Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan det gode budskap er blitt bevart

Hvordan det gode budskap er blitt bevart

Kapittel 5

Hvordan det gode budskap er blitt bevart

1. Hvorfor er Bibelen blitt bevart?

MANGE gamle skrifter har forsvunnet. I likhet med dem som laget dem, har de vendt tilbake til støvet og er blitt glemt. Bare fragmenter er igjen av det meste av den litteratur som er skrevet i årtusenenes løp. Men Bibelen er blitt bevart! Det er slik som vi leser i 1 Peter 1: 24, 25:

«For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evinnelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.»

At den bibelske beretning ikke er blitt ødelagt av tidens tann eller utslettet trass i alle de angrep den er blitt utsatt for fra sine fienders side, er virkelig bemerkelsesverdig. Det kan ikke være tvil om at Gud sørget for at evangeliet eller det «gode budskap» ble bevart for at det skulle være til veiledning for oss som lever i denne kritiske tiden.

HVORDAN BIBELEN ER BLITT BEVART

2. Hvordan ble de opprinnelige skrifter som Moses skrev, bevart, og hvor lenge ble de bevart?

2 De som skrev de opprinnelige «små bøker», nedskrev sin beretning under inspirasjon på et materiale som var laget av dyrehuder. Trofaste menn sørget for at slike tidlige beretninger ble oppbevart på et sikkert sted, ’ved siden av Guds pakts-ark’, den hellige kisten som Gud ga israelittene befaling om å lage. (5 Mosebok 31: 26; 1 Samuel 10: 25) Da Israel begynte å tilbe avguder, gikk den loven som var skrevet av Moses, tapt for en tid, men den gode kong Josias fant den da han var i ferd med å restaurere templet i Jerusalem. Disse opprinnelige skriftene forsvant senest da babylonierne ødela templet, i 607 f. Kr.

3. a) Hva viser at det var blitt laget avskrifter av de hebraiske skrifter på Daniels tid? b) Hvilken profeti gikk i oppfyllelse i 537 f. Kr.? (Jeremias 29: 10)

3 På dette tidspunkt var det imidlertid blitt laget håndskrevne avskrifter av disse inspirerte skriftene, slik at Guds tjener Daniel, som var i fangenskap i Babylon, ’i bøkene la merke til’ Jeremias’ profeti om at jødenes fangenskap skulle ende etter 70 år, i 537 f. Kr. (Daniel 9: 2) Og historien viser at det endte da, ved et Guds mirakel, idet en levning av jødene i nettopp det året vendte tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Guds tempel.

4. a) Hvilken oppfordring som Esras kom med, høstet jødene stort gagn av? (Esras 7: 6) b) Hva var det som fant sted omkring år 280 f. Kr.?

4 Etter at jødene hadde vendt tilbake til sitt land, oppfordret «Esras, avskriveren» de forsamlede jøder til å ’lese opp av Guds lovbok, fra den første dag til den siste’. (Nehemias 8: 13, 18, vers 13 fra NW) Det ser ut til at mange skriftlærde på den tiden var travelt opptatt med å lage avskrifter. Disse avskriftene, som var beregnet på de jøder som nå var spredt rundt om i oldtidens verden, ble skrevet for hånd. Omkring år 280 f. Kr. i Alexandria i Egypt begynte en å oversette de hebraiske skrifter til gresk til gagn for de gresktalende jøder der. Denne oversettelsen er kjent som den greske oversettelsen Septuaginta (som betyr «70»), ettersom den skal ha blitt oversatt av 70 jøder.

5. a) Hva gjorde de skriftlærde for å unngå at det ble gjort feil når det ble tatt avskrifter av de hebraiske skrifter? b) Hva viser en sammenligning mellom Esaias’ bok i «Dødehavsrullene» og håndskrifter fra det tiende århundre? (5 Mosebok 4: 2)

5 Avskriftene av de hebraiske skrifter ble laget med pinlig nøyaktighet, og de skriftlærde traff spesielle tiltak for å forvisse seg om at det ikke hadde sneket seg inn noen feil. De sjekket omhyggelig det som ble skrevet. De telte ikke bare ordene, men også bokstavene, og selv om det bare var én gal bokstav, kastet de hele den delen av håndskriftet og skrev den om igjen. Hvor nøyaktige de var, blir bevist ved at håndskrifter som er blitt datert til det tiende århundre etter Kristus, i alt vesentlig har den samme ordlyd som en avskrift av Esaias’ bok som tilhører «Dødehavsrullene» og skriver seg fra det første eller det annet århundre før Kristus, og som er blitt funnet i nyere tid. Det betyr at den bibelske tekst ikke var blitt forvansket i løpet av 1000 år, til tross for at det gang på gang var blitt tatt avskrifter av den.

