Kapittel 12

Hvorfor har Gud tillatt det onde?

1. Hvorfor bør vi være interessert i å få vite grunnen til at Gud har tillatt det onde? (Salme 94: 2, 3)

HISTORIEN inneholder en skremmende beretning om hvor umenneskelige menneskene har vært mot hverandre. Dens blad er bloddryppende på grunn av religionskriger, massakrer og forfølgelser. De to verdenskrigene, som ble satt i gang av kristenheten, og de kriger som senere er blitt utkjempet — i Korea, Indo-China og andre steder — har likeledes medført en forferdelig nedslaktning av uskyldige mennesker. Vi hører til stadighet om voldshandlinger, opptøyer og forbrytelser. Hvorfor tillater Gud slike fryktelige tilstander? Hvorfor har han ikke for lengst fjernet det onde? Gud viser selv hva grunnen er til det, i sin Bok, som inneholder det «gode budskap».

2. a) Kan Gud fjerne det onde, og ønsker han å gjøre det? (Joel 1: 15) b) Hvordan har Gud lagt visdom for dagen i dette spørsmålet?

² Den Gud som kunne skape det veldige univers, har naturligvis makt til å fjerne alt det onde. Som ’kjærlighetens Gud’ har han virkelig omsorg for menneskene. Men han er også en Gud som er i besittelse av «praktisk visdom». (1 Johannes 4: 16; Ordspråkene 2: 6, 7, NW) Hans visdom kommer til uttrykk ved at han har latt det gå tilstrekkelig lang tid til at et stridsspørsmål  av universell betydning har kunnet bli avgjort. Selv om dette har betydd at han har måttet tillate det onde en tid, vil det endelige resultat bli at alle fornuftutstyrte skapninger i universet kan oppnå evig lykke.

3. a) Vis ved hjelp av en illustrasjon hvorfor det krever tid å avgjøre stridsspørsmålet. b) Hvordan kan det sies at den tid som kreves, er forholdsvis kort? (Habakuk 2: 3)

³ Dette kan sammenlignes med en rettssak mot en beryktet morder. Saksbehandlingen kan ta måneder, men det kan være påkrevd hvis det skal kunne felles en rettferdig og endelig dom. Deretter kan morderen bli straffet, og alle hvis liv har vært i fare på grunn av ham, vil være glade for at truselen er blitt fjernet. Det har på lignende måte tatt tid — omkring 6000 år — å avgjøre et stridsspørsmål som ble reist av en manndraper, av Guds største fiende. Men hvor kort er ikke denne tiden sammenlignet med den evigvarende lykke som ligger foran oss! For i Guds øyne er «tusen år . . . som den dag i går når den farer bort». — Salme 90: 4.

 STRIDSSPØRSMÅLET

4. a) Hva dreier det store stridsspørsmål seg om? (Salme 83: 19) b) Hvordan er det blitt reist tvil med hensyn til Guds overherredømme?

⁴ Hva går det store stridsspørsmålet som må avgjøres, ut på? Det har med Jehovas overherredømme over sine skapninger å gjøre. Ved opprøret i Eden reiste Satan tvil med hensyn til Guds overherredømme. Det er ikke slik å forstå at han hadde makt til å avsette Gud som Overherre. Nei, men han reiste følgende spørsmål: Utøver Gud overherredømmet over sine skapninger på rette måte og med deres ve og vel i tankene? Er dette overherredømmet rettferdig, og fortjener det å bli anerkjent av hans skapninger? Gjennom en slange sa Satan til Eva i Eden: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen?» Etter at Satan hadde angrepet Jehovas overherredømme ved å antyde at Jehova hadde løyet, overtalte han Eva og gjennom henne Adam til å løsrive seg fra Guds overherredømme, til å gjøre seg uavhengig av det og selv avgjøre hva som var «godt», og hva som var «ondt». (1 Mosebok 3: 1—5) Det spørsmålet gjaldt, var således om Gud utøvde sitt herredømme på en rett og rettferdig måte, om han fortjente å bli anerkjent som Overherre.

5. a) Hvorfor har Gud tillatt det onde? (Romerne 9: 11) b) Hva vil Guds dom tjene som i all evighet?

