Kapittel 8

Skaperen frambringer levende skapninger på jorden

1. a) Hva kan sies om jorden sammenlignet med månen og med menneskelagde romskip? b) Hvordan viser mange at de ikke virkelig verdsetter jorden? (Salme 10: 4)

VED slutten av den fjerde skapelsesdag utgjorde jorden et vakkert syn. De mange fargene på den ga den skjønnhet og liv. Langt senere, nå i det 20. århundre, kom en astronaut som betraktet den fra månens livløse overflate, med følgende kommentar:

«Når en betrakter jorden fra en avstand av 385 000 kilometer, særlig over en horisont som er blitt bombardert i evigheter, ser en at vår planet er det eneste i universet som har farge. . . . Vi bor sammen på en slik vakker planet. . . . Det store spørsmål er hvorfor i all verden vi ikke kan verdsette det vi har.»

 Denne astronauten fikk selv erfare hvilken forskjell det er mellom å leve i vektløs tilstand i et trangt, menneskelaget romskip og å leve her på jorden, i det miljø som Gud skapte med tanke på mennesket. Men de fleste unnlater å verdsette det de har. Og ikke nok med det — de ignorerer også jordens mesterlige Konstruktør og Skaper. Mange mennesker er like uforstandige som den som «sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud». — Salme 14: 1.

FISKESJELER OG FLYGENDE SKAPNINGER

2. a) Når begynte Gud å skape «sjeler» på jorden? b) Hva er en «sjel»? (Åpenbaringen 18: 3) c) Hvilke sjeler ble skapt på den «femte dag»?

² Ikke for mange millioner år siden, som noen hevder, men for forholdsvis kort tid siden gikk Gud i samsvar med sin egen timeplan i gang med å frambringe levende skapninger her på jorden. Han skapte de første «sjeler». Ordet «sjel» (hebraisk: neʹphesh), slik det forekommer her i den bibelske skapelsesberetning, sikter til en åndende, sansende skapning, enten det er tale om en fisk, en fugl, et dyr eller et menneske. På denne femte skapelsesdag frambrakte Gud fiske- og fuglesjeler. — 1 Mosebok 1: 20—23.

3. a) Hvilke prinsipper som menneskene finner i skaperverket, har de utnyttet, men hva må de innrømme? (Job 12: 1—10) b) Hvordan har fiskene og fuglene vært til velsignelse for menneskene?

³ For en guddommelig visdom som kommer til uttrykk ved den måten disse livsformene er skapt på! Menneskene har i en viss utstrekning vært i stand til å kopiere de prinsipper de finner i skaperverket, for eksempel reaksjonsdriften hos blekkspruten, ekkolokaliseringen hos flaggermusen og noen av de aerodynamiske egenskaper hos fuglene. Men det finnes mange forbløffende hemmeligheter i forbindelse med disse sjelenes oppbygning som fremdeles er skjult for menneskene. Fisker og fugler har bidratt til å gjøre  menneskenes hjem, jorden, vakrere og mer interessant. De har dessuten utgjort et velsmakende tilskudd til menneskenes kosthold etter at Gud sa at de skulle ’være til føde’ for dem. — 1 Mosebok 9: 2, 3.

LEVENDE SJELER PÅ LANDJORDEN

4. a) Hva skapte Gud på den «sjette dag», og hvordan gjorde han det? b) Hvordan har dyrene tjent mennesket? (1 Mosebok 1: 25)

⁴ Ved begynnelsen av den sjette skapelsesdag sa Jehova:

«Jorden la framgå levende vesener, hvert etter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag!» (1 Mosebok 1: 24)

Guds usynlige kraft var virksom og dannet en mengde forskjellige «slag» av dyr, hvorav noen tjente en midlertidig hensikt, mens andre overlevde og har vært til gagn for menneskene helt til den dag i dag. Noen av disse dyrene er noe langt mer enn kjæledyr: Hester blir brukt som ridedyr, hunder blir brukt ved gjeting, elefanter ved transport, okser ved pløying, sauer blir holdt for ullens skyld, og så videre. Dyresjelene har virkelig vært både til nytte og til glede for menneskene.

5. Hvorfor bør vi takke Gud for alt dette som han har frambrakt? (Salme 8: 5, 7—10)

⁵ Vi bør virkelig takke Jehova for alt dette som han har frambrakt. Som salmisten sier:

 «Om [Jehovas] nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; . . . Deg hører himlene til, deg også jorden; jorderike og alt det som fyller det — du har grunnfestet dem.» — Salme 89: 2, 12.

KRONEN PÅ DET JORDISKE SKAPERVERK

6. a) Hvilken hjelper hadde Jehova ved sin side da han skapte alle ting? (Johannes 1: 1—4) b) Hva sa Gud til sin medarbeider, og hvilken stilling skulle mennesket ha i forhold til dyrene?

