Kapittel 64

Disiplene lærer å tilgi

JESUS er tydeligvis fremdeles i huset i Kapernaum sammen med disiplene. Han har snakket med dem om hvordan de skal ordne opp i vanskeligheter som oppstår mellom brødre. Peter spør så: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham?» Siden jødiske religiøse lærere anbefaler at en skal tilgi opptil tre ganger, mener Peter antagelig at han er svært generøs når han sier: «Så mange som sju?»

Men selve den tanke at en skal holde regnskap med dette, er gal. «Ikke sju ganger,» svarer Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Med disse ordene viser han at det ikke skulle finnes noen grense for hvor mange ganger Peter skulle tilgi sin bror.

For å innskjerpe overfor disiplene at de var forpliktet til å tilgi, forteller Jesus dem en lignelse. Den handler om en konge som vil gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Én av tjenerne som blir ført fram for ham, skylder ham hele 60 000 000 denarer. Han har overhodet ingen mulighet til å betale gjelden. Kongen befaler derfor at han skal selges sammen med kone og barn og gjelden betales.

Da kaster tjeneren seg ned for sin herres føtter og ber: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammen.»

Herren får medlidenhet med tjeneren og ettergir ham den store gjelden. Men ikke før har han gjort det, sier Jesus, så oppsøker denne tjeneren en medtjener som skylder ham et lite beløp på bare 100 denarer. Han griper fatt i ham, tar strupetak på ham og sier: «Betal det du skylder!»

Men medtjeneren har ikke penger. Han faller derfor ned for den tjeneren som han står i gjeld til, og ber: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.» I motsetning til sin herre er ikke tjeneren barmhjertig, og han sørger for at medtjeneren blir kastet i fengsel.

Deretter, fortsetter Jesus, går de andre tjenerne, som så hva som skjedde, og forteller det til sin herre. Han blir harm, kaller til seg tjeneren og sier: «Du usle tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du bad meg om det. Burde ikke også du vært barmhjertig mot din medtjener, som jeg var det mot deg?» I sin harme overlater herren tjeneren til fangevokterne, inntil han har betalt alt det han skylder.

Jesus avslutter med å si: «Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.»

For en fin måte å lære disiplene å tilgi på! Sammenlignet med den store syndeskyld som Gud har tilgitt oss, er en hvilken som helst overtredelse en medkristen kan gjøre seg skyldig i overfor oss, virkelig for ingenting å regne. Jehova Gud har dessuten tilgitt oss uendelig mange ganger. Vi er ofte ikke engang klar over at vi synder mot ham. Burde ikke vi da kunne tilgi vår bror noen få ganger, også selv om vi kanskje med rette har grunn til å klage? Husk at Jesus lærte i Bergprekenen at Gud vil ’forlate oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere’. Matteus 18: 21—35; 6: 12; Kolosserne 3: 13.

▪ Hva får Peter til å spørre om det å tilgi sin bror, og hvorfor mener han antagelig at han er svært generøs når han sier at man bør tilgi andre sju ganger?

▪ Hvordan er kongens reaksjon på tjenerens bønn om å bli vist medlidenhet forskjellig fra den måten tjeneren reagerer på overfor en medtjeners bønn?

▪ Hva lærer vi av Jesu lignelse?