Kapittel 9

Synden berøver menneskene lykken

1. Hva slags hjem ga Jehova menneskene, og hvor kan det ha ligget?’ (1 Mosebok 2: 8, 10, 14)

JEHOVA GUD ga de to første menneskene et vakkert hjem i den parklignende «Edens hage». («Eden» betyr «glede, fryd».) Det ser ut til at denne hagen lå i nærheten av fjellet Ararat i vår tids Tyrkia, i det området hvor elvene Eufrat og Tigris  (Hiddekel) fremdeles har sitt utspring. — 1 Mosebok 2: 15; 8: 4.

2. a) Hvilke framtidsutsikter hadde Adam og hans hustru? (1 Mosebok 1: 28) b) Hvordan hadde Gud til hensikt å bevare freden i den menneskelige familie, og hvorfor var dette passende? (Jeremias 10: 23)

² Hvilke enestående framtidsutsikter hadde ikke Adam og hans hustru! De skulle forvandle hele jorden til et paradis og oppfylle den med milliarder av etterkommere, som alle ville være dannet i Guds «bilde» og «lignelse» og gjøre hans vilje på jorden. I en så stor familie ville det være viktig at freden og enheten ble bevart. Gud hadde til hensikt å gjøre dette, ikke ved å la menneskene styre seg selv, men ved selv å utøve et kjærlig overherredømme over dem. Når alt kommer til alt, vet Gud, menneskets Skaper, hva vi  trenger for å være lykkelige, ’før vi ber ham’. — Matteus 6: 8.

3. a) Hvilket enkelt bud ga Gud menneskene? b) Hvorfor brakte ikke dette dem i vanskeligheter? (1 Johannes 5: 3) c) Hva ville resultatet bli hvis de var lydige? (Ordspråkene 3: 1, 2, 7)

³ Midt i hagen satte Gud «treet til kunnskap om godt og ondt» og gjorde mennesket kjent med følgende bud, som det ville være svært enkelt å holde:

«Det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mosebok 2: 17)

Det skapte ingen problemer for de to første menneskene å holde dette budet, for de kunne spise så mye de ville av alt det andre i hagen. Gud ba dem bare om å respektere hans overherredømme og underordne seg under det. Hvis de og de milliarder av etterkommere som de med tiden ville få, adlød ham, ville menneskeheten bli forent i tilbedelsen av den suverene Overherre.

4. a) Hvordan ble freden og harmonien i paradiset ødelagt? (Jakob 1: 14, 15) b) Hvilket mål forfeilet først Eva og siden Adam, og hvilke følger fikk det? (1 Timoteus 2: 14)

⁴ Men det var snart forbi med freden og enheten i dette gledens paradis. Den opprørske åndeskapningen Satan, som talte til Eva gjennom en tilsynelatende harmløs slange, oppfordret henne til å spise av den forbudte frukt og på den måten ignorere Guds bud. Satan løy for Eva. Han sa:

«I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mosebok 8: 4, 5)

Et urett ønske fikk makten over Eva, og hun spiste av frukten og forfeilet derved målet for fullkommen lydighet mot Gud. Adam ble ikke bedratt, slik som Eva var blitt. Han trodde ikke at han ikke kom til å dø hvis han var ulydig og spiste av frukten, men han la en uavhengighetens ånd for dagen og sluttet seg med vilje til Eva i hennes ulydighet mot Gud. De valgte å gjøre som de selv ville, og løsrive seg fra Guds overherredømme.

5. Hva skjedde med Adam og Eva, og hvilke følger fikk deres handlemåte for deres etterkommere? (1 Mosebok 3: 5, 6, 21—24)

 ⁵ De følte seg nå forlegne fordi de var nakne, og de heftet sammen fikenblad og bandt dem om livet og forsøkte å gjemme seg for sin Gud. Da han krevde dem til regnskap, forsøkte de begge å «redde ansikt» ved å skyve skylden over på en annen. Gud dømte den opprørske mannen og den opprørske kvinnen til døden og drev dem ut av Edens paradis, slik at de måtte kjempe med torner og tistler på en jord som nå var blitt «forbannet» for menneskets skyld. (1 Mosebok 3: 16⁠—19) Der fikk de nå barn i sitt bilde, og det betydde at også barna var syndige og underlagt døden. Apostelen Paulus uttrykker det på denne måten:

«Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Romerne 5: 12.