⁶ Under all denne skapervirksomheten hadde Jehova en hjelper, en «verksmester», ved sin side — den kjæreste av alle hans himmelske sønner i de usynlige himler. (Ordspråkene 8: 30) Mot slutten av den sjette skapelsesdag sa Gud til denne sin medarbeider:

«La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» — 1 Mosebok 1: 26—28.

7. a) Hvordan gikk Gud fram da han skapte mennesket? (Job 33: 4) b) Hva er det som viser at mennesket ikke kan ha blitt til ved en utvikling? (Salme 100: 3)

 ⁷ Frambrakte Gud og hans medarbeider mennesket ved hjelp av en eller annen komplisert utviklingsprosess? Nei, det var mye enklere. Bibelen sier:

«Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1 Mosebok 2: 7)

Bibelen sier ikke her noe om at mennesket utviklet seg fra hårete, gryntende, apelignende skapninger. Hvis mennesket var blitt til ved en tilfeldig utvikling, ville det ikke ha hatt noen verdsettelse av det som er vakkert, for eksempel musikk. Det ville ikke ha hatt noe begrep om fortiden eller om framtiden, og det ville ikke ha vært i besittelse av oppfinnsomhet, en samvittighet, som kan skille mellom rett og galt, og slike vidunderlige egenskaper som godhet og kjærlighet. Bare en stor Intelligens — Gud — kunne gi det slike evner og egenskaper. Jehova Gud skapte det første menneske i sitt eget «bilde», ikke i noen tidligere frambrakt jordisk skapnings bilde, ikke i ’fuglers og firføtte dyrs og krypdyrs’ bilde. (Romerne 1: 23) Mellom de umælende dyr, som er uten forstand, og det fornuftutstyrte, oppreiste menneske finnes det en kløft som er så stor at ingen utviklingsprosess ville kunne bygge bro over den.

8. a) Hva er det som viser at det første menneske kunne snakke? b) Hva kunne sies om alt det Gud hadde skapt? (5 Mosebok 32: 4)

⁸ Da Gud senere tok et ribbein fra mannen mens han sov, og bygde kvinnen, Eva, av det og ga denne vakre kvinnen som en hustru til Adam, måtte ikke Adam gi uttrykk for sin glede ved hjelp av noen gryntelyder. På en spontan måte uttalte han de første poetiske ordene:

«Dette er endelig bein av mine bein

og kjøtt av mitt kjøtt;

 hun skal kalles manninne,

for av mannen er hun tatt.»

(1 Mosebok 2: 21—23)

Da Gud hadde skapt menneskene «til mann og kvinne», hadde han brakt sitt jordiske skaperverk til en avslutning.

«Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det ble aften, og det ble morgen, sjette dag.» — 1 Mosebok 1: 31.

GRUNNER FOR Å VÆRE TAKKNEMLIGE MOT SKAPEREN

9. Nevn noe av det som mennesket er utrustet med, og som bør få oss til å prise Skaperen.

⁹ Mennesket — kronen på Guds jordiske skaperverk — var virkelig «såre godt». Som etterkommere av den første mann og den første kvinne bør vi alltid vise vår takknemlighet mot Gud, som har skapt oss på en så underfull måte. Tenk bare på de gleder våre sanser gir oss — å kjenne smaken av herlige retter, å bli berørt av kjærlige hender, å nyte synet av et vakkert landskap, å lytte til fuglesangen eller til skjønn musikk og å ånde inn duften av blomster og frukter! Og av gode grunner har Gud utrustet oss med to øyne, to ører og to nesebor, foruten andre viktige organer. De ti fingrene samarbeider på en fullkommen måte når vi arbeider, og de 32 tennene, som er så viselig konstruert, gjør det mulig for oss å tygge maten og smile pent til hverandre. Vår evne til å gi uttrykk for glede ved å le (en evne dyrene ikke har) og vår humoristiske sans er også en velsignelse. Og tenk på alt det vi kan få ut av livet på grunn av evnen til å gå, løpe, hoppe og svømme! Vår verdsettelse av de tusener av vidunderlige trekk ved kroppen vår, som Skaperen har gitt oss, burde få oss til å si med kong David:

«[Jehova], du ransaker meg og kjenner meg. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle  er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» — Salme 139: 1, 14.

