Kapittel 39

De stolte og de ydmyke

ETTER at Jesus har snakket om døperen Johannes’ dyder, retter han oppmerksomheten mot de stolte og uberegnelige menneskene han er omgitt av. «Denne slekt,» sier han, «ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke klage.»

Hva mener Jesus med dette? Han forklarer: «For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!»

Det er umulig å gjøre folk tilfreds. Ingen ting er som de synes det bør være. Johannes har levd et spartansk liv som en selvoppofrende nasireer i samsvar med engelens utsagn: «Vin og sterk drikk skal han ikke smake.» Enda sier folk at han er besatt. Jesus derimot lever ikke spesielt spartansk, men som folk flest, og han blir anklaget for mangel på måtehold.

Så vanskelig det er å gjøre folket til lags! De er som barn som ikke vil danse når de andre barna spiller på fløyte, eller som ikke vil sørge når de andre synger sørgesanger. Ikke desto mindre sier Jesus: «Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.» Ja, resultatet — gjerningene — viser tydelig at beskyldningene mot både Johannes og Jesus er falske.

Jesus fortsetter med å refse de tre byene Korasin, Betsaida og Kapernaum, hvor han utførte de fleste av sine mektige gjerninger. Jesus sier at dersom han hadde gjort slike gjerninger i de fønikiske byene Tyrus og Sidon, ville de ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Jesus fordømmer Kapernaum, som tydeligvis har vært Jesu tilholdssted i den tiden han har utført sin tjeneste, og sier: «På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.»

Jesus priser så sin himmelske Far. Han føler seg tilskyndt til det fordi Gud skjuler verdifulle åndelige sannheter for de vise og intellektuelle, men åpenbarer dem for de ydmyke, ja, for dem som er som «spedbarn» (NW).

Til slutt kommer Jesus med denne inntrengende oppfordringen: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW]. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile [ny styrke, NW] for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

På hvilken måte tilbyr Jesus menneskene ny styrke? Han gjør det ved å frigjøre dem fra slaveriet under tyngende tradisjoner som de religiøse lederne har pålagt folket, for eksempel strenge regler for hvordan sabbaten skal holdes. Han viser også hvordan de som føler seg undertrykt av dominerende politiske myndigheter eller blir plaget av sin samvittighet på grunn av synd, kan bli befridd. Han åpenbarer for dem hvordan de kan få sine synder tilgitt, og hvordan de kan komme i et dyrebart forhold til Gud.

Det gode åk som Jesus tilbyr, er en fullstendig innvielse til Gud, noe som gjør det mulig å tjene vår medfølende og barmhjertige himmelske Far. Den lette byrde som Jesus tilbyr dem som kommer til ham, er det å adlyde Guds krav for å få leve, som er de bud som er nedskrevet i Bibelen. Det er slett ikke tyngende å følge dem. Matteus 11: 16—30; Lukas 1: 15; 7: 31—35; 1. Johannes 5: 3.

▪ Hvordan lignet de stolte og uberegnelige menneskene som levde på Jesu tid, på barn?

▪ Hvorfor føler Jesus seg tilskyndt til å prise sin himmelske Far?

▪ På hvilke måter er menneskene nedtynget, og hva tilbyr Jesus for å lette byrden?