⁵ Gud dømte de onde opprørerne til døden. Men han lot dem få leve en tid, og han lot Adam og Eva få sette ufullkomne barn til verden. Ja, han har tillatt det onde å eksistere under Satans styre helt til den dag i dag. Og hvorfor har han gjort det? Han har gjort det for én gang for alle å bevise at hans overherredømme er helt igjennom rettferdig, og at ingen skapninger kan oppnå vedvarende lykke uavhengig av hans overherredømme og hans rettferdige lover. Han dømmer så Satan som en «manndraper», løgner, bakvasker og  bedrager, og han fjerner ham sammen med alle andre som ikke holder hans lover. Guds dom vil på den måten tjene som en presedens og i all evighet utgjøre en prøvestein hvis noen senere skulle reise tvil med hensyn til hans overherredømme. — Johannes 8: 44.

6. a) Hva er blitt vist med hensyn til menneskenes styre? b) Hva kan sies om menneskenes styre i vår tid? (Predikeren 8: 9)

⁶ Hvordan har denne rettssaken i universets rettssal forløpt? Menneskene har klart og tydelig vist at de ikke er i stand til å styre seg selv på rette måte uavhengig av Guds overherredømme. Profeten Jeremias’ ord har vist seg å være sanne:

«Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» (Jeremias 10: 23)

Dette har aldri vært tydeligere enn i vår tid, da verden er splittet i den demokratiske blokk, den kommunistiske blokk og den blokk som kalles den «tredje verden». Disse blokkene er også splittet innbyrdes på grunn av uenighet. Menneskenes styre er overalt preget av korrupsjon og løgnaktig diplomati. Mens en fjerdedel av verdens befolkning sulter, bruker herskerne kolossale summer på opprustning og produksjon av kjernefysiske våpen, våpen som kan utslette hele menneskeheten. De fleste herskere har økonomiske eller andre alvorlige problemer, og de blir ofte plutselig styrtet. Ordene i Salme 127: 1 får sin anvendelse på alle allianser som blir inngått av statsmenn:

«Dersom [Jehova] ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det.»

7. a) Hvordan kan det sies at Guds styre er menneskenes styre overlegent? (Salme 45: 7) b) Hva vil Gud nå gjøre med hensyn til menneskenes styre, og hvorfor? (Nahum 1: 9)

⁷ Det er mange viktige grunner til at Jehovas overherredømme er menneskenes herredømme langt overlegent. Guds overherredømme er basert på kjærlighet, som er «fullkommenhetens sambånd». (Kolossenserne  3: 14) Menneskenes herredømme blir vanligvis svekket på grunn av selviskhet og begjær. Guds overherredømme har makt til å forene og «samle alt til ett». (Efeserne 1: 10) Menneskenes herredømme avler splittelse, hat og strid. Guds overherredømme blir utøvd «ved rett og rettferdighet». (Esaias 9: 7) Menneskenes herredømme undertrykker vanligvis de fattige og begunstiger de rike. I kritiske situasjoner har det vist seg at det har kommet fullstendig til kort, og Gud står nå i ferd med å fjerne det for igjen fullt ut å kunne utøve sitt eget, rettferdige overherredømme over jorden.

MENNESKENES ULASTELIGHET

8. Hvilken tvil ga Satan uttrykk for i forbindelse med Job?

⁸ Det oppsto imidlertid også et annet stridsspørsmål i Edens hage, nemlig: Kan Gud sette mennesker på jorden som vil bevare sin lojalitet overfor ham under prøve, ettersom de to første menneskene gjorde opprør? Jobs bok i Bibelen viser at det oppsto et slikt stridsspørsmål. Dens to første kapitler beskriver hva som fant sted i den himmelske rettssal for over 3500 år siden. Da Jehova Guds himmelske sønner samlet seg for Jehovas åsyn, var også Satan blant dem, og Jehova sa til ham:

«Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Men Satan svarte [Jehova]: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter?  Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt seg vidt utover i landet. Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» — Job 1: 8—11.