10. Hvordan vitner menneskenes evne til å formere seg om Jehovas visdom? (Predikeren 11: 5)

¹⁰ En annen vidunderlig gave som Gud har gitt menneskene, er evnen til å formere seg. Selv om sex er noe som er blitt misbrukt i vår fordervede, umoralske verden, er det ikke noe urent ved at gifte mennesker har kjønnslig omgang med hverandre når det skjer i samsvar med Guds hensikt og bud. Hvilken enestående prosess er det ikke som finner sted ved forplantningen! Kvinnens eggcelle, som blir befruktet av en mannlig sædcelle, er ikke større enn en nålespiss, men den er likevel cirka 85 000 ganger større enn sædcellen. Når en eggcelle og en sædcelle forenes, fører det i sin tid til at et nytt menneske blir født, og dette mennesket er i besittelse av nedarvede egenskaper fra begge foreldrene i samsvar med den sammensatte «konstruksjonstegning» (DNA) som ble dannet da cellene smeltet sammen. Når det skal oppføres en bygning, lager arkitekter i vår tid noen ganger tegninger som fyller hele arkiv, men Gud kunne få plass til «konstruksjonstegningen» til et helt menneske — som er langt mer komplisert enn noen bygning — i en nesten usynlig celle. Med tanke på denne «konstruksjonstegningen» til et menneske sa kong David at Gud kan se alt, selv det som er uendelig lite.

«Du virket meg i min mors liv. Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem. Hvor vektige dine tanker er for meg, Gud, hvor store deres summer!» — Salme 139: 13, 16, 17, vers 16 fra NW.

11. Hvilke egenskaper som menneskehjernen er i besittelse av, bør få oss til å takke Gud?

¹¹ Guds tanker er virkelig vektige. Og vi bør være takknemlige mot Gud for at han har gitt oss en hjerne som gjør det mulig for oss å tenke hans tanker. For  et enestående organ hjernen er! Menneskehjernen inneholder et system for lagring av opplysninger som er så effektivt og komplisert at hvis noen ville konstruere en elektronisk datamaskin som skulle utføre det samme arbeidet, måtte den være like stor som Empire State Building i New York. * Jehova vet virkelig å utnytte plassen! Ifølge biokjemikerne kan dyrehjerner på ingen måte måle seg med menneskehjernen. Den skal kunne lagre en milliard ganger så mange opplysninger som dem en person lagrer i hjernen i løpet av en levetid på 70—80 år. I samsvar med sin hensikt, som gikk ut på at mennesket skulle leve på jorden for evig, ga Gud det en hjerne som satte det i stand til å tilegne seg nye opplysninger i all evighet. Hvor viktig er det ikke da at vi fyller vårt sinn med det som «priselig» er! — Filippenserne 4: 8.

GUDS HENSIKT MED Å SKAPE MENNESKET

12. a) Hva var Guds hensikt da han skapte mennesket? b) Hva vil jorden bli forvandlet til, trass i den dårlige handlemåte menneskene har fulgt, og når vil den bli det? (Esaias 65: 17, 18)

¹² Gud hadde en hensikt da han skapte mennesket, og det bør være vårt ønske å leve i samsvar med denne hensikt.  Da Gud skapte de to første menneskene, velsignet han dem og sa til dem:

«Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mosebok 1: 28)

Men hva ser vi i dag, 6000 år senere? Enkelte steder er jorden blitt oppfylt av mennesker, men de fleste erkjenner ikke at de er avhengige av sin Skaper, Jehova Gud, og de tilber ham heller ikke. I stedet for å underlegge seg jorden har de i stor utstrekning forurenset den og ødelagt den og utryddet mye av dyrelivet på den. Men vi kan være takknemlige for at Gud har sagt at han har besluttet å «ødelegge dem som ødelegger jorden» og sørge for at hele jorden i samsvar med hans hensikt blir forvandlet til et vakkert paradis ved slutten av hans store ’hviledag’. — Åpenbaringen 11: 18.

13. Hvilke storslagne framtidsutsikter kan vi være takknemlige for? (Salme 145: 11, 15, 16)

¹³ Framtidsutsiktene for jorden er virkelig enestående! Og det samme er framtidsutsiktene for menneskene på den. I samsvar med Guds storslagne hensikt vil jorden ved slutten av hans ’hviledag’ være forvandlet til et paradis som er befolket med rettferdige mennesker som har underlagt seg alle de andre skapte jordiske sjeler. Vi kan takke Jehova for at han skapte «mennesket i sitt bilde», for at han på en så vidunderlig måte har sørget for oss her på jorden inntil nå, og for at han også vil gjøre det i all evighet. — 1 Mosebok 1: 27.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 66]

Jorden er i enhver henseende ethvert menneskelaget romskip overlegen

[Bilde på side 69]

Den store kløften mellom menneskene og dyrene viser at det ikke kan ha funnet sted en utvikling

[Bilde på side 73]

En datamaskin med en hukommelse som kunne måte seg med menneskets, ville være like stor som en skyskraper