Kapittel 18

Lykkelige familier — en del av Guds hensikt

1. Hva gjør Jehova for at hans familie skal være lykkelig, og hvorfor bør vi takke ham for det? (Jakob 1: 17)

JEHOVA GUD er «Faderen, som enhver familie i himmelen og på jorden har å takke for sitt navn». Som den «lykkelige Gud» vet han hvordan han også kan gjøre sin universelle familie lykkelig. (Efeserne 3: 14, 15; 1 Timoteus 1: 11, NW) Han dekker rikelig sine barns behov, noe vi stadig bør takke ham for, slik som salmisten gjorde:

«Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. . . . pris ham, lov hans navn! For [Jehova] er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.» — Salme 100: 3—5.

2. Hva hadde Gud i tankene da han ga befalingen om at jorden skulle oppfylles? (1 Korintierne 7: 10, 11)

² Jehova har truffet en meget kjærlig ordning for familiene her på jorden. Da han ga våre første foreldre befaling om å ’være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden’, var det meningen at dette skulle gjøres ved hjelp av en ærbar ordning, ved hjelp av ekteskapet. Ethvert ektepar — mann og hustru — skulle bli «ett kjød» og være forent, uten at det førte til problemer og skilsmisse, og dette ville utgjøre et godt grunnlag  for oppdragelsen av barna i Guds paradis. — 1 Mosebok 1: 28; 2: 22—24.

3. Hvordan bekreftet Jesus at ekteskapet er hellig? (1 Korintierne 6: 18)

³ Da de onde religiøse lederne på Jesu tid forsøkte å fange Jesus i ord ved å stille ham vanskelige spørsmål angående skilsmisse, bekreftet han at Guds ordning med ekteskapet var hellig:

«Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille. . . . Men jeg sier eder at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter seg med en annen, han driver hor.» — Matteus 19: 4—9.

4. Hvilken hensikt som Gud har i forbindelse med jorden, vil til slutt bli gjennomført? (Esaias 45: 12, 18)

⁴ Hvilken enestående hensikt hadde ikke Jehova med jorden! Ettersom mennesket ble skapt «i Guds bilde», ville alle mennesker komme til å gjenspeile hans personlighet. Til slutt ville hele jorden være oppfylt av fullkomne menn og kvinner, brødre og søstre, som alle priste Gud, Skaperen. (1 Mosebok 1: 27) Denne hensikt vil med sikkerhet bli gjennomført!

5. Hvorfor er det så mange ulykkelige ekteskap i vår tid? (Romerne 1: 24, 31)

⁵ Det vi ser i dag i mange familier, er imidlertid noe helt annet enn det Gud hadde i tankene. Hva er grunnen til det? Grunnen er at menneskene ikke lenger gjenspeiler Guds personlighet eller «bilde». Spesielt nå i de «siste dager» er ekteskapene blitt preget av mangel på troskap og «naturlig hengivenhet», og resultatet er blitt den rene epidemi av skilsmisser, oppløste hjem, kjønnssykdommer, barn født utenfor ekteskap og aborter. Mange har unnlatt å gi akt på apostelen Paulus’ sunne veiledning:

 «Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.» — Hebreerne 13: 4; 2 Timoteus 3: 1—5, NW.

6. Hvordan kan vi holde kjønnslivet og ekteskapet i akt og ære? (1 Tessalonikerne 4: 3—8)

⁶ Hvordan kan vi holde kjønnslivet og ekteskapet i akt og ære i vår tid? Vi kan gjøre det ved å sky «utukt, urenhet, seksuelt begjær, skadelig lyst og griskhet» og ikle oss den «nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den», Jehova Gud. — Kolossenserne 2: 5—10, NW.

7. a) Hvordan kan vi ikle oss en ny personlighet? (Efeserne 4: 22—24, NW) b) Hvilke praktiske skritt kan familiemedlemmene ta for å styrke familiens enhet? (Filippenserne 2: 2—4)

⁷ Denne «nye personlighet» er av stor betydning for alle som ønsker å oppnå et lykkelig familieliv. Ved å ikle seg denne personlighet kan familiemedlemmene få del i de velsignelser det bringer å leve i samsvar med Guds prinsipper for ekteskapet. I denne forbindelse får det Paulus videre sier, sin anvendelse:

«Ikle dere derfor som Guds utvalgte, hellige og elskede de ømme egenskaper medlidenhet, vennlighet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig om noen har grunn til klagemål mot en annen. Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi. Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kolossenserne 3: 12—14, NW)

Ja, kjærligheten er et «fullkomment enhetens bånd», og dette bånd blir styrket ved at alle i en familie er interessert i hverandre, ved at de tilbringer tid sammen ved måltidene og ved andre anledninger og snakker sammen, ved at de hygger seg sammen i fritiden og i ferien, og ved at de sammen deltar i oppbyggende virksomhet. Ved å gjøre seg bevisste anstrengelser kan alle i en familie — både de voksne og barna — være  med på å bygge opp en slik enhet, og resultatet vil bli en lykkelig, harmonisk familie. Som Paulus videre viser, bør hver enkelt gjøre sitt.

