Kapittel 53

En ønskverdig overmenneskelig hersker

DA Jesus på mirakuløst vis metter flere tusen, er folket forundret. «Dette er profeten som skal komme til verden!» sier de. De trekker ikke bare den slutning at Jesus må være den profeten som skulle være større enn Moses, men også at han ville bli en høyst ønskverdig hersker. De legger derfor planer om å føre ham bort med makt og gjøre ham til konge.

Jesus er imidlertid klar over hva folket har i sinne. Han drar derfor raskt av gårde for ikke å bli tatt med makt. Han sender folket av sted, ber disiplene om å gå om bord i båten og dra tilbake til Kapernaum. Selv går han fra dem opp i fjellet for å be. Den natten er Jesus der helt alene.

Rett før daggry ser Jesus utover sjøen og oppdager at bølgene går høyt i den sterke vinden. Siden det nærmer seg påske, er det nesten fullmåne, og i måneskinnet ser Jesus båten med disiplene som kjemper seg framover gjennom bølgene. Mennene ror av all kraft.

Da Jesus ser dette, går han ned fra fjellet og begynner å gå på vannet ut mot båten. Etter fem—seks kilometer når han fram til disiplene. Han fortsetter imidlertid som om han vil gå forbi dem. Da disiplene ser ham, roper de: «Det er et overnaturlig fenomen!»

Jesus sier beroligende: «Det er meg. Vær ikke redde!»

Men Peter sier: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

«Kom!» sier Jesus.

Da stiger Peter ut av båten og går på vannet mot Jesus. Men da han merker hvordan det blåser, blir han redd og begynner å synke og roper: «Herre, frels meg!»

Jesus rekker straks hånden ut og griper fatt i ham. «Så lite tro du har!» sier han. «Hvorfor tvilte du?»

Da Jesus og Peter har kommet opp i båten, stilner vinden, og disiplene er forundret. Men har de grunn til å være det? Dersom de hadde «fått forstand av det som var skjedd med brødene», ved å vise verdsettelse av det store miraklet Jesus hadde utført noen få timer tidligere, da han mettet flere tusen med bare fem brød og to små fisker, burde det ikke overraske dem at han kan gå på vannet og stille vinden. Nå faller disiplene på kne for Jesus og sier: «Du er i sannhet Guds Sønn.»

De er snart framme ved Gennesaret, en vakker, fruktbar slette nær Kapernaum. Her fortøyer de båten. Men da de går i land, kjenner folk Jesus igjen, og de går rundt i området for å hente dem som er syke. Disse blir brakt til Jesus på bårer, og bare de får røre ved kanten av kappen hans, blir de helt friske.

I mellomtiden oppdager folkemengden som var vitne til at tusener ble mettet på mirakuløst vis, at Jesus er borte. Da det så kommer noen små båter fra Tiberias, går de om bord i dem og seiler til Kapernaum for å lete etter Jesus. Da de finner ham, spør de: «Rabbi, når kom du hit?» Som vi snart skal se, refser Jesus dem. Johannes 6: 14—25; Matteus 14: 22—36, vers 26 fra NW; Markus 6: 45—56, vers 49 fra NW.

▪ Hva ønsker folket å gjøre med Jesus etter at han på mirakuløst vis har mettet flere tusen?

▪ Hva ser Jesus fra fjellet han har gått opp på, og hva gjør han da?

▪ Hvorfor har disiplene ingen grunn til å bli så forundret over det som skjedde?

▪ Hva skjer da de går i land?