9. Hvordan forholdt Job seg, og hvordan ble han belønnet? (Job 42: 12—16; Jakob 5: 11)

⁹ Jehova tillot at Job ble prøvd på denne måten. Job mistet sin buskap og sine barn, men han forbannet ikke Gud og vendte ham ikke ryggen. Da Satan senere slo ham med en motbydelig sykdom, sa hans hustru til slutt, full av fortvilelse: «Si Gud farvel og dø!» Men han bevarte likevel sin ulastelighet overfor Gud. Deretter bidro tre angivelige trøstere til å gjøre hans lidelser enda større, men han sa likevel:

«Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (Job 2: 9, 10; 27: 5, NW)

Senere ble Job rikelig belønnet fordi han bevarte sin ulastelighet.

10. Hva vet vi om andre som har bevart sin ulastelighet? (Hebreerne 12: 1)

¹⁰ Den bibelske beretning, blant annet i Hebreerbrevet, kapittel 11, viser at mange andre har valgt uselvisk å støtte Jehovas overherredømme, til tross for at alle slags ondskapsfulle angrep er blitt rettet mot dem for å få dem til å bryte sin ulastelighet. Helt fram til vår tid har det levd mennesker som har bevart sin ulastelighet.

11. a) Har vi noen eksempler på mennesker som har bevart sin ulastelighet i vår tid? (Ordspråkene 27: 11) b) Hvordan vil Gud opphøye sitt overherredømme? (Esekiel 36: 23)

¹¹ Som et eksempel kan nevnes Jehovas kristne vitner i Hitler-Tyskland, som nektet å hilse det nazistiske flagg og å anerkjenne Hitler som sin frelser. Mange hundre beseglet sin ulastelighet med sitt blod. Én av disse sendte den kvelden han skulle henrettes, følgende brev, som utgjør et typisk eksempel, til sin kjære hustru:

«Når du får dette brevet, vil jeg ikke lenger være i  live. Vi vet at dødens brodd er fjernet, og at seieren over graven er vunnet. . . . Den time kommer da den allmektige Guds navn vil være opphøyd og menneskene vil se det. Når menneskene i vår tid spør hvorfor han ennå ikke har grepet inn, vet vi at det er fordi han vil vise sin makt på en enda mer effektiv måte. . . . Jeg skal nå dø, og jeg ber om at du også verdig må bære din byrde . . . Jeg ser enda en gang inn i dine klare, strålende øyne og fjerner det siste spor av sorg fra ditt hjerte. Løft trass i smerten ditt hode og gled deg, ikke over døden, men over det liv som Gud vil skjenke dem som elsker ham.»

Jehova vil om kort tid opphøye sitt overherredømme og alle som har støttet det, ved å vise sine fiender sin makt på en måte som vil føre til at hans navn blir herliggjort «over hele jorden». — 2 Mosebok 9: 16.

DEN SOM TIL FULLKOMMENHET BEVARTE SIN ULASTELIGHET

12. Hvem var bedre skikket enn noen annen til å forsvare Jehovas side i stridsspørsmålet, og hvordan ble han et menneske? (Johannes 1: 14)

¹² Stridsspørsmålet om ulasteligheten innbefatter imidlertid ikke bare oss mennesker. Til og med en engel hadde gjort opprør og gjort seg selv til Satan, og andre «Guds sønner» sluttet seg senere til ham i opprøret. (1 Mosebok 6: 4, 5) Dette er således et universelt stridsspørsmål. Ingen ville bedre kunne forsvare Jehovas side i stridsspørsmålet enn den som innehadde den høyeste stillingen i universet nest etter Jehova — ’verksmesteren’, som samarbeidet med ham under skapelsen. Denne himmelske Sønn gikk med glede med på at Gud overførte hans liv til den israelittiske jomfruen Marias morsliv, slik at han ble født som et menneske her på jorden, hvor stridsspørsmålet var blitt reist av Satan.

13. Hvordan møtte Jesus Satans utfordring? (1 Peter 2: 21—23)

¹³ Etter at Guds Sønn, Jesus, var blitt voksen, ble han døpt som et symbol på at han framstilte seg for å utføre det spesielle oppdrag som han hadde fått av  Gud. Det tok ikke lang tid før han ble angrepet av Satan, som tilbød ham makten over alle menneskelige riker på jorden, en makt han da var i besittelse av, hvis Jesus bare ville tilbe ham én gang, og på den måten bryte sin ulastelighet overfor Jehova. Jesus svarte Satan:

«Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» — Matteus 4: 10.