HVA SYND ER

6. Hva betrakter enkelte som «synd», men hva lærer Bibelen?

⁶ Noen har hevdet at noe er «synd» bare hvis det skader andre. Men det er ikke i samsvar med det Bibelen lærer. Den grunnleggende betydning av verbet «å synde» er i Bibelen «å forfeile målet» eller komme til kort med hensyn til å leve opp til visse normer. Hva Adam og Eva angår, ’forfeilet de målet’, for de viste ikke fullkommen lydighet overfor sin kjærlige Skaper. Selv om de var blitt skapt i Guds «bilde» og etter hans «lignelse», kom de nå til kort med hensyn til å gjenspeile hans personlighet. De holdt ikke lenger mål hva Guds rettferdige normer angår, og denne svakhet gikk gjennom dem i arv til alle mennesker. Som Paulus sier: «Alle har syndet og fattes Guds ære.» — Romerne 3: 23.

7. a) Hvordan kan vi kjempe mot syndige tilbøyeligheter? (Romerne 12: 1) b) Hvilket grunnlag for troen skaffet Gud til veie i Eden?

⁷ Det er imidlertid mulig for mennesker som respekterer  Guds overherredømme, å kjempe mot den nedarvede synd. De kan ikle seg en gudlignende personlighet og bruke sitt ufullkomne legeme i tjenesten for Gud ved å gjøre troens gjerninger. Gud sørget for et grunnlag for en slik tro da han uttalte dommen over «slangen» og sa at han ville la sin symbolske kvinne — sin himmelske familie av hellige engler — frambringe en «ætt» eller Befrier, som skulle «knuse» Satan og alle som følger ham, og uskadeliggjøre dem. — 1 Mosebok 3: 15.

8. Hva trodde Abel på, og hvordan viste han det? (Hebreerne 11: 4)

⁸ Abel var den første som viste tro på løftet om en slik «ætt», om Messias, og oppnådde Guds godkjennelse. Selv om han hadde arvet synden fra sin far, Adam, viste han tro på Gud ved å ofre det beste, de «førstefødte lam i sin hjord», til ham. Dette pekte fram til den tid da den lovte «ætt» eller Messias skulle bli ofret som «Guds lam», noe som skulle skje omkring 4000 år senere. — 1 Mosebok 4: 4; Johannes 1: 29.

9. a) Hva advarte Gud Kain om? b) Hva slags synd begikk Kain?

⁹ Abels bror, Kain, frambar derimot «et offer av jordens grøde» for Gud. Fordi Gud godkjente Abels offer, men forkastet Kains offer, ble Kain «meget vred». Gud advarte ham om at ’synden lå på lur ved døren’, og om at han ville komme til å begå en alvorlig synd hvis han ikke sørget for å bli herre over den. Men Kain ga ikke akt på advarselen. Han slo sin bror i hjel. (1 Mosebok 4: 3—8) Dette var en annen slags synd enn den som hadde gått i arv fra Adam. Det var en ond handling som skrev seg fra et selvisk hat som Kain hadde næret i sitt hjerte. Apostelen Johannes advarer oss mot å legge den samme ånd for dagen som Kain og sier:

«Vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige.» (1 Johannes 3: 11, 12)

 Abel var en syndig etterkommer av Adam, men Gud regnet ham for å være rettferdig på grunn av de troens gjerninger han gjorde. Kam føyde på den annen side ondskap til sin nedarvede synd. Gud fordømte ham og uttalte sin forbannelse over ham.

