplysninger om verden før vannflommen. Isak kunne fortelle dette videre til sin sønnesønn Levi, som igjen kunne bringe dette videre til sin sønnesønn Amram, Moses’ far. Når den tidlige historie skulle bringes videre fra Adam til Moses ved muntlig overlevering, var det således ikke nødvendig med mer enn fem ledd — Lamek, Sem, Isak, Levi og Amram.
13. Hvorfor lot Skaperen en beretning om menneskenes tidlige historie bli nedskrevet under inspirasjon? (Salme 102: 19)
13 På grunn av den nedarvede ufullkommenhet og sannsynligvis også på grunn av de forandrede forholdene etter vannflommen ble imidlertid menneskene stadig svakere. Isak levde således bare i 180 år og Moses i 120 år. Da menneskets levealder kom helt ned i 70—80 år, fant Skaperen det passende å sørge for at menneskenes tidlige historie ble nedskrevet, slik at beretningens nøyaktighet kunne bli bevart. På den måten ville vi alltid ha pålitelige opplysninger om menneskenes første tid. Skaperen inspirerte Moses til å nedskrive denne beretningen, som ble den første delen av Bibelen.
14. a) Hvem var Moses? (Hebreerne 11: 23—27) b) Hvorfor var Moses og senere skribenter godt kvalifisert til å nedskrive den bibelske beretning? (Apostlenes gjerninger 3: 21)
14 Hvem var Moses? Han var en etterkommer av hebreeren Abraham og ble født da hans folk, israelittene, var slaver i Egypt. Som adoptivsønn av datteren til Farao, herskeren i Egypt, ble Moses oppdratt ved det kongelige hoff og fikk undervisning der. Da han ble stilt overfor et valg, viste han imidlertid at han satte større pris på de åndelige rikdommer som han kunne få del i sammen med Guds folk, enn all den materielle rikdom som han kunne ha fått i Egypt. Han valgte å lide ondt sammen med Guds eget folk. I løpet av den tiden han var i Egypt, og senere, da han var hyrde i ørkenen, fikk han en sterk tro på Gud og ble «en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». (4 Mosebok 12: 3) Han var godt kvalifisert, ikke bare til å føre israelittene, som utgjorde et folk på flere millioner, ut av Egypt, men også til å tjene som skribent for Gud og nedskrive den første delen av den bibelske beretning under hans ånds ledelse. Etter ham fortsatte andre troens menn nedskrivingen av den bibelske beretning inntil den var fullført, 1600 år senere. Det vil være meget interessant og verdifullt for oss å undersøke hva disse skriftene i Bibelen inneholder.
[Studiespørsmål]
[Oversikt på side 12]
Bibelen følger menneskehetens historie lenger tilbake enn noen annen gammel bok
(Se den trykte publikasjonen)
ALDEREN PÅ DE STORE RELIGIONERS SKRIFTER
(årstallene viser når de ble fullført)
År
før Kristus
4026 Menneskets skapelse
2370 Vannflommen
1473 Pentatevken (Bibelen) 3449 år
500 Hinduismens «Kunnskapens bøker» (Vedaene) 2476 år
480 Konfucianismens «Den store lære» (Ta Hsioh) 2456 år
443 De hebraiske skrifter fullført (Bibelen) 2419 år
43 Buddhismens skrifter, «De tre kurver» 2019 år
År
etter Kristus
98 Hele Bibelen fullført 1879 år
650 Koranen (Islams hellige bok) 1327 år
720 Shintoismens Kojiki og Nihongi 1257 år
1830 Mormons bok 147 år
1977
[De ikke-bibelske årstallene er basert på «The Encyclopædia Britannica», 1971-utgaven.]
[Bilder på side 16 og 17]
Gud skrev De ti bud
Engler talte Guds ord
Syner i våken tilstand
Guds ånd overvåket hva som skulle utvelges av tidligere beretninger
Drømmer
