Kapittel 61

En besatt gutt blir helbredet

MENS Peter, Jakob og Johannes sannsynligvis er oppe på en utløper fra Hermon-fjellet sammen med Jesus, støter de andre disiplene på et problem. Når Jesus kommer tilbake, ser han med en gang at noe er galt. En folkemengde har samlet seg omkring disiplene hans, og noen skriftlærde snakker ivrig med dem. Da folket ser Jesus, blir de overrasket og løper ham i møte for å hilse ham. «Hva er det dere er uenige om?» spør han.

En mann kommer fram fra mengden, kneler foran Jesus og sier: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum. Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.»

De skriftlærde gjør tydeligvis et stort nummer av at disiplene ikke klarer å helbrede gutten, kanskje ved å latterliggjøre dem. Det er på dette avgjørende tidspunkt Jesus kommer. «Du vantro slekt!» sier han. «Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere?»

Det ser ut som om Jesus retter disse ordene til alle som er til stede, men de er uten tvil rettet spesielt til de skriftlærde, som har plaget disiplene. Deretter sier Jesus: «Før gutten til meg!» Men når gutten kommer til Jesus, begynner ånden som han er besatt av, å rive og slite i ham, så han faller over ende og vrir seg og fråder.

«Hvor lenge har han hatt det slik?» spør Jesus.

«Fra han var liten gutt,» svarer faren. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham.» Deretter bønnfaller faren Jesus: «Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!»

Faren har kanskje søkt hjelp i årevis. Og nå, etter at Jesu disipler ikke har klart å hjelpe ham, er han svært fortvilt. Jesus hører mannens fortvilte bønn om hjelp og sier oppmuntrende: ’Om jeg kan? Alt er mulig for den som tror.’

«Jeg har tro!» roper faren straks, men tilføyer: «Hjelp meg der jeg mangler tro!»

Jesus ser at folket stimler sammen rundt dem, og han truer demonen: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» Da demonen forlater gutten, sliter den voldsomt i ham. Gutten ligger som livløs på bakken, og mange sier at ’han er død’. Men Jesus tar ham i hånden, og han reiser seg.

Tidligere, da disiplene ble sendt ut for å forkynne, hadde de drevet ut demoner. Så når de kommer i hus og er alene med Jesus, spør de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

Jesus antyder at det var fordi de hadde så lite tro, og sier: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn.» Det var tydelig at det var nødvendig med forberedelser for å drive ut den spesielt mektige demonen det dreide seg om i dette tilfellet. Det var nødvendig å ha en sterk tro og be Gud om hjelp.

Jesus legger så til: «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» For en sterk virkning tro kan ha!

Problemer og vanskeligheter som hindrer oss i å gjøre fremskritt i tjenesten for Jehova, kan virke like uoverstigelige og umulige å fjerne som et stort bokstavelig fjell. Jesus viser likevel at hvis vi framelsker tro i vårt hjerte, vanner den og oppmuntrer den til å vokse, vil den modnes og sette oss i stand til å overvinne hindringer og vanskeligheter som kan fortone seg som fjell. Markus 9: 14—29, vers 24 fra NW; Matteus 17: 19, 20; Lukas 9: 37—43.

▪ Hvilken situasjon har oppstått da Jesus kommer ned fra Hermon-fjellet?

▪ Hvilken oppmuntring gir Jesus faren til den demonbesatte gutten?

▪ Hvorfor klarte ikke disiplene å drive ut demonen?

▪ Hvor sterk kan troen bli, ifølge det Jesus sier?