10. Hvordan kom forskjellen mellom nedarvet synd og overlagt synd til uttrykk i forbindelse med Enok? (Hebreerne 11: 5, 6)

¹⁰ Forskjellen mellom nedarvet synd og overlagt synd kommer også fram i beretningen om Enok, den annen mann som la en slik tro for dagen at han oppnådde Guds godkjennelse. Enok var en Jehovas profet. Han forkynte fryktløst Guds budskap angående de onde på hans tid og sa:

«Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de harde ord som de talte mot ham.» (Judas 14, 15)

Enok var en ufullkommen mann, en synder, men han følte avsky for menneskene i den ugudelige verden rundt ham, som med vilje gjorde det som var ondt. Enok la tro for dagen og «vandret med Gud». Han behaget Gud, og Gud tok ham bort fra de farlige, onde menneskene på den tiden ved å la ham få dø i stillhet. — 1 Mosebok 5: 24.

11. a) Hvordan kunne Noah være rettferdig til tross for at han var syndig? (Hebreerne 11: 7) b) Hvordan ble jorden fordervet, og hva bestemte Jehova seg for å gjøre? (1 Mosebok 6: 6—8)

¹¹ Et annet bemerkelsesverdig eksempel på forskjellen mellom nedarvet synd og ondskap finner vi på Noahs tid. Noah og de som tilhørte hans familie, var også syndige mennesker, mennesker som var tilbøyelige til å handle galt, akkurat som vi. De trodde imidlertid på Gud og adlød ham. Bibelen sier derfor:

«Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige; Noah vandret med Gud.» (1 Mosebok 6: 9)

Men de øvrige menneskene var fordervet og onde. Dette ble særlig tydelig da noen av Guds åndesønner i himmelen forlot sine tildelte stillinger og kom ned til  jorden og hadde omgang med menneskenes vakre døtre. Resultatet av disse vanhellige forbindelsene var nefilim, de overmenneskelige kjempene, de «veldige», som fylte jorden med ondskap.

«Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Men jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.» (1 Mosebok 6: 5, 11, 12)

Jehova bestemte seg for å ødelegge denne onde verden ved en vannflom.

12. Hvordan lot Gud en vannflom komme over jorden? (2 Peter 3: 5, 6)

¹² Denne vannflommen skulle ikke bare være en lokal oversvømmelse som var begrenset til dalen ved Eufrat. I så fall kunne Gud bare ha ledet Noahs familie og dyrene til fjellene i nærheten, hvor de ville ha vært i sikkerhet. Nei, denne flommen  skulle være global. Gud ga derfor Noah i oppdrag å bygge en ark i samsvar med hans forskrifter. Der skulle de oppnå beskyttelse. Da Gud hadde lukket døren til arken etter Noah og dyrene, lot han vannet «over hvelvingen» — det store dyp som han hadde skilt fra vannet på jorden på den annen skapelsesdag — styrte ned.

«Den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter.» — 1 Mosebok 1: 6—8; 7: 11, 12.

13. Hva skjedde med Noah og hans familie og med de onde menneskene og englene? (Judas 6)

¹³ For en oversvømmelse! Det veldige vannsvøpet som hele jorden var omgitt av, falt ned på jorden og druknet alt levende og dekket alle fjell! Det veldige trykk som derved oppsto, førte til store forandringer i jordoverflaten. Fjellkjeder ble presset oppover, og det ble dannet store fordypninger som kunne ta imot vannet. I løpet av omkring et år hadde vannet samlet seg i de store hav, slik vi kjenner dem i dag. Det var bare et Guds mirakel som gjorde det mulig for arken med dens dyrebare last, som besto av åtte mennesker og to av hvert slag av dyrene og fuglene (sju av de rene dyrene), å klare påkjenningene. De onde nefilim og de onde menneskene og alle andre levende skapninger på jorden ble tilintetgjort. Hva de opprørske «Guds sønner» angår, måtte de vende tilbake til åndeverdenen, hvor de i samsvar med det Gud har bestemt, nå blir ’holdt tilbake til avskjærelse på dommens dag’. — 2 Peter 2: 4, 5, 9, vers 9 fra NW.