6. Hvorfor kan vi være sikre på at den bibelske tekst vi har i dag, er riktig?

6 De som laget avskrifter av de kristne greske skrifter, var også ytterst nøyaktige. Vi kan derfor være sikre på at de hebraiske og greske tekster som våre moderne bibler er blitt oversatt fra, i alt vesentlig stemmer med de opprinnelige, håndskrevne eksemplarene som ble «inspirert» av Gud. Sammenlignende studier av titusener av håndskrifter på mange språk viser at det forholder seg slik. Ja, den trykte bibel slik vi nå har den, på over 1500 språk, er det samme «ord» som under Guds ledelse ble skrevet ned for hånd fra det 16. århundre før Kristus til det første århundre etter Kristus.

FORSØK PÅ Å UNDERTRYKKE DET «GODE BUDSKAP»

7. a) Hvem har vært fiender av Bibelen, hva sa Jesus til dem, og hvordan reagerte de? (Matteus 23: 27, 28) b) Hvem har Satan fortsatt å bruke som et redskap for å motstå det «gode budskap»? (2 Peter 2: 1, 2)

7 Bibelen har alltid hatt fiender. Merkelig nok har dens verste fiender vært religiøse ledere som har hevdet at de har undervist ut fra Bibelen. De religiøse lederne blant jødene på Jesu tid gjorde for eksempel «Guds lov til intet» fordi de lærte ’vedtekter’ og «lærdommer» som var «menneskebud». (Matteus 15: 6—9) Jesus fordømte dem for dette og sa:

«I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han . . . står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44)

Fordi Jesus forkynte sannheten, fordi han kunngjorde det «gode budskap» om at Gud har til hensikt å utfri menneskene, sørget disse religiøse lederne for at Jesus ble drept. Og etter at Jesus hadde opprettet den kristne menighet som «sannhetens støtte og grunnvoll», fortsatte Satan Djevelen å motstå det «gode budskap» ved å gjøre bruk av sine religiøse redskaper på jorden. — 1 Timoteus 3: 15.

8. a) Hvordan forutsier Bibelen det store frafall? (Matteus 7: 15, 20) b) Når ble kristenheten grunnlagt, og av hvem? c) Hva ble kristenhetens religion en del av? d) Hva er det som gjør kristenhetens religionssamfunn til fiender av Gud?

8 Apostelen Paulus forutsa hva som ville skje, da han i år 56 e. Kr. sa til de eldste i den kristne menighet i Efesos:

«Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30)

Og slik gikk det. Før det var gått tre århundrer, kom det store frafallet. I år 325 e. Kr. grunnla den udøpte romerske keiser Konstantin «kristenheten». Dens religiøse system forvansket den kristne lære og blandet den sammen med mange av mysteriene i det gamle Babylon, som all falsk religion ifølge Bibelen skriver seg fra, mysterier som var inspirert av Satan. Kristenhetens religion ble således en del av den falske religions verdensrike, av «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden». (Åpenbaringen 17: 3—5) Den skjøgevirksomhet det siktes til her, er de gjerninger de religionssamfunn som hevder at de tilhører Gud, men som i høy grad har pleid vennskap med de fordervede politiske lederne i denne onde verden, har gjort seg skyldige i. Dette gjør dem til ’Guds fiender’. (Jakob 4: 4) Kristenhetens religionssamfunn har ofte fått de politiske ledere til å forfølge de sanne kristne.

9. Hvilke historiske begivenheter viser at kristenheten har pådratt seg blodskyld? (Jeremias 2: 34)

9 Kristenheten virker nok imponerende med sine storslagne katedraler, basilikaer og kirker, sine pompøse prosesjoner og sin stemningsfulle musikk. Men hva viser dens historie? I århundrenes løp har kristenheten plyndret, kolonisert og undertrykt forsvarsløse mennesker. Historien retter en anklagende pekefinger mot de blodige korstogene i Midtøsten, den grusomme inkvisisjonen i mange katolske land, opiumskrigen mot China og også de fryktelige krigene og religiøse stridighetene nå i det 20. århundre. Både den første og den annen verdenskrig begynte i kristenheten, og i begge disse krigene slo katolikker og protestanter hverandre i hjel.

10. Hva er det som viser at kristenhetens religionssamfunn bare er kristne i navnet? (Matteus 26: 52)

10 Bibelen fordømmer på det kraftigste en slik selvisk krigføring med følgende ord:

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblant eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? I attrår, og har ikke; I slår i hjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke ber; I ber og får ikke, fordi I ber ille, for å øde det i eders lyster.» — Jakob 4: 1—3.