HUSTRUENS ROLLE

8. a) Hvilken stilling bør hustruen innta, og hvorfor? (1 Peter 3: 5, 6) b) Hvordan kan en hustru vinne sin manns og sine barns kjærlighet og anerkjennelse?

⁸ Hustruer gjør vel i å legge seg Paulus’ ord på hjerte:

«I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren!» (Kolossenserne 3: 18)

Dette er i samsvar med Guds opprinnelige ordning, som gikk ut på at hustruen skulle være en «medhjelp» og et «motstykke» til sin mann. (1 Mosebok 2: 20, NW) Når begge vil være hode, resulterer det i en stadig tautrekking, noe som igjen fører til uenighet. Men når hustruen alltid viser «dyp respekt for sin mann» og for de avgjørelser han treffer, og overser hans feil, vil hun i høy grad bidra til et harmonisk og lykkelig familieliv. Hvis hun er flittig og «holder øye med hvorledes det går til i hennes hus», også hva opplæringen av barna angår, vil disse ’prise henne lykkelig’. Og hennes mann vil rose henne. — Efeserne 5: 33, NW; Ordspråkene 31: 10—31.

9. Hvilken veiledning gir Bibelen med hensyn til vantro ektefeller? (Romerne 12: 17, 18)

⁹ Selv om ektemannen er vantro, er han sin hustrus hode. Når hustruen blir troende, bør hun fortsette å ivareta sine plikter som hustru, men vise ham enda større kjærlighet og være enda mer interessert i hans ve og vel enn tidligere, slik som det sømmer seg for en kristen medhjelp. (1 Korintierne 11: 3) Apostelen Peter oppfordrer hustruene til å legge en ’saktmodig og stille ånd’ for dagen og sier:

 «I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt.» (1 Peter 3: 1—4)

Når en hustru trofast fortsetter å leve sammen med en vantro ektemann, selv om han er imot hennes religiøse virksomhet, vil kanskje hennes tålmodighet med tiden bli belønnet ved at hennes mann undersøker det «gode budskap» og godtar det. I alle tilfelle vil hennes barn, hvis de er lydige, bli betraktet som «hellige» av Gud i den familieordning som hun går inn for å opprettholde. Lignende prinsipper får sin anvendelse når det er en troende mann som er gift med en vantro hustru. — 1 Korintierne 7: 12—16.

EKTEMANNENS ROLLE

10. Hvordan bør ektemenn behandle sin hustru? (Ordspråkene 5: 18)

¹⁰ Ektemenn vil bli rikelig velsignet hvis de gir akt på det Paulus deretter sier til kolossenserne:

«I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem!» (Kolossenserne 3: 19)

Ektemannen må alltid ivareta sin oppgave som hode på en kjærlig måte, ikke på en tyrannisk måte. Han bør vise at han elsker sin hustru, ved å ’leve med forstand sammen med henne som det svakere kar’ og ta hensyn til hennes følelser og perioder. (1 Peter 3: 7) Før han treffer avgjørelser som gjelder familien, bør han drøfte tingene med henne og på en kjærlig måte ta hensyn til hennes meninger og ønsker. Han bør alltid ha hennes beste for øye, spesielt hennes åndelige ve og vel.

11. Hvorfor bør ektemenn ikke opptre på en hard måte overfor sin hustru? (1 Korintierne 11: 3; Matteus 11: 28, 29)

¹¹ Under alle livets forhold bør ektemannen elske sin hustru «liksom Kristus elsket menigheten og ga seg  selv for den». Vi leser aldri i evangeliene om at Kristus noen gang ble ’bitter’ på menigheten, gjør vi vel? Ektemenn bør heller ikke behandle sin hustru på en hard måte. De bør «elske sine hustruer som sine egne legemer» og sørge for dem på samme måte som de sørger for seg selv, for de er «ett kjød» med sin hustru. — Efeserne 5: 25, 28—30.

12. Hvilke framtidsutsikter ønsker vi at våre barn skal ha? (Salme 148: 12, 13)

¹² Men hva med barna våre? Vi er glad i dem, og vi ønsker at de skal få være sammen med oss i Guds jordiske paradis og lovprise Jehova i all evighet. Vi vil nå se på hvordan vi kan hjelpe dem til å nå dette målet.

[Studiespørsmål]