Kapittel 31

Disiplene plukker aks på sabbaten

JESUS og disiplene drar snart tilbake til Galilea fra Jerusalem. Det er vår, og på markene er det kommet aks på kornet. Disiplene er sultne. De plukker derfor aks og spiser. Men det er sabbat, og det er noen som legger merke til det de gjør.

De religiøse lederne i Jerusalem har nettopp prøvd å drepe Jesus fordi de mente at han ikke holdt sabbaten. Nå kommer fariseerne med en anklage: «Se der! Disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»

Fariseerne hevder at det å plukke aks og gni dem ut i hendene for å spise dem er det samme som å høste og treske. Men deres strenge fortolkning av hva som er arbeid, har gjort sabbaten til en byrde, mens det var meningen at sabbaten skulle være en glederik og åndelig oppbyggende tid. Jesus trekker derfor fram bibelske eksempler som viser at det aldri var Jehova Guds hensikt at sabbatsloven skulle anvendes på en så urimelig streng måte.

Jesus gjør oppmerksom på at da David og hans menn en gang ble sultne, stanset de ved tabernaklet og spiste skuebrødene. Disse brødene var allerede tatt bort fra Jehovas åsyn og erstattet med ferskt brød, men det var egentlig bare prestene som hadde lov til å spise dem. Under disse omstendigheter ble David og hans menn likevel ikke fordømt fordi de spiste dem.

Jesus nevner også et annet eksempel. Han sier: «Har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat krenker sabbaten i templet, og likevel er uten skyld?» Ja, selv på sabbaten er prestene opptatt med å slakte og utføre annet arbeid i templet for å gjøre i stand dyreoffer. Jesus sier: «Og det sier jeg dere: Her er det som er større enn templet.»

Jesus formaner videre fariseerne: «Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.» Til slutt sier han: «For Menneskesønnen er herre over sabbaten.» Hva mener Jesus med det? Jesus sikter til sitt fredelige, tusenårige styre som konge i Guds rike.

Menneskene har nå i 6000 år vært i trelldom under Satan Djevelen, og krig og vold har hørt til dagens orden. Men den store sabbaten, da Kristus regjerer, vil bli en tid da menneskene får hvile fra all lidelse og undertrykkelse. Matteus 12: 1—8; 3. Mosebok 24: 5—9; 1. Samuelsbok 21: 1—6; 4. Mosebok 28: 9; Hosea 6: 6.

▪ Hvilken anklage blir rettet mot Jesu disipler, og hva svarer Jesus?

▪ Hva var det fariseerne ifølge Jesus ikke skjønte?

▪ På hvilken måte er Jesus «herre over sabbaten»?