14. Hvordan kunne Jesus si at Satan ikke hadde noe tak på ham’?

¹⁴ Da Satans forsøk på å få Jesus til å slutte å følge Jehovas rettferdige lov hadde slått feil, utsatte han ham for et enormt press gjennom datidens religiøse ledere. De forfulgte ham på det grusomste og sørget til slutt for at han ble drept på en henrettelsespel, men de klarte ikke å få ham til å vike av fra den fullkomne ulastelighets vei og unnlate å vise lydighet overfor Guds overherredømme. På sin dødsdag kunne Jesus si om Satan: «Han har ikke noe tak på meg.» (Johannes 14: 30, NW) På den tredje dagen deretter belønnet Jehova sin trofaste Sønn ved å oppreise ham i ånden, og senere begunstiget han ham ved å opphøye ham og la ham sette seg ved hans egen «høyre hånd» i himmelen. — Apostlenes gjerninger 2: 32, 33.

15. Hvordan oppmuntret Jesus sine disipler, og hvordan har de handlet? (Filippenserne 2: 5, 8, 9)

¹⁵ Til sine trofaste disipler hadde denne ulastelige mannen sagt:

«I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» (Johannes 16: 33)

Jesu apostler bevarte også sin ulastelighet like til døden, og det er det også mange andre kristne etter dem som har gjort.

 PRØVDE OG TROFASTE HERSKERE

16. Hvorfor kan menneskene ha tillit til jordens nye administrasjon? (Esaias 32: 1)

¹⁶ Det at Gud har tillatt at Jesu disipler er blitt utsatt for prøvelser og forfølgelse, har også tjent en annen viktig hensikt. Akkurat som Jesus selv ’lærte lydighet av det han led’, er disse ved de lidelser de har utholdt, blitt formet slik at de har lært å legge de samme egenskaper for dagen, egenskaper som setter dem i stand til å bevare sin ulastelighet overfor Guds overherredømme. Bibelen viser at Gud utvelger en ’liten hjord’ av disse Jesu disipler, «hundre og førtifire tusen», som får del i en åndelig oppstandelse, den «første oppstandelse», og som skal herske over menneskene sammen med Kristus i hans tusenårige rike. For en kontrast det styre som vil bli utøvd av dette himmelske rike, vil utgjøre til det fordervede, prinsippløse styre som blir utøvd av mennesker i vår tid! Den framtidige, synlige administrering av jorden vil dessuten bli overdratt til slike menn som Job og et stort antall andre som har bevart sin ulastelighet, både i gammel tid og nå i det 20. århundre. Hvilken tillit vil ikke menneskene ha til en slik administrasjon! — Hebreerne 5: 8; Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1—5; 20: 6.

17. Hvordan har det at Gud har vist langmodighet, vært til gagn for oss? (2 Peter 3: 9, 15)

¹⁷ Vi bør være glade for at Jehova har vist ’langmodighet’ og ikke har tilintetgjort de onde, for dette har gitt mange anledning til å stille seg på hans side i det store stridsspørsmål. (Romerne 2: 4) Måtte også du bli velsignet ved at du støtter hans overherredømme!

18. a) Hvordan vil Gud fullbyrde sin dom? (Jeremias 25: 31) b) Hva slags sted vil jorden da bli? (Esaias 11: 9)

¹⁸ Det gamle stridsspørsmålet i forbindelse med Guds overherredømme og menneskenes ulastelighet vil snart bli avgjort én gang for alle, og det fullt ut til Jehovas  fordel. Jehova vil om kort tid fullbyrde sin dom ved å fjerne Satan og alle andre som motstår Guds styre, fra jorden. Jorden vil da bli et herlig sted, hvor «alt som har ånde» vil «love [Jehova]». (Salme 150: 6) Men for å kunne love Gud for alltid vil menneskene måtte leve for alltid. Hvordan kan dette bli mulig? Det vil det neste kapitlet vise.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 107]

En rettssak tar tid. Det måtte også ta tid å avgjøre det store stridsspørsmålet i forbindelse med overherredømmet

[Bilde på side 110]

Job bevarte sin ulastelighet, selv om han ble stilt på en hard prøve

[Bilde på side 113]

Jesus Kristus bevarte sin ulastelighet på en fullkommen måte

[Bilde på side 115]

Kristi tusenårige rike vil opphøye Jehovas rettferdige overherredømme og velsigne alle mennesker