Kapittel 58

Brødene og surdeigen

STORE folkemengder er kommet til Jesus i Dekapolis. Mange har reist langt for å komme til dette området, hvor størstedelen av befolkningen er ikke-jøder, for å lytte til ham og bli helbredet for sine skrøpeligheter. Som skikk og bruk er når de drar gjennom ikke-jødiske områder, har de tatt med seg store kurver til å oppbevare proviant i.

Jesus kaller imidlertid omsider disiplene til seg og sier: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien — noen av dem kommer jo langveisfra.»

«Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?» spør disiplene.

Jesus spør: «Hvor mange brød har dere?»

«Sju,» svarer de, «og noen småfisk.»

Jesus ber folket sette seg ned på bakken, tar brødene og fiskene, ber en takkebønn, bryter dem i stykker og gir dem til disiplene. Disiplene gir dem til folket, og alle spiser seg mette. Da de etterpå samler sammen det som er til overs, fyller det sju kurver, enda omkring 4000 menn, foruten kvinner og barn, har spist!

Jesus sender folkemengden bort, går sammen med disiplene om bord i en båt og drar over til den vestlige bredden av Galilea-sjøen. Her forsøker fariseerne, denne gangen sammen med noen saddukeere, å sette Jesus på prøve ved å be ham om å vise dem et tegn fra himmelen.

Jesus er klar over at de forsøker å sette ham på prøve, og svarer: «Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød, og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Det dere ser på himmelen, vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.»

Videre kaller Jesus dem en ond og utro slekt og sier at de ikke skal få noe annet tegn enn Jona-tegnet, noe han tidligere har sagt til fariseerne. Dermed forlater Jesus og disiplene dem og går om bord i en båt for å dra til Betsaida, som ligger ved den nordøstlige bredden av Galilea-sjøen. Underveis oppdager disiplene at de har glemt å ta med seg brød; de har bare ett brød igjen.

Jesus, som har konfrontasjonen med fariseerne og de saddukeiske tilhengerne av Herodes i frisk erindring, kommer med denne advarselen: «Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!» Siden Jesus nevner surdeig, tror disiplene tydeligvis at han sikter til det at de har glemt å ta med seg brød, og de begynner derfor å snakke sammen om dette. Jesus skjønner at de har misforstått ham, og sier: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød?»

Jesus hadde nylig på mirakuløst vis sørget for brød til tusenvis av mennesker; dette siste miraklet fant kanskje sted for bare en eller to dager siden. Disiplene burde vite at Jesus ikke er bekymret på grunn av mangel på bokstavelig brød. «Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?» spør han.

«Tolv,» svarer de.

«Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?»

«Sju,» svarer de.

«Og enda forstår dere ikke?» sier han. «Hvordan kan dere tro at det var brød jeg mente? Ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.»

Til slutt skjønner disiplene poenget. Surdeig, som får deig til å gjære og brød til å heve seg, ble som begrep brukt for å betegne moralsk forderv. Nå forstår disiplene at det Jesus sier, er symbolsk, og at han advarer dem mot «fariseernes og saddukeernes lære», en lære som har en fordervende virkning. Markus 8: 1—21; Matteus 15: 32 til 16: 12.

▪ Hvorfor har folk med seg store kurver?

▪ Hvor drar Jesus med båt etter at han har forlatt Dekapolis?

▪ Hvordan misforstår disiplene det Jesus sier angående surdeig?

▪ Hva mener Jesus med uttrykket «surdeigen til fariseerne og saddukeerne»?