14. Hva er de begivenheter som fant sted på Noahs tid, et forbilde på? (Matteus 24: 21, 22, 44)

¹⁴ Det som fant sted på Noahs tid, viser at Gud både kan og vil frelse vanlige, syndige mennesker som viser tro på ham og hans foranstaltning for frelse. Denne foranstaltning for frelse er nå knyttet til «Menneskesønnen», den lovte «ætt» og Messias, Jesus Kristus. (Galaterne  1: 4, NW) Da Sønnen talte om vår tid, den tid da han skulle komme for å tilintetgjøre den «nåværende onde tingenes ordning», sa han:

«Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matteus 24: 37—39)

Om kort tid vil alle som legger en selvisk innstilling for dagen og ignorerer Jehovas foranstaltning, bli tilintetgjort. «De ugudeliges framtid skal avskjæres.» — Salme 37: 38.

15. a) Er det på grunn av den nedarvede synd umulig for oss å behage Gud? b) Hvordan kan vi etterligne Abel, Enok og Noah, og hvorfor bør vi gjøre det? (3 Johannes 11)

¹⁵ Men du behøver ikke å tro at ditt syndige kjød, som du har arvet fra din forfader Adam, og de feil som du uten å ville det gjør hver dag, stiller deg i samme klasse som disse onde og ugudelige menneskene. I likhet med Abel kan du vise en tro som behager Gud, noe som innebærer at du nå må anerkjenne Jesu offer. I likhet med Enok kan du vandre med Gud og gjøre andre kjent med den dom Gud har felt over den nåværende ugudelige verden. I likhet med Noah kan du være en «rettferdighetens forkynner» og fortelle dine medmennesker om Guds løfte om å skape et menneskelig samfunn hvor «rettferdighet bor». (2 Peter 2: 5; 3: 13) Du vil da befinne deg på et trygt sted i den krise verden i vår tid er kommet inn i.

[Studiespørsmål]

 [Ramme på side 83]

EN VERDENSOMFATTENDE VANNFLOM

Jesus Kristus sa: «I Noahs dager . . . kom vannflommen og ødela dem alle sammen.» — Lukas 17: 26, 27.

Det finnes tydelige beviser for at jorden før vannflommen var som et verdensomfattende drivhus med et ensartet klima under det vannsvøp som Gud lot falle ned og forårsake den store flommen:

Scientific Monthly for august 1949: «På den tiden var det tropisk eller subtropisk klima i store deler av jordens landområder . . . Landområdene var lavtliggende, og det var ingen høye fjell.»

Science et Vie for juli 1966: «[Antarktis] var en gang et frodig landområde hvor det vokste blomster langs elvene, og hvor fuglene sang i trærne.»

Science News for 4. oktober 1975: «I nesten alle kulturer . . . finnes det forbausende like beretninger om en stor vannflom som feide bort gryende sivilisasjoner og forandret jordens overflate. Nye vitnesbyrd i form av boreprøver fra havbunnen . . . bekrefter at det har vært en slik verdensomfattende vannflom.»

The Deluge Story in Stone av Byron C. Nelson: «Den måten millioner av fisker ligger begravd på i berglagene i England, Skottland, Wales, Tyskland og Sveits og i Rocky Mountains i Amerika, den måten millioner av elefanter og neshorn ligger begravd på i Alaska, Sibir, England, Italia og Hellas, . . . den måten millioner av krypdyr ligger begravd på i den vestlige delen av Canada, De forente stater, Sør-Amerika, Afrika og Australia, for bare å nevne noen få eksempler, kan bare forklares ved at det har funnet sted store katastrofer.»

Monarchs and Tombs and Peoples — The Dawn of the Orient av Prince Mikasa: «Har det virkelig vært en vannflom? De utgravninger som er blitt foretatt av arkeologer i de senere år, har på en overbevisende måte bekreftet den kjensgjerning at vannflommen virkelig har funnet sted.»

[Kart på side 75]

(Se den trykte publikasjonen)

TYRKIA

Edens hage

Van-sjøen

IRAK

Tigris

SYRIA

Eufrat

Middelhavet

[Bilde på side 76]

Først syndet Eva og deretter Adam. De forfeilet derved målet — fullkommen lydighet overfor Gud

[Bilde på side 81]

På grunn av sin tro oppnådde Abel, Enok og Noah Guds godkjennelse, selv om de var syndere; forsettlige syndere ble straffet