Kapittel 86

Beretningen om en bortkommen sønn

JESUS har akkurat fortalt fariseerne lignelsen om den bortkomne sauen som blir funnet igjen, og lignelsen om en mynt som en kvinne mister og finner igjen. Han forteller nå en annen lignelse, som handler om hvordan en kjærlig far behandler de to sønnene sine, som begge begår alvorlige feil.

Først hører vi om den yngste sønnen, hovedpersonen i lignelsen. Han samler sammen alt det faren uten å nøle har gitt ham i arv. Så reiser han hjemmefra og begynner å leve et svært umoralsk liv. Men følg nå med når Jesus begynner å fortelle, og se om du kan finne ut hvem personene er et bilde på:

«En mann hadde to sønner. Den yngste sa til ham: ’Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han [faren] skiftet da sin eiendom mellom dem.» Hva gjør den yngste med det han arver?

Jesus sier: «Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.» Han bruker i virkeligheten opp alle pengene sine på å leve sammen med prostituerte. Senere kommer det vanskelige tider, og Jesus sier videre:

«Da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.»

Hvor nedverdigende må det ikke ha vært å bli tvunget til å gjete svin i betraktning av at disse dyrene ifølge Moseloven var urene! Men det som plaget sønnen mest, var den gnagende sulten som til og med fikk ham til å ønske å spise av den maten som ble gitt til grisene. Jesus sa imidlertid at ’han kom til seg selv’ på grunn av den forferdelige ulykke han var kommet i.

Jesus forteller videre hva sønnen sa til seg selv: «’Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far.»

Tenk over følgende: Hvis faren hadde vendt seg mot ham og vært sint på ham og truet ham da han drog hjemmefra, ville sønnen sannsynligvis ikke ha vært så sikker på hva han skulle gjøre. Han kunne ha bestemt seg for å reise tilbake og forsøke å finne arbeid et annet sted i hjemlandet, slik at han ikke behøvde å stå ansikt til ansikt med faren. Men det falt ham ikke inn et øyeblikk. Det var hjemme han ønsket å være!

Det er tydelig at faren i Jesu lignelse er et bilde på vår kjærlige og barmhjertige himmelske Far, Jehova Gud. Og du skjønner kanskje også at den bortkomne eller fortapte sønn er et bilde på mennesker som er kjent for å være syndere. Fariseerne, som Jesus snakker til, har tidligere kritisert Jesus fordi han spiser sammen med nettopp slike mennesker. Men hvem er den eldste sønnen et bilde på?

Den bortkomne sønnen blir funnet igjen

Hvordan blir den bortkomne eller fortapte sønnen i Jesu lignelse tatt imot da han kommer tilbake til sin fars hus? Hør etter mens Jesus forteller:

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.» For en barmhjertig og godhjertet far! Han er et godt bilde på vår himmelske Far, Jehova.

Faren hadde sannsynligvis hørt om sønnens utsvevende liv. Likevel tar han imot ham med glede uten å vente en detaljert forklaring. Jesus tar også gjerne imot andre; han tar initiativet og henvender seg til syndere og tollere, som den bortkomne sønnen i lignelsen er et bilde på.

Den observante faren i Jesu lignelse aner uten tvil at sønnen angrer, når han ser hvor trist og nedfor sønnen virker når han kommer hjem. Men det kjærlige initiativ faren tar ved å løpe ham i møte, gjør det lettere for sønnen å tilstå sine synder. Jesus forteller: «Sønnen sa: ’Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.’»

Men sønnen har så vidt fått snakket ut, da faren går til handling og befaler tjenerne sine: «’Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.»

Imens var «den eldste sønnen ute på marken». Se om du kan finne ut hvem han er et bilde på, ved å høre resten av fortellingen. Jesus sier om den eldste sønnen: «Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. ’Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ’og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte: ’Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!’»

Hvem er det som i likhet med den eldste sønnen har stilt seg kritisk til at syndere er blitt vist barmhjertighet og oppmerksomhet? Er det ikke de skriftlærde og fariseerne? Ettersom grunnen til at Jesus fortalte denne lignelsen, er at de kritiserer ham for at han tar imot syndere, er det tydelig at det må være dem den eldste sønnen er et bilde på.

Jesus avslutter fortellingen med at faren sier til den eldste sønnen: «Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

Jesus sier altså ikke noe om hva den eldste sønnen til slutt gjør. Senere, etter Jesu død og oppstandelse, ble faktisk «en mengde prester . . . lydige mot troen». Noen av dem hadde muligens tilhørt den klassen som den eldste sønnen var et bilde på, og som han talte til her.

Men hvem i vår tid er de to sønnene et bilde på? De må være et bilde på dem som har lært såpass om Jehovas hensikter at de har et grunnlag for å få et forhold til ham. Den eldste sønnen er et bilde på noen av medlemmene av den «lille hjord», av «menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen». De inntok omtrent samme holdning som den eldste sønnen. De hadde ikke noe ønske om å ta imot en jordisk klasse, de «andre sauer», som de følte tok oppmerksomheten bort fra dem selv.

Den bortkomne sønnen er derimot et bilde på dem av Guds folk som forlater organisasjonen for å nyte de gleder som verden tilbyr. Men med tiden angrer de og vender tilbake og blir igjen aktive tjenere for Gud. Ja, vår Far er virkelig kjærlig og barmhjertig mot dem som innser at de trenger tilgivelse, og vender tilbake til ham. Lukas 15: 11—32, vers 13 fra Norsk Bibel, 1988; 3. Mosebok 11: 7, 8; Apostlenes gjerninger 6: 7; Lukas 12: 32; Hebreerne 12: 23; Johannes 10: 16.

▪ Hvem forteller Jesus denne lignelsen eller beretningen til, og hvorfor?

▪ Hvem er hovedpersonen i beretningen, og hva skjer med ham?

▪ Hvem er faren og den yngste sønnen et bilde på på Jesu tid?

▪ Hvordan etterligner Jesus den medfølende faren i lignelsen?

▪ Hva synes den eldste sønnen om at broren blir tatt så godt imot, og hvordan oppfører fariseerne seg som den eldste sønnen?

▪ Hvilken anvendelse får Jesu lignelse i vår tid?