MOTSTAND MOT OVERSETTINGEN AV BIBELEN

11. Hvordan motsto den katolske kirke utbredelsen av Bibelen? (Johannes 3: 19, 20)

11 Kristenhetens historie viser også at dens religionssamfunn på det kraftigste har motstått utbredelsen av Bibelen og dens «gode budskap». Og det er ikke så underlig i betraktning av at Bibelen avslører dens blodskyld. I den beryktede mørke middelalder, da kristenheten i over 1000 år ble behersket av pavene i Roma, ble det ikke gjort noe forsøk på å distribuere Bibelen blant det brede lag av befolkningen. De få eksemplarene av den som fantes, var på latin, et språk som det med tiden bare var prestene som forsto. Da noen modige menn til slutt forsøkte å oversette Bibelen til det talte språk, slik at folk kunne lese den og forstå den, ble de forfulgt og i mange tilfelle drept. I det 14. århundre oversatte John Wiclif Bibelen fra latin til engelsk, noe som ikke hadde vært gjort før. Men den katolske erkebiskopen av Canterbury omtalte Wiclif som «denne nederdrektige slyngelen . . . sønn av den gamle slange», og noen år etter Wiclifs død gravde motstandere av Bibelen opp hans bein, brente dem og kastet asken i elven Swift.

12. a) Hvilket mål satte Tyndale seg? (Lukas 2: 10) b) Hva gjorde han for å nå sitt mål, men hva hendte med ham? c) Hva førte Tyndales arbeid til?

12 I det 16. århundre gikk William Tyndale i gang med å oversette Bibelen fra originalspråkene, hebraisk og gresk, til engelsk og sa: «Hvis Gud sparer mitt liv, skal jeg før mange år har gått, sørge for at en ploggutt kjenner Bibelen bedre enn prestene nå gjør.» Men han måtte flykte fra England til det européiske kontinent for å få oversatt og trykt sin bibel. De trykte eksemplarene av den ble så smuglet inn i England og begynte å komme i omløp der i stort antall, trass i at de geistlige offentlig brente alle bibler som de fikk tak i. Tyndale ble forrådt av en hykler og ble henrettet ved kveling, og deretter ble hans lik brent. Men hans bibeloversettelse ble fortsatt distribuert, slik at det jevne folk, for eksempel ploggutter, kunne lese dens «gode budskap». Den var senere til stor hjelp i forbindelse med utarbeidelsen av den velkjente autoriserte engelske oversettelsen av Bibelen, King James Version.

13. Under hvilke omstendigheter ble noen bibeloversettelser til orientalske språk til?

13 Også andre bibeloversettelser ble møtt med motstand. I Canton i China oversatte Robert Morrison og hans medhjelpere Bibelen i all hemmelighet om natten, ettersom de visste at de ville bli torturert til døde hvis de ble oppdaget. Da de en gang gjemte noen trykkplater av tre av Apostlenes gjerninger, ble disse ødelagt av termitter. I 1818 utga de hele Bibelen på kinesisk. En oversettelse av Bibelen til burmansk ble fullført i 1835, etter at oversetteren, A. Judson, hadde sittet lenket i nesten et år i et fengsel som var befengt med utøy, og hvor han hadde gjemt sitt manuskript i hodeputen. I 1880-årene, mens all misjonsvirksomhet var forbudt i Korea, ble deler av Bibelen på koreansk oversatt og trykt i Mandsjuria, og mange eksemplarer fant veien til Korea. Hele Bibelen på japansk forelå første gang i 1887, og enkelte tidlige utgaver brukte med rette Guds navn, Jehova, både i de hebraiske og i de greske skrifter.

DET «GODE BUDSKAP» TILGJENGELIG FOR ALLE

14. a) Hva viser at Satan ikke har lykkes i sine forsøk på å undertrykke Bibelen? b) Hvilken holdning har kristenhetens religionssamfunn inntatt til Bibelens lære?

14 Satans forsøk på å undertrykke Bibelen har slått feil. I de senere år er utmerkede oversettelser av Bibelen blitt laget på mange språk, og det «gode budskap» er blitt tilgjengelig for alle mennesker. Bibelen finnes nå i mange hjem. Men har kristenhetens religionssamfunn hjulpet folk til å forstå Bibelen? Nei, for de inntar den samme holdning som de religiøse lederne på Jesu tid. De skyver Guds Ord til side «for å holde [sin] vedtekt», de falske, babyloniske læresetninger som ble antatt da Konstantin grunnla «kristenheten». — Markus 7: 9, 13.

15. Hvordan er det gode budskap blitt forkynt «blant hele skapningen»? (Apostlenes gjerninger 1: 8)

15 Det finnes imidlertid i dag kristne mennesker i alle land jorden over som har vendt tilbake til den sanne lære, det gode budskap som Jesus og hans apostler forkynte. De forkynner dette gode budskap «blant hele skapningen som er under himmelen», i samsvar med det eksempel den kristne menighet i det første århundre satte. (Kolossenserne 1: 23, NW) Det er «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Timoteus 1: 11, NW) Men hvem er denne «lykkelige Gud», og hvordan kan vi bli velsignet av ham?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 41]

En av «Dødehavsrullene», Esaias-rullen, viser at Bibelen er blitt godt bevart

[Bilde på side 44]

Kristenhetens kriger viser at den ikke representerer den sanne kristendom

[Bilde på side 46]

Trass i motstand fra den falske religions side blir det «gode budskap» forkynt «blant hele skapningen»